111208 Sendte 17 500 biler til høggern 29213

 

Får den et nytt liv? Og i så fall, hvordan?

Faktum er at vi i Norge gjenvinner ca. 96 prosent av bilene som kasseres. Av dette materialgjenvinnes ca. 76 prosent. Materialgjenvinnes betyr nytt liv. Differansen på 20 prosentpoeng energigjenvinnes. Det betyr forbrenning og derigjennom produksjon av varme og strøm. Men hva skjer egentlig fra du leverer bilen på en biloppsamlingsplass («høggern») og til sorterte råvarer inngår i nye produkter?

Det første som skjer er en såkalt miljøsanering.

Av med skilter, ut med batteri, katalysator, flytende vesker, dekk og felg. For dekk finnes det faktisk en egen returordning, Norsk Dekkretur. I 2012 alene ble det samlet inn 49.000 tonn dekk. Disse følger en egen prosess, hvor det i prinsippet også er mulig å oppnå en høy materialgjenvinningsgrad. Deler til ombruk og salg gjøres i varierende grad også fra biloppsamlerne.

Etter at biloppsamlerne har gjort sitt, sendes bilene (i presset tilstand) til et fragmenteringsverk – også kalt en shredder. Her separeres de ulike materialene gjennom en maskinell prosess. På Norsk Gjenvinnings nye shredder i Fredrikstad har vi kapasitet til å mate inn over 100 tonn jern og metaller per time. Sammen med bilene går kasserte togskinner, byggemoduler i jern og metall, sykler, osv. Alt du kan tenke deg. Shredderverket er en voldsom installasjon, som først kverner opp resten av bilvraket og deretter sorterer ut metallene. I tillegg får de ut en restfraksjon, som ofte omtales som «fluff». Fluffen inneholder blant annet avfall, plast fra karosserideler, setetrekk, o.l.

Metallene på sin side sorteres grovt sett i to deler; en batch med ikke-magnetisk metall (for eksempel aluminium og kobber) og en batch med magnetisk metall – jern (veldig forenklet forklart). Jernet som vi sorterer ut går i dag i stor grad til Nord-Norge hvor det inngår i produksjonen av armeringsjern. De ikke-magnetiske metallene gjennomgår ytterligere sortering (maskinelt) for å sikre en så høy renhet som mulig, før de eksporteres til smelteverk i Europa eller til Asia. Sirkelen sluttes her. Metallene inngår i nye produkter, og vi ser de igjen i alt fra telefoner, kjøkkenredskaper, sykler – og i nye biler.

I denne ferske (amatør)videoen kan du bli med til anlegget vårt i Fredrikstad og høre min kollega Andreas Hoberg forklare i klartekst hva som foregår i shredderverket. Litt støy i bakgrunn er det – men denne er tross alt representativ for den relativt heftige virksomheten som foregår. 

.

NRK Newton besøkte oss i 2013 - i videoen kan du se knusing av bil med etterfølgende råvaresortering. http://tv.nrk.no/serie/newton/DMPV74002213/22-09-2013#t=30s

NRK Newton besøkte oss i 2013 – i videoenkan du se knusing av bil med etterfølgende råvaresortering.

NRK Newton besøkte i 2013 Norsk Gjenvinnings shredderanlegg på Orkanger. I denne kule videoen fra besøket kan du stifte nærmere bekjentskap med prosessen en bil går igjennom.

Gjennomsnittsalderen på bilene som kasseres i Norge estimeres til 19 år. Som sagt så gjenvinnes allerede mesteparten av bilen, 96 prosent. Men fra 1. januar 2015 øker kravene til gjenvinning ytterligere. Først og fremst i forhold til materialgjenvinning, fra 80 prosent til 85 prosent (av bilens vekt). Dette er positivt med tanke på det større temaet om knapphet på ikke-fornybare ressurser og en sirkeløkonomisk tankegang, som jo er temaet for denne bloggen. Men reell bærekraft innebærer som kjent at virksomheten også skal være lønnsom, i tillegg til bra for samfunn og miljø. De økte kravene betyr at bransjen må øke materialgjenvinningsgraden fra dagens 76 prosent til 85 prosent. Er formidabelt løft, som det nå jobbes iherdig med, i hvert fall i NG, antagelig også hos våre konkurrenter.

For å klare de nye kravene må aktørene adressere «nye» bestanddeler for materialgjenvinning, som for eksempel bilglass, tekstiler, gummi, plast, flytende vesker, m.m. Dette vil medføre en blanding av teknologi- og prosessinnovasjon.

Kravene, som kommer fra EU, har jo vært kjent en stund, så dette kommer ikke overraskende. En morsom og positiv – definitivt sirkeløkonomisk – innovasjon vi har gjort i Norsk Gjenvinning er å sette opp et glassknuseanlegg i Fredrikstad. Dette handler egentlig om håndtering av isolerglassruter. Dvs. vindusruter. Isolerglassruter inneholder PCB (1965-1975) og klorparafiner (1975-1990) i tetningslistene, og er derfor definert som farlig avfall. Disse rutene samles inn rundt omkring i hele Norge og har i stor grad blitt sendt til utlandet for forskriftsmessig forbrenning (farlig avfall krever høyere temperatur og lenger brenntid enn «ordinært» avfall i vanlige forbrenningsanlegg ). Glasset har derfor gått med i dragsuget. Men glass er jo en ressurs. En råvare. Som f.eks. isolasjonsprodusenten Glava benytter i sin produksjon. De må importere glass. Fra Europa..

NGs nye verdikjede for isolerglass. Fra (farlig) avfall til råvare.

NGs nye verdikjede for isolerglass. Fra (farlig) avfall til råvare.

Derfor satt vi tidligere i 2014 opp en egen «glassknuselinje» på anlegget vårt i Fredrikstad. Ruter knuses og inngår som kortreist glass inn i Glavas produksjonsanlegg i Askim. Glassrammene er fortsatt farlig avfall og må sendes avgårde til forbrenning. Men etter at glasset er tatt ut får vi også til en mer effektiv transport, som er bra for både lommeboka og miljøet.

Vi jobber nå opp ytterligere kilder til glass. Og bilglass er en slik kilde. Dette hjelper oss både med å oppfylle de nye kravene til materialgjenvinning (glasset utgjør 2-3% av bilens vekt) og det øker potensiell avkastning på vårt glassanlegg og sørger for ytterligere kortreist glass til Glava. Dette praktiske sirkeløkonomiske caset er vi stolt av i Norsk Gjenvinning. Her har vi ikke bare klart å gjøre avfall om til en ressurs, men vi har gjort farlig avfall om til en ressurs. For oss er dette reell bærekraft som vi ønsker å gjøre mye mer av i årene som kommer.

BMWs i3-modell er preget av bærekraftige løsninger, både under produksjon og gjennom materialbruk.  http://www.bavaria.no/BMW/modeller/i-Serie/I3/

BMWs i3-modell er preget av bærekraftige løsninger, både under produksjon og gjennom materialbruk.

Tilbake til bil.
Vi ser store endringer når det gjelder produksjon av biler. Bilbransjen står midt oppe i et paradigmeskifte. Dette er i stor grad drevet av fokus og strengere regulering for CO2-utslipp. En effekt av dette er jo el-bilens virkelige inntog. En annen effekt er alternativ materialbruk i nye biler, primært for å redusere vekt og således utslipp. Lettere metaller, i særdeleshet aluminium, gjør betydelig inntog i bilproduksjonen. Vi ser også andre lettmetaller, som magnesium. Men også materialer som karbon, for eksempel i BMWs nye el-biler i8 og i3Ennå morsommere, med sirkeløkonomiske briller, er økende bruk av biomaterialer (materialer utvunnet fra trær og planter). Igjen er BMW i-serie et godt eksempel, hvor de bl.a. har benyttet bast, naturlig garvet skinn og eukalyptustre med åpne porer som material i deler av interiøret. Disse materialendringene vil gi oss i gjenvinningsbransjen nye utfordringer – og nye muligheter – den dagen disse bilene skal gjenvinnes. Men vi ønsker (den sirkeløkonomiske) utviklingen velkommen og skal sørge for å ta hånd om disse materialene dagen de når oss – og sende de ut på en ny reise når bil-livet er slutt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s