Dette innlegget er skrevet som et gjesteinnlegg til bloggen for TRIPPEL-prosjektet. TRIPPEL er et program for samfunnsinnovasjon og Grønn vekst, initiert av SDG og GreeNudge, hvor Norsk Gjenvinning er invitert med sammen med aktører som TINE, Lerøy, Nortura, Cicero, Choice, Forsvaret og Studentsamskipnaden i Oslo. Sammen jobber vi frem bærekraftige konsepter, hvor de beste skal presenteres på EAT-konferansen 1. juni 2015.
——

THE TIME IS NOW

Før snakket man varmt om begrepet fra jord til bord. Nå er tiden kommet for å tenke fra bord til bord.

Verden står over for noen av de tøffeste utfordringene en kan forestille seg. Samtidig som vi opplever at klimaet vårt er i endring og jordkloden skriker etter endring i måten vi lever på, står vi overfor en velferdsendring som både er veldig positiv og enormt skremmende.

I løpet av de neste 30 årene kommer den bemidlede middelklassen til å multipliseres – og forbruket på verdensbasis kommer til å dobles mange ganger. Men ressursene strekker ikke til – vi har rett og slett ikke mer skog, jern, olje eller jord til å møte den enorme etterspørselen.

Så hvordan løser vi den floken? Norsk Gjenvinning gjør sitt – nettopp det å gjenvinne er en viktig del av det som trengs for å komme nærmere en levelig situasjon. Men er det nok? Nei, ikke alene.

Vi tror at tiden er mer enn moden for å implementere helhetlig sirkeløkonomisk tankegang. Hva er det, spør du kanskje deg selv akkurat nå? Det skal vi forsøke å svare litt på i linjene som følger.

Sirkeløkonomien som tanke har eksistert lenge. At det er lurt å bruke ting flere ganger, å sørge for at rett råvare kommer til rett sted og at markedet er best for å drive disse forandringene er ikke helt nypløyd mark for å si det enkelt. Men å sette det hele inn i en systematisk og økonomisk tankegang er ganske revolusjonerende.

Så – hva mener vi egentlig med sirkeløkonomi? For oss handler sirkeløkonomi enkelt sagt om å la markedet sikre mindre avfall, mer gjenbruk og økt bruk av sekundære råvarer i produksjonen av nye varer. Det handler om nye forretningsmodeller som fører til gjenbruk, ombruk og reparasjon av råvarer i omløp. Et tilleggselement er å erstatte fossile og mineralske råvarer med biologiske innsatsfaktorer fra skogen (sjekk f.eks. ut Cola sin «plant bottle»).

Vi tror markedet er nøkkelen til å få dette til å fungere. Ikke bare fordi lønnsomhet er nødvendig for å motivere folk til å ta riktige valg – men fordi det å velge riktig skal være lønnsomt. Økonomer og selskaper verden over er alt annet enn blinde for de dramatiske truslene kloden står overfor. Men – de ser også at det er næringen selv som må ta grep, rett og slett fordi vi ikke har tid til å vente på at politikere skal lage lovene og presse næringsaktører og folk til å ta bedre valg.

IMG_6829Hva er det så vi gjør i praksis? Vi har blant annet etablert en verdikjede for gjenvinning av kaffekapsler fra Nespresso. I et samarbeid med kaffeprodusenten og Hydro sørger vi for at materialgjenvinningen av kapslene blir 100 prosent. Kaffen går til biogassproduksjon, mens aluminiumen går til Hydro i Holmestrand.

Et annet eksempel er et nytt samarbeid med isolasjonsprodusenten Glava. Glass er den viktigste råvaren til Glavas produksjon av isolasjonsmateriale. Der de tidligere importerte glass fra Europa, mens vi eksporterte glass i rammer til forbrenning i Finland, har vi nå satt opp en løsning for glassknusing på vårt anlegg i Fredrikstad – hvor glasset nå inngår direkte i Glavas produksjon.

Begge eksemplene viser at man ved hjelp av innovasjon klarer å finne gode miljøvennlig løsninger uten hjelp fra det offentlige. Når det er sagt er ikke lovgivingen irrelevant for utviklingen. Vi kan ikke leve med gårsdagens regelverk når vi skaper morgendagens løsninger. Det må henge sammen. Og ikke minst må regelverket følges opp. Mangel på dette er en av de største innovasjonshemmerne i gjenvinningsbransjen. Det kan vi ikke fortsette å leve med!

Hva er det så, som skal til for en overgang til sirkeløkonomien? Det er selvsagt mye, og veien er lang. Men ett svært viktig moment er det vi kallervertikale samarbeid. Samarbeid mellom bedrifter og aktører (forskning, sosiale entreprenører, det offentlige, m.fl.) på tvers av hele verdikjeden. Gjennom slikt samarbeid kan nye forretningsmodeller forløses på en helt annen måte enn i den tradisjonelle kunde-leverandør sfæren, hvor diskusjoner om betingelser typisk regjerer. Nespresso sitt ønske om en gjenvinningsløsning ble forløst først da Hydro og Norsk Gjenvinning ga de selskap rundt bordet.

Forretningsmodeller som klekkes ut gjennom slike partnerskap representerer ofte det vi omtaler som reell bærekraft. Oversatt – løsningen gir et positivt bidrag til miljøet, samfunnet og bedriftenes lønnsomhet. Bærekraft skaper konkurransekraft.

Vi ser allerede en rekke konkrete eksempler på sirkeløkonomi i praksis. Oftere internasjonalt enn i Norge. Norge leder ikke utviklingen, men vi er godt i gang. Det betyr og at vi kan lære av andre som har kommet lenger enn oss.

Vi i Norsk Gjenvinning heier på, støtter og bidrar til alle som ønsker å være med å dra det nødvendige lasset mot overgangen til sirkeløkonomien. Vi mener at enhver bedrift må finne sin plassering i sirkelen. Gjennom dette vil man finne konkurransekraft. De som derimot ikke ser at de aktivt må ta del i denne utviklingen tror vi at vil bli kommersielt akterutseilt. Med andre ord – gjennom sirkeløkonomien ligger det store muligheter – for de som ønsker å lete og utvikle. Det er opptil menneskene i hver enkelt bedrift.

3 kommentarer

    1. Hei! Neste blogginnlegg vil handle om verdikjeden som er etablert for Nespressokapsler. Distribusjonen er i oppstartfasen begrenset, men det jobbes med å finne løsninger for enkel levering/innsamling. Tilbudet vil øke gradvis. Kortsiktig er det 9 minigjenbruksstasjoner i Oslo, eller i Nespresso-butikkene, samt 3 pilot-postkontor (Vika, Asker, Ski). Så for bæringer er det enten Nespresso-butikken på Sandvika Storsenter eller postkontoret i Asker… Men for gode naboer så kan jeg tilby privat innsmling. Lever det til meg i en pose, så tar jeg det med på jobben. Så lager vi noe kult av det isteden for at ressursene brennes opp!

      Lik

  1. Så godt sagt!! Er så bra det finnes så flinke, dyktige økonomer som har «skjønt det» og proaktivt jobber for å «make it happen». Følger spent med NG videre.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s