Hva betyr EUs pakke om sirkeløkonomien?

Du produserer årlig ett tonn bygge- og riveavfall. Du bruker også ca. et halvt tonn stål per år. Europa importerer i dag halvparten av råvare-ekvivalentene som forbrukes. Det er et stort problem både økonomisk og for miljøet at ressursene, som du og jeg (for)bruker, ikke ivaretas på en mye bedre måte.

Dette er hovedbakgrunnen for at EU den 2. desember lanserte sin «pakke om sirkulærøkonomi».  Vi er i ferd med å gå tom for enkelte jomfruelige råvarer. Overgangen til en sirkulær økonomi, basert på gjenbruk, reparasjon, forbedring, materialgjenvinning m.m., hvor minst mulig av ressursene går tapt, er derfor ikke bare viktig – men vårt eneste alternativ.

I tillegg til mer bærekraftig ressursbruk ønsker EU å stimulere til økonomisk vekst og arbeidsplasser. Kampen om ressursene tiltar. EU ønsker å ta en ledende posisjon. Faktisk beregnes det at en overgang til sirkulær økonomi i Europa vil skape 580.000 nye arbeidsplasser og en årlig reduksjon på 450 millioner tonn klimagassutslipp. Pakken inneholder en rekke ambisiøse tiltak på mange fronter. Tiltakene skal gjennomføres i løpet av de neste fire årene. Her blir det hektisk.

Jeg skal ikke oppsummere innholdet – det finnes det andre som har gjort, for eksempel Regjeringen og Avfall Norge.  Jeg har imidlertid lyst til å reflektere rundt noen utvalgte områder:

Materialgjenvinning

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

I 2014 klarte vi her på berget å materialgjenvinne 37 % av husholdningsavfallet. I Norsk Gjenvinning materialgjenvinner vi cirka 45 % av næringsavfallet vi håndterer. Dette er ikke godt nok. Innen 2025 kreves 60 % materialgjenvinning. Innen 2030 65 %. Dette er ambisiøse, men oppnåelig mål, som vil kreve stor endringer i hele verdisirkelen. Mye hviler på innovasjon og utvikling i gjenvinningsbransjen. Og det kan ikke være noen tvil – det må bli slutt på å forbrenne råvarer – forbrenning, eller energigjenvinning, er kun løsningen etter at alle verdifulle materialer er utvunnet. En spennende bransje ble akkurat enda mer spennende!

Mat
EU tilslutter seg FNs bærekraftmål om å halvere matavfall innen 2030. I EU anslår man at 100 millioner tonn mat årlig blir til avfall. I Norge kaster vi som kjent mer enn hver femte bærepose. Man vil jobbe med å redusere matsvinn i hele verdikjeden, og ønsker blant annet å påby donasjon av mat som er spiselig (men ikke salgbar). EU tar til ordet for påbudt utsortering av matavfall. Svært positivt! Men skal privatpersoner og bedrifter sortere matavfallet så kreves gode behandlingsløsninger. Mange steder i Norge i dag brennes matavfall. Altså, forbrenning av vann (cirka 70 %) og kritiske ressurser som fosfor. Det må derfor utvikles gode løsninger som sikrer at matavfall «materialgjenvinnes» – i dag er beste metode utnyttelse til biogass og biogjødsel. Dette har vi allerede høyt på agendaen.

Produsentansvar
Et byråkratisk ord, men det betyr forenklet at produsenten av et produkt har et ansvar helt til produktet blir avfall. Dette finnes allerede for en rekke produkter, som biler, elektriske produkter og emballasje. Kombinasjonen av dette positive signalet, og økt fokus på plast og ikke minst marint avfall, får meg til å tenke på kampen om innføring av en produsentansvarsordning for fritidsbåter. Norsk Gjenvinning har kjempet for dette i snart 10 år. Riktignok er det på agendaen, eller i hvert fall på skrivepulten til Miljødirektoratet. Ett år på overtid av en allerede romslig behandlingstid. Om ikke innstillingen på nyåret peker i retning av et obligatorisk produsentansvar for fritidsbåter er Norge i utakt med utviklingen.

Styrking av markedet for sekundære avfallsbaserte råvarer

Strykejern laget av 30% resirkulerte materialer

Strykejern laget av 30 % resirkulerte materialer

Kan du og jeg velge å kjøpe resirkulerte produkter? Og hvis svaret er ja, har vi noen incentiver til å gjøre det? Selv trengte jeg nylig et strykejern – jeg kunne velge ett som var laget av 30 % resirkulerte materialer. Men i valget mellom de ulike modellene fantes ingen incentiver for å velge et mer sirkulært produkt. Det er en barriere. I mitt tilfelle var det nok yrkesskaden som var forløsende for valget. Nå starter arbeidet for å legge til rette for incentiver. Dette vil blant annet skje gjennom felles standarder (slik at produsentene er trygge på kvaliteten som kommer fra gjenvinning) og gjennom å gjøre det enklere å transportere avfallsbaserte råvarer innad i EU og EØS. Man ønsker å komme dit at nevnte strykejern kjøpes basert på økonomiske incentiver, i tillegg til de grønne.

Nytt område: Biomaterialer

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes...

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes…

En viktig del av sirkeløkonomien er å erstatte bruken av fossile råvarer med biomaterialer. Vi ser stor utvikling på området, kanskje best kjent gjennom Cola sin plant bottle, som går fra å være 25 % plantebasert til 100 %! Denne utviklingen vil tilta. Enkelte bioprodukter har imidlertid vært utfordrende å håndtere i tradisjonell avfallsbehandling, for eksempel noen bioplast-typer. Innblandingen av bioplast i fossilplast, har rett og slett forringet kvaliteten på plasten til gjenvinning, slik at sluttregnestykket har blitt negativt. Man setter derfor nå også fokus på å se på separat utsortering av biomaterialer.

Nytt område: Trevirke
Mer ambisiøse gjenvinningskrav for en rekke avfallstyper ble lansert, for eksempel for plast, glass, papir, metall og mat. Jeg biter meg imidlertid mest merke i treavfall. Materialgjenvinnig av treemballasje fra både husholdninger og næringsliv. 75 % innen 2030. Meg bekjent er vi i dag nær 0 %. Trevirke som avfallstype kvernes og sendes til forbrenning. Jeg har blitt ledd av blant bransjekollegaer når jeg tidligere har snakket om materialgjenvinning av trevirke. Jeg putter det på kontoen for etablerte sannheter, men det er ingen tvil om at dette er en stor utfordring for bransjen å løse. Jeg gleder meg!

Så er denne pakken løsningen på alt? Selvsagt ikke. Er den bindende nok? Selvsagt ikke. Men den er viktig. Viktig for Norge fordi at norske myndigheter ikke har vært spesielt ambisiøse og visjonære på avfallsområdet. Mulig man i Norge forledes av et veldig ensidig fokus på debatten om energiressurser. Det er ikke tilstrekkelig å snakke om oljestopp og CO2-kutt – vi må ta vare på alle våre viktige ressurser. Og attpåtil gjøre god butikk på det! Derfor mener jeg at denne pakken er riktig og viktig. Den staker ut en retning. Mål som alle må strekke seg etter. Og det er som kjent når man blir satt krav til at man utvikler seg. Ikke når man er «fat & happy». Utviklingen kommer (heldigvis) enten vi vil eller ikke. Spørsmålet er om vi skal velge å dilte etter EU, eller om vi selv skal se etter egne konkurransefortrinn for grønn omstilling?

Avfallshåndtering Sirkeløkonomi

Sommer & søppel

I sommer har jeg fartet mye i Norge og Sverige, hvilket har gitt meg gleden av å erfare en rekke avfallsløsninger. Ikke unaturlig har mange et mer begrenset arsenal av kildesortering på hytta. Det kan ha med plass å gjøre, eller med avstander, eller med kommunens tilbud til fritidsbeboerne. Men, det kan også ha med egen vilje og latskap å gjøre.

Behandling av husholdningsavfall. Kilde: SSB.

Behandling av husholdningsavfall. Kilde: SSB.

I mens mange av oss var på ferie, kom ferske tall for hva som skjer med nasjonens 2,3 millioner tonn husholdningsavfall.  Et (trist) faktum er at andelen av privat avfall som materialgjenvinnes synker. I 2014 er tallet 37 %. I 2008 var det 44 %.

Forbrenning (energigjenvinning) spiser materialgjenvinning til frokost. Hver dag. Dette er det flere grunner til, men her går vi baklengs inn i fremtiden.

Hyttersorteringssystem; papir & plast

Papir & plast

Jeg har forståelse for at det kan være vanskeligere å kildesortere på ferie. Det opplever jeg selv når jeg er på hytteturer. Særlig vanskelig kan det være for de som ferierer i båt eller campingvogn. Kommunene og bransjen må legge til rette for kildesortering også når man er på ferie. Vi må gjøre det enkelt for folk å ta vare på råvarene. Men jeg har også sett at – gidder man – så får man det til. Som for eksempel noen gode venner jeg besøkte utenfor Arendal. De har en liten hytte, men har på finurlig vis tilrettelagt for sortering av både plast, papir og matavfall (ref. bildet).

IMG_7875I Sverige tenker jeg at de er flinke. Det er de på mange områder, men jeg ble negativt overrasket over at i feriehuset jeg leide sorterte man kun ut matavfall. Dog kom jeg over biobasert «plast» på et realt turiststed. Glass laget av mais-stivelse. Viktigheten av å produsere mindre plastavfall har alle som har ferdes langs strendene i sommer sett. Plastavfall i havet er et enormt globalt og lokalt problem. I fjor ryddet frivillige – på en dag – over 320 km kystlinje for 130 tonn avfall, hovedsakelig plast.  Søppel i sjøen har også fått en del fokus i norske medier gjennom sommeren, f.eks. i et dagsrevy-innslag på NRK.

Mais-stivelse som erstating for oljebasert plast er ett eksempel på veien inn i den sirkulære økonomien. En annen interessant nyhet på området er engelske Selfridges, som stopper sitt årlige salg av 400.000 plastflasker – som et bidrag til å redusere plastavfall i havet

Den sørgeligste og mest forutsigbare gjengangeren i sommernorge er imidlertid fritidsbåter. Henlagte sådanne «snubler» man over på de merkeligste steder. Problemet har jeg skrevet om tidligere. Tre av fire båter som kasseres vet man ikke hvor havner! De ender ofte opp i naturen, over eller under vann. Det er uakseptabelt at Norge ikke har en etablert returordning for fritidsbåter. Byråkratiet for å få dette på plass er uforståelig tungrodd. Norsk Gjenvinning vil definitivt fortsette å jobbe mot myndighetene for å få en slik ordning på plass snarest mulig!

Med ønske om en fortsatt god sommer!

Fra en skog i Kragerø...

Fra en skog i Kragerø…

På en strand i Asker..

På en strand i Asker..

Uncategorized

Et båtvrak til besvær

Tallene er oppsiktsvekkende. Årlig kasserer vi omtrent 5.000 fritidsbåter i Norge. Kun 20 prosent av disse kan det redegjøres for. Resten blir liggende i hager og i marinaer eller blir dumpet i naturen og ikke minst i sjøen.

Samtidig vet vi at halvparten av Norges 750.000 fritidsbåter er produsert før 1990. Dermed ligger det an til en sterk økning av antallet kasseringsobjekter fremover. Skal vi fortsette å forsøple og forgifte naturen, eller skal vi ta ansvar å få disse materialene inn i sirkelen?

Hva skal en båteier gjøre med sin gamle båt? De ivrigste transporterer båten til en miljøstasjon og betaler et gebyr for dette. For miljøstasjoner som mottar  båtvrak finnes det ingen standarder for miljøsanering og gjenvinning. Antagelig blir de fleste kvernet og energigjenvunnet (brent). Norsk Gjenvinning ønsker å legge til rette for en høy grad av materialgjenvinning.

Utbrent båtvrak som behandles på Fagerstrand

Utbrent båtvrak som behandles på NG sitt anlegg på Fagerstrand

Vi blir jevnlig kontaktet av privatpersoner, marinaer og kommuner. som har problemer med dumpede båter. Senest 93 år gamle Kristian H. Bakke, som hadde fått dumpet en stor båt i hagen sin.  Norsk Gjenvinning har tilbudt seg å fjerne båten og behandle den kostnadsfritt (kost ca. 10-12 000 kr), men byråkratiet setter foreløpig kjepper i hjulet for at vi i det hele tatt får lov til å hente båten. (Ett av problemene er at båteier ikke lar seg identifisere.)

Hvorfor er dette et problem?

  • Båtvrakene består av materialer som kan gjenvinnes. I dag er dette bortkastede ressurser.
  • Mange båter inneholder betydelige mengder farlig avfall og må håndteres på forsvarlig vis. Miljøgiftene kan forurense badevann, naturen og verre ting. Gjennom forskningsprosjekter i samarbeid med SINTEF har vi funnet ut at gamle trebåter er farlig avfall. Derfor fraråder Norsk Gjenvinning å bruke gamle trebåter som lekeapparater – for eksempel i barnehager.

Returordning av båter har vært et tema siden tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen vurderte det i 1991/1992. Mange lurer sikkert på hva som er så komplisert – hvorfor kan man ikke bare  innføre en panteordning, slik man har for biler? Det enkle(ste) svaret er at materialene fra en bil (60-70 prosent stål og metaller) har positiv verdi, mens materialene i en båt ofte har negativ verdi. Det betyr at gjenvinningsaktører må betale for å kvitte seg med behandlede båtvrak, mens vi får betalt for stål og metaller fra en bil. I tillegg kommer båtene i alle former og størrelser, hvilket gjør alt i fra logistikk til gjenvinningsprosessen mer komplisert og kostbart.

Fra DN 25.5.2014

Fra DN 25.5.2014

Sammen med båtbransjen (Norboat og KNBF) , og med støtte fra Bellona, har Norsk Gjenvinning jobbet med å foreslå en løsning for mottak, kildesortering og gjenbruk av kasserte fritidsbåter. Vi kan med kjent teknologi allerede gjenvinne store deler av en båt, så vi ser ingen grunn til at det ikke innføres en obligatorisk returordning for fritidsbåter. Løsningen må være selvfinansierende med innføring av et miljøgebyr ved kjøp av nye båter (slik systemet er på en rekke produkter i dag, alt i fra biler til dvd-spillere og melkekartonger). Med vårt forslag vil båteierne vederlagsfritt kunne levere båtvrakene til miljøstasjonene og vite at materialene får nytt liv i andre enden. I tillegg til dette er det behov for finansiering som besørger opprydding av det vi kaller «historisk avfall», på godt norsk båter som ligger rundt og slenger.

I november 2013 bestilte Klima- og IMG_5189 cropMiljødepartementet en utredning av «produsentansvarsordningen for kasserte fritidsbåter» fra Miljødirektoratet. Utredningen skulle leveres 1. februar 2015 – et og et halvt år senere!   Siste nytt er at de tidligst blir ferdig i november 2015. Deretter venter politisk behandling… Vi har uttrykt liten forståelse for denne tidsbruken, vi mener at det er på tide med handling. Fokus må flyttes fra skrivepulten og til der hvor problemet bokstavelig talt ligger: i skogen, langs fjellvann, på havbunnen og i hundrevis av hager og marinaer. Mens vi venter på politikerne, leker vi med tanken om å kjøre en pilot i Vestfold til høsten, hvor vi tar i mot 100 plastbåter og gjenvinner disse. Stay tuned.

Med våren i anmarsj kan vi i det minste være sikre på at mediene igjen kommer til å skrive om eierløse båtvrak til besvær. Eksemplene er mange, og de representerer ikke akkurat vårens vakreste eventyr.

Uncategorized