Det finnes ikke søppel mer

I år fikk vi prisen for beste stand på Avfallskonferansen

I år fikk vi prisen for beste stand på Avfallskonferansen

I juni går den årlige Avfallskonferansen av stabelen. Bransjen siktet i år mot Tromsø for faglig påfyll og utvikling. For Norsk Gjenvinning markerer årets konferanse to viktige milepeler. Vi lanserer kampanjen «det finnes ikke søppel mer», og vi er med og overrekker et Veikart for sirkulærøkonomi til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.

Enkelte vil fortsatt stusse når vi sier at det ikke finnes søppel mer – parallelt med en visjon om avfall som løsningen på fremtidens ressursproblem. Om det ikke er søppel, så kan det da saktens ikke bidra til å løse ressursproblemet? Tvert i mot, det er nettopp det som er poenget. Søppel i tradisjonell forstand må opphøre. Materialer som allerede er i omløp må inngå i så nær evig kretsløp som mulig. Gjennom avfallsreduksjon, gjenbruk og materialgjenvinning for produksjon av resirkulerte råvarer kan bransjen, gjennom å oppfylle Norsk Gjenvinnings visjon, bli en reell – og høyst nødvendig – konkurrent til utvinnere av jomfruelige ikke-fornybare ressurser.

fjorårets avfallskonferanse trakk jeg et lettelses sukk. Endelig forsøkte bransjen å sette sirkulærøkonomien på agendaen. Utviklingen siden den gang har vært formidabel. Fra å være et lite kjent tema, så har sirkulærøkonomien rykket stadig høyere på agendaen i både det offentlige og i næringslivet. På årets avfallskonferanse er sirkulærøkonomien den røde tråden i programmet og gjennomsyrer foredrag og debatter.

På det personlige plan så har det siste årets utvikling bidratt til at jeg i mindre grad «forkynner» hva sirkulærøkonomien er og fordelene av en konvertering fra vårt lineære levesett – til i større grad å bli invitert av store og ambisiøse næringslivsaktører, som ønsker at vi sammen utvikler nye sirkulære forretningsmodeller – CoCreation. I tillegg ble vi i slutten av 2015 oppfordret av det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft (bestående av Idar Kreutzer og Connie Hedegaard) til å lage avfalls- og gjenvinningsbransjens Veikart for sirkulærøkonomien. Sammen med bransjeorganisasjonen Avfall Norge og VESAR har vi jobbet hardt med å ferdigstille dette til overrekkelsen den 8. juni.

Veikartet overrekkes til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Veikartet overrekkes til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

I dette Veikartet målfester vi en 2050-visjon om økt velferd frakoblet ressursbruk. Samfunnet er avhengig av en frakobling der vi oppnår økt velferd og økonomisk vekst, samtidig som ressursbruk og klimagassutslipp reduseres. Ekspertutvalget mottar i alt åtte veikart, som benyttes som innspill til deres samlede anbefalinger til regjeringen i oktober 2016. Gjennom våre anbefalinger ønsker vi å påvirke og eskalere overgangen til en sirkulær økonomi i Norge. Veikartet kan lastes ned i sin helhet her.

Som en del av arbeidet med Veikartet for en sirkulær økonomi har den uavhengige tenketanken Club of Rome gjennomført en studie av potensialet for arbeidsplasser, verdiskapning og reduserte klimagassutslipp i Norge. Studien viser at ved å omstille til en sirkulær økonomi, kan Norge skape over 40 000 nye arbeidsplasser, redusere CO2-utslipp med om­trent 7 prosent og forbedre handelsbalansen med over 2 prosentpoeng. I sum representerer derfor visjonen om en frakobling av velferd og ressursbruk en betydelig forretningsmulighet for Norge.

Veikartet staker ut kursen mot 2030 og 2050. Men vi kommer ikke dit vi sikter om vi ikke følger kartet allerede i 2020 – neste år – i dag! Sirkulærøkonomien åpenbarer store muligheter for økt konkurransekraft. Men dette skjer ikke på et overordnet nivå. I vår bransje foregår det på hver enkelt avfallstype. Om det er snakk om matavfall, kunstgress eller gips – sirkulær innovasjon er nødvendig for hver enkelt avfallstype. Vi skal bli bedre på å bistå kunder og samfunnet med avfallsreduksjon og gjenbruk, men først og fremst skal avfalls- og gjenvinningsbransjen være en konkurransedyktig leverandør av resirkulerte råvarer til produksjon av nye materialer og produkter. Lykkes vi med dette, så vil de fleste innse at det ikke finnes søppel lenger – det som tidligere var søppel er travelt opptatt med å løse fremtidens ressursproblem.

 

Det finnes ikke søppel - det er råvarer som skal utnyttes igjen - og igjen

Det finnes ikke søppel – det er råvarer som skal utnyttes igjen – og igjen

Uncategorized

Hva betyr EUs pakke om sirkeløkonomien?

Du produserer årlig ett tonn bygge- og riveavfall. Du bruker også ca. et halvt tonn stål per år. Europa importerer i dag halvparten av råvare-ekvivalentene som forbrukes. Det er et stort problem både økonomisk og for miljøet at ressursene, som du og jeg (for)bruker, ikke ivaretas på en mye bedre måte.

Dette er hovedbakgrunnen for at EU den 2. desember lanserte sin «pakke om sirkulærøkonomi».  Vi er i ferd med å gå tom for enkelte jomfruelige råvarer. Overgangen til en sirkulær økonomi, basert på gjenbruk, reparasjon, forbedring, materialgjenvinning m.m., hvor minst mulig av ressursene går tapt, er derfor ikke bare viktig – men vårt eneste alternativ.

I tillegg til mer bærekraftig ressursbruk ønsker EU å stimulere til økonomisk vekst og arbeidsplasser. Kampen om ressursene tiltar. EU ønsker å ta en ledende posisjon. Faktisk beregnes det at en overgang til sirkulær økonomi i Europa vil skape 580.000 nye arbeidsplasser og en årlig reduksjon på 450 millioner tonn klimagassutslipp. Pakken inneholder en rekke ambisiøse tiltak på mange fronter. Tiltakene skal gjennomføres i løpet av de neste fire årene. Her blir det hektisk.

Jeg skal ikke oppsummere innholdet – det finnes det andre som har gjort, for eksempel Regjeringen og Avfall Norge.  Jeg har imidlertid lyst til å reflektere rundt noen utvalgte områder:

Materialgjenvinning

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

I 2014 klarte vi her på berget å materialgjenvinne 37 % av husholdningsavfallet. I Norsk Gjenvinning materialgjenvinner vi cirka 45 % av næringsavfallet vi håndterer. Dette er ikke godt nok. Innen 2025 kreves 60 % materialgjenvinning. Innen 2030 65 %. Dette er ambisiøse, men oppnåelig mål, som vil kreve stor endringer i hele verdisirkelen. Mye hviler på innovasjon og utvikling i gjenvinningsbransjen. Og det kan ikke være noen tvil – det må bli slutt på å forbrenne råvarer – forbrenning, eller energigjenvinning, er kun løsningen etter at alle verdifulle materialer er utvunnet. En spennende bransje ble akkurat enda mer spennende!

Mat
EU tilslutter seg FNs bærekraftmål om å halvere matavfall innen 2030. I EU anslår man at 100 millioner tonn mat årlig blir til avfall. I Norge kaster vi som kjent mer enn hver femte bærepose. Man vil jobbe med å redusere matsvinn i hele verdikjeden, og ønsker blant annet å påby donasjon av mat som er spiselig (men ikke salgbar). EU tar til ordet for påbudt utsortering av matavfall. Svært positivt! Men skal privatpersoner og bedrifter sortere matavfallet så kreves gode behandlingsløsninger. Mange steder i Norge i dag brennes matavfall. Altså, forbrenning av vann (cirka 70 %) og kritiske ressurser som fosfor. Det må derfor utvikles gode løsninger som sikrer at matavfall «materialgjenvinnes» – i dag er beste metode utnyttelse til biogass og biogjødsel. Dette har vi allerede høyt på agendaen.

Produsentansvar
Et byråkratisk ord, men det betyr forenklet at produsenten av et produkt har et ansvar helt til produktet blir avfall. Dette finnes allerede for en rekke produkter, som biler, elektriske produkter og emballasje. Kombinasjonen av dette positive signalet, og økt fokus på plast og ikke minst marint avfall, får meg til å tenke på kampen om innføring av en produsentansvarsordning for fritidsbåter. Norsk Gjenvinning har kjempet for dette i snart 10 år. Riktignok er det på agendaen, eller i hvert fall på skrivepulten til Miljødirektoratet. Ett år på overtid av en allerede romslig behandlingstid. Om ikke innstillingen på nyåret peker i retning av et obligatorisk produsentansvar for fritidsbåter er Norge i utakt med utviklingen.

Styrking av markedet for sekundære avfallsbaserte råvarer

Strykejern laget av 30% resirkulerte materialer

Strykejern laget av 30 % resirkulerte materialer

Kan du og jeg velge å kjøpe resirkulerte produkter? Og hvis svaret er ja, har vi noen incentiver til å gjøre det? Selv trengte jeg nylig et strykejern – jeg kunne velge ett som var laget av 30 % resirkulerte materialer. Men i valget mellom de ulike modellene fantes ingen incentiver for å velge et mer sirkulært produkt. Det er en barriere. I mitt tilfelle var det nok yrkesskaden som var forløsende for valget. Nå starter arbeidet for å legge til rette for incentiver. Dette vil blant annet skje gjennom felles standarder (slik at produsentene er trygge på kvaliteten som kommer fra gjenvinning) og gjennom å gjøre det enklere å transportere avfallsbaserte råvarer innad i EU og EØS. Man ønsker å komme dit at nevnte strykejern kjøpes basert på økonomiske incentiver, i tillegg til de grønne.

Nytt område: Biomaterialer

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes...

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes…

En viktig del av sirkeløkonomien er å erstatte bruken av fossile råvarer med biomaterialer. Vi ser stor utvikling på området, kanskje best kjent gjennom Cola sin plant bottle, som går fra å være 25 % plantebasert til 100 %! Denne utviklingen vil tilta. Enkelte bioprodukter har imidlertid vært utfordrende å håndtere i tradisjonell avfallsbehandling, for eksempel noen bioplast-typer. Innblandingen av bioplast i fossilplast, har rett og slett forringet kvaliteten på plasten til gjenvinning, slik at sluttregnestykket har blitt negativt. Man setter derfor nå også fokus på å se på separat utsortering av biomaterialer.

Nytt område: Trevirke
Mer ambisiøse gjenvinningskrav for en rekke avfallstyper ble lansert, for eksempel for plast, glass, papir, metall og mat. Jeg biter meg imidlertid mest merke i treavfall. Materialgjenvinnig av treemballasje fra både husholdninger og næringsliv. 75 % innen 2030. Meg bekjent er vi i dag nær 0 %. Trevirke som avfallstype kvernes og sendes til forbrenning. Jeg har blitt ledd av blant bransjekollegaer når jeg tidligere har snakket om materialgjenvinning av trevirke. Jeg putter det på kontoen for etablerte sannheter, men det er ingen tvil om at dette er en stor utfordring for bransjen å løse. Jeg gleder meg!

Så er denne pakken løsningen på alt? Selvsagt ikke. Er den bindende nok? Selvsagt ikke. Men den er viktig. Viktig for Norge fordi at norske myndigheter ikke har vært spesielt ambisiøse og visjonære på avfallsområdet. Mulig man i Norge forledes av et veldig ensidig fokus på debatten om energiressurser. Det er ikke tilstrekkelig å snakke om oljestopp og CO2-kutt – vi må ta vare på alle våre viktige ressurser. Og attpåtil gjøre god butikk på det! Derfor mener jeg at denne pakken er riktig og viktig. Den staker ut en retning. Mål som alle må strekke seg etter. Og det er som kjent når man blir satt krav til at man utvikler seg. Ikke når man er «fat & happy». Utviklingen kommer (heldigvis) enten vi vil eller ikke. Spørsmålet er om vi skal velge å dilte etter EU, eller om vi selv skal se etter egne konkurransefortrinn for grønn omstilling?

Avfallshåndtering Sirkeløkonomi

uNG i Norsk Gjenvinning

I sommer fikk min avdeling et ungt og lovende tilskudd. Andrea (23) kom rett fra BI. Rekrutteringsprosessen brakte mange svært kvalifiserte kandidater på banen. Det er vi glad for!

Denne bransjen trenger fremadstormende og ambisiøse talenter de neste årene. Andrea er nettopp det. Nedenfor kan du lese om hennes erfaringer fra tre måneder på bærekraftlaget.

Andrea Erlandsen VillaAndrea Erlandsen Villa (23)
Norsk Gjenvinning: Junior analytiker, Strategi og Bærekraft siden august 2015.
Tidligere jobber: Arbeid innen salg og service; butikkmedarbeider samt møtevertinne. Nylig deltid hos ABG Sundal Collier, samt svært aktiv i studentorganisasjonen på BI.
Studiebakgrunn: Siviløkonom (Bachelor) fra Handelshøyskolen BI.

Beskriv overgangen fra studiebenken og til å jobbe i gjenvinningsbransjen generelt, og i Norsk Gjenvinning spesielt?
Arbeidslivet og studentlivet har både likheter og ulikheter. Det morsomste er å kunne se at teorien lært på skolebenken kan brukes i praksis på et vis. Å jobbe i gjenvinningsbransjen er utrolig spennende. Det er virkelig inspirerende å kunne jobbe med noe som betyr noe. Å kunne arbeide i et selskap og en bransje som tar for seg dette samfunnsproblemet, finne bærekraftige og lønnsomme løsninger, er for meg utrolig gøy.

– Hvordan havnet du i Norsk Gjenvinning?
Hvor skal jeg arbeide etter endte studier? Gjenvinningsbransjen var verken det første eller siste som slo meg. Gjennom Nova 100 nettverket mottok jeg informasjon om stillingen. Mine eneste tanker rundt Norsk Gjenvinning var «Norsk tungrodd offentlig eid selskap». Dette viste seg å være helt feil og utvikle seg til den mest spennende jobben jeg har hatt.

– Hvordan vil du oppsummere dine første tre måneder i Norsk Gjenvinning?
Over all forventning. De tre første månedene har virkelig flydd forbi. Det har vært en periode fylt med mye læring, glede, spenning og hektiske hverdager. Fra første dag ble jeg satt i full sving og har fått prøvd meg på mye forskjellig.

– Hva er mest spennende og utfordrende i din stilling?
Variasjon – jeg er eksponert for mye forskjellig. Jeg møter mange ulike personligheter og problemstillinger, så ingen dag er lik. Egentlig «en fot i det meste». Norsk Gjenvinning har hatt en spennende reise de siste årene, og står ovenfor en likeså spennende periode fremover. Gøy å få være med på utviklingen av NG!

– Hvordan har du blitt tatt imot av dine nye kollegaer?
Fantastisk. Virkelig godt tatt imot og inkludert i teamet. Til tross for at jeg er den ferskeste og yngste, blir jeg dratt på med på alt som er, kastet ut idet og prøvd meg på stort og smått. Nettopp kollegaene mine som har bidratt til en så flott start på arbeidslivet.

– Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i gjenvinningsbransjen?
Luktet bedre enn jeg hadde forventet. (Neida).
Søppel er ikke bare søppel – hvor kompleks denne bransjen faktisk er. Gjenvinningsbransjen er i rask utvikling og har enda et stykke å gå. Dette utgjør rom for muligheter og forbedringer, som jeg muligens ikke ville funnet i tilsvarende grad andre steder.

– Hva tenker du om bransjens utvikling de neste tre til fem årene?
Gjenvinning er en svært viktig del av infrastrukturen vår, og vil bli mer og mer viktig etter hvert som konsum og mengden avfall øker. Bransjen er i vekst og endring – vi ser allerede i dag fokus og krav til hvordan gjenvinning skal utøves, og dette vil det bli mer og mer av. Fokuset er i dag noe annet enn det var for en tid tilbake. Bransjen er i søkelyset og vil fortsette å bli der.

– Har du noen tips til andre studenter, eller young professionals, som ser seg om etter en spennende jobb?
Utvid horisonten og tørr å prøve noe annerledes. Det er et hav av spennende muligheter så lenge du er åpen for det – drømmejobben kan være noe du aldri har tenkt på. Bruk nettverket ditt – syv av ti stillinger lyses ikke ut for almenheten. Vær kreativ og tørr å prøve!

Uncategorized

Avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem

_MG_0503Denne visjonen møtte meg da jeg i fjor våres tok mine første steg inn i avfallsbransjen. Med 13 år bak meg i finans tilsa nok min opptrente intuisjon at dette bare var en floskel som så godt ut på papiret. At det var hårete er det ihvertfall ingen tvil om. Men samtalene var spennende. Overraskende. Og jeg likte det jeg hørte. De trodde på det. Mine fremtidige kollegaer. Skikkelig. De brant faktisk for det. Og de var entusiastiske. Dette ville jeg være med på!

Jeg har ikke sett meg tilbake siden. Jeg har selv blitt troende.

Med denne bloggen ønsker jeg å fortelle deg de gode og positive historiene. Gjerne om gjenvinning. Har det noe å si at du står der ved kjøkkenbenken og sjonglerer avfallet ditt – med råvarene «våre»? Det skal jeg forhåpentligvis overbevise deg om. Vet du at en buss kan kjøre 100 meter på biogassen fra ett eneste bananskall og at gassen er klimanøytral? Vet du hva som skjer med asken fra et forbrenningsanlegg eller med de gamle (giftige) vinduene i huset ditt? Svar kommer!

Jeg er leder for forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning. Hos oss betyr forretningsutvikling ofte innovasjon. Å finne nye løsninger for avfallet. F.eks hvordan man kan bruke avfallet som en innsatsfaktor i et produkt? Hvordan kan vi gjenbruke avfall fremfor å dekomponere og gjenvinne det? Det handler om å etablere systemer for å gjenvinne avfall som ikke gjenvinnes i dag. Jeg jobber for eksempel med å utvikle gjenvinningsløsninger for båten din (ikke senk den eller legg den igjen på et skjær…) og for kaffekapslene dine.

Jeg ønsker å dele mine erfaringer, fra innenfor veggene hos Norges største gjenvinningsselskap. Jeg vil også mene noe om bransjen og ikke minst dens påvirkning og mulighetsrom i det større bildet. Som f.eks. da jeg nylig speed-datet ledelsen i Innovasjon Norge for å gi mine synspunkter til hvordan innovasjonskraften i kongeriket kan forbedres.

En fellesnevner for det jeg er opptatt av er at vi må jobbe for å bruke (ikke forbruke) ressursene flest mulig ganger før de «kastes». Gjerne ved å gi de evig liv. Med den befolkningsveksten og velstandsøkningen vi har i verden finnes det ikke noe alternativ. Det er rett og slett ikke nok ikke-fornybare ressurser igjen. I tillegg slippes store mengder klimagasser ut når jomfruelige råvarer/ressurser utvinnes – det er ikke bærekraftig.

Det er dette vi omtaler som sirkeløkonomien. Vi ønsker å gi ressursene et evig liv, eller ihvertfall et langt liv. La de sirkulere i et kretsløp. Om privatpersoner og næringslivet forenes om dette har det uante muligheter. For oss er det dette som er reell bærekraft – når det er bra for miljøet, bra for samfunnet og det er lønnsomt. Om en av disse faktorene mangler, tror vi ikke at løsningen har livets rett over tid.

Håper du har lyst til å bli med på reisen. Det er en utrolig spennende tid – og utviklingen vil berøre oss alle. Vi står rett og slett foran en ressursrevolusjon!

Uncategorized