Dagens Næringsliv facsimile. 5.2.2019

Lenge har vi i NG snakket om hvordan vi «bruker opp» ressursene vi har her på jordkloden. Det er en kjent sak at vi årlig bruker ressurser tilsvarende to til tre planeter i året. Vi som bor i Europa er enda verre, da snakker vi opp mot fire til seks planeter. Dette er alvorlig. Dermed heier vi på forskerne fra St. Andrews universitet, som nå har tegnet en alternativ periodisk tabell som illustrerer problemet med at vi snart går tom for flere grunnstoffer, som man kunne lese om i Dagens Næringsliv 5. februar 2019.

En gjennomsnittlig person har nok ikke et forhold til alle komponentene i en smarttelefon. At en telefon skaper 200 ganger vekten sin* i avfall i produksjon og at det brukes 31 grunnstoffer for at du skal kunne surfe på apper og ta en telefonsamtale, er det nok få som har et forhold til. Av disse 31 grunnstoffene er det mange man nå frykter går mot slutten innen kort tid. Kanskje kun en mannsalder unna vil naturen ha gått tom for disse grunnstoffene, og det er fortere enn jeg ønsker å tenke på.

Men det er her vi i Norsk Gjenvinning kommer inn. Ved at vi alle blir bevisste de valgene vi tar og sikrer at vi leverer inn materialer til gjenvinning kan vi sikre et kretsløp for disse edle verdiene, du muligens har liggende i skuffene dine.

Optimalt skulle vi sett at produsentene lagde varer som hadde en lenger levetid. Og at de var enklere å reparere. Men, vi må kunne ha flere tanker i hodet samtidig. Vi i Norsk Gjenvinning skal sikre gode gjenvinningsløsninger, men produsentene må i større grad lage ting slik at vi bedre kan utnytte ressursene når produktene blir avfall. At en telefon begynner å halte etter to år er ikke bærekraftig og der må produsentene komme på banen og ta ansvar. Er pant en løsning? Eller pusher det bare økt utskiftingstakt – og da forbruk og bruk av ressurser? Jeg har troen på kunnskap. Reell kunnskap og industrielle løsninger, fremfor symbolpolitikk og søte små nisje-løsninger som – la oss være ærlig – ofte ikke er reelt bærekraftig.

Espen Karlsen, daglig leder i Jernia, sammen med markedsdirektør i NG, Morten Frøid

I Norsk Gjenvinning jobber vi med kunder som tar dette på høyeste alvor. Et godt eksempel er Jernia som nå setter i gang en løsning hvor alle kjeler, panner og bestikk kan leveres inn i deres butikker. I andre enden venter våre anlegg for å sikre forsvarlig håndtering av metallene for å gi det en verdi som kan brukes igjen, og dermed – helt praktisk – kunne bidra til den sirkulære økonomien vi ønsker flere varer inn i.

Det er mange slike strømmer å ta av, som jo er spennende for oss som drives av innovasjon. Men bekymringsverdig med tanke på fremtiden. En av disse strømmene, som vi tror og mener bør komme i fokus fremover, er tekstil. Tekstil har et enormt høyt fotavtrykk i produksjon, altfor kort levetid og altfor dårlige løsninger for gjenvinning. I Norsk Gjenvinning jobber vi aktivt for å finne den beste løsningen for å møte våre kunders behov, og her blir søken etter en god løsning for tekstil viktig. Vår jobb blir å sikre at tekstilene opprettholder verdien selv etter at andre ønsker å kvitte seg med det. Men det starter hjemme hos deg – ikke putt tekstil i restavfallet!

Metaller har vi en god løsning for. Men målet i samfunnet må være at vi utnytter de ressursene vi har så lenge som mulig. En telefon bør vare lenger enn et par år – men vi skal være klare når den har gjort sitt og sikre at vi kan skape nytt liv til verdifulle ressurser. Vårt mål må jo være at den periodiske tabellen fremdeles har 91 grunnstoffer om 100 år. Dermed er min oppfordring at du tar deg en runde i alle skuffene hjemme, og leverer gamle telefoner inn til din nærmeste telefonforhandler eller ditt lokale gjenvinningsanlegg – akkurat som jeg snakket om i Dagens Næringsliv for noen måneder siden. Ta gjerne en kikk i klesskapet også…. Sammen må vi sikre at vi ikke går tomme for ressurser vi er helt avhengige av i fremtiden.

 

* https://en.reset.org/knowledge/ecological-impact-mobile-phones

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s