EAT. Again.

Eat2Jamie Oliver var der. Det samme var Petter og Gunhild. Jonas Gahr Støre og Mette Marit, prinsesse Victoria… I tillegg var Paul Polman, sjefen for verdens største matprodusent Unilever, på plass. Det var også norske Matvett, Nortura og en rekke andre norske og internasjonale næringslivsledere. Men EAT er ikke en kjendisgalla. Alle som deltar har ambisiøse mål om å bidra til å løse et av de aller største problemene verden står overfor.

Jens Rollnes (Pikenes) derimot, han glimret med sitt fravær. For de som ikke husker Mr. Pikenes så var han antageligvis den som ropte høyest i 2015 om kjendiseriet i forbindelse med EAT-konferansen. Han fornærmet også mine bransjekolleger ved å omtale seg selv nedlatende som «en søppelmann» – noe jeg tilgir han da han sikkert ikke har tatt innover seg at det finnes ikke søppel mer, men at jeg og mine kolleger foredler ikke-fornybare råvarer.

Det er på sin plass å gjenta det samme som jeg sa etter konferansen i fjor – EAT er ikke en kjendisgalla. Tabloide overskrifter har en tendens til å regjere, men EAT har utviklet seg til å bli en svært viktig møteplass for utvikling av nye ideer for hvordan vi kan dyrke og tilby sunn mat til alle, uten å kompromisse planetens bæreevne. Matproduksjon, konsum og matavfall står for om lag 1/3 av klodens klimagassutslipp. Samtidig spises aldri 1/3 av maten som produseres!

IMG_9015Under sitt åpningsinnlegg sa Gunhild Stordalen at i løpet av hennes 10 minutter på scenen, fødes 2.500 mennesker i verden. Av disse vil 1.000 lide av fedme, mens 300 vil være underernært. 575 vil bo i områder med økende vannstand og over 200 vil få diabetes. For å bekjempe dette sammensatte problemet må vi endre på måten vi produserer og spiser mat. I dag benyttes 40 prosent av verdens landarealer til matproduksjon. Om vi ikke endrer innholdet på våre tallerkener og hvordan det kommer dit, vil vi i 2050 benytte 70 prosent av landarealene.

Jona Gahr Støre

Jona Gahr Støre

EAT er mye mer enn denne konferansen. Det som virkelig er styrken til EAT er at den samler ledere fra hele verden på tvers av akademia, myndigheter og næringslivet. Problemene som må løses er så sammensatte at de ikke kan løses fra en ende, i en bedrift, i ett departement eller i ett land – samarbeid har aldri vært viktigere. EAT er i ferd med å utgjøre en stor forskjell – hvilket Jonas Gahr Støre også understreket i sitt innlegg. Styrken ligger i bred og solid kompetanse, og sterk commitment, og kanskje enda mer i at man har skapt en arena for samarbeid som strekker seg på tvers av mange grenseflater. Paul Poulman sa det så treffende i sitt innlegg: «if you want

Paul Poulman, CEO i Unilever

Paul Poulman, CEO i Unilever

to go fast you go alone – if you want to go far you go together».

Maten som kunne og burde ha vært spist – matsvinn og matavfall – er et av hovedtemaene på EAT-konferansen. Jeg deltok på en lukket workshop ledet av en av verdens ledere på området, britiske Tristram Stuart. Han har blant annet fått den britiske dagligvaregiganten Tesco til å rapportere på sitt matavfall. Han har også tvunget i kne tåpelige kvalitetsstandarder for stygg frukt og grønt som bidro til enormt matsvinn i fattige utviklingsland.

Vi kaster fortsatt altfor mye mat i Norge, i snitt årlig 47 kg per person, men de siste årene har vi skjønt alvoret. I bresjen går Matvett og ambisiøse næringslivsaktører. I Norsk Gjenvinning har vi merket økt fokus på våre kunders ambisjoner om reduksjon av deres matavfall. Vi har for lenge siden innsett at det er viktig for oss å jobbe med avfallsreduksjon for å hjelpe våre kunder med å nå ambisjonene. Samtidig vil det fortsatt være en god del matavfall igjen. Denne ressursen må utnyttes bedre. I dag ender betydelige mengder matavfall i Norge i en forbrenningsovn, i en verdikjede som oftest har et negativt CO2-fotavtrykk. Like ille som klimagassutslipp, er det at vi brenner opp ikke-fornybare ressurser som fosfor og nitrogen. Disse ikke-fornybare råstoffene er avgjørende for verdens mat- og gjødselproduksjon.

EATDette er bakteppet for at vi de siste to årene har jobbet med å utvikle nye løsninger for matavfall. Løsninger som skal garantere våre kunder at deres matavfall som et minimum utnyttes gjennom biogass og biogjødsel, og derigjennom at råstoffene gjenvinnes. Gledelig var det derfor at EAT anerkjente våre ambisjoner og kåret det planlagte innovasjonsprosjektet som vinner av Local EAT Award i Vest-Norge. Petter Stordalen, jurymedlem i Local EAT Award, sa dette om prosjektet: «Både små og store initiativ er viktige i møte med klimautfordringer. Dersom dette prosjektet lykkes kan det bidra til å endre måten man håndterer matavfall på langs hele kysten i Norge. Vi avventer nå svar fra ENOVA om støtte til prosjektet. Med positivt utfall hos ENOVA håper vi å være i gang med første anlegg i Bergen høsten 2016.

Deltagerne på den lukkede konferansen kjennetegnes av oppriktige ambisjoner og et sterkt ønske omå være en del av løsningen. Det er ikke en passiv møteplass med enveiskommunikasjon på agendaen. Det forventes aktiv deltagelse og commitment. Workshoppen jeg deltok på ble avsluttet med at alle aktørene rundt bordet ble utfordret på hva de konkret har som målsetning for de neste 12 månedene. Med en ambisjon om å være ledende innen sirkulærøkonomi i Norge, er vår målsetning de neste 12 månedene tredelt når det kommer til matavfall. Vi skal hjelpe våre kunder med å redusere sitt (mat)avfall. Vi skal være den første gjenvinningsaktøren som kan garantere biogass- og biogjødselutnyttelse av matavfall fra både husholdning og private – i hele Norge (vi starter i Bergen). I tillegg har jeg et personlig ønske om at vi utvikler løsninger for avsetning til dyrefôr. Det siste medfører at rollen som gjenvinningsaktør og råvareleverandør utvides til også å bli en godkjent fôrprodusent. Dette er hårete mål som vi virkelig må strekke oss for å nå – men jeg har ambisjoner om å få til alt dette før EAT-konferansen i 2017. En ambisjon Tristram Stuart noterte seg fornøyd på blokka si…

Uncategorized

Det finnes ikke søppel mer

I år fikk vi prisen for beste stand på Avfallskonferansen

I år fikk vi prisen for beste stand på Avfallskonferansen

I juni går den årlige Avfallskonferansen av stabelen. Bransjen siktet i år mot Tromsø for faglig påfyll og utvikling. For Norsk Gjenvinning markerer årets konferanse to viktige milepeler. Vi lanserer kampanjen «det finnes ikke søppel mer», og vi er med og overrekker et Veikart for sirkulærøkonomi til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.

Enkelte vil fortsatt stusse når vi sier at det ikke finnes søppel mer – parallelt med en visjon om avfall som løsningen på fremtidens ressursproblem. Om det ikke er søppel, så kan det da saktens ikke bidra til å løse ressursproblemet? Tvert i mot, det er nettopp det som er poenget. Søppel i tradisjonell forstand må opphøre. Materialer som allerede er i omløp må inngå i så nær evig kretsløp som mulig. Gjennom avfallsreduksjon, gjenbruk og materialgjenvinning for produksjon av resirkulerte råvarer kan bransjen, gjennom å oppfylle Norsk Gjenvinnings visjon, bli en reell – og høyst nødvendig – konkurrent til utvinnere av jomfruelige ikke-fornybare ressurser.

fjorårets avfallskonferanse trakk jeg et lettelses sukk. Endelig forsøkte bransjen å sette sirkulærøkonomien på agendaen. Utviklingen siden den gang har vært formidabel. Fra å være et lite kjent tema, så har sirkulærøkonomien rykket stadig høyere på agendaen i både det offentlige og i næringslivet. På årets avfallskonferanse er sirkulærøkonomien den røde tråden i programmet og gjennomsyrer foredrag og debatter.

På det personlige plan så har det siste årets utvikling bidratt til at jeg i mindre grad «forkynner» hva sirkulærøkonomien er og fordelene av en konvertering fra vårt lineære levesett – til i større grad å bli invitert av store og ambisiøse næringslivsaktører, som ønsker at vi sammen utvikler nye sirkulære forretningsmodeller – CoCreation. I tillegg ble vi i slutten av 2015 oppfordret av det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft (bestående av Idar Kreutzer og Connie Hedegaard) til å lage avfalls- og gjenvinningsbransjens Veikart for sirkulærøkonomien. Sammen med bransjeorganisasjonen Avfall Norge og VESAR har vi jobbet hardt med å ferdigstille dette til overrekkelsen den 8. juni.

Veikartet overrekkes til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Veikartet overrekkes til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

I dette Veikartet målfester vi en 2050-visjon om økt velferd frakoblet ressursbruk. Samfunnet er avhengig av en frakobling der vi oppnår økt velferd og økonomisk vekst, samtidig som ressursbruk og klimagassutslipp reduseres. Ekspertutvalget mottar i alt åtte veikart, som benyttes som innspill til deres samlede anbefalinger til regjeringen i oktober 2016. Gjennom våre anbefalinger ønsker vi å påvirke og eskalere overgangen til en sirkulær økonomi i Norge. Veikartet kan lastes ned i sin helhet her.

Som en del av arbeidet med Veikartet for en sirkulær økonomi har den uavhengige tenketanken Club of Rome gjennomført en studie av potensialet for arbeidsplasser, verdiskapning og reduserte klimagassutslipp i Norge. Studien viser at ved å omstille til en sirkulær økonomi, kan Norge skape over 40 000 nye arbeidsplasser, redusere CO2-utslipp med om­trent 7 prosent og forbedre handelsbalansen med over 2 prosentpoeng. I sum representerer derfor visjonen om en frakobling av velferd og ressursbruk en betydelig forretningsmulighet for Norge.

Veikartet staker ut kursen mot 2030 og 2050. Men vi kommer ikke dit vi sikter om vi ikke følger kartet allerede i 2020 – neste år – i dag! Sirkulærøkonomien åpenbarer store muligheter for økt konkurransekraft. Men dette skjer ikke på et overordnet nivå. I vår bransje foregår det på hver enkelt avfallstype. Om det er snakk om matavfall, kunstgress eller gips – sirkulær innovasjon er nødvendig for hver enkelt avfallstype. Vi skal bli bedre på å bistå kunder og samfunnet med avfallsreduksjon og gjenbruk, men først og fremst skal avfalls- og gjenvinningsbransjen være en konkurransedyktig leverandør av resirkulerte råvarer til produksjon av nye materialer og produkter. Lykkes vi med dette, så vil de fleste innse at det ikke finnes søppel lenger – det som tidligere var søppel er travelt opptatt med å løse fremtidens ressursproblem.

 

Det finnes ikke søppel - det er råvarer som skal utnyttes igjen - og igjen

Det finnes ikke søppel – det er råvarer som skal utnyttes igjen – og igjen

Uncategorized