Hva betyr EUs pakke om sirkeløkonomien?

Du produserer årlig ett tonn bygge- og riveavfall. Du bruker også ca. et halvt tonn stål per år. Europa importerer i dag halvparten av råvare-ekvivalentene som forbrukes. Det er et stort problem både økonomisk og for miljøet at ressursene, som du og jeg (for)bruker, ikke ivaretas på en mye bedre måte.

Dette er hovedbakgrunnen for at EU den 2. desember lanserte sin «pakke om sirkulærøkonomi».  Vi er i ferd med å gå tom for enkelte jomfruelige råvarer. Overgangen til en sirkulær økonomi, basert på gjenbruk, reparasjon, forbedring, materialgjenvinning m.m., hvor minst mulig av ressursene går tapt, er derfor ikke bare viktig – men vårt eneste alternativ.

I tillegg til mer bærekraftig ressursbruk ønsker EU å stimulere til økonomisk vekst og arbeidsplasser. Kampen om ressursene tiltar. EU ønsker å ta en ledende posisjon. Faktisk beregnes det at en overgang til sirkulær økonomi i Europa vil skape 580.000 nye arbeidsplasser og en årlig reduksjon på 450 millioner tonn klimagassutslipp. Pakken inneholder en rekke ambisiøse tiltak på mange fronter. Tiltakene skal gjennomføres i løpet av de neste fire årene. Her blir det hektisk.

Jeg skal ikke oppsummere innholdet – det finnes det andre som har gjort, for eksempel Regjeringen og Avfall Norge.  Jeg har imidlertid lyst til å reflektere rundt noen utvalgte områder:

Materialgjenvinning

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

I 2014 klarte vi her på berget å materialgjenvinne 37 % av husholdningsavfallet. I Norsk Gjenvinning materialgjenvinner vi cirka 45 % av næringsavfallet vi håndterer. Dette er ikke godt nok. Innen 2025 kreves 60 % materialgjenvinning. Innen 2030 65 %. Dette er ambisiøse, men oppnåelig mål, som vil kreve stor endringer i hele verdisirkelen. Mye hviler på innovasjon og utvikling i gjenvinningsbransjen. Og det kan ikke være noen tvil – det må bli slutt på å forbrenne råvarer – forbrenning, eller energigjenvinning, er kun løsningen etter at alle verdifulle materialer er utvunnet. En spennende bransje ble akkurat enda mer spennende!

Mat
EU tilslutter seg FNs bærekraftmål om å halvere matavfall innen 2030. I EU anslår man at 100 millioner tonn mat årlig blir til avfall. I Norge kaster vi som kjent mer enn hver femte bærepose. Man vil jobbe med å redusere matsvinn i hele verdikjeden, og ønsker blant annet å påby donasjon av mat som er spiselig (men ikke salgbar). EU tar til ordet for påbudt utsortering av matavfall. Svært positivt! Men skal privatpersoner og bedrifter sortere matavfallet så kreves gode behandlingsløsninger. Mange steder i Norge i dag brennes matavfall. Altså, forbrenning av vann (cirka 70 %) og kritiske ressurser som fosfor. Det må derfor utvikles gode løsninger som sikrer at matavfall «materialgjenvinnes» – i dag er beste metode utnyttelse til biogass og biogjødsel. Dette har vi allerede høyt på agendaen.

Produsentansvar
Et byråkratisk ord, men det betyr forenklet at produsenten av et produkt har et ansvar helt til produktet blir avfall. Dette finnes allerede for en rekke produkter, som biler, elektriske produkter og emballasje. Kombinasjonen av dette positive signalet, og økt fokus på plast og ikke minst marint avfall, får meg til å tenke på kampen om innføring av en produsentansvarsordning for fritidsbåter. Norsk Gjenvinning har kjempet for dette i snart 10 år. Riktignok er det på agendaen, eller i hvert fall på skrivepulten til Miljødirektoratet. Ett år på overtid av en allerede romslig behandlingstid. Om ikke innstillingen på nyåret peker i retning av et obligatorisk produsentansvar for fritidsbåter er Norge i utakt med utviklingen.

Styrking av markedet for sekundære avfallsbaserte råvarer

Strykejern laget av 30% resirkulerte materialer

Strykejern laget av 30 % resirkulerte materialer

Kan du og jeg velge å kjøpe resirkulerte produkter? Og hvis svaret er ja, har vi noen incentiver til å gjøre det? Selv trengte jeg nylig et strykejern – jeg kunne velge ett som var laget av 30 % resirkulerte materialer. Men i valget mellom de ulike modellene fantes ingen incentiver for å velge et mer sirkulært produkt. Det er en barriere. I mitt tilfelle var det nok yrkesskaden som var forløsende for valget. Nå starter arbeidet for å legge til rette for incentiver. Dette vil blant annet skje gjennom felles standarder (slik at produsentene er trygge på kvaliteten som kommer fra gjenvinning) og gjennom å gjøre det enklere å transportere avfallsbaserte råvarer innad i EU og EØS. Man ønsker å komme dit at nevnte strykejern kjøpes basert på økonomiske incentiver, i tillegg til de grønne.

Nytt område: Biomaterialer

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes...

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes…

En viktig del av sirkeløkonomien er å erstatte bruken av fossile råvarer med biomaterialer. Vi ser stor utvikling på området, kanskje best kjent gjennom Cola sin plant bottle, som går fra å være 25 % plantebasert til 100 %! Denne utviklingen vil tilta. Enkelte bioprodukter har imidlertid vært utfordrende å håndtere i tradisjonell avfallsbehandling, for eksempel noen bioplast-typer. Innblandingen av bioplast i fossilplast, har rett og slett forringet kvaliteten på plasten til gjenvinning, slik at sluttregnestykket har blitt negativt. Man setter derfor nå også fokus på å se på separat utsortering av biomaterialer.

Nytt område: Trevirke
Mer ambisiøse gjenvinningskrav for en rekke avfallstyper ble lansert, for eksempel for plast, glass, papir, metall og mat. Jeg biter meg imidlertid mest merke i treavfall. Materialgjenvinnig av treemballasje fra både husholdninger og næringsliv. 75 % innen 2030. Meg bekjent er vi i dag nær 0 %. Trevirke som avfallstype kvernes og sendes til forbrenning. Jeg har blitt ledd av blant bransjekollegaer når jeg tidligere har snakket om materialgjenvinning av trevirke. Jeg putter det på kontoen for etablerte sannheter, men det er ingen tvil om at dette er en stor utfordring for bransjen å løse. Jeg gleder meg!

Så er denne pakken løsningen på alt? Selvsagt ikke. Er den bindende nok? Selvsagt ikke. Men den er viktig. Viktig for Norge fordi at norske myndigheter ikke har vært spesielt ambisiøse og visjonære på avfallsområdet. Mulig man i Norge forledes av et veldig ensidig fokus på debatten om energiressurser. Det er ikke tilstrekkelig å snakke om oljestopp og CO2-kutt – vi må ta vare på alle våre viktige ressurser. Og attpåtil gjøre god butikk på det! Derfor mener jeg at denne pakken er riktig og viktig. Den staker ut en retning. Mål som alle må strekke seg etter. Og det er som kjent når man blir satt krav til at man utvikler seg. Ikke når man er «fat & happy». Utviklingen kommer (heldigvis) enten vi vil eller ikke. Spørsmålet er om vi skal velge å dilte etter EU, eller om vi selv skal se etter egne konkurransefortrinn for grønn omstilling?

Avfallshåndtering Sirkeløkonomi