Fremover i sirkel – hvor er de norske ambisjonene?

IMG_7532Den 23. desember publiserer Dagens Næringsliv en kronikk om behovet for å få sirkeløkonomien lenger opp på dagsorden i Norge, bl.a. med bakgrunn i EUs nylige pakke om sirkulærøkonomi. Bak innlegget står et knippe ambisiøse bedrifter og organisasjoner (inkl. Norsk Gjenvinning), som bl.a. har bistått Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. (Dagens Næringsliv ville ikke trykke kronikken med mer enn to signaturer – for å unngå at det fremstår som et opprop). Jeg har ved flere anledninger hevdet at samarbeid gir konkurransekraft. Fremtidige sirkulære forretningsmodeller vil kreve mer samarbeid på tvers. Kronikken under er et eksempel på en samstemthet ulike aktører i mellom. Vi har høye ambisjoner på hver vår arena, men erkjenner samtidig at vi ikke vil nå de uten samarbeid. Det er ikke bare det sirkulære budskapet som må høyere på agendaen – det er også fremtidens samarbeidsformer.

Kronikken i sin helhet: 

Den siste uken har norske medier og politikere diskutert mulige utfall i Paris. Samtidig er en av EUs viktigste miljøsatsinger forbigått i stillhet. Europa vil gå fra et bruk og kast-samfunn til en sirkulær økonomi. Miljøvernminister Tine Sundtoft har sagt hun vil være med, og Norge har gode forutsetninger for å gå i front. Men hvor er ambisjonene?

«Det grønne skiftet» er kåret til årets nyord. I det ligger at vi kan skape økonomisk vekst uten å slippe ut mer CO2 og uten å bruke mer ressurser. I Norge diskuterer vi stort sett kun det første. I Europa handler det grønne skiftet om et økonomisk paradigmeskifte; fra lineære verdikjeder til lukkede kretsløp.

Onsdag 2. desember, midt under klimaforhandlingene i Paris, la EU-kommisjonen i Brüssel frem sin nye, ambisiøse handlingsplan for sirkulær økonomi; «Closing the Loop». De mener tiltakene vil kutte 450 millioner tonn CO2 årlig. Men viktigst for EU er mulighetene for å spare 600 milliarder euro og skape over en halv million arbeidsplasser. Vår egen regjeringen har kommet med innspill til EU, men overraskende få utspill her hjemme.

EAT er pådriver for bærekraftig matproduksjon og sunn mat til verdens voksende befolkning

EAT er pådriver for bærekraftig matproduksjon og sunn mat til verdens voksende befolkning

Verdens befolkning er ventet å øke til over 9 milliarder mennesker innen 2050. Samtidig minker lagrene av noen av våre viktigste råvarer. Verden kan være tom for sink allerede i 2030, og for kobber i 2050. Klimaendringer og mer ekstremvær truer matsikkerhet og naturressurser. Et skifte er uunngåelig. I stedet for å produsere for å bruke og kaste, må vi sørge for at vi kan bruke og bruke igjen og igjen og igjen. Den sirkulære økonomien inkluderer alt fra skiftet fra produkter til tjenester, dele-økonomi og utvidet levetid for produkter til gjenvinning av materialer som nye råvarer.

EUs nye mål om økodesign, produktkrav og insentiver for bruk av resirkulerte materialer vil angå store deler av norsk næringsliv, også de som til nå har stått på utsiden av klimadebatten. EUs handlingsplan tar for seg hele verdikjeden, på tvers av sektorer. Skal vi lykkes med å slutte kretsløpene her i Norge, krever det ambisjoner fra politikere, forskere, organisasjoner, forbrukere og bedrifter. Vi må sammen sikre et «grønt skifte» i måten varer designes, produseres, selges, brukes, gjenbrukes og avhendes. Bedre ressursutnyttelse vil gi bedre økonomi. En rapport fra Club of Rome mener Sverige kan spare 10 milliarder SEK årlig og få 100.000 flere i arbeid. Har ikke Sundtoft bestilt tilsvarende analyse for Norge, bør kanskje Mæland og Jensen få opp øynene?

Her har vi flere gode forutsetninger for å lykkes. Norge har kunnskapsmiljøer som kan levere innovasjonene og de digitale løsningene. Samtidig åpner omstillingen for flere lavterskel-jobber innen service og logistikk. Det er en slik miks det norske arbeidsmarkedet trenger i fremtiden. Til slutt har nordmenn en unik kultur for samarbeid og tillitt mellom partene i næringslivet og hos forbrukere, som vi kan benytte når vi må skape nye partnerskap langs hele verdikjeden og på tvers av bransjer og sektorer.

NG samarbeider bl.a. med H&M (Bendicte Eie) og Virke (Camilla Gramstad) for å fremme sirkeløkonomien.

NG samarbeider bl.a. med H&M (Bendicte Eie) og Virke (Camilla Gramstad) for å fremme sirkeløkonomien.

Da Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft inviterte til dialogmøte om sirkulær økonomi i november, møtte de et næringsliv som allerede ser etter mulighetene. Avfallsbransjen har allerede omdefinert sitt mandat fra «å ta hånd om et problem» til «å være en leverandør av fremtidens råvarer». Flere store produsenter er i ferd med å ta et utvidet ansvar for egne produkter, samt bruke mer resirkulerte materialer. GLAVA lager isolasjon av kasserte vinduer fra Norsk Gjenvinning. H&M selger jeans med resirkulerte klær fra egen klesinnsamling, og Nordic Choice gjenvinner hotellhåndklær. På IKEA får du kjøpt blomsterjord laget av matavfall fra restaurantene. Det er bare begynnelsen. Fortsatt mangler langsiktige rammer.

Utvikling av sirkulære forretningsmodeller i praksis. Fra kasserte vinduer til glava isolasjon. Avfall til råvare.

Utvikling av sirkulære forretningsmodeller i praksis. Fra kasserte vinduer til glava isolasjon. Avfall til råvare.

En uke etter EUs handlingsplan er det lite som tyder på at «sirkulær økonomi» blir neste års nyord her hjemme. Grønn skattekommisjon hadde som mandat å «bidra til en bedre ressursutnyttelse, men i ukens rapport omtaler verken omlegging fra varer til tjenester, delingsøkonomi eller insentiver for bruk av mer resirkulert materiale.

Sirkulær økonomi er smart, lønnsomt og eneste vei fremover. Her hjemme trenger vi en debatt om virkemidler, men først og fremst norske ambisjoner. EU har en plan for hvordan de skal kutte utslipp, effektivisere ressursbruken og samtidig sikre vekst. Skal vi dingle etter i EU-loopen eller skape vår egen sirkulære konkurransekraft?

Medforfattere av kronikken til Dagens Næringsliv 23.12.2015:
Gunhild A. Stordalen, stifter og leder EAT
Camilla S. Gramstad, miljø- og CSR-ansvarlig, Virke
Anders Lennartsson, bærekraftsjef, IKEA Norge
Cathrine Dehli, bærekraftansvarlig, Nordic Choice Hotels
Benedicte B. Eie, bærekraftansvarlig, H&M Norge
Thomas Mørch, sjef forretningsutvikling, Norsk Gjenvinning

 

Uncategorized

Hva betyr EUs pakke om sirkeløkonomien?

Du produserer årlig ett tonn bygge- og riveavfall. Du bruker også ca. et halvt tonn stål per år. Europa importerer i dag halvparten av råvare-ekvivalentene som forbrukes. Det er et stort problem både økonomisk og for miljøet at ressursene, som du og jeg (for)bruker, ikke ivaretas på en mye bedre måte.

Dette er hovedbakgrunnen for at EU den 2. desember lanserte sin «pakke om sirkulærøkonomi».  Vi er i ferd med å gå tom for enkelte jomfruelige råvarer. Overgangen til en sirkulær økonomi, basert på gjenbruk, reparasjon, forbedring, materialgjenvinning m.m., hvor minst mulig av ressursene går tapt, er derfor ikke bare viktig – men vårt eneste alternativ.

I tillegg til mer bærekraftig ressursbruk ønsker EU å stimulere til økonomisk vekst og arbeidsplasser. Kampen om ressursene tiltar. EU ønsker å ta en ledende posisjon. Faktisk beregnes det at en overgang til sirkulær økonomi i Europa vil skape 580.000 nye arbeidsplasser og en årlig reduksjon på 450 millioner tonn klimagassutslipp. Pakken inneholder en rekke ambisiøse tiltak på mange fronter. Tiltakene skal gjennomføres i løpet av de neste fire årene. Her blir det hektisk.

Jeg skal ikke oppsummere innholdet – det finnes det andre som har gjort, for eksempel Regjeringen og Avfall Norge.  Jeg har imidlertid lyst til å reflektere rundt noen utvalgte områder:

Materialgjenvinning

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

I 2014 klarte vi her på berget å materialgjenvinne 37 % av husholdningsavfallet. I Norsk Gjenvinning materialgjenvinner vi cirka 45 % av næringsavfallet vi håndterer. Dette er ikke godt nok. Innen 2025 kreves 60 % materialgjenvinning. Innen 2030 65 %. Dette er ambisiøse, men oppnåelig mål, som vil kreve stor endringer i hele verdisirkelen. Mye hviler på innovasjon og utvikling i gjenvinningsbransjen. Og det kan ikke være noen tvil – det må bli slutt på å forbrenne råvarer – forbrenning, eller energigjenvinning, er kun løsningen etter at alle verdifulle materialer er utvunnet. En spennende bransje ble akkurat enda mer spennende!

Mat
EU tilslutter seg FNs bærekraftmål om å halvere matavfall innen 2030. I EU anslår man at 100 millioner tonn mat årlig blir til avfall. I Norge kaster vi som kjent mer enn hver femte bærepose. Man vil jobbe med å redusere matsvinn i hele verdikjeden, og ønsker blant annet å påby donasjon av mat som er spiselig (men ikke salgbar). EU tar til ordet for påbudt utsortering av matavfall. Svært positivt! Men skal privatpersoner og bedrifter sortere matavfallet så kreves gode behandlingsløsninger. Mange steder i Norge i dag brennes matavfall. Altså, forbrenning av vann (cirka 70 %) og kritiske ressurser som fosfor. Det må derfor utvikles gode løsninger som sikrer at matavfall «materialgjenvinnes» – i dag er beste metode utnyttelse til biogass og biogjødsel. Dette har vi allerede høyt på agendaen.

Produsentansvar
Et byråkratisk ord, men det betyr forenklet at produsenten av et produkt har et ansvar helt til produktet blir avfall. Dette finnes allerede for en rekke produkter, som biler, elektriske produkter og emballasje. Kombinasjonen av dette positive signalet, og økt fokus på plast og ikke minst marint avfall, får meg til å tenke på kampen om innføring av en produsentansvarsordning for fritidsbåter. Norsk Gjenvinning har kjempet for dette i snart 10 år. Riktignok er det på agendaen, eller i hvert fall på skrivepulten til Miljødirektoratet. Ett år på overtid av en allerede romslig behandlingstid. Om ikke innstillingen på nyåret peker i retning av et obligatorisk produsentansvar for fritidsbåter er Norge i utakt med utviklingen.

Styrking av markedet for sekundære avfallsbaserte råvarer

Strykejern laget av 30% resirkulerte materialer

Strykejern laget av 30 % resirkulerte materialer

Kan du og jeg velge å kjøpe resirkulerte produkter? Og hvis svaret er ja, har vi noen incentiver til å gjøre det? Selv trengte jeg nylig et strykejern – jeg kunne velge ett som var laget av 30 % resirkulerte materialer. Men i valget mellom de ulike modellene fantes ingen incentiver for å velge et mer sirkulært produkt. Det er en barriere. I mitt tilfelle var det nok yrkesskaden som var forløsende for valget. Nå starter arbeidet for å legge til rette for incentiver. Dette vil blant annet skje gjennom felles standarder (slik at produsentene er trygge på kvaliteten som kommer fra gjenvinning) og gjennom å gjøre det enklere å transportere avfallsbaserte råvarer innad i EU og EØS. Man ønsker å komme dit at nevnte strykejern kjøpes basert på økonomiske incentiver, i tillegg til de grønne.

Nytt område: Biomaterialer

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes...

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes…

En viktig del av sirkeløkonomien er å erstatte bruken av fossile råvarer med biomaterialer. Vi ser stor utvikling på området, kanskje best kjent gjennom Cola sin plant bottle, som går fra å være 25 % plantebasert til 100 %! Denne utviklingen vil tilta. Enkelte bioprodukter har imidlertid vært utfordrende å håndtere i tradisjonell avfallsbehandling, for eksempel noen bioplast-typer. Innblandingen av bioplast i fossilplast, har rett og slett forringet kvaliteten på plasten til gjenvinning, slik at sluttregnestykket har blitt negativt. Man setter derfor nå også fokus på å se på separat utsortering av biomaterialer.

Nytt område: Trevirke
Mer ambisiøse gjenvinningskrav for en rekke avfallstyper ble lansert, for eksempel for plast, glass, papir, metall og mat. Jeg biter meg imidlertid mest merke i treavfall. Materialgjenvinnig av treemballasje fra både husholdninger og næringsliv. 75 % innen 2030. Meg bekjent er vi i dag nær 0 %. Trevirke som avfallstype kvernes og sendes til forbrenning. Jeg har blitt ledd av blant bransjekollegaer når jeg tidligere har snakket om materialgjenvinning av trevirke. Jeg putter det på kontoen for etablerte sannheter, men det er ingen tvil om at dette er en stor utfordring for bransjen å løse. Jeg gleder meg!

Så er denne pakken løsningen på alt? Selvsagt ikke. Er den bindende nok? Selvsagt ikke. Men den er viktig. Viktig for Norge fordi at norske myndigheter ikke har vært spesielt ambisiøse og visjonære på avfallsområdet. Mulig man i Norge forledes av et veldig ensidig fokus på debatten om energiressurser. Det er ikke tilstrekkelig å snakke om oljestopp og CO2-kutt – vi må ta vare på alle våre viktige ressurser. Og attpåtil gjøre god butikk på det! Derfor mener jeg at denne pakken er riktig og viktig. Den staker ut en retning. Mål som alle må strekke seg etter. Og det er som kjent når man blir satt krav til at man utvikler seg. Ikke når man er «fat & happy». Utviklingen kommer (heldigvis) enten vi vil eller ikke. Spørsmålet er om vi skal velge å dilte etter EU, eller om vi selv skal se etter egne konkurransefortrinn for grønn omstilling?

Avfallshåndtering Sirkeløkonomi