Sirkeløkonomien er ikke spinnvill, men bra for både miljø og næringsliv

Et debattanlegg fra Ingun Grimstad Klepp, Kirsi Laitala, forskere, SIFO og Tone Skårdal Tobiasson, redaktør, nicefashion.org i Aftenposten den 16. juni handlet om «Spinnvill sirkeløkonomi: Det beste for miljøet er ikke resirkulering».

Utsnitt fra Aftenposten 16. juni 2015

«Angrepet» ble rettet mot sirkeløkonomi generelt, og tekstilbransjen spesielt. Gjenvinning av tekstiler kan vi litt om, men ikke like mye som Mud Jeans, som lager klær av resirkulerte tekstiler og deretter leaser ut plaggene. Det er av disse du om ikke lenge vil kjøpe «3 år med jeans». Daglig leder i Mud Jeans, Mike Dongelmans, og undertegnede sendte derfor et felles tilsvar til Aftenposten, på hva vi mener var feilaktige påstander og et snevert syn på muligheter gjennom sirkeløkonomiske forretningsmodeller. Vårt tilsvar ble forkortet på vei til trykken – derfor følger en fullstendig versjon under:

Sirkeløkonomien er ikke spinnvill, men bra for både miljø og næringsliv
Produksjon av tradisjonell bomull er miljø-uvennlig, men hvorfor?  Bomull dekker ca. 5 % av verdens dyrkbare jord, mens produksjonen bruker ca. 36 % av verdens totale mengde bekjempningsmidler. Vi kan ikke fortsette som før. Vi er imidlertid uenig med forfatterne som forkaster grønn vekst og forfekter reduksjonisme og påstår at resirkulering ikke nytter.

Når råmaterialer går i kretsløp reduseres miljøbelastningen i forhold til produksjon basert på jomfruelige råmaterialer. Sirkeløkonomiens løsning for et mer bærekraftig samfunn er mer miljøvennlig produksjon og mindre avfall gjennom et lavere forbruk og resirkulering av råvarene.  I kritikken av sirkeløkonomi, høres det ut som forfatterne er fasthengt i «cradle to cradle» tanken, altså at et produkt resirkuleres tilbake som samme produkt. Vi jobber daglig med å oppnå mer enn dette. F.eks. en jeans kan bli en genser og en t-skjorte kan bli en jeans. Når fibrene er så slitte at de ikke kan resirkuleres mer, kan man ned-sirkulere til kluter eller isolasjon. Denne ned-sirkuleringen vil i nær fremtid kunne erstattes med opp-sirkulering via en kjemisk resirkuleringsprosess som gir nytt liv ved å lage nye viskosetråder og dermed nye produkter.

MJ_kretsløpPåstandene om «kortlevde resirkulerbare produkter» samt «langlevde ugrønne bukser» har ikke rot i virkeligheten. Mud Jeans er et tydelig bevis på at det er mulig å produsere kvalitetsklær med resirkulert bomull. Mud Jeans produserer gensere, cardigans og trøyer av over 80 % resirkulert bomull, og jeans tilsatt 20 % resirkulert bomull. Produktene er ikke dyrere og har ikke kortere levetid eller dårligere kvalitet. Teknologien går fremover! Det finnes ingen bevis for at jeans laget av resirkulert materiale har kortere levetid.

Forfatterne hevder på generelt grunnlag at sirkeløkonomisk tilnærming er gammeldags. Vi er uenige. Det som imidlertid er gammeldags er forfatternes syn på hva sirkeløkonomi er – og hvilket potensiale som ligger her. I en verden hvor befolkningen og velstanden øker, finnes det ikke nok jomfruelige råmaterialer til å opprettholde dagens forbruk. Da ville man ha trengt ikke-fornybare råmaterialer tilsvarende to-tre jordkloder. Ikke bare mangler fakta, men forutsetningene for innlegget er snevert og utdatert. For å løse miljøutfordringen må vi arbeide hardt med holdningsendringer hos forbrukerne. Vi kjøper en jeans fordi vi ønsker en ny, og ikke fordi den gamle er utslitt.  En økning av antall «levedager» på en jeans løser ikke denne problemstillingen.

MUD_Outdoor_Voorjaar2015_SocialMedia_800x800_9I Europa kastes årlig ca. 2,5 millioner tonn bomull. Som avfall genererer dette ca. 50 millioner tonn CO2. 90 % av det som kastes kan resirkuleres og brukes i produksjon av nye klær, og således erstatte nyproduksjon. Det brukes opptil 16 kg kjemikalier og 20.000 liter vann for å produseres 1 kg bomull (tilsvarer mengden bomull i en jeans pluss en t-skjorte). Disse tallene reduseres kraftig ved å bruke resirkulert bomull.

Vi mener at bærekraftige løsninger er de som er positive for både lønnsomhet, miljøet og samfunnet. La oss derfor unngå å lage motsetninger mellom det som er miljøvennlig og det som er lønnsomt. Dersom man skaper økonomiske incentiver for å opptre grønnere, mer ansvarlig og bærekraftig, da skjer ting i skala. Det er midt i dette taktskiftet vi er nå.

Mike Dongelmans, daglig leder Mud Jeans Skandinavia
Thomas Mørch, sjef forretningsutvikling Norsk Gjenvinning

Kilde:
http://www.clicknl.nl/nextfashion/wp-content/uploads/sites/5/2015/06/Rapport_TextielRecycling_def.pdf

Uncategorized

Sirkeløkonomi på alles lepper. Endelig.

Forrige uke gikk Avfallskonferansen av stabelen. Med imponerende 1.100 deltagere er konferansen en møteplass for nær 1/6 av alle som jobber i avfallsbransjen. Tema i år var samfunnsansvar og industriell lønnsomhet.

Jeg sitter igjen med to hovedpoenger:

  • Private og offentlige aktører er 80 prosent enig, men tid og fokus rettes mot de 20 prosent hvor uenigheten består
  • Sirkeløkonomi er i ferd med å gå fra å være en kuriositet, til å bli et allment tema.
Fv: Nancy Strand, Pål Sommernes, Lars A. Lunde, Heikki Holmås, Åsmund Aukrust, Erik Osmundsen

Fv: Nancy Strand, Pål Sommernes, Lars A. Lunde, Heikki Holmås, Åsmund Aukrust, Erik Osmundsen

Det hele ble sparket i gang med en politisk debatt hvor vår konsernsjef Erik Osmundsen var med. Debatten var relativt god, men det var trist å høre at endel politikere henger fast i gamle dogmer og etablerte sannheter. Blant annet vil Heikki Holmås lovpålegge private aktører å benytte offentlig infrastruktur (!) – uavhengig av investeringer og løsninger er gode eller ikke. Holmås brukte Bergens nybygde «boss-sug» som eksempel. Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust mente at man kan legge til grunn at offentlige aktører er de som tar mest samfunnsansvar. Jeg skulle ønske det var slik, men min erfaring er faktisk ofte det motsatte.

TM_AK15Mye av taletiden ble viet sirkeløkonomi. Selv holdt jeg et innlegg hvor jeg argumenterte for behovet for nye og strengere krav knyttet til sirkeløkonomi. Vi trenger et regelverk som er ambisiøst om vi skal bevege oss i en reell retning mot å bli en råvarebransje – i ordets brede forstand. En overgang til sirkeløkonomien krever et godt og strengt regelverk som minstemål – men de store effektene tror jeg allikevel oppnås når aktørene angriper gjennom innovasjon! Jeg syns mange har misforstått mekanismene i sirkeløkonomi og er alt for opphengt i resirkulering og gamle metoder med fokus på begrensninger og reguleringer. Man glemmer at det må tilrettelegges for innovasjon. Gjennom sirkeløkonomien fornyer vi oss ut av problemet, med nye samarbeidsformer og teknologier.

Vise-borgermesteren i Antwerpen Philip Heylen holdt et meget interessant innlegg. Han sa blant annet at i og rundt Antwerpen sorteres 71 prosent av husholdningsavfall ved kilden. Kun 21 prosent går til forbrenning og 1 prosent til deponi. I Norge brenner vi opp alt for mye av råvarene. Sikkert 100 gode grunner til at Norge er annerledes, men her tenker jeg at det er stort spillerom for ambisiøse politikere, aktører og innovatører.

Det var flere gode eksempler som kan plasseres under sirkeløkonomi-paraplyen, som jeg vil trekke frem:

  • Unge fremadstormende gründere inntar bransjen og gjør seg bemerket, som for eksempel Velg Bedre og Kildeboksen.
  • Nye samarbeidsformer, hvor bilen NG Sustain og vårt samarbeid med studentteamet fra Høyskolen i Østfold fikk skryt under festmiddagen
  • Vi skulle gjerne ha vunnet årets innovasjonspris, men tar med oss en god 2. plass og gratulerer IRIS med et bra prosjekt
  • Et knakende godt og inspirerende innlegg av Anita Krohn Traaseth som har blitt en flaggbærer for sirkeløkonomi

I tillegg leverte vår juridiske direktør, CCO Runa Opdal Kerr en imponerende fremstilling fra scenen på temaet korrupsjon og kriminalitet i avfallsbransjen – etter at hun ble introdusert av konferansier Henrik Lystad som «hun som har satt compliance på agendaen i Norge». Runa har bidratt til den nylig publiserte UNEP-rapporten «Waste crime – waste risks»

På toget hjem fra Gardermoen var jeg stolt og glad for at sirkeløkonomi er så til de grader på plakaten og at jeg fikk bekreftet at Norsk Gjenvinning er med og leder an, men samtidig en smule nedstemt ved erkjennelsen av hvor kort mange politikere og viktige aktører er kommet. Det er langt igjen. Allikevel ser jeg veldig frem til neste års konferanse i Tromsø. Utover en tur til storslagne Nord-Norge, har jeg en ambisjon om at vi igjen skal stå på scenen og levere konkrete prosjekter som bevis på at sirkeløkonomi er den riktige veien inn i fremtiden.

Uncategorized

Eat.

Denne uken var jeg på Eat Forum. Det er skrevet og ment mye om denne konferansen i norsk media, hvilket jeg ikke har noen ambisjon om å gjenta. Dette er en kort oppsummering av erfaringen med mine avfallsfargede briller.

Eat handler om mat i både et helse- og et klimaperspektiv og samlet en imponerende forsamling ulike eksperter fra hele verden i Stockholm. Få var fra avfallsbransjen. Jeg traff ingen. Hva er egentlig vår oppgave i forhold til mat? Det er i hvert fall disse tre områdene:

  • Redusere matsvinn (mat som kunne og burde ha vært spist)
  • Utnytte matavfall på en best mulig måte
  • Bidra til løsninger som sørger for at dette skjer på en bærekraftig måte

Selv ble jeg invitert på grunn av arbeidet Norsk Gjenvinning har gjort i TRIPPEL-prosjektet. Et prosjekt som handler om samfunnsansvar og grønn vekst i matbransjen, adressert gjennom en rekke konsepter.

Mye har som nevnt vært skrevet om Eat i norsk media. Mye bra og opplysende (for eksempel i Aftenposten og på NRK, men jeg synes også at det ofte blir veldig tabloid og personfokusert. Denne delen av debatten bærer både preg av jantelov og at det er lett å angripe en kompleks problemstilling med forenklet argumentasjon og karakteristikker.

For det er ingen tvil om at verden ikke har klart å brødfø befolkningen. Minst 800 millioner mennesker lever i sult, minst 2 milliarder er feilernært. 9 000 barn dør daglig. Matproduksjon er den største kilden til klimagassutslipp, i en verden hvor over halvparten av maten som produseres ikke spises. Om få år er vi ikke lenger 7 milliarder, men 9 milliarder. I den mer velstående delen av verden er overvekt blitt blant de aller største helseproblemene, om ikke det største. Sukker ble utpekt som den største fienden.

Det verste er kanskje at problemet med hungersnød er løsbart. Det er både nok mat og penger i verden til det. Den svenske statsministeren, Stefan Löfven, argumenterte sterkt for at løsningen ligger i å redusere ulikhetene i verden. De 80 rikeste personene i verden eier like mye som de fattigste 3,5 milliardene. Det er åpenbart store ulikheter i verden, men det er også store forskjeller på lokalt plan. Löfven sa at på de 42 minuttene t-banen bruker fra nord til syd i Stockholm, så synker levealderen med fire år. Jeg har ingen slike tall for Oslo, men det forundrer meg ikke om det er samme utslag på t-bane linje 2, fra Kolsås i vest til Ellingsrudåsen i øst.

Dame Ellen MacArthurFor meg var det definitive høydepunktet å høre Dame Ellen MacArthur, damen bak Ellen MacArthur Foundation, som har satt sirkeløkonomisk tankegang i system, og ikke minst på agendaen. Hun representerer en helhetstankegang og en forretningsmessig løsningsorientering som er imponerende. Hun snakker om avfall som et symbol på et samfunn som har mislykkes. Sirkulære forretningsmodeller sørger for høyest mulig materialverdi gjennom mange liv. Hun snakker om å designe avfall ut av systemet og om tradisjonell gjenvinning som siste utvei. Utrolig inspirerende. Samtidig en påminnelse om at det er en lang vei igjen. Og en påminnelse om at avfallsbransjen har en sentral rolle som det vil bli utrolig spennende å fylle i tiden fremover.

MacArthur demonstrerer teorien med konkrete og lønnsomme eksempler. Var det en ting jeg savnet på Eat så var det nettopp dette. Flere konkrete eksempler på løsninger som tar oss dit alle er enig om at vi må komme. Når det er sagt, så er grunnlaget for samarbeid mellom mange av de smarteste «mathjernene» i verden lagt. Det Eat har fått til på ett år er intet mindre enn veldig imponerende. Eat runger langt ut over Skandinavia og har klart å få til noe som jeg ikke tror noen andre har klart. Det gjør meg optimistisk. Selv om det er langt igjen. Men som kronprinsesse Mette Marit sa i sitt personlige og følelsesladde innlegg: «it is the small drops of water that creates an ocean».

Uncategorized