Bærekraft gir konkurransekraft – Arendalsuka

Denne uken debuterte jeg på Arendalsuka. Innovasjon Norge hadde invitert til paneldebatt om;«hvordan norsk næringsliv kan tjene penger på å utnytte avfall bedre og bli internasjonalt konkurransedyktige? Matbransjen var «caset» og fokus var i stor grad på reduksjon av matavfall.»

11324409_1674111552822921_1450288715_nAnita Krohn-Traaseth ledet debatten og introduserte meg med opplysningen om «at det er ikke bare jenter som blogger»! I panelet satt jeg sammen med konsernsjefene fra Nortura og Mattilsynet, Nina Jensen i fra WWF og Per Roskifte, konserndirektør i Norgesgruppen.

Jeg skal ikke gjenta debatten, men det jeg kan si er at næringslivsrepresentantene rundt meg snakket varmt om bærekraft og om fokus på hvordan redusere matsvinn.

11849404_601998243237128_1305634696_n

Fv: Inger Solberg, Harald Gjein, Arne K. Kolberg, Nina Jensen, Per Roskifte, Anita Krohn Traaseth, undertegnede

Tror jeg på den rørende enigheten? Ja, det gjør jeg. Men hvorvidt jeg tror på at de nødvendige grepene faktisk blir tatt, er jeg mer usikker på. Selv om mange er flinke på ulike områder synes jeg at mange aktører i matbransjen er passive. For å utfordre det etablerte må man våge. Innovasjon krever ofte mer enn at man løper litt raskere. Man må lære å løpe på en ny måte. I det korte bildet kan det være skummelt, i det lange bildet (men ikke så veldig langt fram) vil det antagelig være en konkurransefordel og mer lønnsomt å våge å bryte med det etablerte og tenke nytt.

Jeg er overbevist om at samarbeid gir konkurransekraft. For å lykkes med bærekraftige, lønnsomme løsninger må vi samle aktørene langs hele verdisirkelen. På dette området hersket stor enighet. Det setter jeg virkelig stor pris på, og noe jeg oppfatter som et viktig steg i riktig retning.

Jeg dro til Arendal med gode samarbeidspartnere fra SiO Mat & Drikke og SDG, som jeg har blitt godt kjent med gjennom TRIPPEL-prosjektet. Sammen presenterte vi TRIPPEL-prosjektet og ikke minst konkrete eksempler på hva det vil si å utvikle bærekraftige konsepter i matbransjen. Responsen på dette var overveldende og jeg tror at TRIPPEL i lang tid vil representere et paradigmeskifte og et eksempel på hvordan innovasjon, samfunnsansvar og lønnsomhet kan gå hånd i hånd.

Jeg opplever Innovasjon Norge som offensive innenfor bærekraft. I første omgang bidrar de til å sette fokus. Etter signalene å dømme er dette bare starten.Jeg er overbevist og betrygget om at de vil integrere bærekraft i mye større grad i sitt arbeid fremover. Det vil norsk næringsliv merke – og nyte godt av. Selv om det blir smertefullt for de som ikke vil være med på den nødvendige omstillingen.

Turen til Arendal ga meg inspirasjon og en bekreftelse på at Norsk Gjenvinning innehar den gule ledertrøya i feltet av sirkeløkonomiske aktører. Det gleder meg like mye at feltet bak stadig blir større og proffere. Det er positivt for alle. Men – la det ikke være noen tvil – vi skal jobbe hardt for å beholde den gule trøya…

Mads Høy (SDG), Per Christensen (SiO), undertegnede, Karoline Andaur (WWF)

Mads Høy (SDG), Per Christensen (SiO), undertegnede, Karoline Andaur (WWF)

Uncategorized

Sommer & søppel

I sommer har jeg fartet mye i Norge og Sverige, hvilket har gitt meg gleden av å erfare en rekke avfallsløsninger. Ikke unaturlig har mange et mer begrenset arsenal av kildesortering på hytta. Det kan ha med plass å gjøre, eller med avstander, eller med kommunens tilbud til fritidsbeboerne. Men, det kan også ha med egen vilje og latskap å gjøre.

Behandling av husholdningsavfall. Kilde: SSB.

Behandling av husholdningsavfall. Kilde: SSB.

I mens mange av oss var på ferie, kom ferske tall for hva som skjer med nasjonens 2,3 millioner tonn husholdningsavfall.  Et (trist) faktum er at andelen av privat avfall som materialgjenvinnes synker. I 2014 er tallet 37 %. I 2008 var det 44 %.

Forbrenning (energigjenvinning) spiser materialgjenvinning til frokost. Hver dag. Dette er det flere grunner til, men her går vi baklengs inn i fremtiden.

Hyttersorteringssystem; papir & plast

Papir & plast

Jeg har forståelse for at det kan være vanskeligere å kildesortere på ferie. Det opplever jeg selv når jeg er på hytteturer. Særlig vanskelig kan det være for de som ferierer i båt eller campingvogn. Kommunene og bransjen må legge til rette for kildesortering også når man er på ferie. Vi må gjøre det enkelt for folk å ta vare på råvarene. Men jeg har også sett at – gidder man – så får man det til. Som for eksempel noen gode venner jeg besøkte utenfor Arendal. De har en liten hytte, men har på finurlig vis tilrettelagt for sortering av både plast, papir og matavfall (ref. bildet).

IMG_7875I Sverige tenker jeg at de er flinke. Det er de på mange områder, men jeg ble negativt overrasket over at i feriehuset jeg leide sorterte man kun ut matavfall. Dog kom jeg over biobasert «plast» på et realt turiststed. Glass laget av mais-stivelse. Viktigheten av å produsere mindre plastavfall har alle som har ferdes langs strendene i sommer sett. Plastavfall i havet er et enormt globalt og lokalt problem. I fjor ryddet frivillige – på en dag – over 320 km kystlinje for 130 tonn avfall, hovedsakelig plast.  Søppel i sjøen har også fått en del fokus i norske medier gjennom sommeren, f.eks. i et dagsrevy-innslag på NRK.

Mais-stivelse som erstating for oljebasert plast er ett eksempel på veien inn i den sirkulære økonomien. En annen interessant nyhet på området er engelske Selfridges, som stopper sitt årlige salg av 400.000 plastflasker – som et bidrag til å redusere plastavfall i havet

Den sørgeligste og mest forutsigbare gjengangeren i sommernorge er imidlertid fritidsbåter. Henlagte sådanne «snubler» man over på de merkeligste steder. Problemet har jeg skrevet om tidligere. Tre av fire båter som kasseres vet man ikke hvor havner! De ender ofte opp i naturen, over eller under vann. Det er uakseptabelt at Norge ikke har en etablert returordning for fritidsbåter. Byråkratiet for å få dette på plass er uforståelig tungrodd. Norsk Gjenvinning vil definitivt fortsette å jobbe mot myndighetene for å få en slik ordning på plass snarest mulig!

Med ønske om en fortsatt god sommer!

Fra en skog i Kragerø...

Fra en skog i Kragerø…

På en strand i Asker..

På en strand i Asker..

Uncategorized