Innovasjon, bærekraft og sirkulærøkonomi i en og samme løsning

Det gleder meg å endelig kunne fortelle om et prosjekt som vi har jobbet med i lang tid. Det handler om grønn vekst, bærekraft og sirkulærøkonomi i praksis. Det handler om et tema jeg har skrevet mye om tidligere – mat. Gjenvinning av mat.

Utgangspunktet var, og er fortsatt, at vi kaster for mye mat. Mer enn hver femte bærepose med mat fra butikken går rett i søpla. Matprodusentene og dagligvarekjedene står for nær 80 prosent av all mat som kastes – svimlende 355.000 tonn. Hvert år!

Det er innført en rekke tiltak de siste årene for å redusere matsvinn. Men selv om vi skulle bli flinkere til å redusere matsvinnet, er det fortsatt viktig å skape bærekraftige løsninger for det avfallet som er igjen. I dette avfallet er det ressurser som fosfor, kalsium, nitrogen og kalium. Fosfor er en ikke-fornybar ressurs, som er avgjørende for all matproduksjon i verden. Både planter, dyr og mennesker er helt avhengige av fosfor for å kunne vokse. Denne ressursen må gjenvinnes – ikke brennes opp! For det skjer faktisk med nesten halvparten av matavfallet i Norge. Det brukes som brensel til fjernvarmeproduksjon, spesielt på Vestlandet, hvor forutsetningene for å etablere biogassanlegg er dårlig.

 

Etterspørselen etter biogjødsel på Vestlandet er naturlig nok lav.

Vårt mål var derfor å bli den første aktøren som kan garantere kundene våre på Vestlandet en matavfallsløsning som ivaretar de verdifulle råstoffene. Her ønsker vi å produsere biogass av matavfallet, for deretter å utnytte restproduktet – biogjødselen – til matproduksjon. Biogjødselen er rik på alle nødvendig næringssalter som jorden trenger for å dyrke frem ny mat av samme kvalitet. Først når man gjenvinner biogjødselen kan man hevde å gjenvinne mat. Avfallet går i sirkel, og med på kjøpet får vi biogass som kan erstatte fossilt brensel.

For å hjelpe våre kunder på Vestlandet måtte vi tenke nytt. Hvordan tilby en løsning som både er lønnsom og bedre for ressurseffektiviteten og klimaet?

Når man brenner matavfall, brenner man cirka 80 prosent vann! Derfor har vi, i samarbeid med Vestfold-selskapet Multivector, utviklet en industriell tørkeprosess for matavfall, som skal settes opp på vårt anlegg på Knarrevik utenfor Bergen. Denne har kapasitet på 2 tonn avfall per time, og omdanner fuktig matavfall til et nær luktfritt tørrstoff som både kan lagres og transporteres. I prosessen reduseres volum og vekt med cirka 80 prosent, og vi sitter igjen med et potent tørrstoff som innehar alle næringsstoffene og som er ideelt for produksjon av biogass og biogjødsel. I og med at tørrstoffet er luktfritt og råtneprosessen har stoppet opp, er dette enkelt å transportere. For transporten utnytter vi ledig returtransport (biler som ellers ville kjørt tomme) tilbake til Østlandet, hvor det finnes egnede biogassanlegg som har avsetning av biogjødsel til lokalt jordbruk.

Den første tørkemaskinen er nå i produksjon og vil være i drift i april 2017. Veien til bestilling har bydd på mange utfordringer. Uten dyktig og kreativ prosjektledelse, hvor fokus på både det store bildet og alle de små detaljene ble godt ivaretatt, kan jeg trygt si at vi aldri hadde kommet i mål. Derfor vil jeg at dere møter prosjektleder Trond Håverstad, som jobber med forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning.

  • Trond, hvorfor mener du at dette prosjektet så viktig?
En fornøyd Trond Håverstad på signeringsmøte hos Coop

En fornøyd Trond Håverstad (i midten) på signeringsmøte hos Coop, 7.11.2016. Morten Frøid (t.v.) & Knut A. Haugen (t.h.), også Norsk Gjenvinning.

Ved å brenne matavfall, b renner vi vår egen fremtid. Matavfall er rikt på flere kritiske og begrensede ressurser som blant annet fosfor. Det er derfor ekstremt viktig å finne gode bærekraftige løsninger som også er kommersielt attraktive. Dette prosjektet oppnår nettopp det. Vi gjør det enkelt for kundene å velge de bærekraftige løsningene.

  • Fra et innovasjonsperspektiv, hva har vært de viktigste utfordringene å forsere?

Prosjektet startet med et klart mål, men veien dit var på ingen måte tegnet opp. Det å kartlegge muligheter, utvikle ny teknologi og tilpasse dette til vår virksomhet, har vært både spennende og krevende. Når vi driver med innovasjon og gjør noe for første gang kan man aldri være 100 prosent sikker på at det kommer til å fungere. Midt i denne usikkerheten skal man overbevise andre om at det er riktig vei å gå. Ledelsen i Norsk Gjenvinning har likevel vist stort engasjement for prosjektet, og gjennomføringen understreker at det er et sterkt ønske om å hele tiden utvikle gode og bærekraftige løsninger.

  • Hva kan denne innovasjonen bety for Norsk Gjenvinning?

Vi har skapt en biogassløsning som er konkurransedyktig sammenlignet med dagens løsning i Hordaland, nemlig forbrenning. Og vi har nok en gang vist i praksis at vi kan tilby innovative, effektive løsninger til kunder som er opptatt av bærekraftig utvikling. Men, for at prosjektet skal være vellykket i stor skala, er vi avhengige av at næringslivet i Hordaland melder seg på – de må gå fra å være en del av problemet og til å bli en del av løsningen, gjennom å sortere ut matavfall slik at vi kan gjenvinne avfallet til drivstoff og gjødsel.

Men stopp litt, vil noen av dere tenke. Med all denne transporten over fjellet, er det faktisk bedre for klimaet? Og det høres grønt ut, men bidrar det til økt konkurransekraft?

Underveis i prosjektet engasjerte vi Østfoldforskning til å foreta et uavhengig klimaregnestykke – gjennom en helt konkret sammenligning av dagens løsning for matavfall i Hordaland (forbrenning) med vår nye løsning, inklusive transport av tørrstoff til Østlandet. De fant at dagens løsning belaster klimaet med 179 kg CO2 per tonn, mens den nye løsningen (inkl. transport) gir en klimabesparelse på 336 kg CO2 per tonn. Det vil si at i et klimaperspektiv er den nye løsningen 515 kg CO2 ekvivalenter bedre, per tonn. Prosjektet vil gi en årlig CO2-besparelse på cirka 630 tonn CO2 – bare på dette ene anlegget i Bergen.

Konsernsjefene i hhv Norsk Gjenvinning (Erik Osmundsen), t.v., og Coop (Geir Inge Stokke) , 7.11.2016.

Konsernsjefene i hhv Norsk Gjenvinning (Erik Osmundsen), t.v., og Coop (Geir Inge Stokke) , 7.11.2016.

Denne uken signerte vi en avtale med Coop om avfallshåndtering for over 650 av deres butikker. Den nye løsningen for matavfall svarer godt til Coops null-visjon, formidlet av konsernsjef Geir Inge Stokke under avtalesignering den 7. november: «Coop Norge har et krystallklart mål: Den store mengden mat som kastes må ned. Derfor har Coop innført en null-visjon. Null-visjonen går ut på at all mat i utgangspunktet skal selges eller spises. Det som må kastes, så lite som mulig, skal tas hånd om på en ordentlig måte». Avtalen mellom Coop og Norsk Gjenvinning er den største avtalen i Norges historien for matavfallshåndtering. Bærekraft gir konkurransekraft!

Det grønne skiftet kan debatteres i timevis. Det kan skrives i metervis. Det er imidlertid ingen tvil – det er de praktiske innovasjonene som bringer oss fremover. Og som svarer på de enorme utfordringene som må løses. Derfor fokuserer vi vår innovasjonskraft på å utvikle konkrete sirkulærøkonomiske verdikjeder. Kun på den måten kan vi hevde å leve vår visjon – avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem.

Uncategorized

Tekstiler ut av restavfallet! Nå!

Et dagsaktuelt blogginnlegg fra min kollega Christine Tørklep: Vi panter alle flasker – men kaster nesten fem bæreposer klær og andre tekstiler i restavfallet hvert år. Hvorfor er det sånn? Må vi få betalt for å bruke ressursene smartere? Jeg tror ikke det. Her er 8 tips og litt inspirasjon i anledning tekstilaksjonen. 

det-finnes-ikke-soppel-mer

Christine holdt innlegg ved Tekstilaksjonens fagseminar i dag. Tema var «Det finnes ikke søppel mer.»

Selv om belønning i form av penger kan være et effektivt virkemiddel, tror jeg ikke det er det eneste svaret. Jeg tror det handler om mangel på bevissthet, derfor er Tekstilaksjonen så viktig. Aksjonen ble arrangert første gang i 2015, og vi samlet inn mer enn 1.000 poser klær på en dag. Det tilsvarer en miljøbesparelse på over 26 tonn CO2, eller to turer rundt ekvator med bil, i tillegg til 6 millioner liter vann og halvannet tonn sprøytemidler. Les hva kollega Thomas skrev om aksjonen i 2015.

Vi har antagelig ikke tenkt så mye over hva som skjer med avfallet. Kanskje har vi en vag oppfatning av at det blir kjørt på deponi eller til forbrenning. Kanskje er det så enkelt som at – fordi vi ikke har tenkt på muligheten for å resirkulere tekstiler – så legger vi heller ikke merke til beholderen for brukte tekstiler på gjenvinningsstasjonen?

Heldigvis er det sånn at nesten alle tekstiler enten kan brukes igjen eller resirkuleres. Men det aller viktigste er å unngå at det blir avfall. Her er 8 tips fra meg:

  • Ikke kjøp mer enn nødvendig. Sjekk ut denne ideen til hvordan vi kan oppnå bedre forbruk ved å legge inn en forsinkelse på alle kjøp
  • Spør om å få låne hvis du trenger noe til en spesiell anledning – det kan være en pen duk, en ekstra dyne eller en stilig frakk. Lever til rens eller gi en blomst som takk for lånet.
  • Når du kjøper noe; still spørsmål om hvordan det er produsert og velg god kvalitet. Kjøp brukt eller «upcycled» når du kan, se for eksempel Ecoalf, som lager klær av brukte plastflasker og fiskegarn.
  • Tilby familie, venner og bekjente å arve klær og utstyr.
  • Kjøp brukt og selg videre på Finn eller Facebook – det er også god læring for barna som kan tjene egne penger. Ta en titt på Patagonia som hevder at brukt er bedre enn nytt
  • Reparer og sy om når det er mulig – flere av de store merkevarene vil sende deg en ekstra stoffbit for reparasjon, noen tilbyr også å reparere for deg. Spør i butikken! Eller følg @zerowastedaniel på Instagram for inspirasjon til å sy selv.
  • Stadig flere klesbutikker tar imot brukte tekstiler, noen gir også rabatt på nye klær hvis du leverer til dem. Filippa K skiller seg ut ved å tilby leasing av antrekk.
  • Lever tekstiler du ikke kan utnytte på annet vis på den lokale gjenvinningsstasjonen. De samler inn og leverer til Fretex eller UFF som kan lage for eksempel pussefiller eller nødhjelpsdyner.

vissteduat_3Mulighetene er mange for å unngå at tekstiler havner i restavfallet, men hvordan kan vi få flere til å endre vaner? Forskere på Harvard University har nylig publisert en studie om hva som styrer valgene våre når vi kildesorterer. Adferd er komplekst, og trenger nok et eget blogg-innlegg… Samtidig er vi mange som gjør oss flid med vasking, bretting, sortering og lagring for å sørge for at brukte barneklær får nytt liv. Vi får ikke betalt for det, og gjør det antagelig heller ikke fordi vi ønsker å være miljøvennlige (for håndklær, tepper og sengetøy går oftere i restavfallet). Så hva er forklaringen hvis det ikke er miljøgevinsten? Er det en tradisjon vi har med oss etter besteforeldregenerasjonen? Eller er det fordi ingenting slår synet av en stolt, liten tass som har arvet klær av en kul fetter?

Sitat fra Harvard-studien: «We consistently found that people are more likely to recycle than discard identity-linked products – and that trashing these products can lower self-esteem.»

vissteduat_2Kanskje den britiske organisasjonen Restart er på sporet av noe: den ble etablert for å reparere elektronikk og har arrangert 185 «Restart Parties» i 6 land siden 2012. De ser selvsagt fordelen av at når tingene får lengre levetid, reduseres også miljøpåvirkningen. Men de fremhever den sosiale gevinsten og verdien for lokalsamfunnet som mye viktigere; gleden ved å forstå hvordan ting fungerer, lære bort, reparere ting sammen.

Og det vi også vet fungerer, er næringsliv som ser nye muligheter til å tjene penger. Når IKEA setter tøffe mål for resirkulering og utvikler nye forretningsmodeller for reparasjon og gjenbruk – som for eksempel «Second Life for Furniture» i Frankrike og Belgia – så er det fordi de forstår at det er smart forretning.

vissteduat_4Stadig flere kunder forventer at næringslivet tilbyr mer bærekraftige produkter og tjenester. Husk at du også kan hjelpe dem i gang ved å stille spørsmål når du handler. Og husk: Tekstilaksjonen. Her kan du ta gjenbruksguiden for å finne den beste løsningen for dine tekstiler, eller få tips om hvordan du kan reparere med enkle grep. På Jernbanetorget 14. og 15. oktober kan du også få hjelp til å sy om, reparere eller selge videre. Akkurat DET ser jeg fram til. En gammel, slitt yndlingsjakke ligger klar.

Hilsen
Christine Tørklep
Key Account Manager i Norsk Gjenvinning

 

Uncategorized

Talent-stafettpinnen, #3

Tidligere har dere fått møte Andrea og Eivind – begge nye tilskudd på strategi- og bærekraftslaget i Norsk Gjenvinning. Nå går stafettpinnen videre til Christine, som startet i vår industridivisjon høsten 2015. Jeg har tidligere reflektert over mitt eget sprang «fra finans til søppel» – her får dere Christines tanker om overgangen til Norsk Gjenvinning etter en imponerende finanskarrière i Storebrand. Hun har i mange år vært en ledende stemme innen bærekraft i Norge (hun sitter bl.a. i det Regjeringsoppnevnte Klimarådet), så å få hennes kapasitet ombord har vært fantastisk bra. Sjekk ut dette portrettintervjuet i Dagens Næringsliv.

Her kan du møte Christine:

Christine T. Meisingset (40 år)
Stilling i NG: Key Account Manager (salg)
Tidligere jobber: Leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, rådgiver i Norsas
Studiebakgrunn: Miljøingeniør fra Høyskolen i Agder, Master i Miljøstrategi og bærekraftig utvikling fra University of Surrey, MBA fra NHH i Økonomisk styring og ledelse

#32_CtMQ1: Hva var motivasjonen for å spesialisere deg innenfor bærekraft?
Tja, det var litt tilfeldig. Jeg har alltid vært interessert i realfag og nysgjerrig på teknologi, så ingeniørvalget kom jo ganske naturlig. Miljøteknikk viste seg å være veldig spennende og etter studiene begynte jeg å jobbe med avfall og gjenvinning. Etter to år tok jeg et avbrekk for å fordype meg enda mer i strategier for bærekraftig utvikling. Der fikk jeg øynene opp for hvor viktig næringslivet er – en sterk motor for forbedringer når det samtidig er lønnsomt. I Storebrand fikk jeg virkelig bryne meg på sammenhengene mellom bærekraft og verdiskaping, der utviklet vi analyser for å heve kvaliteten i forvaltning av kundenes pensjonssparing. Så jeg ble vel trigget av studier, men spesialiseringen har kommet som et resultat av oppdraget mitt i Storebrand.

Q2: Du gikk fra å være leder for bærekraftige investeringer til salg – hva skjedde?
Jeg jobbet i Storebrand i 14 år, det var utrolig lærerikt og utviklende. Men selv om jeg hele tiden var opptatt av at analysene skulle være relevante for verdiskaping og avkastning, ble fagområdet og rollen min ofte satt i bås som «snill og grei» eller «etisk». Jeg fikk ofte også høre at det var veldig vanskelig å bruke det i salget, at kundene ikke var interessert. Så jeg ville gjerne ha en jobb med en tydelig «resultat»-merkelapp, for å motbevise akkurat det.

Også viser det seg at salg også er veldig spennende, det har mange flere dimensjoner enn jeg trodde! Jeg bruker nettverket mitt og for å kartlegge potensielle kunder, tar kontakt og avtaler møter, tar med meg spesialister av alle slag – det er virkelig en fantastisk sammensetning av kompetanse vi har i konsernet. I møte med kundene handler det om å forstå behov og bruke kreativitet og kompetente kolleger for å skreddersy løsninger som dekker behovene på en god måte.  Avfall og gjenvinning får ikke alltid den oppmerksomheten det fortjener, så det er også viktig å hjelpe kundene slik at de får god kvalitet, etterlevelse i alle ledd, og utnytter ressursene sine best mulig.

Q3: Hvorfor ble det Norsk Gjenvinning da, er det ikke mange steder man kan drive med salg?
At det ble NG er jo også litt tilfeldig, men det er ikke likegyldig for meg hvem jeg jobber for, og det var tre ting med selskapet som fascinerte meg: For det første kommer vanligvis en opprydding i ukultur som følge av avsløringer og krise, mens i NG var drivkraften et ønske om ansvarlig drift. For det andre er selskapet genialt posisjonert som pådrivere for sirkulær økonomi. Sist, men ikke minst, var det avgjørende at ledelsen og de jeg møtte i NG viste at de både var samstemte og modne i tenkingen rundt «shared value» og det å skape reell verdi gjennom bærekraftig utvikling.

Q3: Hvordan er overgangen fra å arbeide i finans til å jobbe i gjenvinningsbransjen?
Gjenvinningsbransjen er teknisk, praktisk, ujålete, og i sterk utvikling. Jeg liker nærheten til produksjon og industri og har nok savnet det mer enn jeg var klar over. Og så er det et skifte tilbake til faget mitt som miljøingeniør og fagområdet hvor jeg startet karrieren min.

Finansbransjen er naturlig nok formell og konservativ, mens gjenvinningsbransjen er umoden og preget av kremmerskap. Det store flertallet av de jeg jobbet sammen med i Storebrand har høyere, akademisk utdanning, mens her er det et mye større mangfold av bakgrunner, roller og erfaringer – det er forfriskende å bytte ut blå drakt med jeans, hjelm og vernesko.

En observasjon jeg har gjort i forbindelse med bransjebyttet, er at finansbransjen gjerne blir sett på som svært viktige og mektige, mens avfall og gjenvinning har lav status. Kanskje gjør det at noen overvurderer sin egen betydning, mens andre undervurderer den?

I Talent-stafettpinnen så intervjuer talentene hverandre. Her Eivind (#2) & Christine (#3)

I Talent-stafettpinnen så intervjuer talentene hverandre. Her Eivind (#2) & Christine (#3)

Q4: Du har jobbet her i 9 måneder. Hvordan har din første tid i NG vært?
Morsomt! Det er stadig nye utfordringer, jeg lærer mye og får jobbe sammen med dyktige og positive kolleger. Jeg må innrømme at jeg ikke visste helt hva jeg gikk til, for jeg har ikke jobbet direkte med salg før, men opplever at jeg har en del å bidra med og kan bruke mange av erfaringene jeg har fra tidligere.

Q5: Ny i NG – hvordan har du blitt tatt imot av dine nye kollegaer?
Veldig bra! Ingenting å utsette på dem altså!

Q6: Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i gjenvinningsbransjen?
At det er så store sprik mellom aktørene i bransjen. Jeg visste jo at bransjen var umoden, men ikke at det var så enormt store forskjeller i kvalitet og etterlevelse. Samtidig er det manglende innsikt hos kundene – mange vet rett og slett ikke hva de kjøper inn eller hva som skjer med avfallet deres. Og det er jo en artig utfordring.

Q7: Ville du anbefalt andre å starte i denne bransjen?
Absolutt. Tenk så flott å kunne bidra til mer effektiv ressursbruk! Det gir både redusert utvinning, redusert energiforbruk, redusert vannforbruk og reduserte utslipp. Bra for verden, bra for verdiskaping.

Dessuten vil vi, i løpet av de neste 10-20 årene, oppleve at tilgangen på viktige råvarer blir veldig begrenset. Vi må tenke nytt i både design, produksjon og materialbruk for å møte disse utfordringene. En oppgave som krever lederskap, og faglig sett passer midt i blinken for sånne som oss.

Q8: Hva tenker du om bransjens utvikling de neste 3-5 årene?
Vi må vise at det å drive ansvarlig og skikkelig er en forutsetning for god, lønnsom drift. Vi ser tegn til at etterlevelse og gode systemer gir konkurransefortrinn, men mye arbeid gjenstår fortsatt. Vår bransje har en viktig samfunnsoppgave, vi leverer grunnleggende infrastruktur for både næringsliv og offentlig sektor. Jeg vil si det er kritisk at det stilles strenge krav i offentlige innkjøp, og vi trenger også hyppige kontroller fra direktorater, fylker og kommuner. Det må få reelle konsekvenser for de aktørene som tømmer farlig avfall rett i sjøen eller bidrar til korrupsjon og barnearbeid.

Samtidig med oppryddingen, må bransjen trappe opp innsatsen for en mer sirkulær økonomi. En gedigen utfordring, men jeg har ikke tenkt til å gi meg med det aller første.

She walks the talk. Her med sin nye Fairphone - markedets mest sirkulære telefon.

She walks the talk. Her med sin nye Fairphone – markedets mest sirkulære telefon.

Uncategorized

EAT. Again.

Eat2Jamie Oliver var der. Det samme var Petter og Gunhild. Jonas Gahr Støre og Mette Marit, prinsesse Victoria… I tillegg var Paul Polman, sjefen for verdens største matprodusent Unilever, på plass. Det var også norske Matvett, Nortura og en rekke andre norske og internasjonale næringslivsledere. Men EAT er ikke en kjendisgalla. Alle som deltar har ambisiøse mål om å bidra til å løse et av de aller største problemene verden står overfor.

Jens Rollnes (Pikenes) derimot, han glimret med sitt fravær. For de som ikke husker Mr. Pikenes så var han antageligvis den som ropte høyest i 2015 om kjendiseriet i forbindelse med EAT-konferansen. Han fornærmet også mine bransjekolleger ved å omtale seg selv nedlatende som «en søppelmann» – noe jeg tilgir han da han sikkert ikke har tatt innover seg at det finnes ikke søppel mer, men at jeg og mine kolleger foredler ikke-fornybare råvarer.

Det er på sin plass å gjenta det samme som jeg sa etter konferansen i fjor – EAT er ikke en kjendisgalla. Tabloide overskrifter har en tendens til å regjere, men EAT har utviklet seg til å bli en svært viktig møteplass for utvikling av nye ideer for hvordan vi kan dyrke og tilby sunn mat til alle, uten å kompromisse planetens bæreevne. Matproduksjon, konsum og matavfall står for om lag 1/3 av klodens klimagassutslipp. Samtidig spises aldri 1/3 av maten som produseres!

IMG_9015Under sitt åpningsinnlegg sa Gunhild Stordalen at i løpet av hennes 10 minutter på scenen, fødes 2.500 mennesker i verden. Av disse vil 1.000 lide av fedme, mens 300 vil være underernært. 575 vil bo i områder med økende vannstand og over 200 vil få diabetes. For å bekjempe dette sammensatte problemet må vi endre på måten vi produserer og spiser mat. I dag benyttes 40 prosent av verdens landarealer til matproduksjon. Om vi ikke endrer innholdet på våre tallerkener og hvordan det kommer dit, vil vi i 2050 benytte 70 prosent av landarealene.

Jona Gahr Støre

Jona Gahr Støre

EAT er mye mer enn denne konferansen. Det som virkelig er styrken til EAT er at den samler ledere fra hele verden på tvers av akademia, myndigheter og næringslivet. Problemene som må løses er så sammensatte at de ikke kan løses fra en ende, i en bedrift, i ett departement eller i ett land – samarbeid har aldri vært viktigere. EAT er i ferd med å utgjøre en stor forskjell – hvilket Jonas Gahr Støre også understreket i sitt innlegg. Styrken ligger i bred og solid kompetanse, og sterk commitment, og kanskje enda mer i at man har skapt en arena for samarbeid som strekker seg på tvers av mange grenseflater. Paul Poulman sa det så treffende i sitt innlegg: «if you want

Paul Poulman, CEO i Unilever

Paul Poulman, CEO i Unilever

to go fast you go alone – if you want to go far you go together».

Maten som kunne og burde ha vært spist – matsvinn og matavfall – er et av hovedtemaene på EAT-konferansen. Jeg deltok på en lukket workshop ledet av en av verdens ledere på området, britiske Tristram Stuart. Han har blant annet fått den britiske dagligvaregiganten Tesco til å rapportere på sitt matavfall. Han har også tvunget i kne tåpelige kvalitetsstandarder for stygg frukt og grønt som bidro til enormt matsvinn i fattige utviklingsland.

Vi kaster fortsatt altfor mye mat i Norge, i snitt årlig 47 kg per person, men de siste årene har vi skjønt alvoret. I bresjen går Matvett og ambisiøse næringslivsaktører. I Norsk Gjenvinning har vi merket økt fokus på våre kunders ambisjoner om reduksjon av deres matavfall. Vi har for lenge siden innsett at det er viktig for oss å jobbe med avfallsreduksjon for å hjelpe våre kunder med å nå ambisjonene. Samtidig vil det fortsatt være en god del matavfall igjen. Denne ressursen må utnyttes bedre. I dag ender betydelige mengder matavfall i Norge i en forbrenningsovn, i en verdikjede som oftest har et negativt CO2-fotavtrykk. Like ille som klimagassutslipp, er det at vi brenner opp ikke-fornybare ressurser som fosfor og nitrogen. Disse ikke-fornybare råstoffene er avgjørende for verdens mat- og gjødselproduksjon.

EATDette er bakteppet for at vi de siste to årene har jobbet med å utvikle nye løsninger for matavfall. Løsninger som skal garantere våre kunder at deres matavfall som et minimum utnyttes gjennom biogass og biogjødsel, og derigjennom at råstoffene gjenvinnes. Gledelig var det derfor at EAT anerkjente våre ambisjoner og kåret det planlagte innovasjonsprosjektet som vinner av Local EAT Award i Vest-Norge. Petter Stordalen, jurymedlem i Local EAT Award, sa dette om prosjektet: «Både små og store initiativ er viktige i møte med klimautfordringer. Dersom dette prosjektet lykkes kan det bidra til å endre måten man håndterer matavfall på langs hele kysten i Norge. Vi avventer nå svar fra ENOVA om støtte til prosjektet. Med positivt utfall hos ENOVA håper vi å være i gang med første anlegg i Bergen høsten 2016.

Deltagerne på den lukkede konferansen kjennetegnes av oppriktige ambisjoner og et sterkt ønske omå være en del av løsningen. Det er ikke en passiv møteplass med enveiskommunikasjon på agendaen. Det forventes aktiv deltagelse og commitment. Workshoppen jeg deltok på ble avsluttet med at alle aktørene rundt bordet ble utfordret på hva de konkret har som målsetning for de neste 12 månedene. Med en ambisjon om å være ledende innen sirkulærøkonomi i Norge, er vår målsetning de neste 12 månedene tredelt når det kommer til matavfall. Vi skal hjelpe våre kunder med å redusere sitt (mat)avfall. Vi skal være den første gjenvinningsaktøren som kan garantere biogass- og biogjødselutnyttelse av matavfall fra både husholdning og private – i hele Norge (vi starter i Bergen). I tillegg har jeg et personlig ønske om at vi utvikler løsninger for avsetning til dyrefôr. Det siste medfører at rollen som gjenvinningsaktør og råvareleverandør utvides til også å bli en godkjent fôrprodusent. Dette er hårete mål som vi virkelig må strekke oss for å nå – men jeg har ambisjoner om å få til alt dette før EAT-konferansen i 2017. En ambisjon Tristram Stuart noterte seg fornøyd på blokka si…

Uncategorized

Det finnes ikke søppel mer

I år fikk vi prisen for beste stand på Avfallskonferansen

I år fikk vi prisen for beste stand på Avfallskonferansen

I juni går den årlige Avfallskonferansen av stabelen. Bransjen siktet i år mot Tromsø for faglig påfyll og utvikling. For Norsk Gjenvinning markerer årets konferanse to viktige milepeler. Vi lanserer kampanjen «det finnes ikke søppel mer», og vi er med og overrekker et Veikart for sirkulærøkonomi til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.

Enkelte vil fortsatt stusse når vi sier at det ikke finnes søppel mer – parallelt med en visjon om avfall som løsningen på fremtidens ressursproblem. Om det ikke er søppel, så kan det da saktens ikke bidra til å løse ressursproblemet? Tvert i mot, det er nettopp det som er poenget. Søppel i tradisjonell forstand må opphøre. Materialer som allerede er i omløp må inngå i så nær evig kretsløp som mulig. Gjennom avfallsreduksjon, gjenbruk og materialgjenvinning for produksjon av resirkulerte råvarer kan bransjen, gjennom å oppfylle Norsk Gjenvinnings visjon, bli en reell – og høyst nødvendig – konkurrent til utvinnere av jomfruelige ikke-fornybare ressurser.

fjorårets avfallskonferanse trakk jeg et lettelses sukk. Endelig forsøkte bransjen å sette sirkulærøkonomien på agendaen. Utviklingen siden den gang har vært formidabel. Fra å være et lite kjent tema, så har sirkulærøkonomien rykket stadig høyere på agendaen i både det offentlige og i næringslivet. På årets avfallskonferanse er sirkulærøkonomien den røde tråden i programmet og gjennomsyrer foredrag og debatter.

På det personlige plan så har det siste årets utvikling bidratt til at jeg i mindre grad «forkynner» hva sirkulærøkonomien er og fordelene av en konvertering fra vårt lineære levesett – til i større grad å bli invitert av store og ambisiøse næringslivsaktører, som ønsker at vi sammen utvikler nye sirkulære forretningsmodeller – CoCreation. I tillegg ble vi i slutten av 2015 oppfordret av det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft (bestående av Idar Kreutzer og Connie Hedegaard) til å lage avfalls- og gjenvinningsbransjens Veikart for sirkulærøkonomien. Sammen med bransjeorganisasjonen Avfall Norge og VESAR har vi jobbet hardt med å ferdigstille dette til overrekkelsen den 8. juni.

Veikartet overrekkes til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Veikartet overrekkes til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

I dette Veikartet målfester vi en 2050-visjon om økt velferd frakoblet ressursbruk. Samfunnet er avhengig av en frakobling der vi oppnår økt velferd og økonomisk vekst, samtidig som ressursbruk og klimagassutslipp reduseres. Ekspertutvalget mottar i alt åtte veikart, som benyttes som innspill til deres samlede anbefalinger til regjeringen i oktober 2016. Gjennom våre anbefalinger ønsker vi å påvirke og eskalere overgangen til en sirkulær økonomi i Norge. Veikartet kan lastes ned i sin helhet her.

Som en del av arbeidet med Veikartet for en sirkulær økonomi har den uavhengige tenketanken Club of Rome gjennomført en studie av potensialet for arbeidsplasser, verdiskapning og reduserte klimagassutslipp i Norge. Studien viser at ved å omstille til en sirkulær økonomi, kan Norge skape over 40 000 nye arbeidsplasser, redusere CO2-utslipp med om­trent 7 prosent og forbedre handelsbalansen med over 2 prosentpoeng. I sum representerer derfor visjonen om en frakobling av velferd og ressursbruk en betydelig forretningsmulighet for Norge.

Veikartet staker ut kursen mot 2030 og 2050. Men vi kommer ikke dit vi sikter om vi ikke følger kartet allerede i 2020 – neste år – i dag! Sirkulærøkonomien åpenbarer store muligheter for økt konkurransekraft. Men dette skjer ikke på et overordnet nivå. I vår bransje foregår det på hver enkelt avfallstype. Om det er snakk om matavfall, kunstgress eller gips – sirkulær innovasjon er nødvendig for hver enkelt avfallstype. Vi skal bli bedre på å bistå kunder og samfunnet med avfallsreduksjon og gjenbruk, men først og fremst skal avfalls- og gjenvinningsbransjen være en konkurransedyktig leverandør av resirkulerte råvarer til produksjon av nye materialer og produkter. Lykkes vi med dette, så vil de fleste innse at det ikke finnes søppel lenger – det som tidligere var søppel er travelt opptatt med å løse fremtidens ressursproblem.

 

Det finnes ikke søppel - det er råvarer som skal utnyttes igjen - og igjen

Det finnes ikke søppel – det er råvarer som skal utnyttes igjen – og igjen

Uncategorized

Fra ukultur og ulovligheter til Harvard

Harvard Business School har laget et case om Norsk Gjenvinning – «The turnaround at NG». Caset benyttes til undervisning på Harvard, men også ved andre læresteder rundtomkring i verden. Denne uken var konsernsjef Erik Osmundsen og jeg på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen for å jobbe med caset sammen med 60 engasjerte masterstudenter. 

Case

Caset er utarbeidet i samarbeid med professor George Serafeim ved HBS.

Caset handler om etiske dilemmaer som fulgte med snuoperasjonen i Norsk Gjenvinning etter at PE-selskapet Altor kjøpte konsernet i 2011. En snuoperasjonen som blant annet handlet om et oppgjør med tidligere (u)kultur i selskapet og i bransjen – alt i fra ulovligheter og uansvarlig adferd, til dårlig corporate governance.

Snuoperasjonen er godt dokumentert i mange kanaler. NG har fått annerkjennelse i media, fra myndigheter og ikke minst i form av nye kontrakter med kunder som bevisst velger compliance som viktigste innkjøpskriteria. Dette er vi stolte av.

Aften

Aftenposten 27. juli 2015

Vi mener at for å være en profesjonell leverandør, må vi først og fremst ha orden i eget hus. Vi må følge lover og regler, vi må overholde tillatelser fra myndighetene og vi må sikre forpliktelser vi har inngått i avtaler med kunder og leverandører. For oss er dette compliance. For å sikre god, langsiktig verdiskaping er det også nødvendig at vi utvikler tjenester på en måte som også er gunstig for miljø og samfunn. Når vi – og kundene – oppnår økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig gevinst, bidrar vi til reell bærekraft. Det vil si at compliance er en av grunnsteinene for bærekraft. Vi kaller det faktisk «Bærekraft 1.0».

NHH-professorene Sveinung Jørgensen og Lars Jacob T. Jørgensen er pionérer innen norsk høyere utdanning hva gjelder bærekraft og sirkulærøkonomi. De har skjønt at dagens studenter ikke kan utdannes til å bli gårsdagens økonomer. Akademia må følge den flodbølgen som er i ferd med å slå innover norsk og internasjonalt næringsliv. Et næringsliv som fortsatt består av veldig mange konservative beslutningstagere som først må «avlæres» for å gå en bærekraftig tid i møte. Dette gjelder heldigvis i mye mindre grad for kommende generasjoner og studentene vi møtte hos NHH. Det gleder meg!

På turen hjem fra Bergen stilte jeg fem spørsmål til konsernsjef Erik Osmundsen rundt dette temaet: 

– De siste ukene har du tatt med deg caset til Harvard og BI, nå var vi på NHH og fremover skal vi til flere universitets- og høyskolemiljøer. Hvorfor tenker du at det er viktig å prioritere dette i en hektisk hverdag?

NHH_ii

Erik Osmundsen, Lars Jacob T. Jørgensen og undertegnede.

Vi har et utrolig viktig samfunnsoppdrag i å treffe fremtidens ledere i en tidlig støpningsfase og bidra til modning rundt etiske dilemmaer. Jeg tror at det er kritisk for samfunnet at morgendagens ledere er mer på jakt ovenfor etiske problemstillinger. De må bli gode til å gjøre valg som er bra for både samfunnet og for bunnlinjen. I tillegg ønsker vi å rekruttere morgendagens ledere. Derfor er det viktig å få frem hvem vi er og hva vi står for. Vi håper at de som deler vår visjon søker seg til oss!
IMG_0813

Erik Osmundsen og tidligere styreformann Reynir Indahl foran studentene på Harvard.

– Hva tenker du om at Harvard Business School velger å skrive et case om Norsk Gjenvinning?
Det synes jeg er superspennende. Det er en stor annerkjennelse for alt det harde arbeidet som alle i Norsk Gjenvinning har gjort de siste fire årene. Det har unektelig vært tunge stunder og vi har stått i vanskelige valg. Når et av verdens ledende universiteter velger å trekke frem vår reise på et av sine prestisjekurs, er det en stor fjær i hatten til alle de som har bidratt langs veien.

– Hvordan vil du oppsummere dagen på NHH?
For det første er jeg veldig positivt overrasket over at det finnes et kurs som «bærekraftige forretningsmodeller», og at det i tillegg har så engasjerte studenter og professorer. Det er i seg selv et veldig godt tegn for fremtiden. Dette er et bra drevet og populært kurs. For det andre var det personlig veldig interessant å erfare hvordan unge studenter resonnerer rundt problemstillinger vi har stått oppe i. Jeg er imponert over hvor mye de evner å inkludere i refleksjonene sine i løpet av så kort tid.

Nhh_i– Har du noen anbefalinger til dagens studenter, som er opptatt av temaer som bærekraft, sirkulærøkonomi og compliance?
Mitt råd er å fortløpende bruke tid på å reflektere over etiske problemstillinger. Gjerne i form av case og dilemmatrening – se på så mange ekte eksempler som mulig, gjerne sammen med andre studenter. Diskuter og reflekter. Slik trening vil bidra til å gjøre studentene så godt skodd som mulig når de senere blir stilt overfor etiske dilemmaer. Se på de dagsaktuelle overskriftene om «panama papers» og uansvarlige reiseregninger. Har man reflektert over denne type problemstillinger er det enklere å trå riktig når man tar sine skritt i arbeidslivet.

– Er alt perfekt i Norsk Gjenvinning nå?
Vår ambisjon er 100 prosent ren, men vi kan aldri si sikkert at ikke lovbrudd vil skje i fremtiden, blant annet fordi man aldri kan sikre seg helt mot en utro tjener. Poenget er at vi jobber kontinuerlig for å redusere risikoen for at dette skal skje.

Nylig vurderte BDO vårt complianceprogram. De gjennomgikk policyer og prosedyrer, varslingskanaler, risikovurderinger, interne revisjoner, bakgrunnssjekker av tredjeparter og opplæringstiltak, samt kommunikasjon og rapportering. De intervjuet også flere personer i ledelsen. Konklusjonen fra BDO var at konsernets complianceprogram er i samsvar med BDOs forståelse av beste praksis for et slikt program. De mente faktisk at vi er et av landets beste selskaper på compliance, helt uavhengig av bransje. Det er flott, og dette vil komme våre kunder til gode fordi de tross alt tar stor risiko ved å være avfallsbesitter.

Mange er nok ikke klar over risikoen de tar ved å ikke stille spørsmål og kreve dokumentasjon på at avfallet deres håndteres skikkelig. Vi ønsker å tilby kundene en «forsikringspremie». Vi vil for eksempel i løpet av kort tid publisere en sjekkliste for avfallsbesittere – slik at de selv kan sjekke om deres praksis er ansvarlig. Ved siden av beste praksis på compliance og kontrollsystemer, jobber vi nå også systematisk og langsiktig på kultur med dette for øye.

NHH_iii

Undertegnede i gruppearbeide på NHH. 

 

Uncategorized

Talent-stafettpinnen, #2

Som skrevet i mitt rosa oppgjør finner mange av dere stor interesse i å lese om menneskene som jobber i Norsk Gjenvinning. I fjor fikk dere bl.a. møte konsernsjefen og vårt nye teamtilskudd Andrea. Nå har vi nok en gang lykkes med å hente en ung og lovende ny kollega fra en, historisk sett, mer tradisjonell bransje. Eivind har gått sine første yrkesaktive år i McKinsey, men som du kan lese nedenfor er overgangen til Norsk Gjenvinning godt gjennomtenkt og langt fra noen tilfeldighet.

Her kan du møte Eivind:

Eivind Fliflet (27 år)
Stilling i NG: Senioranalytiker – Strategi og Bærekraft
Tidligere jobber: Konsulent i McKinsey & Company i 2 ½ år. Første jobb etter endt studier.
Studiebakgrunn: Siviløkonomi fra NHH med spesialisering i finans, samt en master i bærekraftig utvikling fra HEC Paris

Eivind og Andrea besøker metallesepareringsanlegget på Øra

Eivind og Andrea besøker metallesepareringsanlegget på Øra

 

Q1: Hva var motivasjonen for å spesialisere deg innenfor bærekraft utvikling?
Som alt i livet var det vel litt tilfeldig. Jeg hadde hørt om mastergraden under et skolebesøk, og ble vel blendet av at det var Europas beste økonomiskole. Men da jeg begynte i Paris fant jeg fort ut at det å kunne jobbe med økonomi – verdiskaping, konkurranse, kremmerskap – samtidig som du bidrar til noe større, var veldig tiltalende. I tillegg til det altruistiske er jeg jo også drevet av det egoistiske ønsket om å kunne stå til rette for mine etterkommere og si at jeg var en del av løsningen for noen av menneskehetens største utfordringer, heller enn å kun å ha arbeidet for å gjøre meg selv og andre rik.

Q2: Hvordan havnet du i NG – og hvorfor?
Både på skolen og i McKinsey jobbet vi en del med sirkulærøkonomi som konsept, og i Norge stod NG fort ut som den ledende aktøren innenfor dette feltet. Jeg fikk muligheten til å møte konsernsjefen og flere fra Strategi- og Bærekrafts teamet og ble veldig imponert av konsernfilosofien og deres tilnærming til sammenhengen mellom bærekraft og lønnsomhet. Etter å ha holdt kontakten en stund åpnet det seg plutselig en mulighet for å bli med på teamet, og da var jeg ikke vond å be.

Q3: Hvordan er overgangen fra å arbeide i McKinsey til å jobbe i gjenvinningsbransjen?
Det morsomste er å få være med på noe ordentlig: ikke bare si hvordan andre skal løse problemer men faktisk løse de og sette de ut i live selv. Dessuten er det veldig kult å lære mye om en bransje som de fleste tar for gitt, som er i stor bevegelse og har et vanvittig potensialt til å bli enda viktigere for samfunnet og miljøet, spesielt i NG som samtidig er en gallionsfigur for bransjen.

Ellers er dette en relativt fragmentert bransje hvor strategisk tenkning, god analyse og industriell gjennomføring har veldig stor slagkraft.

Q4: Hvordan har din første tid i NG vært?
De første ukene har vært en oppdagelsesreise og jeg har begynt å få et overblikk over hva vi i NG driver med, men det er fortsatt veldig mye å lære både internt og i bransjen generelt.

Q5: Ny i NG – hvordan har du blitt tatt imot av dine nye kollegaer?
Fantastisk. Fått veldig mye støtte og oppfølging, men ikke minst rom til å være med i alle diskusjoner samt stille dumme spørsmål, til alt fra operatører på anlegget i Fredrikstad til konsernsjefen. Jeg arbeider med et sosialt, tett knyttet og ungt team med mye kunnskap og positivt driv. Dette gjør at det er gøy å komme på jobb og jeg vet at enhver utfordring blir lett å håndtere.

Q6: Hva er det mest spennende og utfordrende i din stilling?
Det er vel at vi jobber på prosjektbasis. Vi hjelper alle divisjonene med deres viktigste spørsmål og forståelse av markedet, strategiske valg, økonomiske konsekvenser osv. Det er utfordrende å forstå og sette seg inn i alt dette på kort tid, men ikke minst utrolig spennende å lære så mye nytt om alle forretningsområdene. Nå jobber jeg for eksempel med strategi for elektrisk og elektronisk avfall, og skriver et veikart for den sirkulære økonomien i Norge sammen med bransjeorganisasjonen Avfall Norge.

Q7: Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i gjenvinningsbransjen?
Hvor god kantinen var! Neida, mest av alt hvor komplisert alle varestrømmene er og hvor teknisk avanserte mekanismene for å gjenvinne og behandle forskjellige typer avfall er.

Q8: Ville du anbefalt andre å starte i denne bransjen?
Ja, selvfølgelig. Det er en bransje i endring hvor man har stor påvirkningskraft og mulighet til å bidra til miljøet. Anbefaler NG spesielt fordi vi er det mest ambisiøse og ansvarlige selskapet som setter standarden i bransjen.

Q9: Hva tenker du om bransjens utvikling de neste 3-5 årene?
Jeg tenker det er snakk om bedre teknologiske løsninger, økt gjenvinningsgrad, industrialisering og standardisering gjennom hele landet. Samtidig må samfunnet jobbe for å redusere de totale avfallsmengdene – det vi kaller avfallsminimering. Da er det viktig at vi som bransje er med på å drive den utviklingen, heller enn å bare bli negativt påvirket i andre enden når mengden avfall inn i våre verdikjeder synker.

Q10: Har du noen tips til andre young professionals som ser seg etter en spennende jobb?
Tenk utradisjonelt og tørr å hoppe inn i det som utenifra kan virke som «trøtte» bransjer – det finnes spennende jobber i veldig mange deler av samfunnet. Finn en jobb som mater din interesse og som bidrar til samfunnsutviklingen du har lyst til å se – det gjør en helt vanvittig forskjell i hverdagen.

Uncategorized