Drømmer skal løftes

Anita Krohn Traaseth og hennes  «nye» Innovasjon Norge har invitert til Drømmeløftet. De sier selv at «de nå ønsker å mobilisere næringslivet og andre aktører i alle regioner til å diskutere innovasjon og omstilling – en satsning der skaperkraft i norsk næringsliv mobiliseres i møtet med de store utfordringene». Et viktig bakteppe er overgangen fra olje og gass-avhengighet og til et mer robust og ikke minst bærekraftig næringsliv.

Anita Krohn Traaseth, Kristin Clemet, Marthe Gerhardsen & Hermund Haaland

Anita Krohn Traaseth, Kristin Clemet, Marthe Gerhardsen & Hermund Haaland

Spørsmålet «hva skal vi leve av etter oljen» har jo blitt stilt mange ganger tidligere. Og diskutert. Men uten de store resultatene. Av flere grunner mener jeg at det er annerledes nå. Jeg likte spesielt det jeg hørte om at denne gangen er «fokus på å gå fra diskusjonen til å bli konkrete». Action! I tillegg begynner endelig klima å komme på agendaen – for alvor. I tillegg virker Krohn Traaseth som et rivjern. Jeg har tillit til at hennes team vil kunne lede omstillingsløpet på en måte nasjonen ikke tidligere har sett.

Det var kamp om mikrofonen hos Innovasjon Norge i dag. Mange har mye på hjertet om temaet. Vårt hjerte i Norsk Gjenvinning er i denne sammenhengen fremst av alt sirkelformet.

Her kommer derfor min invitasjon til Drømmeløftet:

Norsk Gjenvinning jobber for en sirkeløkonomisk tankegang. Vår visjon er at avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem. I en verden med økt befolknings- og velstandsvekst er det avgjørende å adressere ressursmangelen gjennom å utnytte knapphetsressurser så mange ganger som mulig.

  • Kompetanse om materialenes livsløp og deres mulige anvendelsesområder representerer derfor en stor verdi – en verdi som vil bli ennå mer verdifull
  • Samtidig så vet vi at videreutvikling av sekundære råvarer i dag kun skjer i begrenset grad i Norge 

Jeg mener at Norge burde skape konkurransekraft gjennom å utvikle løsninger for videreforedling og anvendelse av sekundære råvarer. Dette er et område hvor Norge kan skape fortrinn gjennom kompetanse og teknologiutvikling. Samtidig er dette den mest lønnsomme delen av verdikjeden.

Et viktig element av sirkeløkonomien er å utvikle løsninger for å erstatte mineralske og fossile råvarer med biologiske ressurser – fra skogen. Bioøkonomien er ett område hvor Norge har et godt utgangspunkt for å ta en ledende posisjon. 

Små og store bedrifter bør finne ut hvordan de kan spille en rolle i sirkeløkonomien, og derigjennom til reell bærekraft og det grønne skiftet. Reell bærekraft handler om prosjekter som har positiv påvirkning for miljøet, samfunnet OG egen bunnlinje. Vi erfarer at innovasjon og nye forretningsmodeller utløses gjennom vertikale samarbeid – når bedrifter fra hele verdikjeden samles og sammen angriper muligheter. Da ser vi at 1+1 >2 – Norge bør være offensive innovasjonsledere i en sirkeløkonomisk retning!

Så Anita – vi tar ballen for gjenvinningsbransjen! Vi ønsker å lede an. Både i forhold til nødvendig opprydding og økt compliance – da dette er et nødvendig grunnlag for innovasjonsløpet som leder mot sirkeløkonomiens brede inntreden i Norge. På den reisen skal Norsk Gjenvinning sitte i førersetet, men vi ønsker bussen full av engasjerte og mulighetssøkende medreisende.

Uncategorized

Fra finans til søppel – opp eller ned på karrierestigen??

Fra finans til søppel. Høres ikke akkurat ut som et glamorøst karrieresteg. Men som jeg har skrevet tidligere, har jeg ikke sett meg tilbake etter at jeg startet i denne bransjen i 2013.

Jeg har absolutt trivdes i tidligere jobber, men i Norsk Gjenvinning får jeg benyttet kompetansen og personligheten min på en måte som jeg ikke har klart like godt tidligere. Hva kommer dette av? Er det bare jeg som synes at denne søpla er morsom? Skal prøve å gi deg et innblikk i begge spørsmålene. Jeg har spurt noen gode kollegaer om deres tanker om bransjebytte og om veien videre for avfallsbransjen – inkludert konsernsjefen Erik. Dette kan du lese om litt lenger ned.

Fra speed-date hos Innovasjon Norge

Fra speed-date hos Innovasjon Norge

Først og fremst så representerer bransjen og selskapet et voldsomt mangfold. Den ene dagen jobber jeg med innovasjonsprosjekter relatert til oljeindustrien, den neste med grønn vekst i matbransjen, den tredje med gjenvinning av kaffekapsler, så på speed-date med ledelsen i Innovasjon Norge før uka avsluttes med utvinning av metaller fra aske. Jeg kunne ha fortsatt. Lenge. Fremdeles forundres jeg over variasjonen av problemstillinger og ikke minst viktige samfunnsoppgaver vi må løse. Et gjennomgående tema er samfunnsansvar. Hvilket igjen bidrar til mening. Dette har muligens noe med alder og modenhet å gjøre, men det føles tilfredsstillende å jobbe i en bransje som bidrar positivt til miljøet og med prosjekter som er viktige for det grønne skiftet.

Fortsatt er det mye ugjort i denne bransjen. Man kan egentlig bare velge hvilken stein man skal løfte. For egen del har jeg begynt å dytte på en stor stein som skjuler sirkeløkonomien.  Dette er en ny tankemåte. En viktig, riktig og ikke minst nødvendig tankemåte. Om optimal ressursbruk. Norsk Gjenvinning ønsker å være ledende i utviklingen av sirkeløkonomien i Norge. I mitt tidligere arbeid har jeg jobbet med kjente ting. Med forbedringer. Med overskuende finansielle motiv. Her får jeg være med på å lede an de store linjene. Om få år vil vi være en kompetansebedrift, som hjelper kundene våre med vår material- og gjenvinningskunnskap. I dag produserer vi råvarer – annenhånds råvarer. Det er slett ikke verst. Dette sparer allerede samfunn og miljøet for betydelige ressurser, og ikke minst Co2-utslipp. Vi leverer råvarer på lik linje med de jomfruelig. Kanskje de sirkulerte råvarene faktisk vil være å foretrekke? Når forståelsen av hvor lite holdbar dagens ressursbruk er, vil man kanskje foretrekke sirkulerte råvarer fremfor de som gjør uhelbredelige inngrep i naturen?

Det er altså veldig mye som er ugjort. På denne reisen vil bransjen industrialiseres og profesjonaliseres. For det er ikke til å komme bort fra at mye i dag gjøres «fordi det alltid har vært gjort på denne måten». I tillegg er det fortsatt mange aktører som opererer på en uansvarlig måte. Disse må rydde opp, ellers vil de selv bli ryddet vekk. Morgendagens råvarebransje vil ikke ha rom for slike aktører.

Som du forstår byr bransjen og selskapet på et hav av muligheter. Nedenfor kan du lese om erfaringene fra fire av mine kolleger, som alle har tråkket sine første avfallsskritt de siste 1-4 årene.

Erik Osmundsen (46)

Erik Osmundsen, konsernsjef i Norsk Gjenvinning

NG: styremedlem i 2011, deretter konsernsjef siden 2012
Tidligere jobber: daglig leder i Creo Advisors, investeringsdirektør i Kistefos, senior prosjektleder i McKinsey & Co, samt en rekke styreverv
Studiebakgrunn: siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og MBA fra Harvard Business School.

– Hvordan er det å jobbe i bransjen generelt, og i Norsk Gjenvinning spesielt?

Jeg pleier ofte å si: Velkommen til den mest spennende bransjen i Norge om dagen, og til det mest spennende selskapet i den bransjen. Mye har skjedd de siste ti årene, men nå er vi virkelig i ferd med å forandre hele bransjen. For de som synes endring er spennende er dette virkelig stedet å være. Norsk Gjenvinning har tatt en lederrolle i å rydde opp og forme bransjen. Det er utrolig inspirerende å jobbe i et selskap som vil noe. Samtidig er det vi vil noe som er viktig for hele samfunnet. Vi setter bærekraft på agendaen. Nasjonens bærekraft! Bransjen står for en reduksjon av Norges Co2 utslipp på hele 7%! Vi utnytter ressursene igjen og igjen, vi går i bresjen for sirkeløkonomien. Vi strekker oss etter visjonen vår hver dag (avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem). Jeg kunne virkelig ikke tenkt meg å være noe annet sted enn akkurat her.

– Hva er mest spennende og utfordrende i din stilling?
Det mest spennende er muligheten til å sette agenda. Det er samtidig også det mest utfordrende. Fra et eierperspektiv så ønsker man å gjennomføre veldig mange endringer samtidig. Personlig så tror jeg ikke det er mulig i en industriell virksomhet som vår. Dette har jeg vært tydelig på overfor våre eiere og styret. Vi må velge noen områder å fokusere på om gangen. Ett utvalgt område har vært og er compliance. Vi måtte feie for egen dør, og det med en kraft som viser at vi mener alvor. Sammen med organisasjonen, og med selskapets nye visjon i ryggen, fikk vi muligheten til å sette dette på agendaen i 2012, og så gjennomføre på en god måte. Det er jeg stolt av.
Samtidig er det en utfordring at det er så mange ting som vi ikke kan prioritere å ta tak i. Vi har måttet kjøre en ekstremt stram line innenfor compliance, inkludert å forsøke å få med oss resten av bransjen. Likevel må vi presisere at målsettingen om å være 100% ren ikke er innfridd ennå. Vi skal dit så fort som mulig, men jeg føler stort ansvar når jeg legger meg om kvelden, mens jeg vet at vi ennå ikke er der.

– Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i avfallsbransjen?
På den ene siden ble jeg overrasket over hvor kort bransjen har kommet på selvjustis og det å ta ansvar. Grunnen til at jeg ble overrasket er alle festtalene jeg tidligere hadde hørt om temaet. Men da vi gravde, både i Norsk Gjenvinning og i bransjen oppdaget vi at det er en lang vei dit, og at mange festtaler er tomme ord. Den mest positive overraskelsen er den ekstreme lojaliteten og stoltheten jeg har sett hos de som jobber i Norsk Gjenvinning. Jeg ser det veldig godt når jeg reiser rundt og prater med folk. Da ser jeg det i blikket og smilet til folk. For ikke lenge siden ble jeg omfavnet av en sjåfør som takket meg av hele sitt hjerte fordi han fikk lov til å jobbe i Norsk Gjenvinning. Det er så mange her som virkelig lever og ånder for jobben. Det finnes en ekstrem stolthet. En stolthet som bl.a. bunner i å gjøre rett, og å stå på den riktige siden. Med et slikt utgangspunkt kan vi nær sagt få til hva som helst.

– Hva tenker du om bransjens utvikling de neste 3-5 årene?
Jeg er en ukuelig optimist og jeg mener at vi nå står ved et veiskille. Vi har brukt mye tid på å vise at den ene veien bransjen kan gå bærer helt feil av sted. Denne veien går mot uansvarlighet og organisert kriminalitet, noe som vil strupe bransjen og ødelegge markedet og sirkeløkonomien. Jeg tror ikke vi skal dit, fordi jeg har tro på alle menneskene som vil det som er riktig. Samt det at vi som største aktør i markedet har evnen og viljen til å sette agendaen. Jeg har tro på at vår kraft i å rydde opp vil smitte over på hele bransjen, og at de ser nødvendigheten av å rydde opp.

Avfallspyramiden

Avfallspyramiden

I dette bildet ser jeg en bransje hvor vi setter spørsmålstegn ved alt vi gjør. Skal vi virkeliggjøre sirkeløkonomien, og rykke oppover i avfallspyramiden så er vi nødt til å tenke igjennom rollen vår i samfunnet og i markedet. Vi må tenke nytt om teknologi, om partnerskap og om forretningsmodeller. Jeg ser for meg en bølge av innovasjon. Derfor tror jeg også at det er krav til å utnytte stordriftsfordeler i denne bransjen. Det er strenge krav til compliance og et stort behov for investeringer i moderne anlegg med ny teknologi. Konsekvensen av dette blir konsolidering og en konkurransesituasjon hvor større industrielle virksomheter spiller hovedrollene. Tidsperspektivet på denne utviklingen er noe usikkert, 3-5 år er nok noe kort, men retningen er klar.

Stine Marie Hodøl (29)
SMHNG: porteføljeanalytiker i NG Downstream siden 2014
Tidligere jobber: konsulent i EY (Ernst & Young)
Studiebakgrunn: Sivilingeniør i Industriell Økonomi og Teknologiledelse fra NTNU

– Hvordan er det å jobbe i bransjen generelt, og i Norsk Gjenvinning spesielt?
For meg er det både inspirerende og viktig å jobbe i en bransje hvor bærekraft, samfunnsansvar og lønnsomhet spiller på samme lag. NG er mitt første møte med «søppel» som arbeidsfelt, og jeg vil si at NGs vesentlig posisjon i markedet gjør det ekstra stas å jobbe her – her er det flust av muligheter!

– Hva er mest spennende og utfordrende i din stilling?
I avdelingen min – Downstream – jobber vi med salg og trading av råvarer. Det er veldig spennende å arbeide med å finne avsetningsløsninger som både gir størst økonomisk gevinst og samtidig er positive for miljøet. Noe av det som er mest utfordrende er å klare å ta høyde for alle de parameterne vi ikke råder over (f.eks. regn som reduserer energieffekten til vårt returtre) og det å agere på alle dag til dag endringene (teori ≠ praksis).

– Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i avfallsbransjen?
Søppel er på ingen måte bare søppel, dette er en kompleks bransje! Jeg visste at bransjen var omfattende, men jeg ble overrasket over hvor bredt nedslagsfeltet faktisk er. Jeg har blitt kraftig imponert over både bredde- og detaljkunnskapen kollegaene mine har.

– Hva tenker du om bransjens utvikling de neste 3-5 årene?
Dette er en bransje som flere og flere får radaren! Jeg tror det vil bli økt fokus på sporbarhet i forhold til hva innsamlet avfall blir «brukt til», nye løsninger for materialgjenvinning og ikke minst økt tro på at avfall faktisk blir løsningen på fremtidens ressursproblem.

Bård Andersen (39)
BANG: tradingsjef i NG Downstream siden 2013
Tidligere jobber: Global Head of Commodities Sales i Nordea Markets, gasstrader i Norsk Hydro, opsjonstrader i Enron
Studiebakgrunn: Siviløkonom fra University of Strathclyde, Glasgow

Hvordan er det å jobbe i bransjen generelt, og i Norsk Gjenvinning spesielt?
Det er en spennende bransje som står overfor store endringer. Avfall er i ferd med å kommersialiseres samtidig som bransjen industrialiseres og som den største aktøren tråkker NG opp sporet. NG har ansatt mennesker uten tidligere bransjeerfaring og dette kombinert med den kompetansen selskapet har bygget opp over flere tiår, og villigheten til å gjøre ting annerledes gjør NG til et spennende sted å jobbe.

Hva er mest spennende og utfordrende i din stilling?
Det mest spennende er å kunne resirkulere og skape lønnsomhet av produkter som anses som et nødvendig onde, samtidig som vi følger lover og regler. Etterfølgelse av lover og regler er også en av de største utfordringene. Det finnes fortsatt aktører som tar snarveier og presenterer løsninger som hverken er lovlige eller bærekraftige.

Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i avfallsbransjen
Det som overrasket meg mest var hvor godt forankret bransjens etablerte sannheter var.  Bransjen har historisk levert bra resultater ved å gjøre «som man alltid har gjort» og det er utfordrende å skulle lære en gammel travhest å galoppere. I NG derimot har vi klart å tenke utenfor boksen og denne egenskapen kombinert med lang bransjeerfaring gjør at vi videreutvikler både selskap og bransje.

Hva tenker du om bransjens utvikling de neste 3-5 årene?
Bransjen fortsetter industrialiseringen og vil gjennomgå store endringer. Der hvor det tidligere var godt nok å «bli kvitt avfallet», vil det være fokus på optimal avfallshåndtering hvor lover og regler samt økonomisk resultat går hånd i hånd og avfall kommer til å bli betraktet som et hvilken som helst annen råvare.

Andreas Linström (30)
Andreas LindströmNG: Prosjektleder, Strategi & Bærekraft siden 2014
Tidligere jobber: Associate i McKinsey & Co, internship i Emerald Technology Ventures
Studiebakgrunn: ETH, Zürich – M.Sc. Management, Technology and Economics, Chalmers, Göteborg – Siv. Ing. Industriell Ekonomi

– Hvordan er det å jobbe i bransjen generelt, og i Norsk Gjenvinning spesielt?
Branschen är under snabb utveckling och bjuder på väldigt varierande och spännande arbetsuppgifter. Norsk Gjenvinning är definitivt i framkant av denna utveckling och erbjuder en intensiv, utmanande och spännande arbetsmiljö.

– Hva er mest spennende og utfordrende i din stilling?
Enligt min mening är återvinning som ”business” relativt komplex med invecklade vareströmmar, förutsättningar som hela tiden förändras, etc. Detta gör mitt jobb innanför strategi och andra förbättringsprojekt utmanande och spännande.

– Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i avfallsbransjen?
Att branschen är under så stark utveckling och att det fortfarande finns så pass mycket potential för förbättring, både miljömässigt och rent ekonomiskt.

– Hva tenker du om bransjens utvikling de neste 3-5 årene?
Jag tror att vi är just nu är inne i en stor transformationsfas och att branschen om fem år kommer att vara betydligt mer ”industriell”.

Avslutningsvis er det egentlig bare å gjenta Eriks innledning: velkommen til den mest spennende bransjen i Norge om dagen og til det mest spennende selskapet i den bransjen. Jeg er helt sikker på at veldig mange, med ulik kompetanse og bakgrunn, vil få øynene og interessen opp for hva som skjer her. Kanskje vi sees snart?

Uncategorized

På tide å kvitte seg med jula – men hvorfor er enkelte kommuner så bakstreverske?

Juletiden er over og om du ikke har kastet ut juletreet ennå, skjer det nok denne uken. Men hvor skal man gjøre av treet? Det er stygt, det bøsser og det passer i hvert fall ikke i søppelkassa.  Det er vel neppe alle som har en tur til gjenvinningsstasjonen øverst på gjøre-listen denne første uka i det nye året.
Også er jo spørsmålet om treet egentlig er søppel? Eller er det ressurser på avveie? Det er jo nettopp det det er. Med en god verdikjede kan treet ditt for eksempel bli blomsterjord. For faste lesere ringer nå sirkeløkonomi-bjella.

Mange kommuner har innført gode innsamlingsordninger. Oslo kommune henter nær 25.000 juletrær rundt i byen. Trærne fraktes til komposteringsanlegget på Grønmo, blir til kompost og kanskje tilslutt blomsterjord. I Trondheim hentes det langs veien, i Stavanger og Sandnes på sentrale steder og i Bergen bl.a. via en sentral mobil gjenvinningstasjon.

Avfallspyramiden => jo høyere opp, jo bedre!

Avfallspyramiden => jo høyere opp, jo bedre!

Men hva med for eksempel Asker og Bærum, Norges henholdsvis 5. og 11. største kommune målt i innbyggertall  med tilsammen ca. 180.000 innbyggere? Der nøyer man seg med å oppfordre innbyggerne enten til å levere det selv på gjenvinningstasjonene, eller å kappe av greinene å putte de i restavfallet og deretter benytte stammen som fyringsved. Dette er etter mitt syn en lite god måte å sørge for ressursutnyttelse på. For det første ser jeg ikke for meg at mange vil kappe av grenene for deretter å sage opp stammen (og tørkelagre den til neste vinter). For det andre utnyttes ikke ressursene som er tatt ut som jomfruelig materiale fra skogen (ref. figur  – avfallspyramiden).

Når det er sagt overrasker det meg ikke at Bærum kommune ikke er en foregangskommune i forhold til god ressursutnyttelse av avfall fra husholdningene. Juletrærne det her er snakk om er en liten, men symbolsk avfallsfraksjon, som strengt tatt ikke vipper tommelen rett opp eller ned i vurderingen av tilretteleggingen en kommune gjør rundt avfallshåndtering. Men Bærum kommune er bakstreverske på flere områder. Det verste eksempelet er matavfall, som i denne kommunen fortsatt ikke sorteres og således ikke utnyttes godt. Riktignok vurderes det. Men vurderingen er mildt sagt langtekkelig. Stay tuned – matavfall, og mangelen på biogass-innsatsfaktorer fra Bærum – kommer det snart en egen sak på.

Til slutt – vel overstått – og til de som har et juletretilbud tilgjengelig – sørg for kildesortering som bidrar til en mer effektiv ressursutnyttelse. Et lite, men godt sirkeløkonomisk bidrag. I mangel av tilbud her jeg bor, kommer jeg selv dessverre til å la juletreet stå i kompostbingen før den til våren får følge med annet hageavfall til gjenvinningstasjonen.

Uncategorized