Det virker nesten som det går sport i å kritisere statsbudsjettet. Hver leir sitter på sin tue og ønsker seg mer til det de brenner for. I samme ånd tar jeg på meg avfallsbrillene og kaster en dom over denne ukens store nyhet, statsbudsjettet 2016.

Jeg skal ikke begrave meg i alle detaljer, men velger heller å kaste lys på to områder jeg mener er verdt å gi en tommel opp og to områder hvor jeg mener at regjeringen har bommet grovt.

La oss starte med det negative:

  • Det foreslås å gå vekk fra tidligere mål om 80 % gjenvinning. Isteden sier man at det nasjonale målet skal lyde: «veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten, og ressursane i avfallet utnyttast best mogleg gjennom materialgjenvinning og energiutnytting.» For det første er «best mulig» et ubrukelig måleparameter. Men det sørgeligste her er at regjeringen demonstrerer i klartekst at de hverken har skjønt eller tar inn over seg at vi står overfor en overgang til sirkulær økonomi, og mulighetene som dette innebærer. I desember vil EU fremlegge sin «circular economy package», som Norge vil måtte forholde seg til. Her vil ambisjoner og krav være på et helt annet nivå enn hva vi selv klarer i Norge, heldigvis. Det er kanskje redningen, for det grønne skiftet – som regjeringen i hvert fall snakker om – må følges opp med konkrete tiltak. Dette må bety høyere ambisjoner for utnyttelse av avfallsbaserte råvarer, ikke det motsatte.
  • Norge har lovet verden å senke klimautslippene med 40 % innen 2030 til klimatoppmøtet i Paris. Samtidig skriver de i statsbudsjettet at utslippene i Norge skal øke med 1 % frem til 2030… dette henger rett og slett ikke på greip. Min enkle konklusjon i forhold til dette, er at vi har en regjering som er i utakt og at de ikke evner å se alle de positive mulighetene et grønt skifte kan føre med seg.

Så til pluss-siden:

  • Det er omstillingskroner tilgjengelig for de som tar ballen og løper med den. Jeg er enig i Norsk Industri sin skryt av veksten i offentlig finansiert forskning – budsjettet er nå på 32,5 milliarder.  Både BIA (brukerstyrt innovasjonsarena) og Miljøteknologiordningen får økte midler. Det samme gjør gründere gjennom økte rammer for etablererstøtte. Regjeringen har kanskje ikke klart det enda, men Innovasjon Norge, som har makt i forhold til fordeling av mye av disse midlene, har tatt inn over seg mulighetene og behovet for et grønt skifte. Med bærekraft som et satsningsområde, forventer jeg at mange av tildelingen i hvert fall vil ha et lysegrønt preg. Og Anita – vi kommer snart og banker på med store vyer for bedre utnyttelse av det vi diskuterte under Arendalsuka
  • Dette kaster hver nordmann - hvert år! 46kg.

    Dette kaster hver nordmann – hvert år! 46kg.

    Reduksjon av matsvinn har vært høyt på både den politiske agendaen og i media gjennom 2015. En viktig grunn til det mener jeg at kan tilskrives to driftige damer i Matvett. De har virkelig bidratt til å sette temaet på agendaen på mange områder, blant annet gjennom forskningsprosjekter og kartlegging av hvor problemene oppstår. De har også vært viktige for avtalen som er inngått mellom myndighetene og bransjen om reduksjon av matsvinn. Og vi har vel alle snart hørt at hver nordmann kaster 46 kg mat i året – ofte demonstrert gjennom Matvetts matkasterbord. Derfor gleder det meg stort at det øremerkes 1 million til ytterligere satsning på deres utmerkede arbeid. I samme ånd er det svært positivt at momsen på mat som gis bort fjernes

I sum tenker jeg at budsjettet på avfallsområdet er «tyngst» på den negative siden, men med enkelte lyspunkter (flere enn de som er nevnt). Neste uke er jeg invitert av Nordisk Minsterråd til et arrangement i Paris i forbindelse med Klimatoppmøtet for å snakke om «the Nordic answer» til upcycling og sirkulærøkonomi. Jeg drar med en blandet følelse. Visst er vi gode på en del områder her oppe i nord. Noe av det kan vi til og med kreditere politikerne for. Men fremover tror jeg to forhold vil «utkonkurrere» norske politikere i overgangen til en sirkulær økonomi:

  • Ambisiøse EU-politikere, formalisert gjennom «the circular economy package». Denne tror jeg vil «spise» norske politikeres manglende visjoner til frokost
  • Næringslivet. Skal vi løse problemene for en verden som er i ferd med å gå tom for jomfruelige råvarer, så er det næringslivet som må føre an. Det er opp til næringslivet å utnytte mulighetsrommet i klimavennlige og ressursoptimaliserende forretningsstrategier. De som lykkes med dette vil i tillegg kunne oppleve økt konkurransekraft. Klimatoppmøtet er absolutt viktig – men også «just a point in time» – klimaproblemet kan i stor grad løses av et offensivt næringsliv som jobber målrettet hver eneste dag. Å legge til rette for at næringslivet får og tar en slik rolle tror jeg er vitalt.

Så – til Paris vil jeg først og fremst ta med meg eksempler på hvordan næringslivet kan være nøkkelen til et grønt skifte. Samt en klar melding om at politikerne ikke må mangle ambisjoner og vilje til å sette tøffe krav. Tiden er inne for å vise reellt lederskap. Det synes jeg ikke den norske
regjeringen evnet gjennom neste års statsbudsjett.

We all need to step up!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s