Douze points de Zero, six points de Norvège

Forrige uke deltok jeg på Zerokonferansen for første gang. Nordens største og kanskje viktigste miljøkonferanse. Med godt over 1.000 deltagere og med en imponerende rekke av prominente navn som skulle entre scenen var forventningen store. På en måte ble det mye bedre enn jeg klarte å forestille meg. På den annen side ble jeg også skuffet og litt oppgitt. Store deler av Norge er i fornektelse og henger fast i gammelt tankegods. Det er så mange muligheter i «det grønne skiftet». Dette var da også temaet for årets konferanse.

Nordeas oljeanalytiker Thina M. Saltvedt evner å se de grønne mulighetene på tross av historisk tyngdepunkt innenfor petroleumsnæringen.

Nordeas oljeanalytiker Thina M. Saltvedt evner å se de grønne mulighetene på tross av historisk tyngdepunkt innenfor petroleumsnæringen.

Det skremmende baklyset handler jo om at klimaet vårt er i ferd med å gå helt av skaftet. Som Jan Egeland sa; «vi står oppe i en krise hvor utfallet er uvisst». For at verden ikke skal falle av knivseggen vi balanserer på, så kreves en kraftig kursendring. Det er mange grep som kan gjøres for å snu skuta, men mine hoved take-aways handler om reduksjon av utslipp (CO2) og ressurseffektivitet gjennom en sirkeløkonomisk tankegang (gjenbruk/ombruk av «avfall» og ved å erstatte fossile og mineralske innsatsfaktorer med biomaterialer).

Jeg var så heldig å være med på en lukket sesjon dagen før konferansen, med en av dens mest prominente gjester, Jeremy Oppenheim. Han har vært sentral i utarbeidelsen av FNs klimarapport. Det som er kult med denne rapporten er at den tar utgangspunkt i vekst. Et av spørsmålene de stilte seg var: «hvilke tiltak burde gjennomføres uansett – om man ignorerer klimaproblemene – og kun fokuserer på økonomisk vekst». Svaret de kom fram til var: de aller fleste! Grønn innovasjon betyr oftere og oftere høyere økonomisk avkastning enn tradisjonell brun tankegang. Etablerte sannheter har falt for de som våger å se ordentlig etter.

Det som gir denne argumentasjonen substans er de mange kule eksemplene fra næringslivet. For eksempel den norskutviklede hel-elektriske fergen Ampere. Dette er elbil 2.0! Ihvertfall. Maritim sektor ble trukket fram som en strategisk sektor hvor Norge kan lede an. Det tror jeg på. Vi må velge oss ut noen strategiske områder. Vi har vel alle hørt om «elektrifisering av norsk sokkel». Kanskje vi i tillegg skal tenke elektrifisering av internasjonale farvann?

NASDagen før konferansen fløy Norwegian og SAS med biodrivstoff på tanken fra henholdsvis Bergen og Trondheim, til Oslo. Biodrivstoffet var utviklet fra brukt frityrolje. Eller avfall, som noen kaller det. Avinor er ambisiøse i forhold til innfasing av biodrivstoff, og har bl.a. luftet innføring av en lav bioavgift på flybilletter. Flyselskapene, med Norwegian og SAS i spissen, stritter imidlertid i mot. Det vil ramme deres internasjonale konkurransekraft hevder de. Men slik er det jo ofte, når noen «forstyrrer» det etablerte. Man møter motstand.  Men det kan jo også tenkes at Norge som nasjon på sikt kommer bedre ut av å bli ledende på biodrivstoff, fremfor å være mindretallseier i et  skandinavisk flyselskap?

Eller hva med selskapet Tizir, som holder til i Tyssedal. De lager titandioksid, som finnes i alle slags type produkter, for eksempel tannkrem og tyggis. De benytter kull i produksjonsprosessen. Verstingen av verstingene når det kommer til CO2-utslipp. Gjennom betydelige FoU-investeringer de siste årene er de nå i ferd med å knekke koden for hvordan hydrogen kan erstatte kull i produksjonen. Om de lykkes vil det medføre massive reduksjoner i CO2 utslipp. Og det vil være lønnsomt. Og enda bedre, skaleringsmuligheten internasjonalt er stor.

Dette er eksempler som viser at Norge kan spille en stor rolle i forhold til internasjonale utslipp, og derigjennom klimautfordringen. Ved å lede vei. Akkurat som vi gjør gjennom en vellykket elbilpolitikk. Verden ser mot Norge. Og lærer. Det er dette det norske «elbileventyret» handler om. Ikke om de 50.000 bilene vi snart har på veiene bidrar med å redusere utslippene med X eller Y prosent. Det er fint nok det. Men dette handler om det grønne skiftet. Det er vel ingen som lenger tviler på om grønt versus brunt vil være lønnsomt for Elon Musk og hans medaksjonærer i Tesla?

Og vet dere hva Elon Musk driver med nå? Gjennom selskapet Solar City installerer han solcellepanel på husene til folk og på kontorbygg. Gratis. De får strømbehovet dekket fra taket sitt, til en lav forhåndsavtalt pris. Mot at han får overskuddstrømmen når strømgriddene i området en dag utvikles. Dette skjer i USA. I Bangladesh, et land med 166 millioner mennesker, og hvor halvparten ikke har tilgang på lys, så installeres det nå 70.000 solcelleenheter per måned! Fornybarindustrien har på kort tid skapt 100.000 arbeidsplasser i landet. I Norge hevdes det at gass vil være «broen» fra olje og til fornybart. Mulig det, men det er definitivt også mange som vil hoppe over denne broen å gå rett på fornybare kilder. Kanskje broens fundamenter står på ustødig grunn…

Styremedlem i Norsk Gjenvinning, Ylva Lindberg, snakket om bærekraft.

Styremedlem i Norsk Gjenvinning, Ylva Lindberg, snakket om bærekraft.

Vi ser ihvertfall mange eksempler på at grønt erstatter fossilt både på tilbuds- og etterspørselssiden.  Disse eksemplene er reell bærekraft i praksis. Det er lønnsomt for samfunn og miljø, i tillegg til bunnlinjen. Det er dette det grønne skiftet handler om.

Men hvordan ser egentlig virkeligheten ut? Og hva med Norge? Kommer vi til å gripe mulighetene vi har? Eksemplene over viser jo at noen gjør det. Men hva med vår dominerende petroleumsindustri. Som på ett vis er de som representerer problemet.  Er de offensive, og bruker sin kunnskap, posisjon og kapitalkraft til å omsverme de nye mulighetene? Jeg synes ikke det. Jeg oppfatter de som re-aktive og i forsvarsposisjon. Med begrunnelser om at verden kommer uansett til å trenge olje i lang tid fremover. Det er selvsagt sant. Men hva skjer når vind, og spesielt sol blir et reelt alternativ, og til lavere priser? Tilbudssiden vil se helt annerledes ut. Og hva skjer når transportsektoren etterspør elektrisitet i mye større grad enn fossilt? Etterspørselssiden vil se helt annerledes ut. Og som vi vet så reagerer finansmarkedet kjapt. Det er på forventningene om at dette vil skje at prisene vil reagere. Ikke den dagen det faktisk inntreffer.

Oljeeventyret har gitt Norge en fantastisk velstand. Men den opparbeidede posisjonen gir oss også en veldig god mulighet til å kapitalisere på det grønne skiftet. Så langt er jeg skuffet over det jeg har sett fra oljelokomotivene våre. Men det er ennå ikke for sent. Jeg håper i hvert fall noen rykker opp i angrep. Vi hørte på konferansen fra Bank of America Merrill Lynch at investorene begynner å fokusere på risikoen – dvs. usikkerheten – i brune investeringer.

Konferansen ble avsluttet med en partilederdebatt uten at dette bidro til lys i mørchet..

Konferansen ble avsluttet med en partilederdebatt uten at dette bidro til lys i mørchet…

Jeg tror uansett ikke at det er politikerne og det etablerte som vil lede an her. Til det er skatteinntektene (og korrupsjonsinntektene i mange oljeland) for høye. Omstilling fra det etablerte er også vanskelig når man egentlig har det veldig bra. Men myndighetene må heller ikke være en re-aktiv hemsko. Når næringslivet leder an, må ikke gårsdagens regelverk stikke kjepper i hjulene.

Det som imidlertid gjør meg optimist, er all innovasjonen jeg ser i næringslivet. Mange ser mulighetene. Og tar de. Flere vil gjøre det. Og det er da det tyngste lokomotivet entrer banen og forandrer spillereglene. Børslokomotivet. Når finansmarkedene virkelig glir i grønn retning – fordi det er lønnsomt – da er alt håp ute for status quo. Kraften og hastigheten blant verdens investorer og børser vil etter hvert bidra monumentalt til det grønne skiftet. Det er jeg helt sikker på! Det jeg er usikker på er om Norge kommer til å sitte i førervognen eller på en passasjerplass langt bak i toget.

Én kommentar

  1. Høres ut som om Zero konferansen var et spennende sted å være. Så morsomt at vi brenner for de samme tingene Thomas. Veldig gode innlegg så langt her på bloggen din! Gleder meg til å følge med videre…

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s