Møt teamet på strategi og bærekraft i Norsk Gjenvinning

I denne videoen får du møte fire kolleger som alle har startet i Strategi & Bærekraft-teamet i 2018. Her deler de sine erfaringer fra den første tiden i Norsk Gjenvinning. For et par av de er dette første arbeidsgiver. I tillegg kommer de med noen betraktninger rundt viktigheten av bærekraftfokus hos dagens arbeidsgivere, samt med noen generelle råd til andre «young professionals».

Husk lyd!

Uncategorized

SALT – Strandsøppel dypdykk: Kartlegging av kilder til marin forsøpling i Indre Oslofjord

I 2018 har vi fått mange nye unge og flinke medlemmer på Strategi & Bærekraft-teamet i Norsk Gjenvinning. En av disse er Nora, som jobber hos oss 4 dager i uken, parallelt med at hun skriver sin masteroppgave. Her kan dere lese Nora sin gjesteblogg om en dag på jobben. Plast er på alles lepper. Men vet vi egentlig hva som er kildene? Hva det er? Dette fikk Nora være med på å – bokstavelig talt – grave dypere i. Som kjent, fakta trumfer #fakenews every day!

Nora Sørsdahl skriver:

På tirsdag (25.09.2018) arrangerte Oslofjordens Friluftsråd og den marine kompetansebedriften SALT en workshop på strandsøppel i Indre Oslofjord hos Norsk Gjenvinning sitt anlegg i Oslo (GMP), hvor blant annet Skjærgårdstjenesten, Oslofjorden friluftsråd, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Orkla, Rusken og Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel var invitert.

Temaet for workshopen var å identifisere kildene til marin forsøpling i Indre Oslofjord.
Følgende spørsmål ble stilt og fokusert på:

  • Hvor kommer majoriteten av avfallet fra?
  • Husholdningen eller næringen?
  • Kommer avfallet fra Oslo by eller er det utenlandsk søppel?
  • Hva slags type avfall finner vi mest av?
  • Er det gamle vaner som gjør at vi finner visse typer avfall?

I følge SALT så er dette spørsmål vi må stille oss selv både i industrien og som forbrukere hvis vi skal klare å identifisere kildene til marin forsøpling i Norge. Fordi det er først når vi kjenner til kildene at vi kan jobbe systematisk med forebyggende endringer. Kunnskapen generert gjennom workshopen var ment for å engasjere deltagere og beslutningstagere til å fokusere ressurser på forebyggende tiltak.

Etter en kort innføring og introduksjon av SALT og deres prosjekter ble vi fordelt inn i forskjellige grupper hvor hver gruppe fikk ansvaret for en avfallstype, som for eksempel sanitær, husholdning, industri osv. Etter at hver gruppe hadde sortert ut sine fraksjoner ble hver gjenstand talt, veid og registret. Registrering av strandsøppel er per dags dato den eneste indikatoren på marin forsøpling som sier noe om kilden til avfallet. Derfor er det vesentlig å innføre god registrering ettersom at det er grunnlaget for forebyggende tiltak. I tillegg er det betydningsfullt med god dokumentasjon for å få aktører til å se sitt ansvar.

Deretter diskuterte vi funnene i plenum. Hva var den vanligste avfallsfraksjonen i antall og vekst? Finnes det spesielt bekymringsverdige gjenstander? Kilden til forsøpling: er den dumpet eller mistet?

Totalt sorterte vi 50 kilo med strandsøppel. Det var hårreisende å se hvor mye husholdnings- og sanitæravfall vi fant. Gruppen mente at dette er et resultat avå at når vi drar på tur i Oslofjorden så tar vi ofte med oss mange gjenstander, for vi fant alt fra svømmeføtter til lekespader og vannflasker. Derfor er det viktig å ha som huskeregel at det man tar med seg ut må man huske å ta med seg hjem. I tillegg var gruppen enig om at det er helt vesentlig at vi har gode avfallsløsninger på øyene i Oslofjorden. Grunnen til dette er blant annet fordi avfallsbeholdere ikke blir tømt i tide, dermed kommer avfall på avveie fordi avfallsbeholdere renner over eller avfall blir satt ved siden av beholdere fordi de er fulle. Dermed kan avfall som har blitt kastet riktig falle ut av beholdere og deretter ende opp i sjøen.

I konklusjon var arrangementet viktig med tanke på å bevisstgjøre beslutningstagere på mengde strandsøppel i Indre Oslofjord. Selv om det ikke ble besluttet noen konkrete tiltak, så hadde vi en gunstig diskusjon om hvordan aktører kan potensielt hjelpe til med å redusere forsøpling ved å endre emballasje på produkter, og hvordan vi kan potensielt øke bevisstheten til forbrukere i forhold til hvilke vaner man danner seg, som for eksempel viktigheten av god merking av produkter.

—-

I neste blogginnlegg vil dere møte fire av våre unge nyansatte – i en videoblogg. Vi inviterer dere på innsiden. Nora er en av disse fire.

Nora Johanne Sørsdahl

 

Uncategorized

Plast på alles lepper!

NRKs Planet Plast har vist frem plastproblemet på gode måter. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/plastsjokket-1.14005041

Plast er et omdiskutert tema om dagen. NRK fokuserer på plast i flere av sine kanaler og strandryddeuken er over oss. Vi i Norsk Gjenvinning bidrar med utstyr og samarbeider med flere aktører over hele Norge, slik at strandryddere har et sted å legge det herreløse avfallet de samler inn. Selv skal jeg ta med barna og bli med på en ryddeaksjon i Oslo til helgen. Mye av det som plukkes er plast som har en veldig lang nedbrytingstid og absolutt ikke bør befinne seg i naturen.

I det siste har vi i Norsk Gjenvinning også opplevd hvor vanskelig det er å finne gode løsninger på materialgjenvinning av såkalt nedbrytbar plast, typisk i «kryssilden» mellom produsenter som mener det skal la seg gjøre, og behandlere av avfall som mener det forringer kvaliteten på plasten eller maten som de allerede gjenvinner. Et tema såpass forvirrende og viktig at FBI på NRK også stilte samme spørsmål uten å kunne konkludere med en god løsning.

For mye bruk av plast er et problem i seg selv. Det øker andelen plast som kommer på avveie. Derimot synes jeg diskusjonene som verserer i disse dager er lite nyanserte, og til tider noe avsporet. Det er ikke så enkelt som å si at all plast skal bort. Mye plast er gjenvinnbart dersom det håndteres på riktig måte, på lik linje med papir. Blant annet er CO2-avtrykket fra produksjonen av papirposer høyere enn avtrykket til plastposer, som i tillegg er mer robust og levedyktig enn papirposen. Papirposene, som nå skal inn i flere butikker, produseres av jomfruelig trefiber for å sikre god nok kvalitet. På toppen av det hele er det behov for større volumer under transport, da papir tar mer plass enn plast. Da er det verdt å spørre seg om det totale klimaregnskapet blir positivt over tid. Det finnes ikke to streker under svaret i denne diskusjonen, men jeg ønsker at vi alle stiller kritiske spørsmål og ikke følger blindt med fordi alle andre gjør det. Kanskje er det beste alternativet akkurat i dag å opprettholde plastposene, samtidig som den allmenne befolkningen må bli enda flinkere til å kaste avfallet sitt der det hører hjemme. Og ikke minst bruke gjenbruksposer. Her er folk rett og slett sløve!

På avveie gjør plast skade – uansett hva den er laget av. https://drive.google.com/file/d/1byEVqbwsKTrQV72E9cuvh_1Ix6mYTyuL/view

Men plastposen er kun ett av mange plastprodukter og nærmest blitt et symbol i denne diskusjonen. Derfor vil jeg trekke frem PLA-plasten igjen (den «nedbrytbare»), som produsentene sier at kan komposteres. Problemet er at den ikke brytes ned i biogassanlegg eller kan komposteres som matavfall, fordi den krever en lengre behandling med høyere varme enn normal kompostering. Dermed kan den ikke kastes med mat og brytes ned på egenhånd. Prøver man derimot å gjenvinne den med annen plast vil den forringe kvaliteten på den gjenvunnede plasten og som resultat gi et dårligere sluttprodukt. Når jeg hører produsenter av «nedbrytbar» plast hevde hardnakket at det er uproblematisk å behandle plasten deres som matavfall blir jeg både oppgitt og provosert. Vi har selv vært i kontakt med flere titalls biogass- og komposteringsanlegg i forsøk på å finne avsetning for slik «nedbrytbar» plast, både i Norge og Europa. Gjennomgangstonen er at anleggene ikke ønsker dette materialet, enten fordi det ikke brytes ned i prosessen (og derfor blir til restavfall) eller fordi det forringer kvaliteten på sluttproduktet deres. Påståelige produsenter av nedbrytbar plast må komme seg ut fra sitt «kontrollerte lab-miljø» og ut i virkeligheten – i dialog med aktørene de er avhengig av – for å finne løsninger. Som jeg har sagt så mange ganger – samarbeid gir konkurransekraft. Mangel på nødvendig samarbeid kan gi det motsatte.

Fremover blir det derfor viktig å se på plast i en større kontekst – vi må tenke verdikjede og helhet. Produsentene må ta ansvar for at det finnes gjenvinningsløsninger som er reelle. Samtidig må man bli mer bevisste på bruken av plast i verdikjeden. Både forbruker og bransjen må tørre å lene seg enda lenger frem og politikerne må våge å bruke virkemidler og pushe på for å finne de gode løsningene. Et eksempel er Meny, som nylig annonserte at de vil fase ut engangsprodukter i plast.  Et godt eksempel på samfunnsansvar. Og (nok) et eksempel på at næringslivet går foran. Etter min mening er politikerne ofte passive eller feige, og tilbakeholdne med å ta det som fremstår som tøffe og potensielt upopulære grep. Men om man ser på engasjementet rundt temaet, spesielt blant de unge, så tror jeg folk flest er mye mer klar for å være en del av løsningen, enn det man kan få inntrykk av om man leser kommentarfelt og forståsegpåere i diverse debatter.

Mitt ønske er at vi fortsetter å innovere på dette feltet. Vi må finne gode, industrielle løsninger som er miljøvennlige. Samtidig ønsker jeg at produsentene tar ansvar og inviterer til samarbeid på tvers. Som forbruker er det viktig at vi er observante i hverdagen, at vi velger bort «engangs»-plast og finner gode alternativer. At vi kaster plast der det hører hjemme og at vi prøver så langt det lar seg gjøre å kjøpe resirkulert plast, fremover jomfruelig plast. Den «nedbrytbare» plasten anbefaler jeg å styre unna.

Uncategorized

Med nye eiere øker vi farten!

Summa & Norsk Gjenvinning på Groruddalen Miljøpark den 20.12.2017

Julepresangen kom tidlig på tampen av fjoråret. Den 20. desember ble det klart at Norsk Gjenvinning-konsernet kjøpes av Summa Equity. Summa er et såkalt oppkjøpsfond, startet i 2016 av vår tidligere styreleder, Reynir Indahl og fire andre partnere.

Summa fokuserer sine investeringer på fire megatrender: Ressursknapphet, energieffektivitet, teknologiendringer og digitalisering. Her passer Norsk Gjenvinning godt inn. I forbindelse med kjøpet sa Reynir at: «Selskapet viser at bærekraft og lønnsomhet kan kombineres, og jeg er spesielt imponert over at Norsk Gjenvinning i år kom på Ipsos topp 20 liste over selskap i Norge med best omdømme. Det er utrolig sterkt for et industrielt selskap. Både fokus og forretningsmodell passer veldig bra inn i Summa sin investeringsfilosofi. Vi ser frem til å være med å utvikle Norsk Gjenvinning videre»

Erik Osmundsen

Sjefen vår, Erik Osmundsen, sa følgende: «vi er svært entusiastiske over å få Summa inn som ny eier, blant annet fordi de deler vår tro på at et selskap som vil være bærekraftig ikke bare må legge vekt på det økonomiske, men også på miljø og det sosiale fotavtrykket. Norsk Gjenvinning er inne i en spennende fase med fokus på industrialisering, innovasjon og nordisk vekst, og vi har stor tro på at Summa kan bidra positivt til vår videre utvikling».

Hva betyr så det nye eierskapet for innovasjon i Norsk Gjenvinning?

De siste årene har vi hatt et stadig økende fokus på innovasjon. Da er det ekstra spennende å få inn en eier som verdsetter FNs bærekraftsmål og setter det på agendaen på en offensiv måte. For å få til endring  vi tenke innovasjon. Engasjementet for bærekraft og et ønske om å etterlate seg en litt bedre verden, har vår nye eier og jeg til felles.

Hva tenker vi på når vi tenker innovasjon i Norsk Gjenvinning om dagen? Vi snakker i økende grad om kundedrevet innovasjon. Det betyr at vi ønsker å løse de viktigste utfordringene kundene våre står i – gjennom innovasjon og bærekraft. Det gjør vi typisk sammen – sammen med våre strategisk viktige kunder. Temaene er varierte og krevende, og spenner fra digitalisering, fossilfri logistikk til nye materialgjenvinningsløsninger og gjenbruk. Grunnleggende for alt er bærekraft.

Nettopp vår posisjon til å utvikle løsninger for bedre ressursutnyttelse blir fremmet av våre nye eiere. For eksempel trekkes vår innovative materialgjenvinningsløsning for glass, som ble utviklet sammen med Glava, frem som et stjerneeksempel på bærekraftig innovasjon og sirkulærøkonomi i praksis. Dette skal vi gjøre mer av.

På materialsiden så jobber vi nå for eksempel med å utvikle innovative og sirkulær løsninger for avfallstyper som trevirke, gips, tekstil, fritidsbåter og matavfall. Noen ganger sammen med avfallsprodusentene. Andre ganger med de som etterspør resirkulert råvare. Og atter andre ganger i samarbeid med eksterne leverandører, forskningsinstitusjoner og ikke minst drivende dyktige kolleger.

Reynir Indahl sa også i forbindelse med oppkjøpet at «vår oppfatning er at Norsk Gjenvinning er en viktig bidragsyter til å løse verdens bærekraftutfordringer i samfunnet – dere er rett og slett en rollemodell i Norge». Det er selvsagt både veldig gledelig og motiverende å høre. Utfordringene vi daglig jobber med er ikke bare viktig for Norsk Gjenvinning, men for hele samfunnet. Det er nok derfor at fjorårets vanvittige annerkjennelse gjennom 19. plassen på Ipsos omdømmeliste ble et faktum – den høye plasseringen demonstrerer at våre løsninger er noe som hele samfunnet legger merke til og bryr seg om.

Med et veldig positivt bakteppe entres således 2018. Et år med store muligheter. Muligheter til å utvikle nye og spennende løsninger – løsninger som Norge og verden trenger. Med dette følger selvsagt høye forventninger om å levere. Skal vi klare det, så må vi ha de beste folka. Heldigvis har Norsk Gjenvinning-laget aldri vært bedre. Og vi fyller stadig på med nye flinke folk. Således er timingen på julepresangen perfekt – 2018 skal bli et strålende og innovativt år i orange «uniform».

Uncategorized

Bærekraft – en nødvendig del av verdikjeden

I Norsk Gjenvinning er vi overbevist om at vi kun får reell effekt av bærekraftarbeidet dersom det er en integrert del av vår kjernevirksomhet.

I panelet (f.v.): Bente H. Næss, Asplan Viak, Eivind Johansen, Yara og Mai Oldgard, Telenor.

Onsdag 29. november, inviterte Sustainability Hub til et arrangement for Bærekraft i praksis. På arrangørsiden stod bl.a. Eivind Fliflet og på scenen fikk jeg stå, begge fra Norsk Gjenvinning. Undertegnede ledet den avsluttende paneldebatten, som handlet om hvordan bedrifter bør organisere sitt bærekraftarbeid. Et fulltegnet arrangement med 200 personer i salen vitner i seg selv om en gryende interesse for bærekraftstemaer i Norge.

I Norge er det kun 40% av alle selskaper som har løftet bærekraft opp på et strategisk nivå med en tydelig forankring hos ledelsen, som sikrer påvirkningskraft i organisasjonen. Vi er stolte over at dette er slik vi jobber i Norsk Gjenvinning.

– Bærekraft er ikke noe vi skal gjøre på siden av – eller i tillegg til – kjerneaktivitetene i virksomheten. Det må integreres i alle beslutninger vi tar. En slik tankegang har resultert i prosjekter som sikrer innovasjon, bærekraft og ikke minst konkurransekraft. Et eksempel er Glava, hvor glass blir omgjort til isolasjon.

Snur vi på det, betyr det at 60% av selskapene i Norge ikke vektlegger bærekraft på samme måte. Norsk Gjenvinning ønsker dermed å kunne dele sin erfaring med andre som vil øke sitt engasjement for bærekraft. Det er derfor vi prioriterer å bidra med egen tid og erfaringer på arrangementer som dette.

 

Norges første elektriske renovasjonsbil.

Enkelt forklart så oversettes vår visjon til at «det finnes ikke søppel mer». En så tydelig visjon innebærer også et stort ansvar for oss som selskap. Bærekraft er noe vi setter høyt fordi vi både har troen på det og fordi det er viktig for oss som selskap. Hos oss er det forankret i toppledelsen og noe vi jobber systematisk med i det daglige. Vi tenker innovasjon for å utvikle nye og, bærekraftige løsninger for kundene våre. Og vi tenker minimering av eget fotavtrykk. I Sarpsborg vil det komme elektriske renovasjonsbiler på veiene. Dette er en kundedrevet endring, som vi ønsker velkommen og oppfordrer til mer av.

At bærekraft er en integrert del av kjernevirksomheten i Norsk Gjenvinning er tuftet på overbevisningen om at det både er bra for oss som selskap, for samfunnet og miljøet – og ikke minst at vi mener at det er det eneste alternativet for å sikre en sirkulær økonomi.

Uncategorized

Hvor mye skal vi andre betale for at du skal få kvittet deg med båten din kjære båteier?

Endelig! Nå har vi, som et av de aller første landene i verden, en ordning for retur av kasserte fritidsbåter. I Norsk Gjenvinning har vi jobbet aktivt med dette temaet i over ti år, så nå er vi først og fremst fornøyd.

For to år siden skrev jeg først om det voksende miljøproblemet. Den nye ordningen som nå er på plass angriper dette problemet som følger. Den enkelte kommune har plikt til å tilrettelegge for mottak av båter uten motor, opptil 15 fot. Private aktører, som Norsk Gjenvinning, kan søke om tillatelse til å ta i mot og behandle båter opptil 49 fot. Uansett båtstørrelse får båteier en godtgjørelse (ikke pant!) fra staten på 1.000kr. På sortere.no ligger en oversikt over alle mottakssteder i Norge. Info fra Miljødirektoratet om ordningen finner du her.

Både kommunene og private aktører får et tilskudd fra staten for å ta i mot og behandle kasserte fritidsbåter. Kommunene kan starte sin del av virksomheten umiddelbart, mens private aktører må ha særskilt tillatelse fra Fylkesmann og en godkjenning fra Miljødirektoratet. Nå i oppstarten er dette litt kinkig. Behandling hos Fylkesmann tar typisk 6-9 måneder. Og siden rammebetingelsene for ordningen først var klare sommeren 2017, så har det i praksis ikke vært mulig å søke tidligere. Det betyr at det vil være svært få mottakssteder for båter over 15 fot før i 2018. Vi har rett og slett ikke lov til å ta i mot slike båter før tillatelse er på plass. Mange reagerer på dette, som kan oppfattes som en ukordinert oppstart – feks. i dette NRK-radio klippet hvor jeg uttaler meg.

Illustrasjon fra Miljødirektoratet

Overordnet skal Regjeringen og Miljødirektoratet ha skryt for endelig å ha etablert en ordning. Det har imidlertid vært en del kritikk av hvordan den er skrudd sammen. Meg bekjent berører kritikken hovedsakelig disse områdene:

  • For lav «pant»
    Bl.a. har båtbransjen klaget over at godtgjørelsen på 1.000 kr ikke dekker kostnaden for transport til gjenvinningssted for større båter. Det er nok riktig. Samtidig er det betimelig å stille spørsmålet tilbake til bransjen – hvem andre enn båteierne selv mener de skal betale for avsetting av båten deres? Alle de som ikke eier båt – over skatteseddelen? Da kunne man i så fall dratt det videre. Hvem skal betale for avfallet når du river hytta di? Skal man bare rydde opp etter seg dersom det kommer en økonomisk gulrot fra et sted? Jeg tror det er på plass med en edruelighet og ikke minst plassere ansvaret der det hører hjemme. Samtidig skal vi også huske på at staten har avsatt betydelige midler for å få dagens ordning etablert.
  • Manglende småbåtregister
    Det finnes ikke noe obligatorisk småbåtregister i Norge. Det kan derfor være vanskelig å bevise hvem som eier en båt. Et manglende register er også brukt av myndighetene som begrunnelse for hvorfor godtgjørelsen ikke kan være høyere enn 1.000kr, da en høy «pant» ville økt risikoen for tyveri og import av båter innlevert urettmessig til gjenvinning på statens regning. Når det er sagt ser jeg ingen gode grunner til at det ikke innføres et obligatorisk småbåtregister. Dokumentasjon av eierskap vil ha mange fordeler, som i forsikringsammenheng, forsøpling, statistikker  og mulighet for fremtidig produsent og/eller panteordning.
  • Manglende koordinering
    Sentrale myndigheter, ved KLD og Miljødirektoratet, har innført ordningen. Men ordningen lar seg ikke gjennomføre for båter over 15 fot før lokale mottakssteder har tillatelse til dette fra Fylkesmann. Vi har lang erfaring med at det ikke finnes én mal for Fylkesmenns vurderinger, hvilket bl.a. betyr ulik behandlingstid og ulike krav på tvers av fylkesgrenser. Jeg oppfatter at det er minimalt med kommunikasjon mellom myndighetsorganene, så lite at de omtrent ikke er kjent med problemet en gang. Det er synd at byråkratiske hindringer står i veien for implementering av gode intensjoner.
  • Fare for konkurranse på ulike vilkår
    Når Fylkesmenn i ulike fylker vurderer krav til mottak og behandling ulikt, vil det kunne få konkurransevridende konsekvenser. Aktører som opererer på hver sin side av en fylkesgrense kan få forskjellig krav til forhold som påvirker investerings- og bemanningssituasjonen betydelig. Dette er et faktum for et bredt spekter av avfallstjenester, men blir veldig synlig når man starter med en ny avfallstype, som fritidsbåter.

Steinar Angvik hos NG Kristiansund forbereder gjenvinning av båt

På tross av svakhetene i ordningen er vi totalt sett positive. I Norsk Gjenvinning tror vi på industrielle løsninger, som tilrettelegger for skala, effektiv drift og som grunnlag for innovasjon. Innovasjon vil kreves for å sikre best mulig ressursutnyttelse av disse gamle farkostene. Sammen med vår partner Ecofiber, har vi fokus på høyest mulig materialgjenvinning. Volum er i denne sammenhengen viktig. Det samme er langsiktighet. Dagens løsning er ikke en permanent løsning. Til det er den for generøs. På lik linje som for stort sett alle produkter vi kjøper, må en permanent gjenvinningsordning finansieres av den som eier produktet – i denne sammenhengen er det båteierne. Dagens løsning er en katalysator, og en mulighet til å høste praktiske erfaringer frem mot en permanent brukerfinansiert løsning.

Og bare så det er sagt. Jeg tror ikke båteierne er så bakstreverske som noen av talspersonene deres forfekter. Tilbringer man fritiden sin til sjøs, i flott og ren natur, så forstår man at man har et ansvar for å ikke forringe verdien av denne naturen gjennom forsøpling. Det minste jeg tenker vi kan forvente av båteierne nå som ordningene kommer på plass, er derfor at de sørger for gjenvinning av den gamle båten deres.

Uncategorized

Go grow some shit!

The Gangsta’ Gardener – Ron Finley

«Go grow some shit» var Ron Finley, kjent som the Gangsta Gardener, sin avsluttende oppfordring til forsamlingen under middagen på Eat-konferansen i forrige uke. Av de utallige innleggene på konferansen, var det Finleys engasjerende historie om hvordan han har forvandlet «matørkener» i storbyene til «matmarker» jeg bet meg mest merke i. Det var enkelt. Men så sant. Problemet sunn og næringsrik mat til en økende befolkning i verden – uten å ødelegge planeten – kan virke overveldende. Samtidig er løsningen egentlig enkel – food can fix it! Det starter med kunnskap. Om hvor maten kommer fra og hva som er bra for oss. Da blir det aldri feil å avle kunnskap gjennom lokale eksempler som gir praktisk læring.

Kronprinsesse Victoria bedyret at hun alltid kildesorterer – alt!

Food is more complex than carbon. Food must deliver on many more aspects than emissions, sa Gunhild Stordalen i sin åpningstale.

 

 

Årets EAT-konferanse var nok en gang faglig imponerende, med en samling av 500 engasjerte fagfolk fra 45 land. Årets tema var «food can fix it». Gunhild Stordalen oversatte dette på en god måte i åpningstalen: ”we must shift food from being a cause (to the planet’s problems) to becoming a solution”. På en måte var høydepunktene litt klisje. Kronprinsesse Victoria holdt et engasjert og kunnskapsrikt innlegg om hvordan vi ødelegger havene – «we all depend on the ocean for our survival, yet we are treating it as our waste bin» sa hun! Og så var det Sir Bob Geldof, musikeren bak noen av verdens mest vellykkede humanitære kampanjer, Live Aid på 80-tallet og One-kampanjen i kampen mot ekstrem hungersnød på 2000-tallet. Han var blant annet tydelig på at for å lykkes med «kampanjen» som EAT går i bresjen for, så er det avgjørende med støtte fra en stor andel av befolkningen – «politics is about numbers» (stemmer). Han beskrev dagens system som å stå i veien for endringene som kreves – men fant håp i «millenial generasjonen» som bruker pålitelighet som valuta. Konferansens mest treffende uttalelse sto han også bak: «the greatest threat to the planet is the belief that someone else will fix it»…

Jeg ble også litt skuffet. Over få konkrete løsninger. Og en fortsatt «påpeking av problemet» og gjentagelser av det åpenbare. Årets gjenganger var «samarbeid». På tvers av akademia, politikk, NGOer og næringsliv. Det er jo selve grunnlaget for EAT og deres bevegelse. Jeg ønsker meg flere løsninger! Men det finnes kanskje ikke så mange? Det er nok deler av årsaken i hvert fall. Det var nok også derfor vår Klima og Miljøminister, Vidar Helgesen, fikk ekstra høy applaus etter sitt innlegg. Han representerte faktisk det motsatte av mange. Han var konkret. Matsvinnet i Norge har falt 12% fra 2010 til 2015 – og nasjonen går nå i bresjen for krig mot matsvinn fortalte han. Blant annet gjennom den såkalte «bransjeavtalen» – en intensjonsavtale fra 2015 mellom myndighetene og bransjeforeninger fra hele verdikjeden for mat. Denne bransjeavtalen signeres nå i juni av bl.a. fem ministere og blir forpliktende. Helgesen var engasjert og kunnskapsrik. Og ambisiøs. Norges offisielle mål er å kutte matavfall med 50% innen 2030! DET er ambisiøst. Jeg tenker på hva det betyr for gjenvinningsbransjen. Men siden 2030 praktisk talt er i «overimorgen», så er det liten tid til å tenke. De som vil være en del av løsningen må handle. Kjapt!

Memphis Meats produserer kjøtt uten å avle opp dyr.

Også var det Memphis Meats. En Silicon Valley start-up som produserer kjøtt – uten å avle opp dyr…. De benytter dyreceller og produserer kjøtt på 4-6 uker, som påstås å ha veldig like egenskaper som ordinært kjøtt. Så langt har de kylling, and og kjøttboller på menyen. Prosessen hevdes å redusere klimagassutslipp med 90%, i tillegg til å eliminere problemstillinger for dyrevelferd. Antagelig vil det dukke opp etiske spørsmål her. Men jeg tenker at om dette funker – så er det en del av løsningen. Det hjelper ikke å utvikle all verdens alternativer til dagens kosthold dersom forbrukerne ikke ønsker produktene. De fleste forbrukere ønsker fortsatt kjøtt. Som det ble sagt gjentakende ganger på EAT-konferansen – «if it’s not tasty, it’s not a solution». Memphis Meats kan være et spennende alternativ til konvensjonelt kjøtt.

EAT er summen av mange gode og dyktige krefter som drar i cirka samme retning. Jeg er fortsatt imponert over hva EAT får til. Jeg heier fortsatt. Men jeg tviler på at jeg prioriterer egen deltagelse på neste års EAT-konferanse. Jeg tenker at vi i det store og hele vet hvem Norsk Gjenvinning skal samarbeide med. Nå handler det om gjennomføring. Vi starter med å «åpne» vårt nye produksjonsanlegg for tørking av matavfall i Bergen i løpet av sommeren. Hva som følger får vi se. Har du en idé – som kan skaleres – så er det bare å ta kontakt.

Og bare så det er sagt – Ron Finley – I’ll go and grow some shit!

Sir Bob Geldof fremførte et tydelig og engasjert budskap.

Uncategorized