Det finnes ikke søppel mer.

For nøyaktig fem år siden ble denne bloggen lansert. Hovedhensikten var å fortelle historier som viser bredden i gjenvinningsbransjen – og ikke minst derigjennom hvilke muligheter. For bl.a. å komme høyere på radaren hos ønskede samarbeidspartnere, i rekrutteringsøyemed og enkelt og greit hos «folk flest». For jeg hadde blitt overrasket selv. Ikke minst over bredden. Og mulighetene. En av de første erkjennelsene jeg hadde da jeg startet i denne bransjen i 2013, var at bransjen hadde kommunisert «feil». Mye pekefinger og moralpreken. Altfor lite mulighetsfokusert. Et stort paradoks når alt jeg så var muligheter. Dette ville jeg være med å endre.

Ipsos omdømmemåling 2019. #11 totalt, #1 på miljø.

Etter femti innlegg og flere ti-tusen lesere, er det på sin plass å lukke dette kapitlet. Streken for Lys i Mørchet settes dermed her. Ikke fordi at vi er ferdig snakka. Men fordi vi i dag rett og slett er kommet til et helt annet sted enn ved første pennestrøk i november 2014. De tydeligste bevisene er at Norsk Gjenvinning for tredje år på rad, ifølge iPsos, er en omdømmevinner. I 2019 med det 11. beste omdømmet i Norge, nr. 1 på miljø og bærekraft, nr. 3 på samfunnsansvar og moral. Og enda viktigere, i følge den årlig målingen til Academic Work, blant Norges 50 mest attraktive arbeidsgivere hos young professionals, inkludert nummer 15 blant økonomistudenter! Endringsreisen vår har Harvard Business Review skrevet to case om. Vi foredrar om dette, faget vårt, og ikke minst innovasjon og bærekraft på mange universitet og høyskoler i Norge. Om søppel?! Nei, ikke søppel – vi er i ferd med å få med oss Norge på at det finnes ikke søppel mer! Alt har en verdi! Det er vår visjon. Men skal vi lykkes er vi avhengig av å få med oss alle. Til og med konkurrenter. Når konkurrentene kopierer løsninger som vi har vært først ute med – så blir vi først litt forbanna – men strengt tatt mest fornøyd. Det er så mye ugjort på bærekraftig ressurshåndtering, at her må vi ha med oss så mange som mulig.

Apropos konkurrenter. Er det egentlig de vi, og du, naturlig vil tenke at det er? De som henter, og behandler avfall? Tja, er svaret mitt. Hovedkonkurrent? Det er aktører som utvinner ikke-fornybare råvarer fra naturen. Fra gruver, fra havbunnen, fra skogen, fra bomullsplantasjen, osv. Det er disse aktørene vi skal slå! Gjennom å gjøre resirkulerte råvarer foretrukne. Ikke fordi de er billigere. Men fordi de er bedre. Samme kvalitet, samme leveringsdyktighet, samme forutsigbarhet – men fornybare klimanøytrale gjenvunnede råvarer. Innenfor jordens tålegrenser.

Så hvor står vi. På tampen av 2019. Med tanke på sirkulærøkonomi? Joda bevisstheten og kunnskapsnivået har økt. En del aktører har gått foran. Politikere har fått opp øynene og erkjent at klimasaken handler om mer enn energieffektivisering og fornybare energikilder. Men, tallet er 45. 45% av klimagassutslippene relaterer seg fortsatt til produktene du og jeg bruker hver dag. Overgangen til en sirkulær økonomi er avgjørende for å adressere dette. Men bærekraftig ressursutnyttelse strekker seg lenger enn klima. Bevare natur og biologisk mangfold. Og ikke minst sikre at vi ikke tømmer denne ene jorden vi har for råvarer. Eksempelvis beslaglegger bygg og anleggsbransjen 50% av all råvarebruk i EU. Halvparten! Hallo. Når verden skal bygge et New York hver måned fremover, i 40 år, må vi øke ambisjonsnivået på alle fronter – og aller mest innen bygg og anlegg.

Utrolig stolt over å vinne bransjens Innovasjonspris for gipsgjenvinnings-løsningen vår, i juni 2019. Et høydepunkt!

I Norge er det mange som går rundt og venter på Regjeringens strategi for sirkulærøkonomi. Denne som skal svare på den uttalte ambisjonen om å ta en ledende rolle innen sirkulærøkonomien. Jeg lærte på årets Zerokonferanse at nevnte strategi i beste fall først kommer om ett år. Men for meg er det faktisk ikke så viktig. Joda, jeg vil også ha drahjelp av myndighetene. Og håper at ambisjon, krav og katalyserende tiltak gir en ordentlig vitamininnsprøytning i riktig retning. Men vi kan da ikke gå rundt å vente på en strategi! Det løser jo ingenting i seg selv. Alle kan starte, eller heve eget ambisjonsnivå – i dag! Det er praktiske endringer i industriell skala vi trenger. Som når vi det siste året har gjenvunnet over 40.000 tonn gipsavfall til gipspulver – som går til Norgips istedenfor å ende på deponi. Og som kan gjenvinnes igjen. Og igjen. Strategier er planer. En plan har ingen verdi om man ikke gjennomfører praktiske endringer. Det er først da vi kan snakke bærekraft. Reell bærekraft. De fleste mislykkes i gjennomføringsfasen. Ikke i planfasen. Her er det bare å snøre på seg løpeskoa med en gang.

I Norsk Gjenvinning skal vi fortsette å kjempe for reell bærekraft i industriell skala. Med oss på laget for å få til dette har vi de beste folka. Køen for å jobbe hos oss er gledelig lang. Spesielt de unge identifiserer seg med ambisjonene våre. Med visjonen. Uansett hvor flinke vi må ha vært de siste årene, med å reposisjonere selskapet, til å utvikle bærekraftige løsninger, med å hjelpe kundene våre med å nå sine klimamål, med å kommunisere gode historier – så er det dette som er det viktigste – folka. Har vi A-laget? Eller har vi det ikke. Vi har det i dag! Forutsetningene for å beholde posisjonen er veldig god. Men det krever fortsatt beinhardt arbeid og et vanvittig engasjement fra oss alle. Blir du med?

Tusen takk for at så mange av dere har fulgt denne bloggen. Hadde aldri trodd jeg skulle bli blogger. Men slik ble det. I dag er det derimot slutt, selv om historiene fortsetter. På twitter (@thomasmrch), instagram og facebook. Og ikke minst på en mye mer levende hjemmeside – om tema som dere er opptatt av – bærekraft, sirkulærøkonomi og innovasjon. Jeg håper du følger med videre.

Tusen takk!

Thomas

Uncategorized

Utvikling av sirkulære avfallsløsninger – er det verdt en innovasjonspris?

Nylig fikk vi vite at vår nyutviklede løsning for gjenvinning av gips er i finalen for årets innovasjonspris – en pris som deles ut av vår bransjeorganisasjon, Avfall Norge. Det er en anerkjennelse vi verdsetter og som inspirerer til å jobbe enda mer og hardere med å utvikle sirkulære avfallsløsninger. Når det er sagt, så hadde det jo vært ekstra gøy å vinne! I denne posten skal jeg fortelle dere litt om problemet vi ønsket å løse gjennom innovasjonsprosjektet vi er nominert for – og ikke minst suksessfaktorene som gjorde at vi lykkes – suksessfaktorer som er relevante for et bredt spekter av innovasjonsprosjekter.

I tillegg til gipsgjenvinningsprosjektet, består finaleheatet av to andre gode kandidater, som er nyvinninger som er verdt å applaudere. Waste IQ jobber med å digitalisere avfallsbransjen og Grønt

Gjenvunnet gipspulver

Skifte utvikler ny og bærekraftig teknologi for matproduksjon. Begge selskapene er utspring fra kommunale virksomheter. Verdige finalister er de.

Gips. Det høres kanskje sært ut. Men vår innovasjon er et eksempel på bærekraft og sirkulærøkonomi i praksis.  Og gips er egentlig ikke så sært. For det første så stammer om lag 25% av avfallet i Norge fra byggebransjen. I et nybygg, som det er mange av, så utgjør gipsavfall typisk 20-30% av avfallet. På landsbasis, 80-100.000 tonn. Hvert eneste år.

Gipsavfall før behandling

Det er to produsenter av gipsplater i Norge, Norgips og Gyproc. Råvaren gipspulver, som er den viktigste innsatsfaktoren i produksjon av gipsplater, importeres til Norge, fra gruver/dagbrudd og kullkraftverk sør i Europa. Dette pulveret er evig gjenvinnbart – på samme måte som metaller – men faktisk kanskje enda mer, ettersom kvaliteten ikke forringes i gjenvinningsprosessen. Allikevel har den norske avfallsløsningen vært å deponere de store mengdene av gipsavfall. Til tross for deponiforbudet mot organisk avfall har gipsavfall, som består av ~10% papir og ~90% gipspulver, fått et unntak fra dette deponiforbudet. Dette er basert på at det har manglet gode nok gjenvinningsløsninger for gipsavfall. Gipsavfall er krevende å gjenvinne, da det består av både forurenset papir og en hard gipskjerne som det finnes få gode gjenvinningsmetoder for, da det bl.a. har dårlig brennverdi og, frem til nå, har vært teknologisk vanskelig å separere fra papiret. Samtidig er det et betydelig problem at gipsavfallet deponeres, da dette kan føre til utslipp til både luft og vann – i tillegg til at man sløser bort verdifulle ressurser.

Det var dette problemet vi ønsket å finne en løsning på gjennom gipsgjenvinningsprosjektet. Hvordan kunne vi finne en løsning for gipsavfall og bli en god og forutsigbar råvareleverandør til gipsplateprodusentene, slik at de erstatter samme andel importert råvare til sin produksjon, med gjenvunnet gipspulver? For å lykkes med dette må vi klare å gjenvinne gipspulveret slik at det får en høy kvalitet, vi må sikre stabile leveranser til gipsplateprodusentene, og dette må gjøres til en pris som er konkurransedyktig. Alt dette må vi få til, med utgangspunkt i å bruke en råvare som er avfall. Gipsavfall er gjerne fuktig, møkkete, forurenset, ustabilt og i fra en rekke ulike kilder. Utgangpunktet er mildt sagt komplisert. Vår jobb er å sørge for at  produsentene får et reellt valg – jomfruelig og importert råvare, eller resirkulert lokal råvare.

Men det er ikke bare materialprodusentene som er viktige for å lykkes med en slik sirkulær løsning. Hele verdikjeden må med. Det betyr at de som produserer avfallet, byggenæringen, må se nytten av å sortere gipsavfallet. Det gjør de. Spesielt store aktører. Aktører som vil være med på å gjøre en forskjell. Aktører som er sitt ansvar bevisst, og som forstår at deres kunder i økende grad vil foretrekke å kjøpe produkter som er bærekraftige. Disse aktørene har vi fått med på laget.

Da manglet vi «bare» infrastrukturen og teknologien for å kunne etablere en industriell løsning. Gjenvinning av gipsavfall er nemlig ikke noe nytt. Men det som skiller vår løsning fra det som har vært på markedet før, er at vi kan levere en høykvalitets resirkulert råvare i store og stabile mengder – basert på at vi kan håndtere gipsavfall fra flere forskjellige kilder, som riving, rehabilitering, avkapp, produksjonsspill, m.v.

Kort fortalt, så scannet vi verden for eksisterende teknologiske løsninger. Og fant vår partner i Canada, New West Gypsum Recycling, som hadde god erfaring med å gjenvinne produksjonsspill hos store gipsfabrikker. Sammen opprettet vi et felles selskap, etablerte en fabrikk i Holmestrand, og jobbet med å tilpasse teknologien og produksjonen slik at den kunne håndtere alle kilder til gipsavfall og også noen særegne norske forhold som for eksempel strietapet (som er en utbredt norsk greie, ikke erfart i stort omfang andre steder😊). Vårt felles selskap heter New West Gipsgjenvinning AS (NWG).

Velkommen til NWG Holmestrand!

I dag er NWG den eneste aktøren i Norge som gjenvinner gipsavfall, og har siden selskapet ble operativt i august 2018, sikret avtaler som tilsvarer at selskapet gjenvinner nær halvparten av alt gipsavfall som oppstår i Norge per år. Etterspørselen, både etter å levere gips til gjenvinning, samt hos plateprodusentene for å motta resirkulert gipspulver, er nå så høy at NWG har startet en prosess for å få utvidet tillatelsen på anlegget.

En viktig suksessfaktor for NWG har vært tett samarbeid gjennom hele verdikjeden i etableringsprosessen. I Norsk Gjenvinning har vi jobbet strukturert med å sikre både engasjement og forståelse fra byggherrer og entreprenører om deres påvirkningskraft, utover en tradisjonell innkjøpsrolle i verdikjeden. Vi har erfart en betydelig interesse fra et økende antall kunder som ønsker å sikre at deres gipsavfall går til materialgjenvinning; blant annet hos kommuner landet over, og ikke minst er gipsgjenvinning et kritisk bidrag til at bygg- og anleggsektoren kan nå målet om 70% materialgjenvinning av byggavfall fra 2020. Samtidig ser vi hvordan slike løsninger har åpnet for at aktørene i verdikjeden ser nytten av å jobbe tettere sammen, og hvor i verdikjeden det må stilles krav for å presse gjennom sirkulære løsninger. NWG har vært et viktig eksempel, og dermed verktøy, for å få flere byggherrer til å se muligheten ved å stille krav til produsenter av byggematerialer om at deres produkter skal produseres med en  andel resirkulert råvare.

Vi erfarer nå byggherrer som stiller krav til at byggene de skal oppføre skal lages basert på en %-vis andel av gjenbrukte eller resirkulerte byggematerialer. Og vi erfarer entreprenører som i historiefortellingen sin stolt forkynner at gipsavfallet fra 1. etasje i bygget deres finner man igjen som nye, resirkulerte, gipsplater i de øverste etasjene av bygget.

Gipspulver er evig gjenvinnbart.

Gipsgjenvinningsanlegget til NWG er et ledende eksempel på hvordan sirkulærøkonomien fungerer i praksis, og hvordan en evig gjenvinnbar ressurs som i stor grad har havnet på norske deponier, nå har blitt løftet to hakk opp i avfallspyramiden, og kan materialgjenvinnes i en høykvalitets, industriell verdikjede.

Samtidig så er det verdt å reflektere litt rundt volum. Avfallsvolumene som trenger gjenvinnings- og gjenbruksløsninger er nemlig enorme. Gips er kun ett eksempel. Betong- og treavfall er to andre avfallstyper som i altfor stort omfang havner på deponi og i forbrenningsovner. Nøkkelen er å utvikle gjenvinningsløsninger som klarer å håndtere disse volumene på en industriell måte. Det betyr at nye gjenvinningsløsninger for disse avfallstypene må klare å håndtere store, heterogene avfallsstrømmer, med høy grad av forurensning og ustabilitet – og omgjøre dette til høykvalitets råvarer, som kan erstatte materialprodusentenes tradisjonelle jomfruelige råvareinnsatser. Dette med volum og industrielle løsninger er et poeng jeg ofte ser undervurdert i higen etter bærekraft og sirkularitet. For Norsk Gjenvinning så er skala-løsninger helt avgjørende. Det er gjennom flere «gipsgjenvinningsløsninger» vi kan snakke om reell bærekraft. For å lykkes med dette må man ta inn over seg den reelle kompleksiteten. Byggeplassens kompleksitet. Gjenvinningsprosessens kompleksitet. Og ikke minst, produsentenes rigide kvalitetskrav og konservative tilnærming.

I Norsk Gjenvinning er vi veldig ambisiøse når det kommer til utvikling av nye og mer bærekraftige gjenvinningsløsninger. Og vi ønsker gjerne å se andre aktører som også lykkes med å utvikle nye løsninger. Det trenger vi. Om jeg skulle gitt ett råd til de mange som ikke helt treffer i utviklingen av relevante og industrielle løsninger, så ville det være å bytte ut kontorskoa med vernesko oftere – det er ute i felt det skjer, og det er når man løser problemene her ute at løsningen blir relevant – og derfor har potensial til å kunne bli industriell. Eller med andre ord, reelt bærekraftig.

Så da får vi se da, hvem som stikker av med årets prestisjetunge innovasjonspris. Vi gleder oss uansett til å møte 1000 bransjekollegaer og diskutere fremtidens gjenvinningsløsninger. For er det en ting som er sikkert – så er det at samarbeid gir konkurransekraft!

Uncategorized

Er skuffene dine fulle av verdifulle ressurser?

Dagens Næringsliv facsimile. 5.2.2019

Lenge har vi i NG snakket om hvordan vi «bruker opp» ressursene vi har her på jordkloden. Det er en kjent sak at vi årlig bruker ressurser tilsvarende to til tre planeter i året. Vi som bor i Europa er enda verre, da snakker vi opp mot fire til seks planeter. Dette er alvorlig. Dermed heier vi på forskerne fra St. Andrews universitet, som nå har tegnet en alternativ periodisk tabell som illustrerer problemet med at vi snart går tom for flere grunnstoffer, som man kunne lese om i Dagens Næringsliv 5. februar 2019.

En gjennomsnittlig person har nok ikke et forhold til alle komponentene i en smarttelefon. At en telefon skaper 200 ganger vekten sin* i avfall i produksjon og at det brukes 31 grunnstoffer for at du skal kunne surfe på apper og ta en telefonsamtale, er det nok få som har et forhold til. Av disse 31 grunnstoffene er det mange man nå frykter går mot slutten innen kort tid. Kanskje kun en mannsalder unna vil naturen ha gått tom for disse grunnstoffene, og det er fortere enn jeg ønsker å tenke på.

Men det er her vi i Norsk Gjenvinning kommer inn. Ved at vi alle blir bevisste de valgene vi tar og sikrer at vi leverer inn materialer til gjenvinning kan vi sikre et kretsløp for disse edle verdiene, du muligens har liggende i skuffene dine.

Optimalt skulle vi sett at produsentene lagde varer som hadde en lenger levetid. Og at de var enklere å reparere. Men, vi må kunne ha flere tanker i hodet samtidig. Vi i Norsk Gjenvinning skal sikre gode gjenvinningsløsninger, men produsentene må i større grad lage ting slik at vi bedre kan utnytte ressursene når produktene blir avfall. At en telefon begynner å halte etter to år er ikke bærekraftig og der må produsentene komme på banen og ta ansvar. Er pant en løsning? Eller pusher det bare økt utskiftingstakt – og da forbruk og bruk av ressurser? Jeg har troen på kunnskap. Reell kunnskap og industrielle løsninger, fremfor symbolpolitikk og søte små nisje-løsninger som – la oss være ærlig – ofte ikke er reelt bærekraftig.

Espen Karlsen, daglig leder i Jernia, sammen med markedsdirektør i NG, Morten Frøid

I Norsk Gjenvinning jobber vi med kunder som tar dette på høyeste alvor. Et godt eksempel er Jernia som nå setter i gang en løsning hvor alle kjeler, panner og bestikk kan leveres inn i deres butikker. I andre enden venter våre anlegg for å sikre forsvarlig håndtering av metallene for å gi det en verdi som kan brukes igjen, og dermed – helt praktisk – kunne bidra til den sirkulære økonomien vi ønsker flere varer inn i.

Det er mange slike strømmer å ta av, som jo er spennende for oss som drives av innovasjon. Men bekymringsverdig med tanke på fremtiden. En av disse strømmene, som vi tror og mener bør komme i fokus fremover, er tekstil. Tekstil har et enormt høyt fotavtrykk i produksjon, altfor kort levetid og altfor dårlige løsninger for gjenvinning. I Norsk Gjenvinning jobber vi aktivt for å finne den beste løsningen for å møte våre kunders behov, og her blir søken etter en god løsning for tekstil viktig. Vår jobb blir å sikre at tekstilene opprettholder verdien selv etter at andre ønsker å kvitte seg med det. Men det starter hjemme hos deg – ikke putt tekstil i restavfallet!

Metaller har vi en god løsning for. Men målet i samfunnet må være at vi utnytter de ressursene vi har så lenge som mulig. En telefon bør vare lenger enn et par år – men vi skal være klare når den har gjort sitt og sikre at vi kan skape nytt liv til verdifulle ressurser. Vårt mål må jo være at den periodiske tabellen fremdeles har 91 grunnstoffer om 100 år. Dermed er min oppfordring at du tar deg en runde i alle skuffene hjemme, og leverer gamle telefoner inn til din nærmeste telefonforhandler eller ditt lokale gjenvinningsanlegg – akkurat som jeg snakket om i Dagens Næringsliv for noen måneder siden. Ta gjerne en kikk i klesskapet også…. Sammen må vi sikre at vi ikke går tomme for ressurser vi er helt avhengige av i fremtiden.

 

* https://en.reset.org/knowledge/ecological-impact-mobile-phones

Uncategorized

Møt teamet på strategi og bærekraft i Norsk Gjenvinning

I denne videoen får du møte fire kolleger som alle har startet i Strategi & Bærekraft-teamet i 2018. Her deler de sine erfaringer fra den første tiden i Norsk Gjenvinning. For et par av de er dette første arbeidsgiver. I tillegg kommer de med noen betraktninger rundt viktigheten av bærekraftfokus hos dagens arbeidsgivere, samt med noen generelle råd til andre «young professionals».

Husk lyd!

Uncategorized

SALT – Strandsøppel dypdykk: Kartlegging av kilder til marin forsøpling i Indre Oslofjord

I 2018 har vi fått mange nye unge og flinke medlemmer på Strategi & Bærekraft-teamet i Norsk Gjenvinning. En av disse er Nora, som jobber hos oss 4 dager i uken, parallelt med at hun skriver sin masteroppgave. Her kan dere lese Nora sin gjesteblogg om en dag på jobben. Plast er på alles lepper. Men vet vi egentlig hva som er kildene? Hva det er? Dette fikk Nora være med på å – bokstavelig talt – grave dypere i. Som kjent, fakta trumfer #fakenews every day!

Nora Sørsdahl skriver:

På tirsdag (25.09.2018) arrangerte Oslofjordens Friluftsråd og den marine kompetansebedriften SALT en workshop på strandsøppel i Indre Oslofjord hos Norsk Gjenvinning sitt anlegg i Oslo (GMP), hvor blant annet Skjærgårdstjenesten, Oslofjorden friluftsråd, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Orkla, Rusken og Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel var invitert.

Temaet for workshopen var å identifisere kildene til marin forsøpling i Indre Oslofjord.
Følgende spørsmål ble stilt og fokusert på:

  • Hvor kommer majoriteten av avfallet fra?
  • Husholdningen eller næringen?
  • Kommer avfallet fra Oslo by eller er det utenlandsk søppel?
  • Hva slags type avfall finner vi mest av?
  • Er det gamle vaner som gjør at vi finner visse typer avfall?

I følge SALT så er dette spørsmål vi må stille oss selv både i industrien og som forbrukere hvis vi skal klare å identifisere kildene til marin forsøpling i Norge. Fordi det er først når vi kjenner til kildene at vi kan jobbe systematisk med forebyggende endringer. Kunnskapen generert gjennom workshopen var ment for å engasjere deltagere og beslutningstagere til å fokusere ressurser på forebyggende tiltak.

Etter en kort innføring og introduksjon av SALT og deres prosjekter ble vi fordelt inn i forskjellige grupper hvor hver gruppe fikk ansvaret for en avfallstype, som for eksempel sanitær, husholdning, industri osv. Etter at hver gruppe hadde sortert ut sine fraksjoner ble hver gjenstand talt, veid og registret. Registrering av strandsøppel er per dags dato den eneste indikatoren på marin forsøpling som sier noe om kilden til avfallet. Derfor er det vesentlig å innføre god registrering ettersom at det er grunnlaget for forebyggende tiltak. I tillegg er det betydningsfullt med god dokumentasjon for å få aktører til å se sitt ansvar.

Deretter diskuterte vi funnene i plenum. Hva var den vanligste avfallsfraksjonen i antall og vekst? Finnes det spesielt bekymringsverdige gjenstander? Kilden til forsøpling: er den dumpet eller mistet?

Totalt sorterte vi 50 kilo med strandsøppel. Det var hårreisende å se hvor mye husholdnings- og sanitæravfall vi fant. Gruppen mente at dette er et resultat avå at når vi drar på tur i Oslofjorden så tar vi ofte med oss mange gjenstander, for vi fant alt fra svømmeføtter til lekespader og vannflasker. Derfor er det viktig å ha som huskeregel at det man tar med seg ut må man huske å ta med seg hjem. I tillegg var gruppen enig om at det er helt vesentlig at vi har gode avfallsløsninger på øyene i Oslofjorden. Grunnen til dette er blant annet fordi avfallsbeholdere ikke blir tømt i tide, dermed kommer avfall på avveie fordi avfallsbeholdere renner over eller avfall blir satt ved siden av beholdere fordi de er fulle. Dermed kan avfall som har blitt kastet riktig falle ut av beholdere og deretter ende opp i sjøen.

I konklusjon var arrangementet viktig med tanke på å bevisstgjøre beslutningstagere på mengde strandsøppel i Indre Oslofjord. Selv om det ikke ble besluttet noen konkrete tiltak, så hadde vi en gunstig diskusjon om hvordan aktører kan potensielt hjelpe til med å redusere forsøpling ved å endre emballasje på produkter, og hvordan vi kan potensielt øke bevisstheten til forbrukere i forhold til hvilke vaner man danner seg, som for eksempel viktigheten av god merking av produkter.

—-

I neste blogginnlegg vil dere møte fire av våre unge nyansatte – i en videoblogg. Vi inviterer dere på innsiden. Nora er en av disse fire.

Nora Johanne Sørsdahl

 

Uncategorized

Plast på alles lepper!

NRKs Planet Plast har vist frem plastproblemet på gode måter. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/plastsjokket-1.14005041

Plast er et omdiskutert tema om dagen. NRK fokuserer på plast i flere av sine kanaler og strandryddeuken er over oss. Vi i Norsk Gjenvinning bidrar med utstyr og samarbeider med flere aktører over hele Norge, slik at strandryddere har et sted å legge det herreløse avfallet de samler inn. Selv skal jeg ta med barna og bli med på en ryddeaksjon i Oslo til helgen. Mye av det som plukkes er plast som har en veldig lang nedbrytingstid og absolutt ikke bør befinne seg i naturen.

I det siste har vi i Norsk Gjenvinning også opplevd hvor vanskelig det er å finne gode løsninger på materialgjenvinning av såkalt nedbrytbar plast, typisk i «kryssilden» mellom produsenter som mener det skal la seg gjøre, og behandlere av avfall som mener det forringer kvaliteten på plasten eller maten som de allerede gjenvinner. Et tema såpass forvirrende og viktig at FBI på NRK også stilte samme spørsmål uten å kunne konkludere med en god løsning.

For mye bruk av plast er et problem i seg selv. Det øker andelen plast som kommer på avveie. Derimot synes jeg diskusjonene som verserer i disse dager er lite nyanserte, og til tider noe avsporet. Det er ikke så enkelt som å si at all plast skal bort. Mye plast er gjenvinnbart dersom det håndteres på riktig måte, på lik linje med papir. Blant annet er CO2-avtrykket fra produksjonen av papirposer høyere enn avtrykket til plastposer, som i tillegg er mer robust og levedyktig enn papirposen. Papirposene, som nå skal inn i flere butikker, produseres av jomfruelig trefiber for å sikre god nok kvalitet. På toppen av det hele er det behov for større volumer under transport, da papir tar mer plass enn plast. Da er det verdt å spørre seg om det totale klimaregnskapet blir positivt over tid. Det finnes ikke to streker under svaret i denne diskusjonen, men jeg ønsker at vi alle stiller kritiske spørsmål og ikke følger blindt med fordi alle andre gjør det. Kanskje er det beste alternativet akkurat i dag å opprettholde plastposene, samtidig som den allmenne befolkningen må bli enda flinkere til å kaste avfallet sitt der det hører hjemme. Og ikke minst bruke gjenbruksposer. Her er folk rett og slett sløve!

På avveie gjør plast skade – uansett hva den er laget av. https://drive.google.com/file/d/1byEVqbwsKTrQV72E9cuvh_1Ix6mYTyuL/view

Men plastposen er kun ett av mange plastprodukter og nærmest blitt et symbol i denne diskusjonen. Derfor vil jeg trekke frem PLA-plasten igjen (den «nedbrytbare»), som produsentene sier at kan komposteres. Problemet er at den ikke brytes ned i biogassanlegg eller kan komposteres som matavfall, fordi den krever en lengre behandling med høyere varme enn normal kompostering. Dermed kan den ikke kastes med mat og brytes ned på egenhånd. Prøver man derimot å gjenvinne den med annen plast vil den forringe kvaliteten på den gjenvunnede plasten og som resultat gi et dårligere sluttprodukt. Når jeg hører produsenter av «nedbrytbar» plast hevde hardnakket at det er uproblematisk å behandle plasten deres som matavfall blir jeg både oppgitt og provosert. Vi har selv vært i kontakt med flere titalls biogass- og komposteringsanlegg i forsøk på å finne avsetning for slik «nedbrytbar» plast, både i Norge og Europa. Gjennomgangstonen er at anleggene ikke ønsker dette materialet, enten fordi det ikke brytes ned i prosessen (og derfor blir til restavfall) eller fordi det forringer kvaliteten på sluttproduktet deres. Påståelige produsenter av nedbrytbar plast må komme seg ut fra sitt «kontrollerte lab-miljø» og ut i virkeligheten – i dialog med aktørene de er avhengig av – for å finne løsninger. Som jeg har sagt så mange ganger – samarbeid gir konkurransekraft. Mangel på nødvendig samarbeid kan gi det motsatte.

Fremover blir det derfor viktig å se på plast i en større kontekst – vi må tenke verdikjede og helhet. Produsentene må ta ansvar for at det finnes gjenvinningsløsninger som er reelle. Samtidig må man bli mer bevisste på bruken av plast i verdikjeden. Både forbruker og bransjen må tørre å lene seg enda lenger frem og politikerne må våge å bruke virkemidler og pushe på for å finne de gode løsningene. Et eksempel er Meny, som nylig annonserte at de vil fase ut engangsprodukter i plast.  Et godt eksempel på samfunnsansvar. Og (nok) et eksempel på at næringslivet går foran. Etter min mening er politikerne ofte passive eller feige, og tilbakeholdne med å ta det som fremstår som tøffe og potensielt upopulære grep. Men om man ser på engasjementet rundt temaet, spesielt blant de unge, så tror jeg folk flest er mye mer klar for å være en del av løsningen, enn det man kan få inntrykk av om man leser kommentarfelt og forståsegpåere i diverse debatter.

Mitt ønske er at vi fortsetter å innovere på dette feltet. Vi må finne gode, industrielle løsninger som er miljøvennlige. Samtidig ønsker jeg at produsentene tar ansvar og inviterer til samarbeid på tvers. Som forbruker er det viktig at vi er observante i hverdagen, at vi velger bort «engangs»-plast og finner gode alternativer. At vi kaster plast der det hører hjemme og at vi prøver så langt det lar seg gjøre å kjøpe resirkulert plast, fremover jomfruelig plast. Den «nedbrytbare» plasten anbefaler jeg å styre unna.

Uncategorized

Med nye eiere øker vi farten!

Summa & Norsk Gjenvinning på Groruddalen Miljøpark den 20.12.2017

Julepresangen kom tidlig på tampen av fjoråret. Den 20. desember ble det klart at Norsk Gjenvinning-konsernet kjøpes av Summa Equity. Summa er et såkalt oppkjøpsfond, startet i 2016 av vår tidligere styreleder, Reynir Indahl og fire andre partnere.

Summa fokuserer sine investeringer på fire megatrender: Ressursknapphet, energieffektivitet, teknologiendringer og digitalisering. Her passer Norsk Gjenvinning godt inn. I forbindelse med kjøpet sa Reynir at: «Selskapet viser at bærekraft og lønnsomhet kan kombineres, og jeg er spesielt imponert over at Norsk Gjenvinning i år kom på Ipsos topp 20 liste over selskap i Norge med best omdømme. Det er utrolig sterkt for et industrielt selskap. Både fokus og forretningsmodell passer veldig bra inn i Summa sin investeringsfilosofi. Vi ser frem til å være med å utvikle Norsk Gjenvinning videre»

Erik Osmundsen

Sjefen vår, Erik Osmundsen, sa følgende: «vi er svært entusiastiske over å få Summa inn som ny eier, blant annet fordi de deler vår tro på at et selskap som vil være bærekraftig ikke bare må legge vekt på det økonomiske, men også på miljø og det sosiale fotavtrykket. Norsk Gjenvinning er inne i en spennende fase med fokus på industrialisering, innovasjon og nordisk vekst, og vi har stor tro på at Summa kan bidra positivt til vår videre utvikling».

Hva betyr så det nye eierskapet for innovasjon i Norsk Gjenvinning?

De siste årene har vi hatt et stadig økende fokus på innovasjon. Da er det ekstra spennende å få inn en eier som verdsetter FNs bærekraftsmål og setter det på agendaen på en offensiv måte. For å få til endring  vi tenke innovasjon. Engasjementet for bærekraft og et ønske om å etterlate seg en litt bedre verden, har vår nye eier og jeg til felles.

Hva tenker vi på når vi tenker innovasjon i Norsk Gjenvinning om dagen? Vi snakker i økende grad om kundedrevet innovasjon. Det betyr at vi ønsker å løse de viktigste utfordringene kundene våre står i – gjennom innovasjon og bærekraft. Det gjør vi typisk sammen – sammen med våre strategisk viktige kunder. Temaene er varierte og krevende, og spenner fra digitalisering, fossilfri logistikk til nye materialgjenvinningsløsninger og gjenbruk. Grunnleggende for alt er bærekraft.

Nettopp vår posisjon til å utvikle løsninger for bedre ressursutnyttelse blir fremmet av våre nye eiere. For eksempel trekkes vår innovative materialgjenvinningsløsning for glass, som ble utviklet sammen med Glava, frem som et stjerneeksempel på bærekraftig innovasjon og sirkulærøkonomi i praksis. Dette skal vi gjøre mer av.

På materialsiden så jobber vi nå for eksempel med å utvikle innovative og sirkulær løsninger for avfallstyper som trevirke, gips, tekstil, fritidsbåter og matavfall. Noen ganger sammen med avfallsprodusentene. Andre ganger med de som etterspør resirkulert råvare. Og atter andre ganger i samarbeid med eksterne leverandører, forskningsinstitusjoner og ikke minst drivende dyktige kolleger.

Reynir Indahl sa også i forbindelse med oppkjøpet at «vår oppfatning er at Norsk Gjenvinning er en viktig bidragsyter til å løse verdens bærekraftutfordringer i samfunnet – dere er rett og slett en rollemodell i Norge». Det er selvsagt både veldig gledelig og motiverende å høre. Utfordringene vi daglig jobber med er ikke bare viktig for Norsk Gjenvinning, men for hele samfunnet. Det er nok derfor at fjorårets vanvittige annerkjennelse gjennom 19. plassen på Ipsos omdømmeliste ble et faktum – den høye plasseringen demonstrerer at våre løsninger er noe som hele samfunnet legger merke til og bryr seg om.

Med et veldig positivt bakteppe entres således 2018. Et år med store muligheter. Muligheter til å utvikle nye og spennende løsninger – løsninger som Norge og verden trenger. Med dette følger selvsagt høye forventninger om å levere. Skal vi klare det, så må vi ha de beste folka. Heldigvis har Norsk Gjenvinning-laget aldri vært bedre. Og vi fyller stadig på med nye flinke folk. Således er timingen på julepresangen perfekt – 2018 skal bli et strålende og innovativt år i orange «uniform».

Uncategorized