Tallene er oppsiktsvekkende. Årlig kasserer vi omtrent 5.000 fritidsbåter i Norge. Kun 20 prosent av disse kan det redegjøres for. Resten blir liggende i hager og i marinaer eller blir dumpet i naturen og ikke minst i sjøen.

Samtidig vet vi at halvparten av Norges 750.000 fritidsbåter er produsert før 1990. Dermed ligger det an til en sterk økning av antallet kasseringsobjekter fremover. Skal vi fortsette å forsøple og forgifte naturen, eller skal vi ta ansvar å få disse materialene inn i sirkelen?

Hva skal en båteier gjøre med sin gamle båt? De ivrigste transporterer båten til en miljøstasjon og betaler et gebyr for dette. For miljøstasjoner som mottar  båtvrak finnes det ingen standarder for miljøsanering og gjenvinning. Antagelig blir de fleste kvernet og energigjenvunnet (brent). Norsk Gjenvinning ønsker å legge til rette for en høy grad av materialgjenvinning.

Utbrent båtvrak som behandles på Fagerstrand

Utbrent båtvrak som behandles på NG sitt anlegg på Fagerstrand

Vi blir jevnlig kontaktet av privatpersoner, marinaer og kommuner. som har problemer med dumpede båter. Senest 93 år gamle Kristian H. Bakke, som hadde fått dumpet en stor båt i hagen sin.  Norsk Gjenvinning har tilbudt seg å fjerne båten og behandle den kostnadsfritt (kost ca. 10-12 000 kr), men byråkratiet setter foreløpig kjepper i hjulet for at vi i det hele tatt får lov til å hente båten. (Ett av problemene er at båteier ikke lar seg identifisere.)

Hvorfor er dette et problem?

  • Båtvrakene består av materialer som kan gjenvinnes. I dag er dette bortkastede ressurser.
  • Mange båter inneholder betydelige mengder farlig avfall og må håndteres på forsvarlig vis. Miljøgiftene kan forurense badevann, naturen og verre ting. Gjennom forskningsprosjekter i samarbeid med SINTEF har vi funnet ut at gamle trebåter er farlig avfall. Derfor fraråder Norsk Gjenvinning å bruke gamle trebåter som lekeapparater – for eksempel i barnehager.

Returordning av båter har vært et tema siden tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen vurderte det i 1991/1992. Mange lurer sikkert på hva som er så komplisert – hvorfor kan man ikke bare  innføre en panteordning, slik man har for biler? Det enkle(ste) svaret er at materialene fra en bil (60-70 prosent stål og metaller) har positiv verdi, mens materialene i en båt ofte har negativ verdi. Det betyr at gjenvinningsaktører må betale for å kvitte seg med behandlede båtvrak, mens vi får betalt for stål og metaller fra en bil. I tillegg kommer båtene i alle former og størrelser, hvilket gjør alt i fra logistikk til gjenvinningsprosessen mer komplisert og kostbart.

Fra DN 25.5.2014

Fra DN 25.5.2014

Sammen med båtbransjen (Norboat og KNBF) , og med støtte fra Bellona, har Norsk Gjenvinning jobbet med å foreslå en løsning for mottak, kildesortering og gjenbruk av kasserte fritidsbåter. Vi kan med kjent teknologi allerede gjenvinne store deler av en båt, så vi ser ingen grunn til at det ikke innføres en obligatorisk returordning for fritidsbåter. Løsningen må være selvfinansierende med innføring av et miljøgebyr ved kjøp av nye båter (slik systemet er på en rekke produkter i dag, alt i fra biler til dvd-spillere og melkekartonger). Med vårt forslag vil båteierne vederlagsfritt kunne levere båtvrakene til miljøstasjonene og vite at materialene får nytt liv i andre enden. I tillegg til dette er det behov for finansiering som besørger opprydding av det vi kaller «historisk avfall», på godt norsk båter som ligger rundt og slenger.

I november 2013 bestilte Klima- og IMG_5189 cropMiljødepartementet en utredning av «produsentansvarsordningen for kasserte fritidsbåter» fra Miljødirektoratet. Utredningen skulle leveres 1. februar 2015 – et og et halvt år senere!   Siste nytt er at de tidligst blir ferdig i november 2015. Deretter venter politisk behandling… Vi har uttrykt liten forståelse for denne tidsbruken, vi mener at det er på tide med handling. Fokus må flyttes fra skrivepulten og til der hvor problemet bokstavelig talt ligger: i skogen, langs fjellvann, på havbunnen og i hundrevis av hager og marinaer. Mens vi venter på politikerne, leker vi med tanken om å kjøre en pilot i Vestfold til høsten, hvor vi tar i mot 100 plastbåter og gjenvinner disse. Stay tuned.

Med våren i anmarsj kan vi i det minste være sikre på at mediene igjen kommer til å skrive om eierløse båtvrak til besvær. Eksemplene er mange, og de representerer ikke akkurat vårens vakreste eventyr.

4 kommentarer

    1. Det er mulig du får levert den på kommunens gjenvinningsstasjon. Men tar du kontakt med Norsk Gjenvinning sin avdeling oppe på Taranrød, så skal du få levert den der (Ring 09700 og spør etter Tønsberg-avd – avtal evt. forberedelser og pris). Pris avhenger av vekt primært, om det er en plast/glassfiberbåt. Om den veier under ett tonn, så vil ikke kostnaden være veldig stor. Flott at du søker ansvarlig avhending, på tross av at vi mangler et system for dette i Norge.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s