mudjeans

Et eksempel på sirkeløkonomi i praksis: http://www.mudjeans.no/

Med sirkeløkonomien utfordres dagens forretningsmodeller. Man må våge å tenke nytt, utenfor boksen. Kunne du for eksempel tenke deg å lease din neste olabukse? Kanskje en litt drøy tanke for mange. Mud Jeans er et selskap som gir deg muligheten til det. 1.500 personer har kastet seg på tjenesten deres allerede. De sikter mot en million.

Se for deg at neste gang du bruker kopimaskinen på jobben så er den ikke bare leaset (leiet), den er ute på sitt liv nummer tre, fire eller fem. Som innkjøper av maskinen kjøper du en tjeneste, ikke et stykke hardware. Ikke en fysisk greie som du trenger på kontoret for kopiering eller utskrifter. Allerede i 1994 innførte maskinvareleverandøren Ricoh «the Ricoh comet circle™». Hver gang en maskin returnerer fra leietageren, blir den inspisert, demontert og gitt nødvendige oppgraderinger. Vips er den like god som en ny maskin og med samme garantier som en splitter ny en. Ricoh sikrer gjenbruk, energibesparelser og reduksjon av materialbruk gjennom å endre sin forretningsmodell. Åpenbart bra ut ifra et miljøhensyn, men de tjente jo penger også. Store penger. Det viste seg å være vinn-vinn. Dette, mine damer og herrer, er et konkret eksempel på det vi kaller sirkeløkonomien.

Vi snakker om et systemskifte og at økonomien må endres. Vi må vekk fra det lineære hvor vi utvinner ressurser, bruker de i ett produkt som deretter kastes. I Norge er vi rimelig gode på gjenvinning, men det er uansett ikke tilstrekkelig. Vi må over til sirkeløkonomien. En ny systemtankegang, hvor ressurser brukes om igjen og om igjen, og hvor vi tar i bruk alternative innsatsfaktorer enn de ikke-fornybare. At dette er ambisiøst? Helt klart. Men om du tenker deg om – finnes det egentlig noe alternativ?

Strategien kloden vår har valgt så langt er å forsøke å finne innretninger hvor ikke-fornybare ressurser brukes litt saktere. Uansett hvor flinke vi skulle bli til å bruke ressursene saktere, vil det jo bli tomt etter hvert, ikke sant?

Dette krever en helt ny tankegang. Som nevnt – et systemskifte. Det vil ikke skje i løpet av de neste 5-10 årene, men det vil skje gradvis. Min påstand er at selskapene som klarer dette på best måte, er selskapene som klarer seg best. Jeg tror at mange etter hvert vil innse at samfunnsansvar ikke lenger vil være noe man må vise frem i årsrapporten eller på en plakett på veggen. Man må rett og slett innrette sin virksomhet slik at den er reellt bærekraftig, slik at det man gjør både er bra for samfunnet, miljøet og bunnlinjen. Ellers vil kundene straffe en, de vil nemlig skjønne dette.

Hva er egentlig sirkeløkonomi?
I tillegg til et alvorlig og veldokumentert klimaproblem står verden overfor et ressursproblem. Ressursproblemet baserer seg på befolkningsvekst og velstandsvekst i voksende økonomier der Kina og India er førende. Det forventes faktisk nesten en fordobling av antall mennesker i middelklassen fra i dag og til 2030 fra 1,7 mrd til 3 mrd. Disse to hovedkreftene vil medføre ressursknapphet overfor de fleste mineralske råstoffer som vi anvender i dag.

I samarbeid med McKinsey & Company har velrenommerte Ellen MacArthur Foundation etablert en pedagogisk modell, som beskriver to hovedgrep for å håndtere dette ressursproblemet. For meg er denne modellen inngangsbilletten til sirkeløkonomien og det sirkulære samfunnet. Denne modellen er regenererende i design, hvor målsetningen er at ingenting mistes underveis. Alle innsatsfaktorer fanges opp gjennom sirkularitet og anvendes igjen på en bærekraftig måte.

Modellen beskriver en overgang fra den tradisjonelle lineære økonomien og til sirkeløkonomien. Isteden for et tradisjonelt fokus på gjenvinning, forsøker man å bygge forretningsmodeller og et tankesett hvor fokuset vris fra «bruk & kast» og til hvordan ressursene i neste runde utnyttes som verdier gjennom reparasjon, gjenbruk, vedlikehold og alternativ anvendelse.

Det andre skiftet modellen adresserer er å finne biologiske substitutter for mineralske ressurser i økonomien. Tanken er at på den ene siden vil ikke-fornybare mineralske ressurser bli såpass kostbare fremover at vi må finne rimeligere fornybare biologiske ressurser. På den andre siden opplever verden en gigantisk forsøpling av mineralske ressurser med lang nedbrytningstid (f.eks. plast).

Innenfor sirkeløkonomien snakkes det ofte om «fra vugge-til-vugge» – i motsetning til «fra vugge-til-grav». Det handler om å etablere verdikjeder hvor man legger til rette for råvarers evige liv. Dette kan for eksempel lettere oppnås gjennom at selskaper tilbyr en tjeneste – det du egentlig er ute etter når du kjøper en ting – fremfor salg av en fysisk vare. Dagens forretningsmodeller utfordres. Det vil møte motstand. Man må våge å tenke nytt, utenfor boksen. Utenfor det forventede og kanskje utenfor det allment aksepterte. Plutselig går du der med et par leasede olabukser…

Nøkkelord er nytenkning, vilje og lederskap. Og brått så erstattes den gamle graven av en ny vugge. Innenfor sirkeløkonomien har vi kun sett en spe start. I senere blogginnlegg vil jeg dele flere case, og ikke minst snakke om konkrete sirkeløkonomiske prosjekter som vi jobber med i Norsk Gjenvinning.

 

Er for øvrig generelt veldig åpen for innspill og kommentarer fra leserne. Hva tenker dere? Hva er dere opptatt av? Noe spesielt du har lyst til å høre om? osv…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s