Innovasjon, bærekraft og sirkulærøkonomi i en og samme løsning

Det gleder meg å endelig kunne fortelle om et prosjekt som vi har jobbet med i lang tid. Det handler om grønn vekst, bærekraft og sirkulærøkonomi i praksis. Det handler om et tema jeg har skrevet mye om tidligere – mat. Gjenvinning av mat.

Utgangspunktet var, og er fortsatt, at vi kaster for mye mat. Mer enn hver femte bærepose med mat fra butikken går rett i søpla. Matprodusentene og dagligvarekjedene står for nær 80 prosent av all mat som kastes – svimlende 355.000 tonn. Hvert år!

Det er innført en rekke tiltak de siste årene for å redusere matsvinn. Men selv om vi skulle bli flinkere til å redusere matsvinnet, er det fortsatt viktig å skape bærekraftige løsninger for det avfallet som er igjen. I dette avfallet er det ressurser som fosfor, kalsium, nitrogen og kalium. Fosfor er en ikke-fornybar ressurs, som er avgjørende for all matproduksjon i verden. Både planter, dyr og mennesker er helt avhengige av fosfor for å kunne vokse. Denne ressursen må gjenvinnes – ikke brennes opp! For det skjer faktisk med nesten halvparten av matavfallet i Norge. Det brukes som brensel til fjernvarmeproduksjon, spesielt på Vestlandet, hvor forutsetningene for å etablere biogassanlegg er dårlig.

 

Etterspørselen etter biogjødsel på Vestlandet er naturlig nok lav.

Vårt mål var derfor å bli den første aktøren som kan garantere kundene våre på Vestlandet en matavfallsløsning som ivaretar de verdifulle råstoffene. Her ønsker vi å produsere biogass av matavfallet, for deretter å utnytte restproduktet – biogjødselen – til matproduksjon. Biogjødselen er rik på alle nødvendig næringssalter som jorden trenger for å dyrke frem ny mat av samme kvalitet. Først når man gjenvinner biogjødselen kan man hevde å gjenvinne mat. Avfallet går i sirkel, og med på kjøpet får vi biogass som kan erstatte fossilt brensel.

For å hjelpe våre kunder på Vestlandet måtte vi tenke nytt. Hvordan tilby en løsning som både er lønnsom og bedre for ressurseffektiviteten og klimaet?

Når man brenner matavfall, brenner man cirka 80 prosent vann! Derfor har vi, i samarbeid med Vestfold-selskapet Multivector, utviklet en industriell tørkeprosess for matavfall, som skal settes opp på vårt anlegg på Knarrevik utenfor Bergen. Denne har kapasitet på 2 tonn avfall per time, og omdanner fuktig matavfall til et nær luktfritt tørrstoff som både kan lagres og transporteres. I prosessen reduseres volum og vekt med cirka 80 prosent, og vi sitter igjen med et potent tørrstoff som innehar alle næringsstoffene og som er ideelt for produksjon av biogass og biogjødsel. I og med at tørrstoffet er luktfritt og råtneprosessen har stoppet opp, er dette enkelt å transportere. For transporten utnytter vi ledig returtransport (biler som ellers ville kjørt tomme) tilbake til Østlandet, hvor det finnes egnede biogassanlegg som har avsetning av biogjødsel til lokalt jordbruk.

Den første tørkemaskinen er nå i produksjon og vil være i drift i april 2017. Veien til bestilling har bydd på mange utfordringer. Uten dyktig og kreativ prosjektledelse, hvor fokus på både det store bildet og alle de små detaljene ble godt ivaretatt, kan jeg trygt si at vi aldri hadde kommet i mål. Derfor vil jeg at dere møter prosjektleder Trond Håverstad, som jobber med forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning.

  • Trond, hvorfor mener du at dette prosjektet så viktig?
En fornøyd Trond Håverstad på signeringsmøte hos Coop

En fornøyd Trond Håverstad (i midten) på signeringsmøte hos Coop, 7.11.2016. Morten Frøid (t.v.) & Knut A. Haugen (t.h.), også Norsk Gjenvinning.

Ved å brenne matavfall, b renner vi vår egen fremtid. Matavfall er rikt på flere kritiske og begrensede ressurser som blant annet fosfor. Det er derfor ekstremt viktig å finne gode bærekraftige løsninger som også er kommersielt attraktive. Dette prosjektet oppnår nettopp det. Vi gjør det enkelt for kundene å velge de bærekraftige løsningene.

  • Fra et innovasjonsperspektiv, hva har vært de viktigste utfordringene å forsere?

Prosjektet startet med et klart mål, men veien dit var på ingen måte tegnet opp. Det å kartlegge muligheter, utvikle ny teknologi og tilpasse dette til vår virksomhet, har vært både spennende og krevende. Når vi driver med innovasjon og gjør noe for første gang kan man aldri være 100 prosent sikker på at det kommer til å fungere. Midt i denne usikkerheten skal man overbevise andre om at det er riktig vei å gå. Ledelsen i Norsk Gjenvinning har likevel vist stort engasjement for prosjektet, og gjennomføringen understreker at det er et sterkt ønske om å hele tiden utvikle gode og bærekraftige løsninger.

  • Hva kan denne innovasjonen bety for Norsk Gjenvinning?

Vi har skapt en biogassløsning som er konkurransedyktig sammenlignet med dagens løsning i Hordaland, nemlig forbrenning. Og vi har nok en gang vist i praksis at vi kan tilby innovative, effektive løsninger til kunder som er opptatt av bærekraftig utvikling. Men, for at prosjektet skal være vellykket i stor skala, er vi avhengige av at næringslivet i Hordaland melder seg på – de må gå fra å være en del av problemet og til å bli en del av løsningen, gjennom å sortere ut matavfall slik at vi kan gjenvinne avfallet til drivstoff og gjødsel.

Men stopp litt, vil noen av dere tenke. Med all denne transporten over fjellet, er det faktisk bedre for klimaet? Og det høres grønt ut, men bidrar det til økt konkurransekraft?

Underveis i prosjektet engasjerte vi Østfoldforskning til å foreta et uavhengig klimaregnestykke – gjennom en helt konkret sammenligning av dagens løsning for matavfall i Hordaland (forbrenning) med vår nye løsning, inklusive transport av tørrstoff til Østlandet. De fant at dagens løsning belaster klimaet med 179 kg CO2 per tonn, mens den nye løsningen (inkl. transport) gir en klimabesparelse på 336 kg CO2 per tonn. Det vil si at i et klimaperspektiv er den nye løsningen 515 kg CO2 ekvivalenter bedre, per tonn. Prosjektet vil gi en årlig CO2-besparelse på cirka 630 tonn CO2 – bare på dette ene anlegget i Bergen.

Konsernsjefene i hhv Norsk Gjenvinning (Erik Osmundsen), t.v., og Coop (Geir Inge Stokke) , 7.11.2016.

Konsernsjefene i hhv Norsk Gjenvinning (Erik Osmundsen), t.v., og Coop (Geir Inge Stokke) , 7.11.2016.

Denne uken signerte vi en avtale med Coop om avfallshåndtering for over 650 av deres butikker. Den nye løsningen for matavfall svarer godt til Coops null-visjon, formidlet av konsernsjef Geir Inge Stokke under avtalesignering den 7. november: «Coop Norge har et krystallklart mål: Den store mengden mat som kastes må ned. Derfor har Coop innført en null-visjon. Null-visjonen går ut på at all mat i utgangspunktet skal selges eller spises. Det som må kastes, så lite som mulig, skal tas hånd om på en ordentlig måte». Avtalen mellom Coop og Norsk Gjenvinning er den største avtalen i Norges historien for matavfallshåndtering. Bærekraft gir konkurransekraft!

Det grønne skiftet kan debatteres i timevis. Det kan skrives i metervis. Det er imidlertid ingen tvil – det er de praktiske innovasjonene som bringer oss fremover. Og som svarer på de enorme utfordringene som må løses. Derfor fokuserer vi vår innovasjonskraft på å utvikle konkrete sirkulærøkonomiske verdikjeder. Kun på den måten kan vi hevde å leve vår visjon – avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem.

Uncategorized

Det finnes ikke søppel mer

I år fikk vi prisen for beste stand på Avfallskonferansen

I år fikk vi prisen for beste stand på Avfallskonferansen

I juni går den årlige Avfallskonferansen av stabelen. Bransjen siktet i år mot Tromsø for faglig påfyll og utvikling. For Norsk Gjenvinning markerer årets konferanse to viktige milepeler. Vi lanserer kampanjen «det finnes ikke søppel mer», og vi er med og overrekker et Veikart for sirkulærøkonomi til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.

Enkelte vil fortsatt stusse når vi sier at det ikke finnes søppel mer – parallelt med en visjon om avfall som løsningen på fremtidens ressursproblem. Om det ikke er søppel, så kan det da saktens ikke bidra til å løse ressursproblemet? Tvert i mot, det er nettopp det som er poenget. Søppel i tradisjonell forstand må opphøre. Materialer som allerede er i omløp må inngå i så nær evig kretsløp som mulig. Gjennom avfallsreduksjon, gjenbruk og materialgjenvinning for produksjon av resirkulerte råvarer kan bransjen, gjennom å oppfylle Norsk Gjenvinnings visjon, bli en reell – og høyst nødvendig – konkurrent til utvinnere av jomfruelige ikke-fornybare ressurser.

fjorårets avfallskonferanse trakk jeg et lettelses sukk. Endelig forsøkte bransjen å sette sirkulærøkonomien på agendaen. Utviklingen siden den gang har vært formidabel. Fra å være et lite kjent tema, så har sirkulærøkonomien rykket stadig høyere på agendaen i både det offentlige og i næringslivet. På årets avfallskonferanse er sirkulærøkonomien den røde tråden i programmet og gjennomsyrer foredrag og debatter.

På det personlige plan så har det siste årets utvikling bidratt til at jeg i mindre grad «forkynner» hva sirkulærøkonomien er og fordelene av en konvertering fra vårt lineære levesett – til i større grad å bli invitert av store og ambisiøse næringslivsaktører, som ønsker at vi sammen utvikler nye sirkulære forretningsmodeller – CoCreation. I tillegg ble vi i slutten av 2015 oppfordret av det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft (bestående av Idar Kreutzer og Connie Hedegaard) til å lage avfalls- og gjenvinningsbransjens Veikart for sirkulærøkonomien. Sammen med bransjeorganisasjonen Avfall Norge og VESAR har vi jobbet hardt med å ferdigstille dette til overrekkelsen den 8. juni.

Veikartet overrekkes til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Veikartet overrekkes til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

I dette Veikartet målfester vi en 2050-visjon om økt velferd frakoblet ressursbruk. Samfunnet er avhengig av en frakobling der vi oppnår økt velferd og økonomisk vekst, samtidig som ressursbruk og klimagassutslipp reduseres. Ekspertutvalget mottar i alt åtte veikart, som benyttes som innspill til deres samlede anbefalinger til regjeringen i oktober 2016. Gjennom våre anbefalinger ønsker vi å påvirke og eskalere overgangen til en sirkulær økonomi i Norge. Veikartet kan lastes ned i sin helhet her.

Som en del av arbeidet med Veikartet for en sirkulær økonomi har den uavhengige tenketanken Club of Rome gjennomført en studie av potensialet for arbeidsplasser, verdiskapning og reduserte klimagassutslipp i Norge. Studien viser at ved å omstille til en sirkulær økonomi, kan Norge skape over 40 000 nye arbeidsplasser, redusere CO2-utslipp med om­trent 7 prosent og forbedre handelsbalansen med over 2 prosentpoeng. I sum representerer derfor visjonen om en frakobling av velferd og ressursbruk en betydelig forretningsmulighet for Norge.

Veikartet staker ut kursen mot 2030 og 2050. Men vi kommer ikke dit vi sikter om vi ikke følger kartet allerede i 2020 – neste år – i dag! Sirkulærøkonomien åpenbarer store muligheter for økt konkurransekraft. Men dette skjer ikke på et overordnet nivå. I vår bransje foregår det på hver enkelt avfallstype. Om det er snakk om matavfall, kunstgress eller gips – sirkulær innovasjon er nødvendig for hver enkelt avfallstype. Vi skal bli bedre på å bistå kunder og samfunnet med avfallsreduksjon og gjenbruk, men først og fremst skal avfalls- og gjenvinningsbransjen være en konkurransedyktig leverandør av resirkulerte råvarer til produksjon av nye materialer og produkter. Lykkes vi med dette, så vil de fleste innse at det ikke finnes søppel lenger – det som tidligere var søppel er travelt opptatt med å løse fremtidens ressursproblem.

 

Det finnes ikke søppel - det er råvarer som skal utnyttes igjen - og igjen

Det finnes ikke søppel – det er råvarer som skal utnyttes igjen – og igjen

Uncategorized

Fra ukultur og ulovligheter til Harvard

Harvard Business School har laget et case om Norsk Gjenvinning – «The turnaround at NG». Caset benyttes til undervisning på Harvard, men også ved andre læresteder rundtomkring i verden. Denne uken var konsernsjef Erik Osmundsen og jeg på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen for å jobbe med caset sammen med 60 engasjerte masterstudenter. 

Case

Caset er utarbeidet i samarbeid med professor George Serafeim ved HBS.

Caset handler om etiske dilemmaer som fulgte med snuoperasjonen i Norsk Gjenvinning etter at PE-selskapet Altor kjøpte konsernet i 2011. En snuoperasjonen som blant annet handlet om et oppgjør med tidligere (u)kultur i selskapet og i bransjen – alt i fra ulovligheter og uansvarlig adferd, til dårlig corporate governance.

Snuoperasjonen er godt dokumentert i mange kanaler. NG har fått annerkjennelse i media, fra myndigheter og ikke minst i form av nye kontrakter med kunder som bevisst velger compliance som viktigste innkjøpskriteria. Dette er vi stolte av.

Aften

Aftenposten 27. juli 2015

Vi mener at for å være en profesjonell leverandør, må vi først og fremst ha orden i eget hus. Vi må følge lover og regler, vi må overholde tillatelser fra myndighetene og vi må sikre forpliktelser vi har inngått i avtaler med kunder og leverandører. For oss er dette compliance. For å sikre god, langsiktig verdiskaping er det også nødvendig at vi utvikler tjenester på en måte som også er gunstig for miljø og samfunn. Når vi – og kundene – oppnår økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig gevinst, bidrar vi til reell bærekraft. Det vil si at compliance er en av grunnsteinene for bærekraft. Vi kaller det faktisk «Bærekraft 1.0».

NHH-professorene Sveinung Jørgensen og Lars Jacob T. Jørgensen er pionérer innen norsk høyere utdanning hva gjelder bærekraft og sirkulærøkonomi. De har skjønt at dagens studenter ikke kan utdannes til å bli gårsdagens økonomer. Akademia må følge den flodbølgen som er i ferd med å slå innover norsk og internasjonalt næringsliv. Et næringsliv som fortsatt består av veldig mange konservative beslutningstagere som først må «avlæres» for å gå en bærekraftig tid i møte. Dette gjelder heldigvis i mye mindre grad for kommende generasjoner og studentene vi møtte hos NHH. Det gleder meg!

På turen hjem fra Bergen stilte jeg fem spørsmål til konsernsjef Erik Osmundsen rundt dette temaet: 

– De siste ukene har du tatt med deg caset til Harvard og BI, nå var vi på NHH og fremover skal vi til flere universitets- og høyskolemiljøer. Hvorfor tenker du at det er viktig å prioritere dette i en hektisk hverdag?

NHH_ii

Erik Osmundsen, Lars Jacob T. Jørgensen og undertegnede.

Vi har et utrolig viktig samfunnsoppdrag i å treffe fremtidens ledere i en tidlig støpningsfase og bidra til modning rundt etiske dilemmaer. Jeg tror at det er kritisk for samfunnet at morgendagens ledere er mer på jakt ovenfor etiske problemstillinger. De må bli gode til å gjøre valg som er bra for både samfunnet og for bunnlinjen. I tillegg ønsker vi å rekruttere morgendagens ledere. Derfor er det viktig å få frem hvem vi er og hva vi står for. Vi håper at de som deler vår visjon søker seg til oss!
IMG_0813

Erik Osmundsen og tidligere styreformann Reynir Indahl foran studentene på Harvard.

– Hva tenker du om at Harvard Business School velger å skrive et case om Norsk Gjenvinning?
Det synes jeg er superspennende. Det er en stor annerkjennelse for alt det harde arbeidet som alle i Norsk Gjenvinning har gjort de siste fire årene. Det har unektelig vært tunge stunder og vi har stått i vanskelige valg. Når et av verdens ledende universiteter velger å trekke frem vår reise på et av sine prestisjekurs, er det en stor fjær i hatten til alle de som har bidratt langs veien.

– Hvordan vil du oppsummere dagen på NHH?
For det første er jeg veldig positivt overrasket over at det finnes et kurs som «bærekraftige forretningsmodeller», og at det i tillegg har så engasjerte studenter og professorer. Det er i seg selv et veldig godt tegn for fremtiden. Dette er et bra drevet og populært kurs. For det andre var det personlig veldig interessant å erfare hvordan unge studenter resonnerer rundt problemstillinger vi har stått oppe i. Jeg er imponert over hvor mye de evner å inkludere i refleksjonene sine i løpet av så kort tid.

Nhh_i– Har du noen anbefalinger til dagens studenter, som er opptatt av temaer som bærekraft, sirkulærøkonomi og compliance?
Mitt råd er å fortløpende bruke tid på å reflektere over etiske problemstillinger. Gjerne i form av case og dilemmatrening – se på så mange ekte eksempler som mulig, gjerne sammen med andre studenter. Diskuter og reflekter. Slik trening vil bidra til å gjøre studentene så godt skodd som mulig når de senere blir stilt overfor etiske dilemmaer. Se på de dagsaktuelle overskriftene om «panama papers» og uansvarlige reiseregninger. Har man reflektert over denne type problemstillinger er det enklere å trå riktig når man tar sine skritt i arbeidslivet.

– Er alt perfekt i Norsk Gjenvinning nå?
Vår ambisjon er 100 prosent ren, men vi kan aldri si sikkert at ikke lovbrudd vil skje i fremtiden, blant annet fordi man aldri kan sikre seg helt mot en utro tjener. Poenget er at vi jobber kontinuerlig for å redusere risikoen for at dette skal skje.

Nylig vurderte BDO vårt complianceprogram. De gjennomgikk policyer og prosedyrer, varslingskanaler, risikovurderinger, interne revisjoner, bakgrunnssjekker av tredjeparter og opplæringstiltak, samt kommunikasjon og rapportering. De intervjuet også flere personer i ledelsen. Konklusjonen fra BDO var at konsernets complianceprogram er i samsvar med BDOs forståelse av beste praksis for et slikt program. De mente faktisk at vi er et av landets beste selskaper på compliance, helt uavhengig av bransje. Det er flott, og dette vil komme våre kunder til gode fordi de tross alt tar stor risiko ved å være avfallsbesitter.

Mange er nok ikke klar over risikoen de tar ved å ikke stille spørsmål og kreve dokumentasjon på at avfallet deres håndteres skikkelig. Vi ønsker å tilby kundene en «forsikringspremie». Vi vil for eksempel i løpet av kort tid publisere en sjekkliste for avfallsbesittere – slik at de selv kan sjekke om deres praksis er ansvarlig. Ved siden av beste praksis på compliance og kontrollsystemer, jobber vi nå også systematisk og langsiktig på kultur med dette for øye.

NHH_iii

Undertegnede i gruppearbeide på NHH. 

 

Uncategorized

Talent-stafettpinnen, #2

Som skrevet i mitt rosa oppgjør finner mange av dere stor interesse i å lese om menneskene som jobber i Norsk Gjenvinning. I fjor fikk dere bl.a. møte konsernsjefen og vårt nye teamtilskudd Andrea. Nå har vi nok en gang lykkes med å hente en ung og lovende ny kollega fra en, historisk sett, mer tradisjonell bransje. Eivind har gått sine første yrkesaktive år i McKinsey, men som du kan lese nedenfor er overgangen til Norsk Gjenvinning godt gjennomtenkt og langt fra noen tilfeldighet.

Her kan du møte Eivind:

Eivind Fliflet (27 år)
Stilling i NG: Senioranalytiker – Strategi og Bærekraft
Tidligere jobber: Konsulent i McKinsey & Company i 2 ½ år. Første jobb etter endt studier.
Studiebakgrunn: Siviløkonomi fra NHH med spesialisering i finans, samt en master i bærekraftig utvikling fra HEC Paris

Eivind og Andrea besøker metallesepareringsanlegget på Øra

Eivind og Andrea besøker metallesepareringsanlegget på Øra

 

Q1: Hva var motivasjonen for å spesialisere deg innenfor bærekraft utvikling?
Som alt i livet var det vel litt tilfeldig. Jeg hadde hørt om mastergraden under et skolebesøk, og ble vel blendet av at det var Europas beste økonomiskole. Men da jeg begynte i Paris fant jeg fort ut at det å kunne jobbe med økonomi – verdiskaping, konkurranse, kremmerskap – samtidig som du bidrar til noe større, var veldig tiltalende. I tillegg til det altruistiske er jeg jo også drevet av det egoistiske ønsket om å kunne stå til rette for mine etterkommere og si at jeg var en del av løsningen for noen av menneskehetens største utfordringer, heller enn å kun å ha arbeidet for å gjøre meg selv og andre rik.

Q2: Hvordan havnet du i NG – og hvorfor?
Både på skolen og i McKinsey jobbet vi en del med sirkulærøkonomi som konsept, og i Norge stod NG fort ut som den ledende aktøren innenfor dette feltet. Jeg fikk muligheten til å møte konsernsjefen og flere fra Strategi- og Bærekrafts teamet og ble veldig imponert av konsernfilosofien og deres tilnærming til sammenhengen mellom bærekraft og lønnsomhet. Etter å ha holdt kontakten en stund åpnet det seg plutselig en mulighet for å bli med på teamet, og da var jeg ikke vond å be.

Q3: Hvordan er overgangen fra å arbeide i McKinsey til å jobbe i gjenvinningsbransjen?
Det morsomste er å få være med på noe ordentlig: ikke bare si hvordan andre skal løse problemer men faktisk løse de og sette de ut i live selv. Dessuten er det veldig kult å lære mye om en bransje som de fleste tar for gitt, som er i stor bevegelse og har et vanvittig potensialt til å bli enda viktigere for samfunnet og miljøet, spesielt i NG som samtidig er en gallionsfigur for bransjen.

Ellers er dette en relativt fragmentert bransje hvor strategisk tenkning, god analyse og industriell gjennomføring har veldig stor slagkraft.

Q4: Hvordan har din første tid i NG vært?
De første ukene har vært en oppdagelsesreise og jeg har begynt å få et overblikk over hva vi i NG driver med, men det er fortsatt veldig mye å lære både internt og i bransjen generelt.

Q5: Ny i NG – hvordan har du blitt tatt imot av dine nye kollegaer?
Fantastisk. Fått veldig mye støtte og oppfølging, men ikke minst rom til å være med i alle diskusjoner samt stille dumme spørsmål, til alt fra operatører på anlegget i Fredrikstad til konsernsjefen. Jeg arbeider med et sosialt, tett knyttet og ungt team med mye kunnskap og positivt driv. Dette gjør at det er gøy å komme på jobb og jeg vet at enhver utfordring blir lett å håndtere.

Q6: Hva er det mest spennende og utfordrende i din stilling?
Det er vel at vi jobber på prosjektbasis. Vi hjelper alle divisjonene med deres viktigste spørsmål og forståelse av markedet, strategiske valg, økonomiske konsekvenser osv. Det er utfordrende å forstå og sette seg inn i alt dette på kort tid, men ikke minst utrolig spennende å lære så mye nytt om alle forretningsområdene. Nå jobber jeg for eksempel med strategi for elektrisk og elektronisk avfall, og skriver et veikart for den sirkulære økonomien i Norge sammen med bransjeorganisasjonen Avfall Norge.

Q7: Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i gjenvinningsbransjen?
Hvor god kantinen var! Neida, mest av alt hvor komplisert alle varestrømmene er og hvor teknisk avanserte mekanismene for å gjenvinne og behandle forskjellige typer avfall er.

Q8: Ville du anbefalt andre å starte i denne bransjen?
Ja, selvfølgelig. Det er en bransje i endring hvor man har stor påvirkningskraft og mulighet til å bidra til miljøet. Anbefaler NG spesielt fordi vi er det mest ambisiøse og ansvarlige selskapet som setter standarden i bransjen.

Q9: Hva tenker du om bransjens utvikling de neste 3-5 årene?
Jeg tenker det er snakk om bedre teknologiske løsninger, økt gjenvinningsgrad, industrialisering og standardisering gjennom hele landet. Samtidig må samfunnet jobbe for å redusere de totale avfallsmengdene – det vi kaller avfallsminimering. Da er det viktig at vi som bransje er med på å drive den utviklingen, heller enn å bare bli negativt påvirket i andre enden når mengden avfall inn i våre verdikjeder synker.

Q10: Har du noen tips til andre young professionals som ser seg etter en spennende jobb?
Tenk utradisjonelt og tørr å hoppe inn i det som utenifra kan virke som «trøtte» bransjer – det finnes spennende jobber i veldig mange deler av samfunnet. Finn en jobb som mater din interesse og som bidrar til samfunnsutviklingen du har lyst til å se – det gjør en helt vanvittig forskjell i hverdagen.

Uncategorized

Sirkeløkonomi på alles lepper. Endelig.

Forrige uke gikk Avfallskonferansen av stabelen. Med imponerende 1.100 deltagere er konferansen en møteplass for nær 1/6 av alle som jobber i avfallsbransjen. Tema i år var samfunnsansvar og industriell lønnsomhet.

Jeg sitter igjen med to hovedpoenger:

  • Private og offentlige aktører er 80 prosent enig, men tid og fokus rettes mot de 20 prosent hvor uenigheten består
  • Sirkeløkonomi er i ferd med å gå fra å være en kuriositet, til å bli et allment tema.
Fv: Nancy Strand, Pål Sommernes, Lars A. Lunde, Heikki Holmås, Åsmund Aukrust, Erik Osmundsen

Fv: Nancy Strand, Pål Sommernes, Lars A. Lunde, Heikki Holmås, Åsmund Aukrust, Erik Osmundsen

Det hele ble sparket i gang med en politisk debatt hvor vår konsernsjef Erik Osmundsen var med. Debatten var relativt god, men det var trist å høre at endel politikere henger fast i gamle dogmer og etablerte sannheter. Blant annet vil Heikki Holmås lovpålegge private aktører å benytte offentlig infrastruktur (!) – uavhengig av investeringer og løsninger er gode eller ikke. Holmås brukte Bergens nybygde «boss-sug» som eksempel. Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust mente at man kan legge til grunn at offentlige aktører er de som tar mest samfunnsansvar. Jeg skulle ønske det var slik, men min erfaring er faktisk ofte det motsatte.

TM_AK15Mye av taletiden ble viet sirkeløkonomi. Selv holdt jeg et innlegg hvor jeg argumenterte for behovet for nye og strengere krav knyttet til sirkeløkonomi. Vi trenger et regelverk som er ambisiøst om vi skal bevege oss i en reell retning mot å bli en råvarebransje – i ordets brede forstand. En overgang til sirkeløkonomien krever et godt og strengt regelverk som minstemål – men de store effektene tror jeg allikevel oppnås når aktørene angriper gjennom innovasjon! Jeg syns mange har misforstått mekanismene i sirkeløkonomi og er alt for opphengt i resirkulering og gamle metoder med fokus på begrensninger og reguleringer. Man glemmer at det må tilrettelegges for innovasjon. Gjennom sirkeløkonomien fornyer vi oss ut av problemet, med nye samarbeidsformer og teknologier.

Vise-borgermesteren i Antwerpen Philip Heylen holdt et meget interessant innlegg. Han sa blant annet at i og rundt Antwerpen sorteres 71 prosent av husholdningsavfall ved kilden. Kun 21 prosent går til forbrenning og 1 prosent til deponi. I Norge brenner vi opp alt for mye av råvarene. Sikkert 100 gode grunner til at Norge er annerledes, men her tenker jeg at det er stort spillerom for ambisiøse politikere, aktører og innovatører.

Det var flere gode eksempler som kan plasseres under sirkeløkonomi-paraplyen, som jeg vil trekke frem:

  • Unge fremadstormende gründere inntar bransjen og gjør seg bemerket, som for eksempel Velg Bedre og Kildeboksen.
  • Nye samarbeidsformer, hvor bilen NG Sustain og vårt samarbeid med studentteamet fra Høyskolen i Østfold fikk skryt under festmiddagen
  • Vi skulle gjerne ha vunnet årets innovasjonspris, men tar med oss en god 2. plass og gratulerer IRIS med et bra prosjekt
  • Et knakende godt og inspirerende innlegg av Anita Krohn Traaseth som har blitt en flaggbærer for sirkeløkonomi

I tillegg leverte vår juridiske direktør, CCO Runa Opdal Kerr en imponerende fremstilling fra scenen på temaet korrupsjon og kriminalitet i avfallsbransjen – etter at hun ble introdusert av konferansier Henrik Lystad som «hun som har satt compliance på agendaen i Norge». Runa har bidratt til den nylig publiserte UNEP-rapporten «Waste crime – waste risks»

På toget hjem fra Gardermoen var jeg stolt og glad for at sirkeløkonomi er så til de grader på plakaten og at jeg fikk bekreftet at Norsk Gjenvinning er med og leder an, men samtidig en smule nedstemt ved erkjennelsen av hvor kort mange politikere og viktige aktører er kommet. Det er langt igjen. Allikevel ser jeg veldig frem til neste års konferanse i Tromsø. Utover en tur til storslagne Nord-Norge, har jeg en ambisjon om at vi igjen skal stå på scenen og levere konkrete prosjekter som bevis på at sirkeløkonomi er den riktige veien inn i fremtiden.

Uncategorized

Et båtvrak til besvær

Tallene er oppsiktsvekkende. Årlig kasserer vi omtrent 5.000 fritidsbåter i Norge. Kun 20 prosent av disse kan det redegjøres for. Resten blir liggende i hager og i marinaer eller blir dumpet i naturen og ikke minst i sjøen.

Samtidig vet vi at halvparten av Norges 750.000 fritidsbåter er produsert før 1990. Dermed ligger det an til en sterk økning av antallet kasseringsobjekter fremover. Skal vi fortsette å forsøple og forgifte naturen, eller skal vi ta ansvar å få disse materialene inn i sirkelen?

Hva skal en båteier gjøre med sin gamle båt? De ivrigste transporterer båten til en miljøstasjon og betaler et gebyr for dette. For miljøstasjoner som mottar  båtvrak finnes det ingen standarder for miljøsanering og gjenvinning. Antagelig blir de fleste kvernet og energigjenvunnet (brent). Norsk Gjenvinning ønsker å legge til rette for en høy grad av materialgjenvinning.

Utbrent båtvrak som behandles på Fagerstrand

Utbrent båtvrak som behandles på NG sitt anlegg på Fagerstrand

Vi blir jevnlig kontaktet av privatpersoner, marinaer og kommuner. som har problemer med dumpede båter. Senest 93 år gamle Kristian H. Bakke, som hadde fått dumpet en stor båt i hagen sin.  Norsk Gjenvinning har tilbudt seg å fjerne båten og behandle den kostnadsfritt (kost ca. 10-12 000 kr), men byråkratiet setter foreløpig kjepper i hjulet for at vi i det hele tatt får lov til å hente båten. (Ett av problemene er at båteier ikke lar seg identifisere.)

Hvorfor er dette et problem?

  • Båtvrakene består av materialer som kan gjenvinnes. I dag er dette bortkastede ressurser.
  • Mange båter inneholder betydelige mengder farlig avfall og må håndteres på forsvarlig vis. Miljøgiftene kan forurense badevann, naturen og verre ting. Gjennom forskningsprosjekter i samarbeid med SINTEF har vi funnet ut at gamle trebåter er farlig avfall. Derfor fraråder Norsk Gjenvinning å bruke gamle trebåter som lekeapparater – for eksempel i barnehager.

Returordning av båter har vært et tema siden tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen vurderte det i 1991/1992. Mange lurer sikkert på hva som er så komplisert – hvorfor kan man ikke bare  innføre en panteordning, slik man har for biler? Det enkle(ste) svaret er at materialene fra en bil (60-70 prosent stål og metaller) har positiv verdi, mens materialene i en båt ofte har negativ verdi. Det betyr at gjenvinningsaktører må betale for å kvitte seg med behandlede båtvrak, mens vi får betalt for stål og metaller fra en bil. I tillegg kommer båtene i alle former og størrelser, hvilket gjør alt i fra logistikk til gjenvinningsprosessen mer komplisert og kostbart.

Fra DN 25.5.2014

Fra DN 25.5.2014

Sammen med båtbransjen (Norboat og KNBF) , og med støtte fra Bellona, har Norsk Gjenvinning jobbet med å foreslå en løsning for mottak, kildesortering og gjenbruk av kasserte fritidsbåter. Vi kan med kjent teknologi allerede gjenvinne store deler av en båt, så vi ser ingen grunn til at det ikke innføres en obligatorisk returordning for fritidsbåter. Løsningen må være selvfinansierende med innføring av et miljøgebyr ved kjøp av nye båter (slik systemet er på en rekke produkter i dag, alt i fra biler til dvd-spillere og melkekartonger). Med vårt forslag vil båteierne vederlagsfritt kunne levere båtvrakene til miljøstasjonene og vite at materialene får nytt liv i andre enden. I tillegg til dette er det behov for finansiering som besørger opprydding av det vi kaller «historisk avfall», på godt norsk båter som ligger rundt og slenger.

I november 2013 bestilte Klima- og IMG_5189 cropMiljødepartementet en utredning av «produsentansvarsordningen for kasserte fritidsbåter» fra Miljødirektoratet. Utredningen skulle leveres 1. februar 2015 – et og et halvt år senere!   Siste nytt er at de tidligst blir ferdig i november 2015. Deretter venter politisk behandling… Vi har uttrykt liten forståelse for denne tidsbruken, vi mener at det er på tide med handling. Fokus må flyttes fra skrivepulten og til der hvor problemet bokstavelig talt ligger: i skogen, langs fjellvann, på havbunnen og i hundrevis av hager og marinaer. Mens vi venter på politikerne, leker vi med tanken om å kjøre en pilot i Vestfold til høsten, hvor vi tar i mot 100 plastbåter og gjenvinner disse. Stay tuned.

Med våren i anmarsj kan vi i det minste være sikre på at mediene igjen kommer til å skrive om eierløse båtvrak til besvær. Eksemplene er mange, og de representerer ikke akkurat vårens vakreste eventyr.

Uncategorized

Fra finans til søppel – opp eller ned på karrierestigen??

Fra finans til søppel. Høres ikke akkurat ut som et glamorøst karrieresteg. Men som jeg har skrevet tidligere, har jeg ikke sett meg tilbake etter at jeg startet i denne bransjen i 2013.

Jeg har absolutt trivdes i tidligere jobber, men i Norsk Gjenvinning får jeg benyttet kompetansen og personligheten min på en måte som jeg ikke har klart like godt tidligere. Hva kommer dette av? Er det bare jeg som synes at denne søpla er morsom? Skal prøve å gi deg et innblikk i begge spørsmålene. Jeg har spurt noen gode kollegaer om deres tanker om bransjebytte og om veien videre for avfallsbransjen – inkludert konsernsjefen Erik. Dette kan du lese om litt lenger ned.

Fra speed-date hos Innovasjon Norge

Fra speed-date hos Innovasjon Norge

Først og fremst så representerer bransjen og selskapet et voldsomt mangfold. Den ene dagen jobber jeg med innovasjonsprosjekter relatert til oljeindustrien, den neste med grønn vekst i matbransjen, den tredje med gjenvinning av kaffekapsler, så på speed-date med ledelsen i Innovasjon Norge før uka avsluttes med utvinning av metaller fra aske. Jeg kunne ha fortsatt. Lenge. Fremdeles forundres jeg over variasjonen av problemstillinger og ikke minst viktige samfunnsoppgaver vi må løse. Et gjennomgående tema er samfunnsansvar. Hvilket igjen bidrar til mening. Dette har muligens noe med alder og modenhet å gjøre, men det føles tilfredsstillende å jobbe i en bransje som bidrar positivt til miljøet og med prosjekter som er viktige for det grønne skiftet.

Fortsatt er det mye ugjort i denne bransjen. Man kan egentlig bare velge hvilken stein man skal løfte. For egen del har jeg begynt å dytte på en stor stein som skjuler sirkeløkonomien.  Dette er en ny tankemåte. En viktig, riktig og ikke minst nødvendig tankemåte. Om optimal ressursbruk. Norsk Gjenvinning ønsker å være ledende i utviklingen av sirkeløkonomien i Norge. I mitt tidligere arbeid har jeg jobbet med kjente ting. Med forbedringer. Med overskuende finansielle motiv. Her får jeg være med på å lede an de store linjene. Om få år vil vi være en kompetansebedrift, som hjelper kundene våre med vår material- og gjenvinningskunnskap. I dag produserer vi råvarer – annenhånds råvarer. Det er slett ikke verst. Dette sparer allerede samfunn og miljøet for betydelige ressurser, og ikke minst Co2-utslipp. Vi leverer råvarer på lik linje med de jomfruelig. Kanskje de sirkulerte råvarene faktisk vil være å foretrekke? Når forståelsen av hvor lite holdbar dagens ressursbruk er, vil man kanskje foretrekke sirkulerte råvarer fremfor de som gjør uhelbredelige inngrep i naturen?

Det er altså veldig mye som er ugjort. På denne reisen vil bransjen industrialiseres og profesjonaliseres. For det er ikke til å komme bort fra at mye i dag gjøres «fordi det alltid har vært gjort på denne måten». I tillegg er det fortsatt mange aktører som opererer på en uansvarlig måte. Disse må rydde opp, ellers vil de selv bli ryddet vekk. Morgendagens råvarebransje vil ikke ha rom for slike aktører.

Som du forstår byr bransjen og selskapet på et hav av muligheter. Nedenfor kan du lese om erfaringene fra fire av mine kolleger, som alle har tråkket sine første avfallsskritt de siste 1-4 årene.

Erik Osmundsen (46)

Erik Osmundsen, konsernsjef i Norsk Gjenvinning

NG: styremedlem i 2011, deretter konsernsjef siden 2012
Tidligere jobber: daglig leder i Creo Advisors, investeringsdirektør i Kistefos, senior prosjektleder i McKinsey & Co, samt en rekke styreverv
Studiebakgrunn: siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og MBA fra Harvard Business School.

– Hvordan er det å jobbe i bransjen generelt, og i Norsk Gjenvinning spesielt?

Jeg pleier ofte å si: Velkommen til den mest spennende bransjen i Norge om dagen, og til det mest spennende selskapet i den bransjen. Mye har skjedd de siste ti årene, men nå er vi virkelig i ferd med å forandre hele bransjen. For de som synes endring er spennende er dette virkelig stedet å være. Norsk Gjenvinning har tatt en lederrolle i å rydde opp og forme bransjen. Det er utrolig inspirerende å jobbe i et selskap som vil noe. Samtidig er det vi vil noe som er viktig for hele samfunnet. Vi setter bærekraft på agendaen. Nasjonens bærekraft! Bransjen står for en reduksjon av Norges Co2 utslipp på hele 7%! Vi utnytter ressursene igjen og igjen, vi går i bresjen for sirkeløkonomien. Vi strekker oss etter visjonen vår hver dag (avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem). Jeg kunne virkelig ikke tenkt meg å være noe annet sted enn akkurat her.

– Hva er mest spennende og utfordrende i din stilling?
Det mest spennende er muligheten til å sette agenda. Det er samtidig også det mest utfordrende. Fra et eierperspektiv så ønsker man å gjennomføre veldig mange endringer samtidig. Personlig så tror jeg ikke det er mulig i en industriell virksomhet som vår. Dette har jeg vært tydelig på overfor våre eiere og styret. Vi må velge noen områder å fokusere på om gangen. Ett utvalgt område har vært og er compliance. Vi måtte feie for egen dør, og det med en kraft som viser at vi mener alvor. Sammen med organisasjonen, og med selskapets nye visjon i ryggen, fikk vi muligheten til å sette dette på agendaen i 2012, og så gjennomføre på en god måte. Det er jeg stolt av.
Samtidig er det en utfordring at det er så mange ting som vi ikke kan prioritere å ta tak i. Vi har måttet kjøre en ekstremt stram line innenfor compliance, inkludert å forsøke å få med oss resten av bransjen. Likevel må vi presisere at målsettingen om å være 100% ren ikke er innfridd ennå. Vi skal dit så fort som mulig, men jeg føler stort ansvar når jeg legger meg om kvelden, mens jeg vet at vi ennå ikke er der.

– Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i avfallsbransjen?
På den ene siden ble jeg overrasket over hvor kort bransjen har kommet på selvjustis og det å ta ansvar. Grunnen til at jeg ble overrasket er alle festtalene jeg tidligere hadde hørt om temaet. Men da vi gravde, både i Norsk Gjenvinning og i bransjen oppdaget vi at det er en lang vei dit, og at mange festtaler er tomme ord. Den mest positive overraskelsen er den ekstreme lojaliteten og stoltheten jeg har sett hos de som jobber i Norsk Gjenvinning. Jeg ser det veldig godt når jeg reiser rundt og prater med folk. Da ser jeg det i blikket og smilet til folk. For ikke lenge siden ble jeg omfavnet av en sjåfør som takket meg av hele sitt hjerte fordi han fikk lov til å jobbe i Norsk Gjenvinning. Det er så mange her som virkelig lever og ånder for jobben. Det finnes en ekstrem stolthet. En stolthet som bl.a. bunner i å gjøre rett, og å stå på den riktige siden. Med et slikt utgangspunkt kan vi nær sagt få til hva som helst.

– Hva tenker du om bransjens utvikling de neste 3-5 årene?
Jeg er en ukuelig optimist og jeg mener at vi nå står ved et veiskille. Vi har brukt mye tid på å vise at den ene veien bransjen kan gå bærer helt feil av sted. Denne veien går mot uansvarlighet og organisert kriminalitet, noe som vil strupe bransjen og ødelegge markedet og sirkeløkonomien. Jeg tror ikke vi skal dit, fordi jeg har tro på alle menneskene som vil det som er riktig. Samt det at vi som største aktør i markedet har evnen og viljen til å sette agendaen. Jeg har tro på at vår kraft i å rydde opp vil smitte over på hele bransjen, og at de ser nødvendigheten av å rydde opp.

Avfallspyramiden

Avfallspyramiden

I dette bildet ser jeg en bransje hvor vi setter spørsmålstegn ved alt vi gjør. Skal vi virkeliggjøre sirkeløkonomien, og rykke oppover i avfallspyramiden så er vi nødt til å tenke igjennom rollen vår i samfunnet og i markedet. Vi må tenke nytt om teknologi, om partnerskap og om forretningsmodeller. Jeg ser for meg en bølge av innovasjon. Derfor tror jeg også at det er krav til å utnytte stordriftsfordeler i denne bransjen. Det er strenge krav til compliance og et stort behov for investeringer i moderne anlegg med ny teknologi. Konsekvensen av dette blir konsolidering og en konkurransesituasjon hvor større industrielle virksomheter spiller hovedrollene. Tidsperspektivet på denne utviklingen er noe usikkert, 3-5 år er nok noe kort, men retningen er klar.

Stine Marie Hodøl (29)
SMHNG: porteføljeanalytiker i NG Downstream siden 2014
Tidligere jobber: konsulent i EY (Ernst & Young)
Studiebakgrunn: Sivilingeniør i Industriell Økonomi og Teknologiledelse fra NTNU

– Hvordan er det å jobbe i bransjen generelt, og i Norsk Gjenvinning spesielt?
For meg er det både inspirerende og viktig å jobbe i en bransje hvor bærekraft, samfunnsansvar og lønnsomhet spiller på samme lag. NG er mitt første møte med «søppel» som arbeidsfelt, og jeg vil si at NGs vesentlig posisjon i markedet gjør det ekstra stas å jobbe her – her er det flust av muligheter!

– Hva er mest spennende og utfordrende i din stilling?
I avdelingen min – Downstream – jobber vi med salg og trading av råvarer. Det er veldig spennende å arbeide med å finne avsetningsløsninger som både gir størst økonomisk gevinst og samtidig er positive for miljøet. Noe av det som er mest utfordrende er å klare å ta høyde for alle de parameterne vi ikke råder over (f.eks. regn som reduserer energieffekten til vårt returtre) og det å agere på alle dag til dag endringene (teori ≠ praksis).

– Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i avfallsbransjen?
Søppel er på ingen måte bare søppel, dette er en kompleks bransje! Jeg visste at bransjen var omfattende, men jeg ble overrasket over hvor bredt nedslagsfeltet faktisk er. Jeg har blitt kraftig imponert over både bredde- og detaljkunnskapen kollegaene mine har.

– Hva tenker du om bransjens utvikling de neste 3-5 årene?
Dette er en bransje som flere og flere får radaren! Jeg tror det vil bli økt fokus på sporbarhet i forhold til hva innsamlet avfall blir «brukt til», nye løsninger for materialgjenvinning og ikke minst økt tro på at avfall faktisk blir løsningen på fremtidens ressursproblem.

Bård Andersen (39)
BANG: tradingsjef i NG Downstream siden 2013
Tidligere jobber: Global Head of Commodities Sales i Nordea Markets, gasstrader i Norsk Hydro, opsjonstrader i Enron
Studiebakgrunn: Siviløkonom fra University of Strathclyde, Glasgow

Hvordan er det å jobbe i bransjen generelt, og i Norsk Gjenvinning spesielt?
Det er en spennende bransje som står overfor store endringer. Avfall er i ferd med å kommersialiseres samtidig som bransjen industrialiseres og som den største aktøren tråkker NG opp sporet. NG har ansatt mennesker uten tidligere bransjeerfaring og dette kombinert med den kompetansen selskapet har bygget opp over flere tiår, og villigheten til å gjøre ting annerledes gjør NG til et spennende sted å jobbe.

Hva er mest spennende og utfordrende i din stilling?
Det mest spennende er å kunne resirkulere og skape lønnsomhet av produkter som anses som et nødvendig onde, samtidig som vi følger lover og regler. Etterfølgelse av lover og regler er også en av de største utfordringene. Det finnes fortsatt aktører som tar snarveier og presenterer løsninger som hverken er lovlige eller bærekraftige.

Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i avfallsbransjen
Det som overrasket meg mest var hvor godt forankret bransjens etablerte sannheter var.  Bransjen har historisk levert bra resultater ved å gjøre «som man alltid har gjort» og det er utfordrende å skulle lære en gammel travhest å galoppere. I NG derimot har vi klart å tenke utenfor boksen og denne egenskapen kombinert med lang bransjeerfaring gjør at vi videreutvikler både selskap og bransje.

Hva tenker du om bransjens utvikling de neste 3-5 årene?
Bransjen fortsetter industrialiseringen og vil gjennomgå store endringer. Der hvor det tidligere var godt nok å «bli kvitt avfallet», vil det være fokus på optimal avfallshåndtering hvor lover og regler samt økonomisk resultat går hånd i hånd og avfall kommer til å bli betraktet som et hvilken som helst annen råvare.

Andreas Linström (30)
Andreas LindströmNG: Prosjektleder, Strategi & Bærekraft siden 2014
Tidligere jobber: Associate i McKinsey & Co, internship i Emerald Technology Ventures
Studiebakgrunn: ETH, Zürich – M.Sc. Management, Technology and Economics, Chalmers, Göteborg – Siv. Ing. Industriell Ekonomi

– Hvordan er det å jobbe i bransjen generelt, og i Norsk Gjenvinning spesielt?
Branschen är under snabb utveckling och bjuder på väldigt varierande och spännande arbetsuppgifter. Norsk Gjenvinning är definitivt i framkant av denna utveckling och erbjuder en intensiv, utmanande och spännande arbetsmiljö.

– Hva er mest spennende og utfordrende i din stilling?
Enligt min mening är återvinning som ”business” relativt komplex med invecklade vareströmmar, förutsättningar som hela tiden förändras, etc. Detta gör mitt jobb innanför strategi och andra förbättringsprojekt utmanande och spännande.

– Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i avfallsbransjen?
Att branschen är under så stark utveckling och att det fortfarande finns så pass mycket potential för förbättring, både miljömässigt och rent ekonomiskt.

– Hva tenker du om bransjens utvikling de neste 3-5 årene?
Jag tror att vi är just nu är inne i en stor transformationsfas och att branschen om fem år kommer att vara betydligt mer ”industriell”.

Avslutningsvis er det egentlig bare å gjenta Eriks innledning: velkommen til den mest spennende bransjen i Norge om dagen og til det mest spennende selskapet i den bransjen. Jeg er helt sikker på at veldig mange, med ulik kompetanse og bakgrunn, vil få øynene og interessen opp for hva som skjer her. Kanskje vi sees snart?

Uncategorized