Innovasjon, bærekraft og sirkulærøkonomi i en og samme løsning

Det gleder meg å endelig kunne fortelle om et prosjekt som vi har jobbet med i lang tid. Det handler om grønn vekst, bærekraft og sirkulærøkonomi i praksis. Det handler om et tema jeg har skrevet mye om tidligere – mat. Gjenvinning av mat.

Utgangspunktet var, og er fortsatt, at vi kaster for mye mat. Mer enn hver femte bærepose med mat fra butikken går rett i søpla. Matprodusentene og dagligvarekjedene står for nær 80 prosent av all mat som kastes – svimlende 355.000 tonn. Hvert år!

Det er innført en rekke tiltak de siste årene for å redusere matsvinn. Men selv om vi skulle bli flinkere til å redusere matsvinnet, er det fortsatt viktig å skape bærekraftige løsninger for det avfallet som er igjen. I dette avfallet er det ressurser som fosfor, kalsium, nitrogen og kalium. Fosfor er en ikke-fornybar ressurs, som er avgjørende for all matproduksjon i verden. Både planter, dyr og mennesker er helt avhengige av fosfor for å kunne vokse. Denne ressursen må gjenvinnes – ikke brennes opp! For det skjer faktisk med nesten halvparten av matavfallet i Norge. Det brukes som brensel til fjernvarmeproduksjon, spesielt på Vestlandet, hvor forutsetningene for å etablere biogassanlegg er dårlig.

 

Etterspørselen etter biogjødsel på Vestlandet er naturlig nok lav.

Vårt mål var derfor å bli den første aktøren som kan garantere kundene våre på Vestlandet en matavfallsløsning som ivaretar de verdifulle råstoffene. Her ønsker vi å produsere biogass av matavfallet, for deretter å utnytte restproduktet – biogjødselen – til matproduksjon. Biogjødselen er rik på alle nødvendig næringssalter som jorden trenger for å dyrke frem ny mat av samme kvalitet. Først når man gjenvinner biogjødselen kan man hevde å gjenvinne mat. Avfallet går i sirkel, og med på kjøpet får vi biogass som kan erstatte fossilt brensel.

For å hjelpe våre kunder på Vestlandet måtte vi tenke nytt. Hvordan tilby en løsning som både er lønnsom og bedre for ressurseffektiviteten og klimaet?

Når man brenner matavfall, brenner man cirka 80 prosent vann! Derfor har vi, i samarbeid med Vestfold-selskapet Multivector, utviklet en industriell tørkeprosess for matavfall, som skal settes opp på vårt anlegg på Knarrevik utenfor Bergen. Denne har kapasitet på 2 tonn avfall per time, og omdanner fuktig matavfall til et nær luktfritt tørrstoff som både kan lagres og transporteres. I prosessen reduseres volum og vekt med cirka 80 prosent, og vi sitter igjen med et potent tørrstoff som innehar alle næringsstoffene og som er ideelt for produksjon av biogass og biogjødsel. I og med at tørrstoffet er luktfritt og råtneprosessen har stoppet opp, er dette enkelt å transportere. For transporten utnytter vi ledig returtransport (biler som ellers ville kjørt tomme) tilbake til Østlandet, hvor det finnes egnede biogassanlegg som har avsetning av biogjødsel til lokalt jordbruk.

Den første tørkemaskinen er nå i produksjon og vil være i drift i april 2017. Veien til bestilling har bydd på mange utfordringer. Uten dyktig og kreativ prosjektledelse, hvor fokus på både det store bildet og alle de små detaljene ble godt ivaretatt, kan jeg trygt si at vi aldri hadde kommet i mål. Derfor vil jeg at dere møter prosjektleder Trond Håverstad, som jobber med forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning.

  • Trond, hvorfor mener du at dette prosjektet så viktig?
En fornøyd Trond Håverstad på signeringsmøte hos Coop

En fornøyd Trond Håverstad (i midten) på signeringsmøte hos Coop, 7.11.2016. Morten Frøid (t.v.) & Knut A. Haugen (t.h.), også Norsk Gjenvinning.

Ved å brenne matavfall, b renner vi vår egen fremtid. Matavfall er rikt på flere kritiske og begrensede ressurser som blant annet fosfor. Det er derfor ekstremt viktig å finne gode bærekraftige løsninger som også er kommersielt attraktive. Dette prosjektet oppnår nettopp det. Vi gjør det enkelt for kundene å velge de bærekraftige løsningene.

  • Fra et innovasjonsperspektiv, hva har vært de viktigste utfordringene å forsere?

Prosjektet startet med et klart mål, men veien dit var på ingen måte tegnet opp. Det å kartlegge muligheter, utvikle ny teknologi og tilpasse dette til vår virksomhet, har vært både spennende og krevende. Når vi driver med innovasjon og gjør noe for første gang kan man aldri være 100 prosent sikker på at det kommer til å fungere. Midt i denne usikkerheten skal man overbevise andre om at det er riktig vei å gå. Ledelsen i Norsk Gjenvinning har likevel vist stort engasjement for prosjektet, og gjennomføringen understreker at det er et sterkt ønske om å hele tiden utvikle gode og bærekraftige løsninger.

  • Hva kan denne innovasjonen bety for Norsk Gjenvinning?

Vi har skapt en biogassløsning som er konkurransedyktig sammenlignet med dagens løsning i Hordaland, nemlig forbrenning. Og vi har nok en gang vist i praksis at vi kan tilby innovative, effektive løsninger til kunder som er opptatt av bærekraftig utvikling. Men, for at prosjektet skal være vellykket i stor skala, er vi avhengige av at næringslivet i Hordaland melder seg på – de må gå fra å være en del av problemet og til å bli en del av løsningen, gjennom å sortere ut matavfall slik at vi kan gjenvinne avfallet til drivstoff og gjødsel.

Men stopp litt, vil noen av dere tenke. Med all denne transporten over fjellet, er det faktisk bedre for klimaet? Og det høres grønt ut, men bidrar det til økt konkurransekraft?

Underveis i prosjektet engasjerte vi Østfoldforskning til å foreta et uavhengig klimaregnestykke – gjennom en helt konkret sammenligning av dagens løsning for matavfall i Hordaland (forbrenning) med vår nye løsning, inklusive transport av tørrstoff til Østlandet. De fant at dagens løsning belaster klimaet med 179 kg CO2 per tonn, mens den nye løsningen (inkl. transport) gir en klimabesparelse på 336 kg CO2 per tonn. Det vil si at i et klimaperspektiv er den nye løsningen 515 kg CO2 ekvivalenter bedre, per tonn. Prosjektet vil gi en årlig CO2-besparelse på cirka 630 tonn CO2 – bare på dette ene anlegget i Bergen.

Konsernsjefene i hhv Norsk Gjenvinning (Erik Osmundsen), t.v., og Coop (Geir Inge Stokke) , 7.11.2016.

Konsernsjefene i hhv Norsk Gjenvinning (Erik Osmundsen), t.v., og Coop (Geir Inge Stokke) , 7.11.2016.

Denne uken signerte vi en avtale med Coop om avfallshåndtering for over 650 av deres butikker. Den nye løsningen for matavfall svarer godt til Coops null-visjon, formidlet av konsernsjef Geir Inge Stokke under avtalesignering den 7. november: «Coop Norge har et krystallklart mål: Den store mengden mat som kastes må ned. Derfor har Coop innført en null-visjon. Null-visjonen går ut på at all mat i utgangspunktet skal selges eller spises. Det som må kastes, så lite som mulig, skal tas hånd om på en ordentlig måte». Avtalen mellom Coop og Norsk Gjenvinning er den største avtalen i Norges historien for matavfallshåndtering. Bærekraft gir konkurransekraft!

Det grønne skiftet kan debatteres i timevis. Det kan skrives i metervis. Det er imidlertid ingen tvil – det er de praktiske innovasjonene som bringer oss fremover. Og som svarer på de enorme utfordringene som må løses. Derfor fokuserer vi vår innovasjonskraft på å utvikle konkrete sirkulærøkonomiske verdikjeder. Kun på den måten kan vi hevde å leve vår visjon – avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem.

Uncategorized

Det finnes ikke søppel mer

I år fikk vi prisen for beste stand på Avfallskonferansen

I år fikk vi prisen for beste stand på Avfallskonferansen

I juni går den årlige Avfallskonferansen av stabelen. Bransjen siktet i år mot Tromsø for faglig påfyll og utvikling. For Norsk Gjenvinning markerer årets konferanse to viktige milepeler. Vi lanserer kampanjen «det finnes ikke søppel mer», og vi er med og overrekker et Veikart for sirkulærøkonomi til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.

Enkelte vil fortsatt stusse når vi sier at det ikke finnes søppel mer – parallelt med en visjon om avfall som løsningen på fremtidens ressursproblem. Om det ikke er søppel, så kan det da saktens ikke bidra til å løse ressursproblemet? Tvert i mot, det er nettopp det som er poenget. Søppel i tradisjonell forstand må opphøre. Materialer som allerede er i omløp må inngå i så nær evig kretsløp som mulig. Gjennom avfallsreduksjon, gjenbruk og materialgjenvinning for produksjon av resirkulerte råvarer kan bransjen, gjennom å oppfylle Norsk Gjenvinnings visjon, bli en reell – og høyst nødvendig – konkurrent til utvinnere av jomfruelige ikke-fornybare ressurser.

fjorårets avfallskonferanse trakk jeg et lettelses sukk. Endelig forsøkte bransjen å sette sirkulærøkonomien på agendaen. Utviklingen siden den gang har vært formidabel. Fra å være et lite kjent tema, så har sirkulærøkonomien rykket stadig høyere på agendaen i både det offentlige og i næringslivet. På årets avfallskonferanse er sirkulærøkonomien den røde tråden i programmet og gjennomsyrer foredrag og debatter.

På det personlige plan så har det siste årets utvikling bidratt til at jeg i mindre grad «forkynner» hva sirkulærøkonomien er og fordelene av en konvertering fra vårt lineære levesett – til i større grad å bli invitert av store og ambisiøse næringslivsaktører, som ønsker at vi sammen utvikler nye sirkulære forretningsmodeller – CoCreation. I tillegg ble vi i slutten av 2015 oppfordret av det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft (bestående av Idar Kreutzer og Connie Hedegaard) til å lage avfalls- og gjenvinningsbransjens Veikart for sirkulærøkonomien. Sammen med bransjeorganisasjonen Avfall Norge og VESAR har vi jobbet hardt med å ferdigstille dette til overrekkelsen den 8. juni.

Veikartet overrekkes til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Veikartet overrekkes til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

I dette Veikartet målfester vi en 2050-visjon om økt velferd frakoblet ressursbruk. Samfunnet er avhengig av en frakobling der vi oppnår økt velferd og økonomisk vekst, samtidig som ressursbruk og klimagassutslipp reduseres. Ekspertutvalget mottar i alt åtte veikart, som benyttes som innspill til deres samlede anbefalinger til regjeringen i oktober 2016. Gjennom våre anbefalinger ønsker vi å påvirke og eskalere overgangen til en sirkulær økonomi i Norge. Veikartet kan lastes ned i sin helhet her.

Som en del av arbeidet med Veikartet for en sirkulær økonomi har den uavhengige tenketanken Club of Rome gjennomført en studie av potensialet for arbeidsplasser, verdiskapning og reduserte klimagassutslipp i Norge. Studien viser at ved å omstille til en sirkulær økonomi, kan Norge skape over 40 000 nye arbeidsplasser, redusere CO2-utslipp med om­trent 7 prosent og forbedre handelsbalansen med over 2 prosentpoeng. I sum representerer derfor visjonen om en frakobling av velferd og ressursbruk en betydelig forretningsmulighet for Norge.

Veikartet staker ut kursen mot 2030 og 2050. Men vi kommer ikke dit vi sikter om vi ikke følger kartet allerede i 2020 – neste år – i dag! Sirkulærøkonomien åpenbarer store muligheter for økt konkurransekraft. Men dette skjer ikke på et overordnet nivå. I vår bransje foregår det på hver enkelt avfallstype. Om det er snakk om matavfall, kunstgress eller gips – sirkulær innovasjon er nødvendig for hver enkelt avfallstype. Vi skal bli bedre på å bistå kunder og samfunnet med avfallsreduksjon og gjenbruk, men først og fremst skal avfalls- og gjenvinningsbransjen være en konkurransedyktig leverandør av resirkulerte råvarer til produksjon av nye materialer og produkter. Lykkes vi med dette, så vil de fleste innse at det ikke finnes søppel lenger – det som tidligere var søppel er travelt opptatt med å løse fremtidens ressursproblem.

 

Det finnes ikke søppel - det er råvarer som skal utnyttes igjen - og igjen

Det finnes ikke søppel – det er råvarer som skal utnyttes igjen – og igjen

Uncategorized

Talent-stafettpinnen, #2

Som skrevet i mitt rosa oppgjør finner mange av dere stor interesse i å lese om menneskene som jobber i Norsk Gjenvinning. I fjor fikk dere bl.a. møte konsernsjefen og vårt nye teamtilskudd Andrea. Nå har vi nok en gang lykkes med å hente en ung og lovende ny kollega fra en, historisk sett, mer tradisjonell bransje. Eivind har gått sine første yrkesaktive år i McKinsey, men som du kan lese nedenfor er overgangen til Norsk Gjenvinning godt gjennomtenkt og langt fra noen tilfeldighet.

Her kan du møte Eivind:

Eivind Fliflet (27 år)
Stilling i NG: Senioranalytiker – Strategi og Bærekraft
Tidligere jobber: Konsulent i McKinsey & Company i 2 ½ år. Første jobb etter endt studier.
Studiebakgrunn: Siviløkonomi fra NHH med spesialisering i finans, samt en master i bærekraftig utvikling fra HEC Paris

Eivind og Andrea besøker metallesepareringsanlegget på Øra

Eivind og Andrea besøker metallesepareringsanlegget på Øra

 

Q1: Hva var motivasjonen for å spesialisere deg innenfor bærekraft utvikling?
Som alt i livet var det vel litt tilfeldig. Jeg hadde hørt om mastergraden under et skolebesøk, og ble vel blendet av at det var Europas beste økonomiskole. Men da jeg begynte i Paris fant jeg fort ut at det å kunne jobbe med økonomi – verdiskaping, konkurranse, kremmerskap – samtidig som du bidrar til noe større, var veldig tiltalende. I tillegg til det altruistiske er jeg jo også drevet av det egoistiske ønsket om å kunne stå til rette for mine etterkommere og si at jeg var en del av løsningen for noen av menneskehetens største utfordringer, heller enn å kun å ha arbeidet for å gjøre meg selv og andre rik.

Q2: Hvordan havnet du i NG – og hvorfor?
Både på skolen og i McKinsey jobbet vi en del med sirkulærøkonomi som konsept, og i Norge stod NG fort ut som den ledende aktøren innenfor dette feltet. Jeg fikk muligheten til å møte konsernsjefen og flere fra Strategi- og Bærekrafts teamet og ble veldig imponert av konsernfilosofien og deres tilnærming til sammenhengen mellom bærekraft og lønnsomhet. Etter å ha holdt kontakten en stund åpnet det seg plutselig en mulighet for å bli med på teamet, og da var jeg ikke vond å be.

Q3: Hvordan er overgangen fra å arbeide i McKinsey til å jobbe i gjenvinningsbransjen?
Det morsomste er å få være med på noe ordentlig: ikke bare si hvordan andre skal løse problemer men faktisk løse de og sette de ut i live selv. Dessuten er det veldig kult å lære mye om en bransje som de fleste tar for gitt, som er i stor bevegelse og har et vanvittig potensialt til å bli enda viktigere for samfunnet og miljøet, spesielt i NG som samtidig er en gallionsfigur for bransjen.

Ellers er dette en relativt fragmentert bransje hvor strategisk tenkning, god analyse og industriell gjennomføring har veldig stor slagkraft.

Q4: Hvordan har din første tid i NG vært?
De første ukene har vært en oppdagelsesreise og jeg har begynt å få et overblikk over hva vi i NG driver med, men det er fortsatt veldig mye å lære både internt og i bransjen generelt.

Q5: Ny i NG – hvordan har du blitt tatt imot av dine nye kollegaer?
Fantastisk. Fått veldig mye støtte og oppfølging, men ikke minst rom til å være med i alle diskusjoner samt stille dumme spørsmål, til alt fra operatører på anlegget i Fredrikstad til konsernsjefen. Jeg arbeider med et sosialt, tett knyttet og ungt team med mye kunnskap og positivt driv. Dette gjør at det er gøy å komme på jobb og jeg vet at enhver utfordring blir lett å håndtere.

Q6: Hva er det mest spennende og utfordrende i din stilling?
Det er vel at vi jobber på prosjektbasis. Vi hjelper alle divisjonene med deres viktigste spørsmål og forståelse av markedet, strategiske valg, økonomiske konsekvenser osv. Det er utfordrende å forstå og sette seg inn i alt dette på kort tid, men ikke minst utrolig spennende å lære så mye nytt om alle forretningsområdene. Nå jobber jeg for eksempel med strategi for elektrisk og elektronisk avfall, og skriver et veikart for den sirkulære økonomien i Norge sammen med bransjeorganisasjonen Avfall Norge.

Q7: Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i gjenvinningsbransjen?
Hvor god kantinen var! Neida, mest av alt hvor komplisert alle varestrømmene er og hvor teknisk avanserte mekanismene for å gjenvinne og behandle forskjellige typer avfall er.

Q8: Ville du anbefalt andre å starte i denne bransjen?
Ja, selvfølgelig. Det er en bransje i endring hvor man har stor påvirkningskraft og mulighet til å bidra til miljøet. Anbefaler NG spesielt fordi vi er det mest ambisiøse og ansvarlige selskapet som setter standarden i bransjen.

Q9: Hva tenker du om bransjens utvikling de neste 3-5 årene?
Jeg tenker det er snakk om bedre teknologiske løsninger, økt gjenvinningsgrad, industrialisering og standardisering gjennom hele landet. Samtidig må samfunnet jobbe for å redusere de totale avfallsmengdene – det vi kaller avfallsminimering. Da er det viktig at vi som bransje er med på å drive den utviklingen, heller enn å bare bli negativt påvirket i andre enden når mengden avfall inn i våre verdikjeder synker.

Q10: Har du noen tips til andre young professionals som ser seg etter en spennende jobb?
Tenk utradisjonelt og tørr å hoppe inn i det som utenifra kan virke som «trøtte» bransjer – det finnes spennende jobber i veldig mange deler av samfunnet. Finn en jobb som mater din interesse og som bidrar til samfunnsutviklingen du har lyst til å se – det gjør en helt vanvittig forskjell i hverdagen.

Uncategorized

Delingsøkonomien er kun en del av sirkulærøkonomien

Facsimile: Dagsavisen 27.1.2016

Facsimile: Dagsavisen 27.1.2016

Sammen med Vibeke Hammer Madsen i Virke og Helga Rognstad i Agenda har jeg i dag på trykk et innlegg om delingsøkonomiens plassering i sirkulærøkonomien i Dagsavisen. Delingsøkonomien er bare en del av framtidas økonomiske systemer, og Norge er på etterskudd. Mens alle snakker om delingsøkonomi, er det egentlig sirkulær økonomi vi burde snakke om.  

Delingsøkonomi er blitt en snakkis. Tre uker inn i 2016 er begrepet omtalt flere ganger i norske medier enn i løpet av hele 2015. Mye takket være NHOs årskonferanse hvor delingsøkonomi var et sentralt tema, og NHO-leder Kristin Skogen Lund mye omtalte taxi-tur med bildelingstjenesten Über. Det vi har sett så langt av delingsøkonomien er imidlertid bare et frampek for hva som er i vente. Über er en del av en større og enda mer fundamental omveltning: Den sirkulære økonomien.

Det skjer utrolige mye spennende på dette området om dagen, og det er gledelig merkbart at både oppmerksomheten rundt, og forståelsen av sirkulærøkonomiens potensial virkelig er på vei opp. Her er det bare å melde seg på og hevde sin plass. Det vil kunne bli både morsomt og lønnsomt.

Innlegget i Dagsavisen kan leses her.

Uncategorized

Ett år i rosa tjeneste

Det siste året har jeg blitt introdusert som rosablogger. Jeg har fått selfiestick, og ikke minst stick…av gode kollegaer.  Jeg har møtt mennesker og stått på scener jeg ikke forestilte meg før jeg lanserte «Lys i Mørchet» for nøyaktig ett år siden i dag.

11849404_601998243237128_1305634696_nI åpningsinnlegget skrev jeg at jeg ville dele erfaringer fra innenfor veggene hos Norges største gjenvinningsselskap. Det har jeg forsøkt å gjøre.  Å dele. Fordi jeg tror på åpenhet, spesielt når det kommer til innovasjon og nyutvikling. Jeg tror også på kraften i å fortelle de positive historiene. Ikke bare hva du skal gjøre, kildesortere for eksempel, men hvordan, og ikke minst hvorfor. Jeg tror ikke på skremselspropaganda. Folk flest møter det nærmest med apati.  Man må forstå poenget med «maset» som kommer fra sånne som oss, i gjenvinningsbransjen.

Men – at over 12.000 skulle klikke seg inn på en blogg om søppel, det var way beyond min villeste fantasi. Temaet er i utgangspunktet smalt. Søppel. Men det er åpenbart fler og fler som ser viktigheten, og ikke minst potensialet i å ta vare på ressursene våre.  Om jeg trodde at avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem i fjor, så er jeg helt overbevist i dag!

MINOLTA DIGITAL CAMERA

Foto: ScanStockPhoto

Foto: ScanStockPhoto

Foto: ScanStockPhoto

Nå er tiden moden for virkelig å takke alle dere som følger, deler og ikke minst leser. Men hva er det egentlig som fenger mest? Det er to områder som skiller seg ut. Mange av dere er virkelig opptatt av matavfall. Og enda mer matsvinn (det som kunne og burde ha vært spist). Innlegget fra EAT ble lest over 1.000 ganger bare første dagen. Et annet tema som vekker stor oppmerksomhet er innlegg om hvordan det er å jobbe i denne fascinerende bransjen – innleggene Fra finans til søppel, og forrige ukes innlegg om Andrea – uNG i NG.

Fremover blir det mer om bransjen, sirkeløkonomi og karriere. Og ikke minst innovasjon. Vi jobber med mange sirkulære innovasjonsprosjekter om dagen. Inkludert et veldig spennende (og banebrytende?) matavfallsprosjekt. Jeg hører gjerne mer fra dere lesere om hva som interesserer dere, og hva dere vil høre mer om.

Så da avslutter jeg nesten identisk som jeg gjorde i mitt første innlegg – håper du har lyst til å bli med videre på reisen. Det er en utrolig spennende tid – og utviklingen vil berøre oss alle. Vi er rett og slett midt inne i en ressursrevolusjon!

Uncategorized

Statsbudsjettet – bare søppel?

Det virker nesten som det går sport i å kritisere statsbudsjettet. Hver leir sitter på sin tue og ønsker seg mer til det de brenner for. I samme ånd tar jeg på meg avfallsbrillene og kaster en dom over denne ukens store nyhet, statsbudsjettet 2016.

Jeg skal ikke begrave meg i alle detaljer, men velger heller å kaste lys på to områder jeg mener er verdt å gi en tommel opp og to områder hvor jeg mener at regjeringen har bommet grovt.

La oss starte med det negative:

  • Det foreslås å gå vekk fra tidligere mål om 80 % gjenvinning. Isteden sier man at det nasjonale målet skal lyde: «veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten, og ressursane i avfallet utnyttast best mogleg gjennom materialgjenvinning og energiutnytting.» For det første er «best mulig» et ubrukelig måleparameter. Men det sørgeligste her er at regjeringen demonstrerer i klartekst at de hverken har skjønt eller tar inn over seg at vi står overfor en overgang til sirkulær økonomi, og mulighetene som dette innebærer. I desember vil EU fremlegge sin «circular economy package», som Norge vil måtte forholde seg til. Her vil ambisjoner og krav være på et helt annet nivå enn hva vi selv klarer i Norge, heldigvis. Det er kanskje redningen, for det grønne skiftet – som regjeringen i hvert fall snakker om – må følges opp med konkrete tiltak. Dette må bety høyere ambisjoner for utnyttelse av avfallsbaserte råvarer, ikke det motsatte.
  • Norge har lovet verden å senke klimautslippene med 40 % innen 2030 til klimatoppmøtet i Paris. Samtidig skriver de i statsbudsjettet at utslippene i Norge skal øke med 1 % frem til 2030… dette henger rett og slett ikke på greip. Min enkle konklusjon i forhold til dette, er at vi har en regjering som er i utakt og at de ikke evner å se alle de positive mulighetene et grønt skifte kan føre med seg.

Så til pluss-siden:

  • Det er omstillingskroner tilgjengelig for de som tar ballen og løper med den. Jeg er enig i Norsk Industri sin skryt av veksten i offentlig finansiert forskning – budsjettet er nå på 32,5 milliarder.  Både BIA (brukerstyrt innovasjonsarena) og Miljøteknologiordningen får økte midler. Det samme gjør gründere gjennom økte rammer for etablererstøtte. Regjeringen har kanskje ikke klart det enda, men Innovasjon Norge, som har makt i forhold til fordeling av mye av disse midlene, har tatt inn over seg mulighetene og behovet for et grønt skifte. Med bærekraft som et satsningsområde, forventer jeg at mange av tildelingen i hvert fall vil ha et lysegrønt preg. Og Anita – vi kommer snart og banker på med store vyer for bedre utnyttelse av det vi diskuterte under Arendalsuka
  • Dette kaster hver nordmann - hvert år! 46kg.

    Dette kaster hver nordmann – hvert år! 46kg.

    Reduksjon av matsvinn har vært høyt på både den politiske agendaen og i media gjennom 2015. En viktig grunn til det mener jeg at kan tilskrives to driftige damer i Matvett. De har virkelig bidratt til å sette temaet på agendaen på mange områder, blant annet gjennom forskningsprosjekter og kartlegging av hvor problemene oppstår. De har også vært viktige for avtalen som er inngått mellom myndighetene og bransjen om reduksjon av matsvinn. Og vi har vel alle snart hørt at hver nordmann kaster 46 kg mat i året – ofte demonstrert gjennom Matvetts matkasterbord. Derfor gleder det meg stort at det øremerkes 1 million til ytterligere satsning på deres utmerkede arbeid. I samme ånd er det svært positivt at momsen på mat som gis bort fjernes

I sum tenker jeg at budsjettet på avfallsområdet er «tyngst» på den negative siden, men med enkelte lyspunkter (flere enn de som er nevnt). Neste uke er jeg invitert av Nordisk Minsterråd til et arrangement i Paris i forbindelse med Klimatoppmøtet for å snakke om «the Nordic answer» til upcycling og sirkulærøkonomi. Jeg drar med en blandet følelse. Visst er vi gode på en del områder her oppe i nord. Noe av det kan vi til og med kreditere politikerne for. Men fremover tror jeg to forhold vil «utkonkurrere» norske politikere i overgangen til en sirkulær økonomi:

  • Ambisiøse EU-politikere, formalisert gjennom «the circular economy package». Denne tror jeg vil «spise» norske politikeres manglende visjoner til frokost
  • Næringslivet. Skal vi løse problemene for en verden som er i ferd med å gå tom for jomfruelige råvarer, så er det næringslivet som må føre an. Det er opp til næringslivet å utnytte mulighetsrommet i klimavennlige og ressursoptimaliserende forretningsstrategier. De som lykkes med dette vil i tillegg kunne oppleve økt konkurransekraft. Klimatoppmøtet er absolutt viktig – men også «just a point in time» – klimaproblemet kan i stor grad løses av et offensivt næringsliv som jobber målrettet hver eneste dag. Å legge til rette for at næringslivet får og tar en slik rolle tror jeg er vitalt.

Så – til Paris vil jeg først og fremst ta med meg eksempler på hvordan næringslivet kan være nøkkelen til et grønt skifte. Samt en klar melding om at politikerne ikke må mangle ambisjoner og vilje til å sette tøffe krav. Tiden er inne for å vise reellt lederskap. Det synes jeg ikke den norske
regjeringen evnet gjennom neste års statsbudsjett.

We all need to step up!

Uncategorized

Hvilket valg tok du forrige uke?

#Klesinnsamlingdagen oppsummert: miljøbesparelse på 6 millioner liter vann

Fredag 18. september inviterte Fretex, Røde Kors, H&M, Oslo Kommune, Østfoldforskning, Norsk Gjenvinning, Virke, Kompass & Co og Miljøagentene til dugnad for gjenbruk og gjenvinning av tekstiler. Klesinnsamlingsdagen ble markert med en gigantisk klesinnsamlingsboks på Jernbanetorget i Oslo, som ble fylt opp med over 1.000 poser gamle klær på vei til et nytt liv!

 

Frivillige fra gruppen Refugees Welcome to Norway tok imot to fulle Fretex-bokser med varme boblejakker for utdeling til nyankomne flyktninger.

6 millioner liter vann og to ganger rundt ekvator
Den store telleskjermen viste 1.038 innsamlede poser ved dagens slutt. Det tilsvarer en miljøbesparelse på over 26 tonn CO2, eller to turer rundt ekvator med bil, i tillegg til 6 millioner liter vann og halvannet tonn sprøytemidler. På toppen av dette kommer alle posene som ble samlet inn i Fretex-bokser, H&M-butikker og andre innsamlingspunkter over hele landet.

Rebruk, redesign og resirkulering
Klærne fra Jernbanetorget ble sendt direkte til Fretex’ sorteringsanlegg i Ole Devigs vei i Oslo og Refugees-gruppen startet utdeling av de varme boblejakkene allerede dagen etter. Alle klær som kan brukes igjen, blir brukt igjen. Resten blir enten sydd om eller resirkulert til alt fra pussefiller, isolasjon eller nye plagg av resirkulerte fibre. På den måten blir alle ressurser utnyttet på best mulig vis.

Sr. oljeanalytiker i Nordea, Thina M. Saltvedt, hadde ryddet skapet.

Sr. oljeanalytiker i Nordea, Thina M. Saltvedt, hadde ryddet skapet.

Til og med standen på Jernbanetorget får et nytt liv. Ungdommer fra Kompass & Co fikk jeansene fra jeansveggen tilbake for nye sy om-prosjekter. Gresset er allerede blitt plantet ut og også finérplatene venter et nytt liv i et nytt bygg.

Hver dag er en klesinnsamlingsdag: Null tekstiler i restavfallet!

Det er første gang så mange ulike partnere går sammen for å sette fokus på gjenbruk og gjenvinning av brukte klær og tekstiler. Hver nordmann over 9 kilo tekstiler hvert år. Skal Norge nå målet om null tekstiler i restavfallet, må hver dag bli en klesinnsamlingsdag. Det gir ikke bare store miljøbesparelser, men er en viktig kilde til fremtidig ny verdiskaping.

Landets største innsamlingsboks på Jernbanetorget.

Landets største innsamlingsboks på Jernbanetorget.

Uncategorized