Delingsøkonomien er kun en del av sirkulærøkonomien

Facsimile: Dagsavisen 27.1.2016

Facsimile: Dagsavisen 27.1.2016

Sammen med Vibeke Hammer Madsen i Virke og Helga Rognstad i Agenda har jeg i dag på trykk et innlegg om delingsøkonomiens plassering i sirkulærøkonomien i Dagsavisen. Delingsøkonomien er bare en del av framtidas økonomiske systemer, og Norge er på etterskudd. Mens alle snakker om delingsøkonomi, er det egentlig sirkulær økonomi vi burde snakke om.  

Delingsøkonomi er blitt en snakkis. Tre uker inn i 2016 er begrepet omtalt flere ganger i norske medier enn i løpet av hele 2015. Mye takket være NHOs årskonferanse hvor delingsøkonomi var et sentralt tema, og NHO-leder Kristin Skogen Lund mye omtalte taxi-tur med bildelingstjenesten Über. Det vi har sett så langt av delingsøkonomien er imidlertid bare et frampek for hva som er i vente. Über er en del av en større og enda mer fundamental omveltning: Den sirkulære økonomien.

Det skjer utrolige mye spennende på dette området om dagen, og det er gledelig merkbart at både oppmerksomheten rundt, og forståelsen av sirkulærøkonomiens potensial virkelig er på vei opp. Her er det bare å melde seg på og hevde sin plass. Det vil kunne bli både morsomt og lønnsomt.

Innlegget i Dagsavisen kan leses her.

Uncategorized

Fremover i sirkel – hvor er de norske ambisjonene?

IMG_7532Den 23. desember publiserer Dagens Næringsliv en kronikk om behovet for å få sirkeløkonomien lenger opp på dagsorden i Norge, bl.a. med bakgrunn i EUs nylige pakke om sirkulærøkonomi. Bak innlegget står et knippe ambisiøse bedrifter og organisasjoner (inkl. Norsk Gjenvinning), som bl.a. har bistått Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. (Dagens Næringsliv ville ikke trykke kronikken med mer enn to signaturer – for å unngå at det fremstår som et opprop). Jeg har ved flere anledninger hevdet at samarbeid gir konkurransekraft. Fremtidige sirkulære forretningsmodeller vil kreve mer samarbeid på tvers. Kronikken under er et eksempel på en samstemthet ulike aktører i mellom. Vi har høye ambisjoner på hver vår arena, men erkjenner samtidig at vi ikke vil nå de uten samarbeid. Det er ikke bare det sirkulære budskapet som må høyere på agendaen – det er også fremtidens samarbeidsformer.

Kronikken i sin helhet: 

Den siste uken har norske medier og politikere diskutert mulige utfall i Paris. Samtidig er en av EUs viktigste miljøsatsinger forbigått i stillhet. Europa vil gå fra et bruk og kast-samfunn til en sirkulær økonomi. Miljøvernminister Tine Sundtoft har sagt hun vil være med, og Norge har gode forutsetninger for å gå i front. Men hvor er ambisjonene?

«Det grønne skiftet» er kåret til årets nyord. I det ligger at vi kan skape økonomisk vekst uten å slippe ut mer CO2 og uten å bruke mer ressurser. I Norge diskuterer vi stort sett kun det første. I Europa handler det grønne skiftet om et økonomisk paradigmeskifte; fra lineære verdikjeder til lukkede kretsløp.

Onsdag 2. desember, midt under klimaforhandlingene i Paris, la EU-kommisjonen i Brüssel frem sin nye, ambisiøse handlingsplan for sirkulær økonomi; «Closing the Loop». De mener tiltakene vil kutte 450 millioner tonn CO2 årlig. Men viktigst for EU er mulighetene for å spare 600 milliarder euro og skape over en halv million arbeidsplasser. Vår egen regjeringen har kommet med innspill til EU, men overraskende få utspill her hjemme.

EAT er pådriver for bærekraftig matproduksjon og sunn mat til verdens voksende befolkning

EAT er pådriver for bærekraftig matproduksjon og sunn mat til verdens voksende befolkning

Verdens befolkning er ventet å øke til over 9 milliarder mennesker innen 2050. Samtidig minker lagrene av noen av våre viktigste råvarer. Verden kan være tom for sink allerede i 2030, og for kobber i 2050. Klimaendringer og mer ekstremvær truer matsikkerhet og naturressurser. Et skifte er uunngåelig. I stedet for å produsere for å bruke og kaste, må vi sørge for at vi kan bruke og bruke igjen og igjen og igjen. Den sirkulære økonomien inkluderer alt fra skiftet fra produkter til tjenester, dele-økonomi og utvidet levetid for produkter til gjenvinning av materialer som nye råvarer.

EUs nye mål om økodesign, produktkrav og insentiver for bruk av resirkulerte materialer vil angå store deler av norsk næringsliv, også de som til nå har stått på utsiden av klimadebatten. EUs handlingsplan tar for seg hele verdikjeden, på tvers av sektorer. Skal vi lykkes med å slutte kretsløpene her i Norge, krever det ambisjoner fra politikere, forskere, organisasjoner, forbrukere og bedrifter. Vi må sammen sikre et «grønt skifte» i måten varer designes, produseres, selges, brukes, gjenbrukes og avhendes. Bedre ressursutnyttelse vil gi bedre økonomi. En rapport fra Club of Rome mener Sverige kan spare 10 milliarder SEK årlig og få 100.000 flere i arbeid. Har ikke Sundtoft bestilt tilsvarende analyse for Norge, bør kanskje Mæland og Jensen få opp øynene?

Her har vi flere gode forutsetninger for å lykkes. Norge har kunnskapsmiljøer som kan levere innovasjonene og de digitale løsningene. Samtidig åpner omstillingen for flere lavterskel-jobber innen service og logistikk. Det er en slik miks det norske arbeidsmarkedet trenger i fremtiden. Til slutt har nordmenn en unik kultur for samarbeid og tillitt mellom partene i næringslivet og hos forbrukere, som vi kan benytte når vi må skape nye partnerskap langs hele verdikjeden og på tvers av bransjer og sektorer.

NG samarbeider bl.a. med H&M (Bendicte Eie) og Virke (Camilla Gramstad) for å fremme sirkeløkonomien.

NG samarbeider bl.a. med H&M (Bendicte Eie) og Virke (Camilla Gramstad) for å fremme sirkeløkonomien.

Da Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft inviterte til dialogmøte om sirkulær økonomi i november, møtte de et næringsliv som allerede ser etter mulighetene. Avfallsbransjen har allerede omdefinert sitt mandat fra «å ta hånd om et problem» til «å være en leverandør av fremtidens råvarer». Flere store produsenter er i ferd med å ta et utvidet ansvar for egne produkter, samt bruke mer resirkulerte materialer. GLAVA lager isolasjon av kasserte vinduer fra Norsk Gjenvinning. H&M selger jeans med resirkulerte klær fra egen klesinnsamling, og Nordic Choice gjenvinner hotellhåndklær. På IKEA får du kjøpt blomsterjord laget av matavfall fra restaurantene. Det er bare begynnelsen. Fortsatt mangler langsiktige rammer.

Utvikling av sirkulære forretningsmodeller i praksis. Fra kasserte vinduer til glava isolasjon. Avfall til råvare.

Utvikling av sirkulære forretningsmodeller i praksis. Fra kasserte vinduer til glava isolasjon. Avfall til råvare.

En uke etter EUs handlingsplan er det lite som tyder på at «sirkulær økonomi» blir neste års nyord her hjemme. Grønn skattekommisjon hadde som mandat å «bidra til en bedre ressursutnyttelse, men i ukens rapport omtaler verken omlegging fra varer til tjenester, delingsøkonomi eller insentiver for bruk av mer resirkulert materiale.

Sirkulær økonomi er smart, lønnsomt og eneste vei fremover. Her hjemme trenger vi en debatt om virkemidler, men først og fremst norske ambisjoner. EU har en plan for hvordan de skal kutte utslipp, effektivisere ressursbruken og samtidig sikre vekst. Skal vi dingle etter i EU-loopen eller skape vår egen sirkulære konkurransekraft?

Medforfattere av kronikken til Dagens Næringsliv 23.12.2015:
Gunhild A. Stordalen, stifter og leder EAT
Camilla S. Gramstad, miljø- og CSR-ansvarlig, Virke
Anders Lennartsson, bærekraftsjef, IKEA Norge
Cathrine Dehli, bærekraftansvarlig, Nordic Choice Hotels
Benedicte B. Eie, bærekraftansvarlig, H&M Norge
Thomas Mørch, sjef forretningsutvikling, Norsk Gjenvinning

 

Uncategorized

Hva betyr EUs pakke om sirkeløkonomien?

Du produserer årlig ett tonn bygge- og riveavfall. Du bruker også ca. et halvt tonn stål per år. Europa importerer i dag halvparten av råvare-ekvivalentene som forbrukes. Det er et stort problem både økonomisk og for miljøet at ressursene, som du og jeg (for)bruker, ikke ivaretas på en mye bedre måte.

Dette er hovedbakgrunnen for at EU den 2. desember lanserte sin «pakke om sirkulærøkonomi».  Vi er i ferd med å gå tom for enkelte jomfruelige råvarer. Overgangen til en sirkulær økonomi, basert på gjenbruk, reparasjon, forbedring, materialgjenvinning m.m., hvor minst mulig av ressursene går tapt, er derfor ikke bare viktig – men vårt eneste alternativ.

I tillegg til mer bærekraftig ressursbruk ønsker EU å stimulere til økonomisk vekst og arbeidsplasser. Kampen om ressursene tiltar. EU ønsker å ta en ledende posisjon. Faktisk beregnes det at en overgang til sirkulær økonomi i Europa vil skape 580.000 nye arbeidsplasser og en årlig reduksjon på 450 millioner tonn klimagassutslipp. Pakken inneholder en rekke ambisiøse tiltak på mange fronter. Tiltakene skal gjennomføres i løpet av de neste fire årene. Her blir det hektisk.

Jeg skal ikke oppsummere innholdet – det finnes det andre som har gjort, for eksempel Regjeringen og Avfall Norge.  Jeg har imidlertid lyst til å reflektere rundt noen utvalgte områder:

Materialgjenvinning

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

I 2014 klarte vi her på berget å materialgjenvinne 37 % av husholdningsavfallet. I Norsk Gjenvinning materialgjenvinner vi cirka 45 % av næringsavfallet vi håndterer. Dette er ikke godt nok. Innen 2025 kreves 60 % materialgjenvinning. Innen 2030 65 %. Dette er ambisiøse, men oppnåelig mål, som vil kreve stor endringer i hele verdisirkelen. Mye hviler på innovasjon og utvikling i gjenvinningsbransjen. Og det kan ikke være noen tvil – det må bli slutt på å forbrenne råvarer – forbrenning, eller energigjenvinning, er kun løsningen etter at alle verdifulle materialer er utvunnet. En spennende bransje ble akkurat enda mer spennende!

Mat
EU tilslutter seg FNs bærekraftmål om å halvere matavfall innen 2030. I EU anslår man at 100 millioner tonn mat årlig blir til avfall. I Norge kaster vi som kjent mer enn hver femte bærepose. Man vil jobbe med å redusere matsvinn i hele verdikjeden, og ønsker blant annet å påby donasjon av mat som er spiselig (men ikke salgbar). EU tar til ordet for påbudt utsortering av matavfall. Svært positivt! Men skal privatpersoner og bedrifter sortere matavfallet så kreves gode behandlingsløsninger. Mange steder i Norge i dag brennes matavfall. Altså, forbrenning av vann (cirka 70 %) og kritiske ressurser som fosfor. Det må derfor utvikles gode løsninger som sikrer at matavfall «materialgjenvinnes» – i dag er beste metode utnyttelse til biogass og biogjødsel. Dette har vi allerede høyt på agendaen.

Produsentansvar
Et byråkratisk ord, men det betyr forenklet at produsenten av et produkt har et ansvar helt til produktet blir avfall. Dette finnes allerede for en rekke produkter, som biler, elektriske produkter og emballasje. Kombinasjonen av dette positive signalet, og økt fokus på plast og ikke minst marint avfall, får meg til å tenke på kampen om innføring av en produsentansvarsordning for fritidsbåter. Norsk Gjenvinning har kjempet for dette i snart 10 år. Riktignok er det på agendaen, eller i hvert fall på skrivepulten til Miljødirektoratet. Ett år på overtid av en allerede romslig behandlingstid. Om ikke innstillingen på nyåret peker i retning av et obligatorisk produsentansvar for fritidsbåter er Norge i utakt med utviklingen.

Styrking av markedet for sekundære avfallsbaserte råvarer

Strykejern laget av 30% resirkulerte materialer

Strykejern laget av 30 % resirkulerte materialer

Kan du og jeg velge å kjøpe resirkulerte produkter? Og hvis svaret er ja, har vi noen incentiver til å gjøre det? Selv trengte jeg nylig et strykejern – jeg kunne velge ett som var laget av 30 % resirkulerte materialer. Men i valget mellom de ulike modellene fantes ingen incentiver for å velge et mer sirkulært produkt. Det er en barriere. I mitt tilfelle var det nok yrkesskaden som var forløsende for valget. Nå starter arbeidet for å legge til rette for incentiver. Dette vil blant annet skje gjennom felles standarder (slik at produsentene er trygge på kvaliteten som kommer fra gjenvinning) og gjennom å gjøre det enklere å transportere avfallsbaserte råvarer innad i EU og EØS. Man ønsker å komme dit at nevnte strykejern kjøpes basert på økonomiske incentiver, i tillegg til de grønne.

Nytt område: Biomaterialer

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes...

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes…

En viktig del av sirkeløkonomien er å erstatte bruken av fossile råvarer med biomaterialer. Vi ser stor utvikling på området, kanskje best kjent gjennom Cola sin plant bottle, som går fra å være 25 % plantebasert til 100 %! Denne utviklingen vil tilta. Enkelte bioprodukter har imidlertid vært utfordrende å håndtere i tradisjonell avfallsbehandling, for eksempel noen bioplast-typer. Innblandingen av bioplast i fossilplast, har rett og slett forringet kvaliteten på plasten til gjenvinning, slik at sluttregnestykket har blitt negativt. Man setter derfor nå også fokus på å se på separat utsortering av biomaterialer.

Nytt område: Trevirke
Mer ambisiøse gjenvinningskrav for en rekke avfallstyper ble lansert, for eksempel for plast, glass, papir, metall og mat. Jeg biter meg imidlertid mest merke i treavfall. Materialgjenvinnig av treemballasje fra både husholdninger og næringsliv. 75 % innen 2030. Meg bekjent er vi i dag nær 0 %. Trevirke som avfallstype kvernes og sendes til forbrenning. Jeg har blitt ledd av blant bransjekollegaer når jeg tidligere har snakket om materialgjenvinning av trevirke. Jeg putter det på kontoen for etablerte sannheter, men det er ingen tvil om at dette er en stor utfordring for bransjen å løse. Jeg gleder meg!

Så er denne pakken løsningen på alt? Selvsagt ikke. Er den bindende nok? Selvsagt ikke. Men den er viktig. Viktig for Norge fordi at norske myndigheter ikke har vært spesielt ambisiøse og visjonære på avfallsområdet. Mulig man i Norge forledes av et veldig ensidig fokus på debatten om energiressurser. Det er ikke tilstrekkelig å snakke om oljestopp og CO2-kutt – vi må ta vare på alle våre viktige ressurser. Og attpåtil gjøre god butikk på det! Derfor mener jeg at denne pakken er riktig og viktig. Den staker ut en retning. Mål som alle må strekke seg etter. Og det er som kjent når man blir satt krav til at man utvikler seg. Ikke når man er «fat & happy». Utviklingen kommer (heldigvis) enten vi vil eller ikke. Spørsmålet er om vi skal velge å dilte etter EU, eller om vi selv skal se etter egne konkurransefortrinn for grønn omstilling?

Avfallshåndtering Sirkeløkonomi

Ett år i rosa tjeneste

Det siste året har jeg blitt introdusert som rosablogger. Jeg har fått selfiestick, og ikke minst stick…av gode kollegaer.  Jeg har møtt mennesker og stått på scener jeg ikke forestilte meg før jeg lanserte «Lys i Mørchet» for nøyaktig ett år siden i dag.

11849404_601998243237128_1305634696_nI åpningsinnlegget skrev jeg at jeg ville dele erfaringer fra innenfor veggene hos Norges største gjenvinningsselskap. Det har jeg forsøkt å gjøre.  Å dele. Fordi jeg tror på åpenhet, spesielt når det kommer til innovasjon og nyutvikling. Jeg tror også på kraften i å fortelle de positive historiene. Ikke bare hva du skal gjøre, kildesortere for eksempel, men hvordan, og ikke minst hvorfor. Jeg tror ikke på skremselspropaganda. Folk flest møter det nærmest med apati.  Man må forstå poenget med «maset» som kommer fra sånne som oss, i gjenvinningsbransjen.

Men – at over 12.000 skulle klikke seg inn på en blogg om søppel, det var way beyond min villeste fantasi. Temaet er i utgangspunktet smalt. Søppel. Men det er åpenbart fler og fler som ser viktigheten, og ikke minst potensialet i å ta vare på ressursene våre.  Om jeg trodde at avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem i fjor, så er jeg helt overbevist i dag!

MINOLTA DIGITAL CAMERA

Foto: ScanStockPhoto

Foto: ScanStockPhoto

Foto: ScanStockPhoto

Nå er tiden moden for virkelig å takke alle dere som følger, deler og ikke minst leser. Men hva er det egentlig som fenger mest? Det er to områder som skiller seg ut. Mange av dere er virkelig opptatt av matavfall. Og enda mer matsvinn (det som kunne og burde ha vært spist). Innlegget fra EAT ble lest over 1.000 ganger bare første dagen. Et annet tema som vekker stor oppmerksomhet er innlegg om hvordan det er å jobbe i denne fascinerende bransjen – innleggene Fra finans til søppel, og forrige ukes innlegg om Andrea – uNG i NG.

Fremover blir det mer om bransjen, sirkeløkonomi og karriere. Og ikke minst innovasjon. Vi jobber med mange sirkulære innovasjonsprosjekter om dagen. Inkludert et veldig spennende (og banebrytende?) matavfallsprosjekt. Jeg hører gjerne mer fra dere lesere om hva som interesserer dere, og hva dere vil høre mer om.

Så da avslutter jeg nesten identisk som jeg gjorde i mitt første innlegg – håper du har lyst til å bli med videre på reisen. Det er en utrolig spennende tid – og utviklingen vil berøre oss alle. Vi er rett og slett midt inne i en ressursrevolusjon!

Uncategorized

uNG i Norsk Gjenvinning

I sommer fikk min avdeling et ungt og lovende tilskudd. Andrea (23) kom rett fra BI. Rekrutteringsprosessen brakte mange svært kvalifiserte kandidater på banen. Det er vi glad for!

Denne bransjen trenger fremadstormende og ambisiøse talenter de neste årene. Andrea er nettopp det. Nedenfor kan du lese om hennes erfaringer fra tre måneder på bærekraftlaget.

Andrea Erlandsen VillaAndrea Erlandsen Villa (23)
Norsk Gjenvinning: Junior analytiker, Strategi og Bærekraft siden august 2015.
Tidligere jobber: Arbeid innen salg og service; butikkmedarbeider samt møtevertinne. Nylig deltid hos ABG Sundal Collier, samt svært aktiv i studentorganisasjonen på BI.
Studiebakgrunn: Siviløkonom (Bachelor) fra Handelshøyskolen BI.

Beskriv overgangen fra studiebenken og til å jobbe i gjenvinningsbransjen generelt, og i Norsk Gjenvinning spesielt?
Arbeidslivet og studentlivet har både likheter og ulikheter. Det morsomste er å kunne se at teorien lært på skolebenken kan brukes i praksis på et vis. Å jobbe i gjenvinningsbransjen er utrolig spennende. Det er virkelig inspirerende å kunne jobbe med noe som betyr noe. Å kunne arbeide i et selskap og en bransje som tar for seg dette samfunnsproblemet, finne bærekraftige og lønnsomme løsninger, er for meg utrolig gøy.

– Hvordan havnet du i Norsk Gjenvinning?
Hvor skal jeg arbeide etter endte studier? Gjenvinningsbransjen var verken det første eller siste som slo meg. Gjennom Nova 100 nettverket mottok jeg informasjon om stillingen. Mine eneste tanker rundt Norsk Gjenvinning var «Norsk tungrodd offentlig eid selskap». Dette viste seg å være helt feil og utvikle seg til den mest spennende jobben jeg har hatt.

– Hvordan vil du oppsummere dine første tre måneder i Norsk Gjenvinning?
Over all forventning. De tre første månedene har virkelig flydd forbi. Det har vært en periode fylt med mye læring, glede, spenning og hektiske hverdager. Fra første dag ble jeg satt i full sving og har fått prøvd meg på mye forskjellig.

– Hva er mest spennende og utfordrende i din stilling?
Variasjon – jeg er eksponert for mye forskjellig. Jeg møter mange ulike personligheter og problemstillinger, så ingen dag er lik. Egentlig «en fot i det meste». Norsk Gjenvinning har hatt en spennende reise de siste årene, og står ovenfor en likeså spennende periode fremover. Gøy å få være med på utviklingen av NG!

– Hvordan har du blitt tatt imot av dine nye kollegaer?
Fantastisk. Virkelig godt tatt imot og inkludert i teamet. Til tross for at jeg er den ferskeste og yngste, blir jeg dratt på med på alt som er, kastet ut idet og prøvd meg på stort og smått. Nettopp kollegaene mine som har bidratt til en så flott start på arbeidslivet.

– Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i gjenvinningsbransjen?
Luktet bedre enn jeg hadde forventet. (Neida).
Søppel er ikke bare søppel – hvor kompleks denne bransjen faktisk er. Gjenvinningsbransjen er i rask utvikling og har enda et stykke å gå. Dette utgjør rom for muligheter og forbedringer, som jeg muligens ikke ville funnet i tilsvarende grad andre steder.

– Hva tenker du om bransjens utvikling de neste tre til fem årene?
Gjenvinning er en svært viktig del av infrastrukturen vår, og vil bli mer og mer viktig etter hvert som konsum og mengden avfall øker. Bransjen er i vekst og endring – vi ser allerede i dag fokus og krav til hvordan gjenvinning skal utøves, og dette vil det bli mer og mer av. Fokuset er i dag noe annet enn det var for en tid tilbake. Bransjen er i søkelyset og vil fortsette å bli der.

– Har du noen tips til andre studenter, eller young professionals, som ser seg om etter en spennende jobb?
Utvid horisonten og tørr å prøve noe annerledes. Det er et hav av spennende muligheter så lenge du er åpen for det – drømmejobben kan være noe du aldri har tenkt på. Bruk nettverket ditt – syv av ti stillinger lyses ikke ut for almenheten. Vær kreativ og tørr å prøve!

Uncategorized

Statsbudsjettet – bare søppel?

Det virker nesten som det går sport i å kritisere statsbudsjettet. Hver leir sitter på sin tue og ønsker seg mer til det de brenner for. I samme ånd tar jeg på meg avfallsbrillene og kaster en dom over denne ukens store nyhet, statsbudsjettet 2016.

Jeg skal ikke begrave meg i alle detaljer, men velger heller å kaste lys på to områder jeg mener er verdt å gi en tommel opp og to områder hvor jeg mener at regjeringen har bommet grovt.

La oss starte med det negative:

  • Det foreslås å gå vekk fra tidligere mål om 80 % gjenvinning. Isteden sier man at det nasjonale målet skal lyde: «veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten, og ressursane i avfallet utnyttast best mogleg gjennom materialgjenvinning og energiutnytting.» For det første er «best mulig» et ubrukelig måleparameter. Men det sørgeligste her er at regjeringen demonstrerer i klartekst at de hverken har skjønt eller tar inn over seg at vi står overfor en overgang til sirkulær økonomi, og mulighetene som dette innebærer. I desember vil EU fremlegge sin «circular economy package», som Norge vil måtte forholde seg til. Her vil ambisjoner og krav være på et helt annet nivå enn hva vi selv klarer i Norge, heldigvis. Det er kanskje redningen, for det grønne skiftet – som regjeringen i hvert fall snakker om – må følges opp med konkrete tiltak. Dette må bety høyere ambisjoner for utnyttelse av avfallsbaserte råvarer, ikke det motsatte.
  • Norge har lovet verden å senke klimautslippene med 40 % innen 2030 til klimatoppmøtet i Paris. Samtidig skriver de i statsbudsjettet at utslippene i Norge skal øke med 1 % frem til 2030… dette henger rett og slett ikke på greip. Min enkle konklusjon i forhold til dette, er at vi har en regjering som er i utakt og at de ikke evner å se alle de positive mulighetene et grønt skifte kan føre med seg.

Så til pluss-siden:

  • Det er omstillingskroner tilgjengelig for de som tar ballen og løper med den. Jeg er enig i Norsk Industri sin skryt av veksten i offentlig finansiert forskning – budsjettet er nå på 32,5 milliarder.  Både BIA (brukerstyrt innovasjonsarena) og Miljøteknologiordningen får økte midler. Det samme gjør gründere gjennom økte rammer for etablererstøtte. Regjeringen har kanskje ikke klart det enda, men Innovasjon Norge, som har makt i forhold til fordeling av mye av disse midlene, har tatt inn over seg mulighetene og behovet for et grønt skifte. Med bærekraft som et satsningsområde, forventer jeg at mange av tildelingen i hvert fall vil ha et lysegrønt preg. Og Anita – vi kommer snart og banker på med store vyer for bedre utnyttelse av det vi diskuterte under Arendalsuka
  • Dette kaster hver nordmann - hvert år! 46kg.

    Dette kaster hver nordmann – hvert år! 46kg.

    Reduksjon av matsvinn har vært høyt på både den politiske agendaen og i media gjennom 2015. En viktig grunn til det mener jeg at kan tilskrives to driftige damer i Matvett. De har virkelig bidratt til å sette temaet på agendaen på mange områder, blant annet gjennom forskningsprosjekter og kartlegging av hvor problemene oppstår. De har også vært viktige for avtalen som er inngått mellom myndighetene og bransjen om reduksjon av matsvinn. Og vi har vel alle snart hørt at hver nordmann kaster 46 kg mat i året – ofte demonstrert gjennom Matvetts matkasterbord. Derfor gleder det meg stort at det øremerkes 1 million til ytterligere satsning på deres utmerkede arbeid. I samme ånd er det svært positivt at momsen på mat som gis bort fjernes

I sum tenker jeg at budsjettet på avfallsområdet er «tyngst» på den negative siden, men med enkelte lyspunkter (flere enn de som er nevnt). Neste uke er jeg invitert av Nordisk Minsterråd til et arrangement i Paris i forbindelse med Klimatoppmøtet for å snakke om «the Nordic answer» til upcycling og sirkulærøkonomi. Jeg drar med en blandet følelse. Visst er vi gode på en del områder her oppe i nord. Noe av det kan vi til og med kreditere politikerne for. Men fremover tror jeg to forhold vil «utkonkurrere» norske politikere i overgangen til en sirkulær økonomi:

  • Ambisiøse EU-politikere, formalisert gjennom «the circular economy package». Denne tror jeg vil «spise» norske politikeres manglende visjoner til frokost
  • Næringslivet. Skal vi løse problemene for en verden som er i ferd med å gå tom for jomfruelige råvarer, så er det næringslivet som må føre an. Det er opp til næringslivet å utnytte mulighetsrommet i klimavennlige og ressursoptimaliserende forretningsstrategier. De som lykkes med dette vil i tillegg kunne oppleve økt konkurransekraft. Klimatoppmøtet er absolutt viktig – men også «just a point in time» – klimaproblemet kan i stor grad løses av et offensivt næringsliv som jobber målrettet hver eneste dag. Å legge til rette for at næringslivet får og tar en slik rolle tror jeg er vitalt.

Så – til Paris vil jeg først og fremst ta med meg eksempler på hvordan næringslivet kan være nøkkelen til et grønt skifte. Samt en klar melding om at politikerne ikke må mangle ambisjoner og vilje til å sette tøffe krav. Tiden er inne for å vise reellt lederskap. Det synes jeg ikke den norske
regjeringen evnet gjennom neste års statsbudsjett.

We all need to step up!

Uncategorized

Hvilket valg tok du forrige uke?

#Klesinnsamlingdagen oppsummert: miljøbesparelse på 6 millioner liter vann

Fredag 18. september inviterte Fretex, Røde Kors, H&M, Oslo Kommune, Østfoldforskning, Norsk Gjenvinning, Virke, Kompass & Co og Miljøagentene til dugnad for gjenbruk og gjenvinning av tekstiler. Klesinnsamlingsdagen ble markert med en gigantisk klesinnsamlingsboks på Jernbanetorget i Oslo, som ble fylt opp med over 1.000 poser gamle klær på vei til et nytt liv!

 

Frivillige fra gruppen Refugees Welcome to Norway tok imot to fulle Fretex-bokser med varme boblejakker for utdeling til nyankomne flyktninger.

6 millioner liter vann og to ganger rundt ekvator
Den store telleskjermen viste 1.038 innsamlede poser ved dagens slutt. Det tilsvarer en miljøbesparelse på over 26 tonn CO2, eller to turer rundt ekvator med bil, i tillegg til 6 millioner liter vann og halvannet tonn sprøytemidler. På toppen av dette kommer alle posene som ble samlet inn i Fretex-bokser, H&M-butikker og andre innsamlingspunkter over hele landet.

Rebruk, redesign og resirkulering
Klærne fra Jernbanetorget ble sendt direkte til Fretex’ sorteringsanlegg i Ole Devigs vei i Oslo og Refugees-gruppen startet utdeling av de varme boblejakkene allerede dagen etter. Alle klær som kan brukes igjen, blir brukt igjen. Resten blir enten sydd om eller resirkulert til alt fra pussefiller, isolasjon eller nye plagg av resirkulerte fibre. På den måten blir alle ressurser utnyttet på best mulig vis.

Sr. oljeanalytiker i Nordea, Thina M. Saltvedt, hadde ryddet skapet.

Sr. oljeanalytiker i Nordea, Thina M. Saltvedt, hadde ryddet skapet.

Til og med standen på Jernbanetorget får et nytt liv. Ungdommer fra Kompass & Co fikk jeansene fra jeansveggen tilbake for nye sy om-prosjekter. Gresset er allerede blitt plantet ut og også finérplatene venter et nytt liv i et nytt bygg.

Hver dag er en klesinnsamlingsdag: Null tekstiler i restavfallet!

Det er første gang så mange ulike partnere går sammen for å sette fokus på gjenbruk og gjenvinning av brukte klær og tekstiler. Hver nordmann over 9 kilo tekstiler hvert år. Skal Norge nå målet om null tekstiler i restavfallet, må hver dag bli en klesinnsamlingsdag. Det gir ikke bare store miljøbesparelser, men er en viktig kilde til fremtidig ny verdiskaping.

Landets største innsamlingsboks på Jernbanetorget.

Landets største innsamlingsboks på Jernbanetorget.

Uncategorized

Det er ditt valg!

Hver og en av oss kaster mer og mer. Med avfallsøkningen følger økt forbrenning, ikke økt gjenbruk og materialgjenvinning. Ansvaret er delt og problemet mangfoldig. Hva gjør du f.eks. med klær som du ikke lenger trenger? Sikres de et nytt liv, eller brenner «du» de opp?

I Norge er vi relativt flinke til å donere klær til gjenbruk. Allikevel kaster nordmenn i gjennomsnitt ni kilo tekstiler i restavfallet hvert år. Fretex, UFF, Røde Kors, o.l. mottar til sammenligning ca. 3,8 kilo per person. Tekstilier som går i restavfallet, eller ligger og råtner på loftet for den saks skyld, er ressurser på avveie.

Annonse ikonerStudier fra Østfoldforskning viser at hver kilo tekstiler som leveres for gjenbruk eller gjenvinning sparer miljøet for i snitt ti kilo CO2, en halv liter kjemikalier og nesten 2.500 liter vann.  For å sette det i perspektiv – jeansen du har på deg veier ca. 0,5 kilo. 1.250 liter vann!  Som jeg har skrevet tidligere dekker bomull ca. 5 % av verdens dyrkbare jord, mens produksjonen av tekstil bruker ca. 36 % av verdens totale mengde bekjempningsmidler. Dette kan ikke fortsette, uansett om vi ser på verdikjeden for tekstil separat, eller om vi tenker på hvilke konsekvenser denne ressurssløsingen har for bærekraftig matproduksjon. Her må hele verdikjeden på banen å ta ansvar; produsenter, forhandlere og forbrukere. Nesten alle tekstiler kan enten gjenbrukes eller gjenvinnes. Det sparer miljøet, og skaper nye verdier.

Annonse Logo med partnere (1)Gjennom #Klesinnsamlingsdagen er vi en gruppe aktører som setter fokus på de ni kiloene med tekstiler (i hovedsak klær) som hver og en av oss årlig kaster i restavfallet. Den store #Klesinnsamlingsdagen er et samarbeid mellom Norsk Gjenvinning, H&M, Fretex, Røde Kors, Oslo Kommune ved Renovasjonsetaten, Virke, Østfoldforskning, Kompass & Co og Miljøagentene. Alle deler et felles mål om null tekstiler i til forbrenning og større kunnskap og engasjement for sirkulær økonomi.

Gjenbruk av tekstiler er dessverre veldig aktuelt på grunn av flyktningsituasjonen som utspiller seg i Midtøsten og Europa. I planleggingen av #Klesinnsamlingsdagen har vi vært veldig opptatt av å forsikre oss om ikke å initiere et «konkurrerende» initiativ til prekær innsamling for flyktningene. Gjennom å samarbeide med Refugees Welcome to Oslo, har vi fått vite at det primære behovet akkurat nå er penger og medisiner, og av klær – varme jakker. Vi samler derfor inn boblejakker separat, og sikrer at disse når flyktninger som trenger de.

Ensomme sokker og hullete bukser egner seg godt for gjenvinning.

Enslige sokker og hullete bukser egner seg godt for gjenvinning.

I tillegg har Norsk Gjenvinning besluttet å donere et pengebeløp til Flyktninghjelpen. Vi gir ti kroner  per pose som leveres til Jernbanetorget den 18. september. Målsetningen er å samle inn 10.000 poser.  Klarer vi det så donerer vi altså 100.000 kroner. Vi har også initiert flere innsamlingsaksjoner internt i konsernet, og på hovedkontoret inviterer vi bedrifter som sitter i samme bygg som oss (for eksempel L’Oreal, Umoe, UnoX, Hertz, m.fl.) til å samle inn tekstil som vi vil overlevere samlet på Jernbanetorget den 18. september. Vi ønsker samtidig å oppfordre til tilsvarende initiativ i næringslivet.

Er man ikke i Oslo-området, eller dagen ikke passer, er det bare å levere tekstil når som helst til faste innsamlingspunkter, for eksempel hos Fretex og H&M. Poenget med #Klesinnsamlingsdagen er å vekke bevisstheten hos næringsliv og forbrukere. Vi ønsker å informere og inspirere. Vi har alle et ansvar. Løsningene finnes. #Klesinnsamlingsdagen skal bidra til at det blir like naturlig å «kildesortere» tekstil, som det er å pante flasker. Poenget handler ikke om 9.000 eller 11.000 poser den 18. september, men om å inspirere til en varig endring av vaner. Vi ønsker å få alle med på laget og håper å se deg den 18. september  – og ikke minst i tiden etter.

Det er ditt valg.

Lurer du på hva som skjer med tekstiliene og hvordan gjenvinningen kan foregå?  Følg gjenvinningsreisen til tekstilene som H&M samler inn i Norge i dette blogginnlegget. Tekstilene som samles inn på #Klesinnsamlingsdagen sikres gjenbruk, redesign og gjenvinning via Fretex, Røde Kors og H&M.

Annonse bukse

Uncategorized

Bærekraft gir konkurransekraft – Arendalsuka

Denne uken debuterte jeg på Arendalsuka. Innovasjon Norge hadde invitert til paneldebatt om;«hvordan norsk næringsliv kan tjene penger på å utnytte avfall bedre og bli internasjonalt konkurransedyktige? Matbransjen var «caset» og fokus var i stor grad på reduksjon av matavfall.»

11324409_1674111552822921_1450288715_nAnita Krohn-Traaseth ledet debatten og introduserte meg med opplysningen om «at det er ikke bare jenter som blogger»! I panelet satt jeg sammen med konsernsjefene fra Nortura og Mattilsynet, Nina Jensen i fra WWF og Per Roskifte, konserndirektør i Norgesgruppen.

Jeg skal ikke gjenta debatten, men det jeg kan si er at næringslivsrepresentantene rundt meg snakket varmt om bærekraft og om fokus på hvordan redusere matsvinn.

11849404_601998243237128_1305634696_n

Fv: Inger Solberg, Harald Gjein, Arne K. Kolberg, Nina Jensen, Per Roskifte, Anita Krohn Traaseth, undertegnede

Tror jeg på den rørende enigheten? Ja, det gjør jeg. Men hvorvidt jeg tror på at de nødvendige grepene faktisk blir tatt, er jeg mer usikker på. Selv om mange er flinke på ulike områder synes jeg at mange aktører i matbransjen er passive. For å utfordre det etablerte må man våge. Innovasjon krever ofte mer enn at man løper litt raskere. Man må lære å løpe på en ny måte. I det korte bildet kan det være skummelt, i det lange bildet (men ikke så veldig langt fram) vil det antagelig være en konkurransefordel og mer lønnsomt å våge å bryte med det etablerte og tenke nytt.

Jeg er overbevist om at samarbeid gir konkurransekraft. For å lykkes med bærekraftige, lønnsomme løsninger må vi samle aktørene langs hele verdisirkelen. På dette området hersket stor enighet. Det setter jeg virkelig stor pris på, og noe jeg oppfatter som et viktig steg i riktig retning.

Jeg dro til Arendal med gode samarbeidspartnere fra SiO Mat & Drikke og SDG, som jeg har blitt godt kjent med gjennom TRIPPEL-prosjektet. Sammen presenterte vi TRIPPEL-prosjektet og ikke minst konkrete eksempler på hva det vil si å utvikle bærekraftige konsepter i matbransjen. Responsen på dette var overveldende og jeg tror at TRIPPEL i lang tid vil representere et paradigmeskifte og et eksempel på hvordan innovasjon, samfunnsansvar og lønnsomhet kan gå hånd i hånd.

Jeg opplever Innovasjon Norge som offensive innenfor bærekraft. I første omgang bidrar de til å sette fokus. Etter signalene å dømme er dette bare starten.Jeg er overbevist og betrygget om at de vil integrere bærekraft i mye større grad i sitt arbeid fremover. Det vil norsk næringsliv merke – og nyte godt av. Selv om det blir smertefullt for de som ikke vil være med på den nødvendige omstillingen.

Turen til Arendal ga meg inspirasjon og en bekreftelse på at Norsk Gjenvinning innehar den gule ledertrøya i feltet av sirkeløkonomiske aktører. Det gleder meg like mye at feltet bak stadig blir større og proffere. Det er positivt for alle. Men – la det ikke være noen tvil – vi skal jobbe hardt for å beholde den gule trøya…

Mads Høy (SDG), Per Christensen (SiO), undertegnede, Karoline Andaur (WWF)

Mads Høy (SDG), Per Christensen (SiO), undertegnede, Karoline Andaur (WWF)

Uncategorized

Sommer & søppel

I sommer har jeg fartet mye i Norge og Sverige, hvilket har gitt meg gleden av å erfare en rekke avfallsløsninger. Ikke unaturlig har mange et mer begrenset arsenal av kildesortering på hytta. Det kan ha med plass å gjøre, eller med avstander, eller med kommunens tilbud til fritidsbeboerne. Men, det kan også ha med egen vilje og latskap å gjøre.

Behandling av husholdningsavfall. Kilde: SSB.

Behandling av husholdningsavfall. Kilde: SSB.

I mens mange av oss var på ferie, kom ferske tall for hva som skjer med nasjonens 2,3 millioner tonn husholdningsavfall.  Et (trist) faktum er at andelen av privat avfall som materialgjenvinnes synker. I 2014 er tallet 37 %. I 2008 var det 44 %.

Forbrenning (energigjenvinning) spiser materialgjenvinning til frokost. Hver dag. Dette er det flere grunner til, men her går vi baklengs inn i fremtiden.

Hyttersorteringssystem; papir & plast

Papir & plast

Jeg har forståelse for at det kan være vanskeligere å kildesortere på ferie. Det opplever jeg selv når jeg er på hytteturer. Særlig vanskelig kan det være for de som ferierer i båt eller campingvogn. Kommunene og bransjen må legge til rette for kildesortering også når man er på ferie. Vi må gjøre det enkelt for folk å ta vare på råvarene. Men jeg har også sett at – gidder man – så får man det til. Som for eksempel noen gode venner jeg besøkte utenfor Arendal. De har en liten hytte, men har på finurlig vis tilrettelagt for sortering av både plast, papir og matavfall (ref. bildet).

IMG_7875I Sverige tenker jeg at de er flinke. Det er de på mange områder, men jeg ble negativt overrasket over at i feriehuset jeg leide sorterte man kun ut matavfall. Dog kom jeg over biobasert «plast» på et realt turiststed. Glass laget av mais-stivelse. Viktigheten av å produsere mindre plastavfall har alle som har ferdes langs strendene i sommer sett. Plastavfall i havet er et enormt globalt og lokalt problem. I fjor ryddet frivillige – på en dag – over 320 km kystlinje for 130 tonn avfall, hovedsakelig plast.  Søppel i sjøen har også fått en del fokus i norske medier gjennom sommeren, f.eks. i et dagsrevy-innslag på NRK.

Mais-stivelse som erstating for oljebasert plast er ett eksempel på veien inn i den sirkulære økonomien. En annen interessant nyhet på området er engelske Selfridges, som stopper sitt årlige salg av 400.000 plastflasker – som et bidrag til å redusere plastavfall i havet

Den sørgeligste og mest forutsigbare gjengangeren i sommernorge er imidlertid fritidsbåter. Henlagte sådanne «snubler» man over på de merkeligste steder. Problemet har jeg skrevet om tidligere. Tre av fire båter som kasseres vet man ikke hvor havner! De ender ofte opp i naturen, over eller under vann. Det er uakseptabelt at Norge ikke har en etablert returordning for fritidsbåter. Byråkratiet for å få dette på plass er uforståelig tungrodd. Norsk Gjenvinning vil definitivt fortsette å jobbe mot myndighetene for å få en slik ordning på plass snarest mulig!

Med ønske om en fortsatt god sommer!

Fra en skog i Kragerø...

Fra en skog i Kragerø…

På en strand i Asker..

På en strand i Asker..

Uncategorized