Tekstiler ut av restavfallet! Nå!

Et dagsaktuelt blogginnlegg fra min kollega Christine Tørklep: Vi panter alle flasker – men kaster nesten fem bæreposer klær og andre tekstiler i restavfallet hvert år. Hvorfor er det sånn? Må vi få betalt for å bruke ressursene smartere? Jeg tror ikke det. Her er 8 tips og litt inspirasjon i anledning tekstilaksjonen. 

det-finnes-ikke-soppel-mer

Christine holdt innlegg ved Tekstilaksjonens fagseminar i dag. Tema var «Det finnes ikke søppel mer.»

Selv om belønning i form av penger kan være et effektivt virkemiddel, tror jeg ikke det er det eneste svaret. Jeg tror det handler om mangel på bevissthet, derfor er Tekstilaksjonen så viktig. Aksjonen ble arrangert første gang i 2015, og vi samlet inn mer enn 1.000 poser klær på en dag. Det tilsvarer en miljøbesparelse på over 26 tonn CO2, eller to turer rundt ekvator med bil, i tillegg til 6 millioner liter vann og halvannet tonn sprøytemidler. Les hva kollega Thomas skrev om aksjonen i 2015.

Vi har antagelig ikke tenkt så mye over hva som skjer med avfallet. Kanskje har vi en vag oppfatning av at det blir kjørt på deponi eller til forbrenning. Kanskje er det så enkelt som at – fordi vi ikke har tenkt på muligheten for å resirkulere tekstiler – så legger vi heller ikke merke til beholderen for brukte tekstiler på gjenvinningsstasjonen?

Heldigvis er det sånn at nesten alle tekstiler enten kan brukes igjen eller resirkuleres. Men det aller viktigste er å unngå at det blir avfall. Her er 8 tips fra meg:

  • Ikke kjøp mer enn nødvendig. Sjekk ut denne ideen til hvordan vi kan oppnå bedre forbruk ved å legge inn en forsinkelse på alle kjøp
  • Spør om å få låne hvis du trenger noe til en spesiell anledning – det kan være en pen duk, en ekstra dyne eller en stilig frakk. Lever til rens eller gi en blomst som takk for lånet.
  • Når du kjøper noe; still spørsmål om hvordan det er produsert og velg god kvalitet. Kjøp brukt eller «upcycled» når du kan, se for eksempel Ecoalf, som lager klær av brukte plastflasker og fiskegarn.
  • Tilby familie, venner og bekjente å arve klær og utstyr.
  • Kjøp brukt og selg videre på Finn eller Facebook – det er også god læring for barna som kan tjene egne penger. Ta en titt på Patagonia som hevder at brukt er bedre enn nytt
  • Reparer og sy om når det er mulig – flere av de store merkevarene vil sende deg en ekstra stoffbit for reparasjon, noen tilbyr også å reparere for deg. Spør i butikken! Eller følg @zerowastedaniel på Instagram for inspirasjon til å sy selv.
  • Stadig flere klesbutikker tar imot brukte tekstiler, noen gir også rabatt på nye klær hvis du leverer til dem. Filippa K skiller seg ut ved å tilby leasing av antrekk.
  • Lever tekstiler du ikke kan utnytte på annet vis på den lokale gjenvinningsstasjonen. De samler inn og leverer til Fretex eller UFF som kan lage for eksempel pussefiller eller nødhjelpsdyner.

vissteduat_3Mulighetene er mange for å unngå at tekstiler havner i restavfallet, men hvordan kan vi få flere til å endre vaner? Forskere på Harvard University har nylig publisert en studie om hva som styrer valgene våre når vi kildesorterer. Adferd er komplekst, og trenger nok et eget blogg-innlegg… Samtidig er vi mange som gjør oss flid med vasking, bretting, sortering og lagring for å sørge for at brukte barneklær får nytt liv. Vi får ikke betalt for det, og gjør det antagelig heller ikke fordi vi ønsker å være miljøvennlige (for håndklær, tepper og sengetøy går oftere i restavfallet). Så hva er forklaringen hvis det ikke er miljøgevinsten? Er det en tradisjon vi har med oss etter besteforeldregenerasjonen? Eller er det fordi ingenting slår synet av en stolt, liten tass som har arvet klær av en kul fetter?

Sitat fra Harvard-studien: «We consistently found that people are more likely to recycle than discard identity-linked products – and that trashing these products can lower self-esteem.»

vissteduat_2Kanskje den britiske organisasjonen Restart er på sporet av noe: den ble etablert for å reparere elektronikk og har arrangert 185 «Restart Parties» i 6 land siden 2012. De ser selvsagt fordelen av at når tingene får lengre levetid, reduseres også miljøpåvirkningen. Men de fremhever den sosiale gevinsten og verdien for lokalsamfunnet som mye viktigere; gleden ved å forstå hvordan ting fungerer, lære bort, reparere ting sammen.

Og det vi også vet fungerer, er næringsliv som ser nye muligheter til å tjene penger. Når IKEA setter tøffe mål for resirkulering og utvikler nye forretningsmodeller for reparasjon og gjenbruk – som for eksempel «Second Life for Furniture» i Frankrike og Belgia – så er det fordi de forstår at det er smart forretning.

vissteduat_4Stadig flere kunder forventer at næringslivet tilbyr mer bærekraftige produkter og tjenester. Husk at du også kan hjelpe dem i gang ved å stille spørsmål når du handler. Og husk: Tekstilaksjonen. Her kan du ta gjenbruksguiden for å finne den beste løsningen for dine tekstiler, eller få tips om hvordan du kan reparere med enkle grep. På Jernbanetorget 14. og 15. oktober kan du også få hjelp til å sy om, reparere eller selge videre. Akkurat DET ser jeg fram til. En gammel, slitt yndlingsjakke ligger klar.

Hilsen
Christine Tørklep
Key Account Manager i Norsk Gjenvinning

 

Uncategorized