_MG_0503Denne visjonen møtte meg da jeg i fjor våres tok mine første steg inn i avfallsbransjen. Med 13 år bak meg i finans tilsa nok min opptrente intuisjon at dette bare var en floskel som så godt ut på papiret. At det var hårete er det ihvertfall ingen tvil om. Men samtalene var spennende. Overraskende. Og jeg likte det jeg hørte. De trodde på det. Mine fremtidige kollegaer. Skikkelig. De brant faktisk for det. Og de var entusiastiske. Dette ville jeg være med på!

Jeg har ikke sett meg tilbake siden. Jeg har selv blitt troende.

Med denne bloggen ønsker jeg å fortelle deg de gode og positive historiene. Gjerne om gjenvinning. Har det noe å si at du står der ved kjøkkenbenken og sjonglerer avfallet ditt – med råvarene «våre»? Det skal jeg forhåpentligvis overbevise deg om. Vet du at en buss kan kjøre 100 meter på biogassen fra ett eneste bananskall og at gassen er klimanøytral? Vet du hva som skjer med asken fra et forbrenningsanlegg eller med de gamle (giftige) vinduene i huset ditt? Svar kommer!

Jeg er leder for forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning. Hos oss betyr forretningsutvikling ofte innovasjon. Å finne nye løsninger for avfallet. F.eks hvordan man kan bruke avfallet som en innsatsfaktor i et produkt? Hvordan kan vi gjenbruke avfall fremfor å dekomponere og gjenvinne det? Det handler om å etablere systemer for å gjenvinne avfall som ikke gjenvinnes i dag. Jeg jobber for eksempel med å utvikle gjenvinningsløsninger for båten din (ikke senk den eller legg den igjen på et skjær…) og for kaffekapslene dine.

Jeg ønsker å dele mine erfaringer, fra innenfor veggene hos Norges største gjenvinningsselskap. Jeg vil også mene noe om bransjen og ikke minst dens påvirkning og mulighetsrom i det større bildet. Som f.eks. da jeg nylig speed-datet ledelsen i Innovasjon Norge for å gi mine synspunkter til hvordan innovasjonskraften i kongeriket kan forbedres.

En fellesnevner for det jeg er opptatt av er at vi må jobbe for å bruke (ikke forbruke) ressursene flest mulig ganger før de «kastes». Gjerne ved å gi de evig liv. Med den befolkningsveksten og velstandsøkningen vi har i verden finnes det ikke noe alternativ. Det er rett og slett ikke nok ikke-fornybare ressurser igjen. I tillegg slippes store mengder klimagasser ut når jomfruelige råvarer/ressurser utvinnes – det er ikke bærekraftig.

Det er dette vi omtaler som sirkeløkonomien. Vi ønsker å gi ressursene et evig liv, eller ihvertfall et langt liv. La de sirkulere i et kretsløp. Om privatpersoner og næringslivet forenes om dette har det uante muligheter. For oss er det dette som er reell bærekraft – når det er bra for miljøet, bra for samfunnet og det er lønnsomt. Om en av disse faktorene mangler, tror vi ikke at løsningen har livets rett over tid.

Håper du har lyst til å bli med på reisen. Det er en utrolig spennende tid – og utviklingen vil berøre oss alle. Vi står rett og slett foran en ressursrevolusjon!

8 kommentarer

  1. Hei
    Spennende start på en blogg. Det åpner jo for en umiddelbar utfordring.
    Du er avbildet foran en rød og hvit båt som har en spesiell plass i min barndom. Farkosten ble kalt en VG jolle!
    Den var seilerbar og robar, men fungerte egentlig dårlig til begge deler. Nå er nok de fleste parkert på en fylling som den bak deg på bildet.
    Plasten på båten vet nok de fleste av oss at kan gå i sirkel, men hva med glassfiberen?

    Liker

    1. Heisan! Og takk for at du tar opp et stort problem. Et problem som vi i NG er svært opptatt av og som vi jobber med å finne en god nasjonal løsning for. Nemlig hva som skjer med alle fritidsbåtene som kasseres. Vi vet at det kasseres ca 5000 båter årlig, men at vi kun kan redegjøre for 1000 av de. Resterende finner du ikke på «fyllinga», men i hager, marinaer, i skogen, på fjellet og ikke minst på bunnen av havet. I tillegg vet vi at antall økte kasserte båter vil tredobles i løpet av få år (pga alderssammensetning i båtparken). Også inneholder mange båter mye farlig avfall. Uhåndterte båter er i ferd med å bli et stort miljøproblem! I tillegg er det jo som du påpeker gode muligheter for gjenvinning her – enorme ressurser kastes bort ved at det ikke tas tak i dette området. Ren plast gjenvinner vi ja. Det samme med jern og metaller. Treverket på båtene kan energigjenvinnes. Og det farlige avfallet må håndteres forskriftsmessig og ikke forbli en ingrediens i badevannet vårt. Da står vi igjen med glassfiberen, eller komposittplasten om du vil. Spørsmålet ditt er godt, for meg bekjent er det ingen gode industrielle måter å materialgjenvinne dette på. Jo det kan gjøres om materialet opprettholder «nykvalitet». Det kan også inngå i sementproduksjon, i små mengder. Og vi har fått en komposittprodusent til å blande det sammen med råmateriale – problemet var at gjenvunnet materiale var dyrere enn jomfruelig materiale… Samtidig så er det gjennomført gode forskningsstudier på anvendelse – og som potensielt kan industrialiseres. Så her er det egentlig opp til aktørene å være innovative! Uansett vil vi med dagens teknologi kunne energigjenvinne mesteparten av glassfiberen. Det er ingen grunn til at disse råvarene skal ligge å slenge i vår flotte skjærgård. Dette er definitivt råvarer på avveie!

      Så lurer sikkert alle på hvorfor ikke vi, eller våre konkurrenter, bare kjører i gang med en returordning for båter – slik vi har for biler feks. Vi tjener vel penger på det? Eller gjør vi det…? Er det ikke bare å innføre en panteordning? Dette er en småkompleks materie som jeg planlegger å gå i litt mer detalj rundt i ett av mine forestående blogginnlegg.. Men det jeg kan si, er at vi trykker på hardt for å få til en returordning så fort som mulig…

      Liker

    1. Det er definitivt et viktig element. Det finnes mange historier om de som har gjort det «riktige», men som ikke har truffet timingmessig, Think er kanskje et slikt eksempel. Et viktig element er også lovgivning, og ikke minst oppfølging av dette. Dette er en problemstilling vi i avfallsbransjen – og garantert også i andre bransjer – lever med i dag. Vår innovasjonskraft dempes av at enkelte aktører slipper unna med juks og sånn sett har et lavere kostnadsbilde enn hva som er reellt. Når det er sagt så tror jeg at om ideen og forretningsmodellen er god nok, så vil man lykkes. Dette er det allerede veldig mange eksempler på innenfor det vi kan kalle sirkeløkonomi. Jeg tror at tiden hvor man ser på bærekraft/samfunnsansvar/miljø/klima som en kostnad er forbi – i utviklingen som kommer, drevet av nettopp klima- og miljøproblemene vi har surret oss inn i, ligger det enorme muligheter. Og fremover så vil det heller være de som ikke hensyntar bærekraft-elementene som vil tape. Dette vil ikke skje over natten, men momentumet er allerede godt i gang, og jeg tror at ballen som har startet å rulle vil rulle fortere enn hva mange forventer. Og husk – reell bærekraft, forutsetter en positiv effekt på bunnlinjen – i tillegg til positivt for miljø og samfunn.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s