Utvikling av sirkulære avfallsløsninger – er det verdt en innovasjonspris?

Nylig fikk vi vite at vår nyutviklede løsning for gjenvinning av gips er i finalen for årets innovasjonspris – en pris som deles ut av vår bransjeorganisasjon, Avfall Norge. Det er en anerkjennelse vi verdsetter og som inspirerer til å jobbe enda mer og hardere med å utvikle sirkulære avfallsløsninger. Når det er sagt, så hadde det jo vært ekstra gøy å vinne! I denne posten skal jeg fortelle dere litt om problemet vi ønsket å løse gjennom innovasjonsprosjektet vi er nominert for – og ikke minst suksessfaktorene som gjorde at vi lykkes – suksessfaktorer som er relevante for et bredt spekter av innovasjonsprosjekter.

I tillegg til gipsgjenvinningsprosjektet, består finaleheatet av to andre gode kandidater, som er nyvinninger som er verdt å applaudere. Waste IQ jobber med å digitalisere avfallsbransjen og Grønt

Gjenvunnet gipspulver

Skifte utvikler ny og bærekraftig teknologi for matproduksjon. Begge selskapene er utspring fra kommunale virksomheter. Verdige finalister er de.

Gips. Det høres kanskje sært ut. Men vår innovasjon er et eksempel på bærekraft og sirkulærøkonomi i praksis.  Og gips er egentlig ikke så sært. For det første så stammer om lag 25% av avfallet i Norge fra byggebransjen. I et nybygg, som det er mange av, så utgjør gipsavfall typisk 20-30% av avfallet. På landsbasis, 80-100.000 tonn. Hvert eneste år.

Gipsavfall før behandling

Det er to produsenter av gipsplater i Norge, Norgips og Gyproc. Råvaren gipspulver, som er den viktigste innsatsfaktoren i produksjon av gipsplater, importeres til Norge, fra gruver/dagbrudd og kullkraftverk sør i Europa. Dette pulveret er evig gjenvinnbart – på samme måte som metaller – men faktisk kanskje enda mer, ettersom kvaliteten ikke forringes i gjenvinningsprosessen. Allikevel har den norske avfallsløsningen vært å deponere de store mengdene av gipsavfall. Til tross for deponiforbudet mot organisk avfall har gipsavfall, som består av ~10% papir og ~90% gipspulver, fått et unntak fra dette deponiforbudet. Dette er basert på at det har manglet gode nok gjenvinningsløsninger for gipsavfall. Gipsavfall er krevende å gjenvinne, da det består av både forurenset papir og en hard gipskjerne som det finnes få gode gjenvinningsmetoder for, da det bl.a. har dårlig brennverdi og, frem til nå, har vært teknologisk vanskelig å separere fra papiret. Samtidig er det et betydelig problem at gipsavfallet deponeres, da dette kan føre til utslipp til både luft og vann – i tillegg til at man sløser bort verdifulle ressurser.

Det var dette problemet vi ønsket å finne en løsning på gjennom gipsgjenvinningsprosjektet. Hvordan kunne vi finne en løsning for gipsavfall og bli en god og forutsigbar råvareleverandør til gipsplateprodusentene, slik at de erstatter samme andel importert råvare til sin produksjon, med gjenvunnet gipspulver? For å lykkes med dette må vi klare å gjenvinne gipspulveret slik at det får en høy kvalitet, vi må sikre stabile leveranser til gipsplateprodusentene, og dette må gjøres til en pris som er konkurransedyktig. Alt dette må vi få til, med utgangspunkt i å bruke en råvare som er avfall. Gipsavfall er gjerne fuktig, møkkete, forurenset, ustabilt og i fra en rekke ulike kilder. Utgangpunktet er mildt sagt komplisert. Vår jobb er å sørge for at  produsentene får et reellt valg – jomfruelig og importert råvare, eller resirkulert lokal råvare.

Men det er ikke bare materialprodusentene som er viktige for å lykkes med en slik sirkulær løsning. Hele verdikjeden må med. Det betyr at de som produserer avfallet, byggenæringen, må se nytten av å sortere gipsavfallet. Det gjør de. Spesielt store aktører. Aktører som vil være med på å gjøre en forskjell. Aktører som er sitt ansvar bevisst, og som forstår at deres kunder i økende grad vil foretrekke å kjøpe produkter som er bærekraftige. Disse aktørene har vi fått med på laget.

Da manglet vi «bare» infrastrukturen og teknologien for å kunne etablere en industriell løsning. Gjenvinning av gipsavfall er nemlig ikke noe nytt. Men det som skiller vår løsning fra det som har vært på markedet før, er at vi kan levere en høykvalitets resirkulert råvare i store og stabile mengder – basert på at vi kan håndtere gipsavfall fra flere forskjellige kilder, som riving, rehabilitering, avkapp, produksjonsspill, m.v.

Kort fortalt, så scannet vi verden for eksisterende teknologiske løsninger. Og fant vår partner i Canada, New West Gypsum Recycling, som hadde god erfaring med å gjenvinne produksjonsspill hos store gipsfabrikker. Sammen opprettet vi et felles selskap, etablerte en fabrikk i Holmestrand, og jobbet med å tilpasse teknologien og produksjonen slik at den kunne håndtere alle kilder til gipsavfall og også noen særegne norske forhold som for eksempel strietapet (som er en utbredt norsk greie, ikke erfart i stort omfang andre steder😊). Vårt felles selskap heter New West Gipsgjenvinning AS (NWG).

Velkommen til NWG Holmestrand!

I dag er NWG den eneste aktøren i Norge som gjenvinner gipsavfall, og har siden selskapet ble operativt i august 2018, sikret avtaler som tilsvarer at selskapet gjenvinner nær halvparten av alt gipsavfall som oppstår i Norge per år. Etterspørselen, både etter å levere gips til gjenvinning, samt hos plateprodusentene for å motta resirkulert gipspulver, er nå så høy at NWG har startet en prosess for å få utvidet tillatelsen på anlegget.

En viktig suksessfaktor for NWG har vært tett samarbeid gjennom hele verdikjeden i etableringsprosessen. I Norsk Gjenvinning har vi jobbet strukturert med å sikre både engasjement og forståelse fra byggherrer og entreprenører om deres påvirkningskraft, utover en tradisjonell innkjøpsrolle i verdikjeden. Vi har erfart en betydelig interesse fra et økende antall kunder som ønsker å sikre at deres gipsavfall går til materialgjenvinning; blant annet hos kommuner landet over, og ikke minst er gipsgjenvinning et kritisk bidrag til at bygg- og anleggsektoren kan nå målet om 70% materialgjenvinning av byggavfall fra 2020. Samtidig ser vi hvordan slike løsninger har åpnet for at aktørene i verdikjeden ser nytten av å jobbe tettere sammen, og hvor i verdikjeden det må stilles krav for å presse gjennom sirkulære løsninger. NWG har vært et viktig eksempel, og dermed verktøy, for å få flere byggherrer til å se muligheten ved å stille krav til produsenter av byggematerialer om at deres produkter skal produseres med en  andel resirkulert råvare.

Vi erfarer nå byggherrer som stiller krav til at byggene de skal oppføre skal lages basert på en %-vis andel av gjenbrukte eller resirkulerte byggematerialer. Og vi erfarer entreprenører som i historiefortellingen sin stolt forkynner at gipsavfallet fra 1. etasje i bygget deres finner man igjen som nye, resirkulerte, gipsplater i de øverste etasjene av bygget.

Gipspulver er evig gjenvinnbart.

Gipsgjenvinningsanlegget til NWG er et ledende eksempel på hvordan sirkulærøkonomien fungerer i praksis, og hvordan en evig gjenvinnbar ressurs som i stor grad har havnet på norske deponier, nå har blitt løftet to hakk opp i avfallspyramiden, og kan materialgjenvinnes i en høykvalitets, industriell verdikjede.

Samtidig så er det verdt å reflektere litt rundt volum. Avfallsvolumene som trenger gjenvinnings- og gjenbruksløsninger er nemlig enorme. Gips er kun ett eksempel. Betong- og treavfall er to andre avfallstyper som i altfor stort omfang havner på deponi og i forbrenningsovner. Nøkkelen er å utvikle gjenvinningsløsninger som klarer å håndtere disse volumene på en industriell måte. Det betyr at nye gjenvinningsløsninger for disse avfallstypene må klare å håndtere store, heterogene avfallsstrømmer, med høy grad av forurensning og ustabilitet – og omgjøre dette til høykvalitets råvarer, som kan erstatte materialprodusentenes tradisjonelle jomfruelige råvareinnsatser. Dette med volum og industrielle løsninger er et poeng jeg ofte ser undervurdert i higen etter bærekraft og sirkularitet. For Norsk Gjenvinning så er skala-løsninger helt avgjørende. Det er gjennom flere «gipsgjenvinningsløsninger» vi kan snakke om reell bærekraft. For å lykkes med dette må man ta inn over seg den reelle kompleksiteten. Byggeplassens kompleksitet. Gjenvinningsprosessens kompleksitet. Og ikke minst, produsentenes rigide kvalitetskrav og konservative tilnærming.

I Norsk Gjenvinning er vi veldig ambisiøse når det kommer til utvikling av nye og mer bærekraftige gjenvinningsløsninger. Og vi ønsker gjerne å se andre aktører som også lykkes med å utvikle nye løsninger. Det trenger vi. Om jeg skulle gitt ett råd til de mange som ikke helt treffer i utviklingen av relevante og industrielle løsninger, så ville det være å bytte ut kontorskoa med vernesko oftere – det er ute i felt det skjer, og det er når man løser problemene her ute at løsningen blir relevant – og derfor har potensial til å kunne bli industriell. Eller med andre ord, reelt bærekraftig.

Så da får vi se da, hvem som stikker av med årets prestisjetunge innovasjonspris. Vi gleder oss uansett til å møte 1000 bransjekollegaer og diskutere fremtidens gjenvinningsløsninger. For er det en ting som er sikkert – så er det at samarbeid gir konkurransekraft!

Uncategorized