Det finnes ikke søppel mer.

For nøyaktig fem år siden ble denne bloggen lansert. Hovedhensikten var å fortelle historier som viser bredden i gjenvinningsbransjen – og ikke minst derigjennom hvilke muligheter. For bl.a. å komme høyere på radaren hos ønskede samarbeidspartnere, i rekrutteringsøyemed og enkelt og greit hos «folk flest». For jeg hadde blitt overrasket selv. Ikke minst over bredden. Og mulighetene. En av de første erkjennelsene jeg hadde da jeg startet i denne bransjen i 2013, var at bransjen hadde kommunisert «feil». Mye pekefinger og moralpreken. Altfor lite mulighetsfokusert. Et stort paradoks når alt jeg så var muligheter. Dette ville jeg være med å endre.

Ipsos omdømmemåling 2019. #11 totalt, #1 på miljø.

Etter femti innlegg og flere ti-tusen lesere, er det på sin plass å lukke dette kapitlet. Streken for Lys i Mørchet settes dermed her. Ikke fordi at vi er ferdig snakka. Men fordi vi i dag rett og slett er kommet til et helt annet sted enn ved første pennestrøk i november 2014. De tydeligste bevisene er at Norsk Gjenvinning for tredje år på rad, ifølge iPsos, er en omdømmevinner. I 2019 med det 11. beste omdømmet i Norge, nr. 1 på miljø og bærekraft, nr. 3 på samfunnsansvar og moral. Og enda viktigere, i følge den årlig målingen til Academic Work, blant Norges 50 mest attraktive arbeidsgivere hos young professionals, inkludert nummer 15 blant økonomistudenter! Endringsreisen vår har Harvard Business Review skrevet to case om. Vi foredrar om dette, faget vårt, og ikke minst innovasjon og bærekraft på mange universitet og høyskoler i Norge. Om søppel?! Nei, ikke søppel – vi er i ferd med å få med oss Norge på at det finnes ikke søppel mer! Alt har en verdi! Det er vår visjon. Men skal vi lykkes er vi avhengig av å få med oss alle. Til og med konkurrenter. Når konkurrentene kopierer løsninger som vi har vært først ute med – så blir vi først litt forbanna – men strengt tatt mest fornøyd. Det er så mye ugjort på bærekraftig ressurshåndtering, at her må vi ha med oss så mange som mulig.

Apropos konkurrenter. Er det egentlig de vi, og du, naturlig vil tenke at det er? De som henter, og behandler avfall? Tja, er svaret mitt. Hovedkonkurrent? Det er aktører som utvinner ikke-fornybare råvarer fra naturen. Fra gruver, fra havbunnen, fra skogen, fra bomullsplantasjen, osv. Det er disse aktørene vi skal slå! Gjennom å gjøre resirkulerte råvarer foretrukne. Ikke fordi de er billigere. Men fordi de er bedre. Samme kvalitet, samme leveringsdyktighet, samme forutsigbarhet – men fornybare klimanøytrale gjenvunnede råvarer. Innenfor jordens tålegrenser.

Så hvor står vi. På tampen av 2019. Med tanke på sirkulærøkonomi? Joda bevisstheten og kunnskapsnivået har økt. En del aktører har gått foran. Politikere har fått opp øynene og erkjent at klimasaken handler om mer enn energieffektivisering og fornybare energikilder. Men, tallet er 45. 45% av klimagassutslippene relaterer seg fortsatt til produktene du og jeg bruker hver dag. Overgangen til en sirkulær økonomi er avgjørende for å adressere dette. Men bærekraftig ressursutnyttelse strekker seg lenger enn klima. Bevare natur og biologisk mangfold. Og ikke minst sikre at vi ikke tømmer denne ene jorden vi har for råvarer. Eksempelvis beslaglegger bygg og anleggsbransjen 50% av all råvarebruk i EU. Halvparten! Hallo. Når verden skal bygge et New York hver måned fremover, i 40 år, må vi øke ambisjonsnivået på alle fronter – og aller mest innen bygg og anlegg.

Utrolig stolt over å vinne bransjens Innovasjonspris for gipsgjenvinnings-løsningen vår, i juni 2019. Et høydepunkt!

I Norge er det mange som går rundt og venter på Regjeringens strategi for sirkulærøkonomi. Denne som skal svare på den uttalte ambisjonen om å ta en ledende rolle innen sirkulærøkonomien. Jeg lærte på årets Zerokonferanse at nevnte strategi i beste fall først kommer om ett år. Men for meg er det faktisk ikke så viktig. Joda, jeg vil også ha drahjelp av myndighetene. Og håper at ambisjon, krav og katalyserende tiltak gir en ordentlig vitamininnsprøytning i riktig retning. Men vi kan da ikke gå rundt å vente på en strategi! Det løser jo ingenting i seg selv. Alle kan starte, eller heve eget ambisjonsnivå – i dag! Det er praktiske endringer i industriell skala vi trenger. Som når vi det siste året har gjenvunnet over 40.000 tonn gipsavfall til gipspulver – som går til Norgips istedenfor å ende på deponi. Og som kan gjenvinnes igjen. Og igjen. Strategier er planer. En plan har ingen verdi om man ikke gjennomfører praktiske endringer. Det er først da vi kan snakke bærekraft. Reell bærekraft. De fleste mislykkes i gjennomføringsfasen. Ikke i planfasen. Her er det bare å snøre på seg løpeskoa med en gang.

I Norsk Gjenvinning skal vi fortsette å kjempe for reell bærekraft i industriell skala. Med oss på laget for å få til dette har vi de beste folka. Køen for å jobbe hos oss er gledelig lang. Spesielt de unge identifiserer seg med ambisjonene våre. Med visjonen. Uansett hvor flinke vi må ha vært de siste årene, med å reposisjonere selskapet, til å utvikle bærekraftige løsninger, med å hjelpe kundene våre med å nå sine klimamål, med å kommunisere gode historier – så er det dette som er det viktigste – folka. Har vi A-laget? Eller har vi det ikke. Vi har det i dag! Forutsetningene for å beholde posisjonen er veldig god. Men det krever fortsatt beinhardt arbeid og et vanvittig engasjement fra oss alle. Blir du med?

Tusen takk for at så mange av dere har fulgt denne bloggen. Hadde aldri trodd jeg skulle bli blogger. Men slik ble det. I dag er det derimot slutt, selv om historiene fortsetter. På twitter (@thomasmrch), instagram og facebook. Og ikke minst på en mye mer levende hjemmeside – om tema som dere er opptatt av – bærekraft, sirkulærøkonomi og innovasjon. Jeg håper du følger med videre.

Tusen takk!

Thomas

Uncategorized