Sirkeløkonomi på alles lepper. Endelig.

Forrige uke gikk Avfallskonferansen av stabelen. Med imponerende 1.100 deltagere er konferansen en møteplass for nær 1/6 av alle som jobber i avfallsbransjen. Tema i år var samfunnsansvar og industriell lønnsomhet.

Jeg sitter igjen med to hovedpoenger:

  • Private og offentlige aktører er 80 prosent enig, men tid og fokus rettes mot de 20 prosent hvor uenigheten består
  • Sirkeløkonomi er i ferd med å gå fra å være en kuriositet, til å bli et allment tema.
Fv: Nancy Strand, Pål Sommernes, Lars A. Lunde, Heikki Holmås, Åsmund Aukrust, Erik Osmundsen

Fv: Nancy Strand, Pål Sommernes, Lars A. Lunde, Heikki Holmås, Åsmund Aukrust, Erik Osmundsen

Det hele ble sparket i gang med en politisk debatt hvor vår konsernsjef Erik Osmundsen var med. Debatten var relativt god, men det var trist å høre at endel politikere henger fast i gamle dogmer og etablerte sannheter. Blant annet vil Heikki Holmås lovpålegge private aktører å benytte offentlig infrastruktur (!) – uavhengig av investeringer og løsninger er gode eller ikke. Holmås brukte Bergens nybygde «boss-sug» som eksempel. Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust mente at man kan legge til grunn at offentlige aktører er de som tar mest samfunnsansvar. Jeg skulle ønske det var slik, men min erfaring er faktisk ofte det motsatte.

TM_AK15Mye av taletiden ble viet sirkeløkonomi. Selv holdt jeg et innlegg hvor jeg argumenterte for behovet for nye og strengere krav knyttet til sirkeløkonomi. Vi trenger et regelverk som er ambisiøst om vi skal bevege oss i en reell retning mot å bli en råvarebransje – i ordets brede forstand. En overgang til sirkeløkonomien krever et godt og strengt regelverk som minstemål – men de store effektene tror jeg allikevel oppnås når aktørene angriper gjennom innovasjon! Jeg syns mange har misforstått mekanismene i sirkeløkonomi og er alt for opphengt i resirkulering og gamle metoder med fokus på begrensninger og reguleringer. Man glemmer at det må tilrettelegges for innovasjon. Gjennom sirkeløkonomien fornyer vi oss ut av problemet, med nye samarbeidsformer og teknologier.

Vise-borgermesteren i Antwerpen Philip Heylen holdt et meget interessant innlegg. Han sa blant annet at i og rundt Antwerpen sorteres 71 prosent av husholdningsavfall ved kilden. Kun 21 prosent går til forbrenning og 1 prosent til deponi. I Norge brenner vi opp alt for mye av råvarene. Sikkert 100 gode grunner til at Norge er annerledes, men her tenker jeg at det er stort spillerom for ambisiøse politikere, aktører og innovatører.

Det var flere gode eksempler som kan plasseres under sirkeløkonomi-paraplyen, som jeg vil trekke frem:

  • Unge fremadstormende gründere inntar bransjen og gjør seg bemerket, som for eksempel Velg Bedre og Kildeboksen.
  • Nye samarbeidsformer, hvor bilen NG Sustain og vårt samarbeid med studentteamet fra Høyskolen i Østfold fikk skryt under festmiddagen
  • Vi skulle gjerne ha vunnet årets innovasjonspris, men tar med oss en god 2. plass og gratulerer IRIS med et bra prosjekt
  • Et knakende godt og inspirerende innlegg av Anita Krohn Traaseth som har blitt en flaggbærer for sirkeløkonomi

I tillegg leverte vår juridiske direktør, CCO Runa Opdal Kerr en imponerende fremstilling fra scenen på temaet korrupsjon og kriminalitet i avfallsbransjen – etter at hun ble introdusert av konferansier Henrik Lystad som «hun som har satt compliance på agendaen i Norge». Runa har bidratt til den nylig publiserte UNEP-rapporten «Waste crime – waste risks»

På toget hjem fra Gardermoen var jeg stolt og glad for at sirkeløkonomi er så til de grader på plakaten og at jeg fikk bekreftet at Norsk Gjenvinning er med og leder an, men samtidig en smule nedstemt ved erkjennelsen av hvor kort mange politikere og viktige aktører er kommet. Det er langt igjen. Allikevel ser jeg veldig frem til neste års konferanse i Tromsø. Utover en tur til storslagne Nord-Norge, har jeg en ambisjon om at vi igjen skal stå på scenen og levere konkrete prosjekter som bevis på at sirkeløkonomi er den riktige veien inn i fremtiden.

Uncategorized

Drømmer skal løftes

Anita Krohn Traaseth og hennes  «nye» Innovasjon Norge har invitert til Drømmeløftet. De sier selv at «de nå ønsker å mobilisere næringslivet og andre aktører i alle regioner til å diskutere innovasjon og omstilling – en satsning der skaperkraft i norsk næringsliv mobiliseres i møtet med de store utfordringene». Et viktig bakteppe er overgangen fra olje og gass-avhengighet og til et mer robust og ikke minst bærekraftig næringsliv.

Anita Krohn Traaseth, Kristin Clemet, Marthe Gerhardsen & Hermund Haaland

Anita Krohn Traaseth, Kristin Clemet, Marthe Gerhardsen & Hermund Haaland

Spørsmålet «hva skal vi leve av etter oljen» har jo blitt stilt mange ganger tidligere. Og diskutert. Men uten de store resultatene. Av flere grunner mener jeg at det er annerledes nå. Jeg likte spesielt det jeg hørte om at denne gangen er «fokus på å gå fra diskusjonen til å bli konkrete». Action! I tillegg begynner endelig klima å komme på agendaen – for alvor. I tillegg virker Krohn Traaseth som et rivjern. Jeg har tillit til at hennes team vil kunne lede omstillingsløpet på en måte nasjonen ikke tidligere har sett.

Det var kamp om mikrofonen hos Innovasjon Norge i dag. Mange har mye på hjertet om temaet. Vårt hjerte i Norsk Gjenvinning er i denne sammenhengen fremst av alt sirkelformet.

Her kommer derfor min invitasjon til Drømmeløftet:

Norsk Gjenvinning jobber for en sirkeløkonomisk tankegang. Vår visjon er at avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem. I en verden med økt befolknings- og velstandsvekst er det avgjørende å adressere ressursmangelen gjennom å utnytte knapphetsressurser så mange ganger som mulig.

  • Kompetanse om materialenes livsløp og deres mulige anvendelsesområder representerer derfor en stor verdi – en verdi som vil bli ennå mer verdifull
  • Samtidig så vet vi at videreutvikling av sekundære råvarer i dag kun skjer i begrenset grad i Norge 

Jeg mener at Norge burde skape konkurransekraft gjennom å utvikle løsninger for videreforedling og anvendelse av sekundære råvarer. Dette er et område hvor Norge kan skape fortrinn gjennom kompetanse og teknologiutvikling. Samtidig er dette den mest lønnsomme delen av verdikjeden.

Et viktig element av sirkeløkonomien er å utvikle løsninger for å erstatte mineralske og fossile råvarer med biologiske ressurser – fra skogen. Bioøkonomien er ett område hvor Norge har et godt utgangspunkt for å ta en ledende posisjon. 

Små og store bedrifter bør finne ut hvordan de kan spille en rolle i sirkeløkonomien, og derigjennom til reell bærekraft og det grønne skiftet. Reell bærekraft handler om prosjekter som har positiv påvirkning for miljøet, samfunnet OG egen bunnlinje. Vi erfarer at innovasjon og nye forretningsmodeller utløses gjennom vertikale samarbeid – når bedrifter fra hele verdikjeden samles og sammen angriper muligheter. Da ser vi at 1+1 >2 – Norge bør være offensive innovasjonsledere i en sirkeløkonomisk retning!

Så Anita – vi tar ballen for gjenvinningsbransjen! Vi ønsker å lede an. Både i forhold til nødvendig opprydding og økt compliance – da dette er et nødvendig grunnlag for innovasjonsløpet som leder mot sirkeløkonomiens brede inntreden i Norge. På den reisen skal Norsk Gjenvinning sitte i førersetet, men vi ønsker bussen full av engasjerte og mulighetssøkende medreisende.

Uncategorized