Talentstafettpinnen, #4

Ett av selskapene i Norsk Gjenvinning-konsernet – Norsk Gjenvinning Downstream – har ansvaret for avsetning av 1,3 millioner tonn resirkulerte råvarer hvert år. Når skrap-metall selges videre til svenske kunder, eller skipes til Kina for gjenvinning, er Erik en av nøkkelpersonene i disse transaksjonene. Her kan du lese hva han mener er viktig i jobbvalget, og om hva som kan skje når han er på kundebesøk.

Erik på råvarebesøk i Kina

Erik på råvarebesøk i Kina

I forbindelse med at jeg delvis har outsourcet blogg-skrivingen, får dere her en oppfølger i #Talentstafettpinnen. Tidligere i høst fikk dere et innblikk i Christine Tørklep sin hverdag som Key Account Manager. Nå har Christine tatt stafettpinnen videre og i dette blogginnlegget har hun intervjuet Erik Alexandersson (28) – som i motsetning til både Christine og meg – er både ung og lovende.

Erik og jeg (jeg = Christine) har begge base på hovedkontoret på Lysaker. Jeg har booket møterommet «Kremmerskap», min favoritt blant kjerneverdiene – og med en klar link til Norsk Gjenvinnings første etablering av skraphandlervirksomhet i Oslo i 1926. Handel med metaller er noe ganske annet i dag, men kremmerskapet er selvsagt fortsatt viktig.

– Hva er bakgrunnen din?
Jeg ville ha bredde i studiene og valgte industriell økonomi i Linköping. Likte godt kombinasjonen av teknologi og økonomi. Tok så et utvekslingsår på University of British Colombia, i Canada. – «Där läste jag en del business-kurser samtidigt som jag passade på att resa i Nordamerika och åka skidor», sier han og legger til at han ble ferdig med Mastergraden i 2015.

– Hva var det som gjorde at du begynte å jobbe i Norsk Gjenvinning?
Det er litt vanskelig å si… Jeg var på mange intervjuer i mitt siste år som student. Blant annet søkte jeg jobb gjennom nettverket NOVA 100 – det var sånn jeg kom i kontakt med selskapet. Norsk Gjenvinning har virksomhet både i Norge, Sverige og Danmark, det liker jeg. I tillegg syntes jeg gjenvinning virket spennende. Bransjen har hatt en utrolig utvikling de siste årene. Norsk Gjenvinning er i forkant og driver utviklingen, det er kult. Jeg valgte mye etter magefølelse. Dessuten var det jo et som lite eventyr å flytte til Norge!

– Du har tittelen metall trader – et utradisjonelt valg blant økonomistudentene?

Råvarelager i Drammen - klar for eksport!

Råvarelager i Drammen – klar for eksport!

Ja, det er det, men jeg får jobbe «hands on», gjør transaksjoner daglig med både norske, svenske, europeiske og asiatiske selskaper. Samtidig får jeg se produksjonen; følger varene inn på våre anlegg, som for eksempel i Drammen (se bilde), og hvordan sluttproduktet (råvarene!) går videre til smelteverkene. Variasjonen i jobben er det aller beste.

– Hva er mest utfordrende i jobben?

Det skjer mye bare på to-tre år i denne bransjen. Det er spennende å tenke på hva som kommer til å skje framover. Politikk og strengere regelverk spiller en viktig rolle. For eksempel kan vi ikke eksportere kabler i samme utstrekning som tidligere og en større del av verdikjeden må være i Norge. Det stiller høyere krav til oss som avfallsaktør, fordi prosessen og avsetningen av varene i større grad skjer i vårt nærmiljø – og gjerne forbundet med høyere kostnader for vår del. I tillegg går ikke alltid utviklingen som forventet og vi må omstille oss på nytt.

– Og mulighetene? Hvordan ser du på dem?
Det at vi stiller strenge krav til sporbarhet, kontroll og ansvarlig avsetning er en mulighet for oss som selskap. Jeg oppfatter at vi har kommet lengst på dette området blant de norske aktørene. Det kan oppleves som å stikke kjepper i hjulene når vi ikke alltid får eksportere dit prisen er best, men jeg tror det er avgjørende for å lykkes i det lange løp: vi er åpne for forandring og stiller spørsmålstegn ved eksisterende praksis. Jeg ser det også som en mulighet at vi blir mer industrielle, de andre norske aktørene er ikke kommet så langt ennå. Compliance-programmet til Norsk Gjenvinning gjennomsyrer hele virksomheten. Når kravene fra myndighetene skjerpes inn, har vi et forsprang på konkurrentene.

– Hva er det merkeligste du har opplevd i jobben så langt?

Kundebesøk i Kina

Kundebesøk i Kina

Mine ‘peers’ hos konkurrentene er vesentlig eldre enn meg, og jeg treffer mange originaler, ofte snodige typer. En gang jeg var på kundebesøk hos en skraphandler i Sverige, da måtte vi gå ut på jordet for å tisse.. Jeg tror det er bra å komme inn i bransjen med en åpen holdning.

– Hva liker du best med jobben i Norsk Gjenvinning?
Arbeidsmiljøet her er «outstanding»! I tillegg liker jeg å være nær produksjon, ha kundekontakt og stort kundeansvar. Det å reise på gjenvinningsmesser har også vært veldig givende som ny i bransjen.

– Hvis du skal gi et råd eller to til de som skal ut i arbeidsmarkedet nå, hva vil du si?
Det er mange faktorer som spiller inn når man skal velge jobb, men en av dem er at kulturen kjennes bra. Så er det viktig å velge riktig sjef, særlig som nyutdannet. Ikke vær redd for å tenke «utenfor boksen», finn noe som passer for deg. Ikke vent med å søke, men vær ute i god tid; jeg startet i januar, men gikk på 30 intervjuer før jeg fant en jobb som kjentes riktig. Jeg hadde jobb i juni, og tror faktisk jeg ble litt klokere på veien.

Fem kjappe
5

 

 

Han takker for praten med et stort smil og fast håndtrykk. Lover å sende bilder når han er ute på anlegg (Lysaker blir jo fort litt trøtt). Og kollegene hans? De gir veldig gode skussmål. Det trekkes spesielt fram at han er åpen og nysgjerrig og at han har en utrolig god evne til å kommunisere med folk. Jeg tenker han kommer til å klare seg bra, denne karen her.

Talentstafettpinnen er herved overlevert.

Christine Tørklep

Uncategorized

Hva betyr EUs pakke om sirkeløkonomien?

Du produserer årlig ett tonn bygge- og riveavfall. Du bruker også ca. et halvt tonn stål per år. Europa importerer i dag halvparten av råvare-ekvivalentene som forbrukes. Det er et stort problem både økonomisk og for miljøet at ressursene, som du og jeg (for)bruker, ikke ivaretas på en mye bedre måte.

Dette er hovedbakgrunnen for at EU den 2. desember lanserte sin «pakke om sirkulærøkonomi».  Vi er i ferd med å gå tom for enkelte jomfruelige råvarer. Overgangen til en sirkulær økonomi, basert på gjenbruk, reparasjon, forbedring, materialgjenvinning m.m., hvor minst mulig av ressursene går tapt, er derfor ikke bare viktig – men vårt eneste alternativ.

I tillegg til mer bærekraftig ressursbruk ønsker EU å stimulere til økonomisk vekst og arbeidsplasser. Kampen om ressursene tiltar. EU ønsker å ta en ledende posisjon. Faktisk beregnes det at en overgang til sirkulær økonomi i Europa vil skape 580.000 nye arbeidsplasser og en årlig reduksjon på 450 millioner tonn klimagassutslipp. Pakken inneholder en rekke ambisiøse tiltak på mange fronter. Tiltakene skal gjennomføres i løpet av de neste fire årene. Her blir det hektisk.

Jeg skal ikke oppsummere innholdet – det finnes det andre som har gjort, for eksempel Regjeringen og Avfall Norge.  Jeg har imidlertid lyst til å reflektere rundt noen utvalgte områder:

Materialgjenvinning

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

I 2014 klarte vi her på berget å materialgjenvinne 37 % av husholdningsavfallet. I Norsk Gjenvinning materialgjenvinner vi cirka 45 % av næringsavfallet vi håndterer. Dette er ikke godt nok. Innen 2025 kreves 60 % materialgjenvinning. Innen 2030 65 %. Dette er ambisiøse, men oppnåelig mål, som vil kreve stor endringer i hele verdisirkelen. Mye hviler på innovasjon og utvikling i gjenvinningsbransjen. Og det kan ikke være noen tvil – det må bli slutt på å forbrenne råvarer – forbrenning, eller energigjenvinning, er kun løsningen etter at alle verdifulle materialer er utvunnet. En spennende bransje ble akkurat enda mer spennende!

Mat
EU tilslutter seg FNs bærekraftmål om å halvere matavfall innen 2030. I EU anslår man at 100 millioner tonn mat årlig blir til avfall. I Norge kaster vi som kjent mer enn hver femte bærepose. Man vil jobbe med å redusere matsvinn i hele verdikjeden, og ønsker blant annet å påby donasjon av mat som er spiselig (men ikke salgbar). EU tar til ordet for påbudt utsortering av matavfall. Svært positivt! Men skal privatpersoner og bedrifter sortere matavfallet så kreves gode behandlingsløsninger. Mange steder i Norge i dag brennes matavfall. Altså, forbrenning av vann (cirka 70 %) og kritiske ressurser som fosfor. Det må derfor utvikles gode løsninger som sikrer at matavfall «materialgjenvinnes» – i dag er beste metode utnyttelse til biogass og biogjødsel. Dette har vi allerede høyt på agendaen.

Produsentansvar
Et byråkratisk ord, men det betyr forenklet at produsenten av et produkt har et ansvar helt til produktet blir avfall. Dette finnes allerede for en rekke produkter, som biler, elektriske produkter og emballasje. Kombinasjonen av dette positive signalet, og økt fokus på plast og ikke minst marint avfall, får meg til å tenke på kampen om innføring av en produsentansvarsordning for fritidsbåter. Norsk Gjenvinning har kjempet for dette i snart 10 år. Riktignok er det på agendaen, eller i hvert fall på skrivepulten til Miljødirektoratet. Ett år på overtid av en allerede romslig behandlingstid. Om ikke innstillingen på nyåret peker i retning av et obligatorisk produsentansvar for fritidsbåter er Norge i utakt med utviklingen.

Styrking av markedet for sekundære avfallsbaserte råvarer

Strykejern laget av 30% resirkulerte materialer

Strykejern laget av 30 % resirkulerte materialer

Kan du og jeg velge å kjøpe resirkulerte produkter? Og hvis svaret er ja, har vi noen incentiver til å gjøre det? Selv trengte jeg nylig et strykejern – jeg kunne velge ett som var laget av 30 % resirkulerte materialer. Men i valget mellom de ulike modellene fantes ingen incentiver for å velge et mer sirkulært produkt. Det er en barriere. I mitt tilfelle var det nok yrkesskaden som var forløsende for valget. Nå starter arbeidet for å legge til rette for incentiver. Dette vil blant annet skje gjennom felles standarder (slik at produsentene er trygge på kvaliteten som kommer fra gjenvinning) og gjennom å gjøre det enklere å transportere avfallsbaserte råvarer innad i EU og EØS. Man ønsker å komme dit at nevnte strykejern kjøpes basert på økonomiske incentiver, i tillegg til de grønne.

Nytt område: Biomaterialer

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes...

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes…

En viktig del av sirkeløkonomien er å erstatte bruken av fossile råvarer med biomaterialer. Vi ser stor utvikling på området, kanskje best kjent gjennom Cola sin plant bottle, som går fra å være 25 % plantebasert til 100 %! Denne utviklingen vil tilta. Enkelte bioprodukter har imidlertid vært utfordrende å håndtere i tradisjonell avfallsbehandling, for eksempel noen bioplast-typer. Innblandingen av bioplast i fossilplast, har rett og slett forringet kvaliteten på plasten til gjenvinning, slik at sluttregnestykket har blitt negativt. Man setter derfor nå også fokus på å se på separat utsortering av biomaterialer.

Nytt område: Trevirke
Mer ambisiøse gjenvinningskrav for en rekke avfallstyper ble lansert, for eksempel for plast, glass, papir, metall og mat. Jeg biter meg imidlertid mest merke i treavfall. Materialgjenvinnig av treemballasje fra både husholdninger og næringsliv. 75 % innen 2030. Meg bekjent er vi i dag nær 0 %. Trevirke som avfallstype kvernes og sendes til forbrenning. Jeg har blitt ledd av blant bransjekollegaer når jeg tidligere har snakket om materialgjenvinning av trevirke. Jeg putter det på kontoen for etablerte sannheter, men det er ingen tvil om at dette er en stor utfordring for bransjen å løse. Jeg gleder meg!

Så er denne pakken løsningen på alt? Selvsagt ikke. Er den bindende nok? Selvsagt ikke. Men den er viktig. Viktig for Norge fordi at norske myndigheter ikke har vært spesielt ambisiøse og visjonære på avfallsområdet. Mulig man i Norge forledes av et veldig ensidig fokus på debatten om energiressurser. Det er ikke tilstrekkelig å snakke om oljestopp og CO2-kutt – vi må ta vare på alle våre viktige ressurser. Og attpåtil gjøre god butikk på det! Derfor mener jeg at denne pakken er riktig og viktig. Den staker ut en retning. Mål som alle må strekke seg etter. Og det er som kjent når man blir satt krav til at man utvikler seg. Ikke når man er «fat & happy». Utviklingen kommer (heldigvis) enten vi vil eller ikke. Spørsmålet er om vi skal velge å dilte etter EU, eller om vi selv skal se etter egne konkurransefortrinn for grønn omstilling?

Avfallshåndtering Sirkeløkonomi

uNG i Norsk Gjenvinning

I sommer fikk min avdeling et ungt og lovende tilskudd. Andrea (23) kom rett fra BI. Rekrutteringsprosessen brakte mange svært kvalifiserte kandidater på banen. Det er vi glad for!

Denne bransjen trenger fremadstormende og ambisiøse talenter de neste årene. Andrea er nettopp det. Nedenfor kan du lese om hennes erfaringer fra tre måneder på bærekraftlaget.

Andrea Erlandsen VillaAndrea Erlandsen Villa (23)
Norsk Gjenvinning: Junior analytiker, Strategi og Bærekraft siden august 2015.
Tidligere jobber: Arbeid innen salg og service; butikkmedarbeider samt møtevertinne. Nylig deltid hos ABG Sundal Collier, samt svært aktiv i studentorganisasjonen på BI.
Studiebakgrunn: Siviløkonom (Bachelor) fra Handelshøyskolen BI.

Beskriv overgangen fra studiebenken og til å jobbe i gjenvinningsbransjen generelt, og i Norsk Gjenvinning spesielt?
Arbeidslivet og studentlivet har både likheter og ulikheter. Det morsomste er å kunne se at teorien lært på skolebenken kan brukes i praksis på et vis. Å jobbe i gjenvinningsbransjen er utrolig spennende. Det er virkelig inspirerende å kunne jobbe med noe som betyr noe. Å kunne arbeide i et selskap og en bransje som tar for seg dette samfunnsproblemet, finne bærekraftige og lønnsomme løsninger, er for meg utrolig gøy.

– Hvordan havnet du i Norsk Gjenvinning?
Hvor skal jeg arbeide etter endte studier? Gjenvinningsbransjen var verken det første eller siste som slo meg. Gjennom Nova 100 nettverket mottok jeg informasjon om stillingen. Mine eneste tanker rundt Norsk Gjenvinning var «Norsk tungrodd offentlig eid selskap». Dette viste seg å være helt feil og utvikle seg til den mest spennende jobben jeg har hatt.

– Hvordan vil du oppsummere dine første tre måneder i Norsk Gjenvinning?
Over all forventning. De tre første månedene har virkelig flydd forbi. Det har vært en periode fylt med mye læring, glede, spenning og hektiske hverdager. Fra første dag ble jeg satt i full sving og har fått prøvd meg på mye forskjellig.

– Hva er mest spennende og utfordrende i din stilling?
Variasjon – jeg er eksponert for mye forskjellig. Jeg møter mange ulike personligheter og problemstillinger, så ingen dag er lik. Egentlig «en fot i det meste». Norsk Gjenvinning har hatt en spennende reise de siste årene, og står ovenfor en likeså spennende periode fremover. Gøy å få være med på utviklingen av NG!

– Hvordan har du blitt tatt imot av dine nye kollegaer?
Fantastisk. Virkelig godt tatt imot og inkludert i teamet. Til tross for at jeg er den ferskeste og yngste, blir jeg dratt på med på alt som er, kastet ut idet og prøvd meg på stort og smått. Nettopp kollegaene mine som har bidratt til en så flott start på arbeidslivet.

– Hva overrasket deg mest da du begynte å jobbe i gjenvinningsbransjen?
Luktet bedre enn jeg hadde forventet. (Neida).
Søppel er ikke bare søppel – hvor kompleks denne bransjen faktisk er. Gjenvinningsbransjen er i rask utvikling og har enda et stykke å gå. Dette utgjør rom for muligheter og forbedringer, som jeg muligens ikke ville funnet i tilsvarende grad andre steder.

– Hva tenker du om bransjens utvikling de neste tre til fem årene?
Gjenvinning er en svært viktig del av infrastrukturen vår, og vil bli mer og mer viktig etter hvert som konsum og mengden avfall øker. Bransjen er i vekst og endring – vi ser allerede i dag fokus og krav til hvordan gjenvinning skal utøves, og dette vil det bli mer og mer av. Fokuset er i dag noe annet enn det var for en tid tilbake. Bransjen er i søkelyset og vil fortsette å bli der.

– Har du noen tips til andre studenter, eller young professionals, som ser seg om etter en spennende jobb?
Utvid horisonten og tørr å prøve noe annerledes. Det er et hav av spennende muligheter så lenge du er åpen for det – drømmejobben kan være noe du aldri har tenkt på. Bruk nettverket ditt – syv av ti stillinger lyses ikke ut for almenheten. Vær kreativ og tørr å prøve!

Uncategorized

Sommer & søppel

I sommer har jeg fartet mye i Norge og Sverige, hvilket har gitt meg gleden av å erfare en rekke avfallsløsninger. Ikke unaturlig har mange et mer begrenset arsenal av kildesortering på hytta. Det kan ha med plass å gjøre, eller med avstander, eller med kommunens tilbud til fritidsbeboerne. Men, det kan også ha med egen vilje og latskap å gjøre.

Behandling av husholdningsavfall. Kilde: SSB.

Behandling av husholdningsavfall. Kilde: SSB.

I mens mange av oss var på ferie, kom ferske tall for hva som skjer med nasjonens 2,3 millioner tonn husholdningsavfall.  Et (trist) faktum er at andelen av privat avfall som materialgjenvinnes synker. I 2014 er tallet 37 %. I 2008 var det 44 %.

Forbrenning (energigjenvinning) spiser materialgjenvinning til frokost. Hver dag. Dette er det flere grunner til, men her går vi baklengs inn i fremtiden.

Hyttersorteringssystem; papir & plast

Papir & plast

Jeg har forståelse for at det kan være vanskeligere å kildesortere på ferie. Det opplever jeg selv når jeg er på hytteturer. Særlig vanskelig kan det være for de som ferierer i båt eller campingvogn. Kommunene og bransjen må legge til rette for kildesortering også når man er på ferie. Vi må gjøre det enkelt for folk å ta vare på råvarene. Men jeg har også sett at – gidder man – så får man det til. Som for eksempel noen gode venner jeg besøkte utenfor Arendal. De har en liten hytte, men har på finurlig vis tilrettelagt for sortering av både plast, papir og matavfall (ref. bildet).

IMG_7875I Sverige tenker jeg at de er flinke. Det er de på mange områder, men jeg ble negativt overrasket over at i feriehuset jeg leide sorterte man kun ut matavfall. Dog kom jeg over biobasert «plast» på et realt turiststed. Glass laget av mais-stivelse. Viktigheten av å produsere mindre plastavfall har alle som har ferdes langs strendene i sommer sett. Plastavfall i havet er et enormt globalt og lokalt problem. I fjor ryddet frivillige – på en dag – over 320 km kystlinje for 130 tonn avfall, hovedsakelig plast.  Søppel i sjøen har også fått en del fokus i norske medier gjennom sommeren, f.eks. i et dagsrevy-innslag på NRK.

Mais-stivelse som erstating for oljebasert plast er ett eksempel på veien inn i den sirkulære økonomien. En annen interessant nyhet på området er engelske Selfridges, som stopper sitt årlige salg av 400.000 plastflasker – som et bidrag til å redusere plastavfall i havet

Den sørgeligste og mest forutsigbare gjengangeren i sommernorge er imidlertid fritidsbåter. Henlagte sådanne «snubler» man over på de merkeligste steder. Problemet har jeg skrevet om tidligere. Tre av fire båter som kasseres vet man ikke hvor havner! De ender ofte opp i naturen, over eller under vann. Det er uakseptabelt at Norge ikke har en etablert returordning for fritidsbåter. Byråkratiet for å få dette på plass er uforståelig tungrodd. Norsk Gjenvinning vil definitivt fortsette å jobbe mot myndighetene for å få en slik ordning på plass snarest mulig!

Med ønske om en fortsatt god sommer!

Fra en skog i Kragerø...

Fra en skog i Kragerø…

På en strand i Asker..

På en strand i Asker..

Uncategorized

Sirkeløkonomien er ikke spinnvill, men bra for både miljø og næringsliv

Et debattanlegg fra Ingun Grimstad Klepp, Kirsi Laitala, forskere, SIFO og Tone Skårdal Tobiasson, redaktør, nicefashion.org i Aftenposten den 16. juni handlet om «Spinnvill sirkeløkonomi: Det beste for miljøet er ikke resirkulering».

Utsnitt fra Aftenposten 16. juni 2015

«Angrepet» ble rettet mot sirkeløkonomi generelt, og tekstilbransjen spesielt. Gjenvinning av tekstiler kan vi litt om, men ikke like mye som Mud Jeans, som lager klær av resirkulerte tekstiler og deretter leaser ut plaggene. Det er av disse du om ikke lenge vil kjøpe «3 år med jeans». Daglig leder i Mud Jeans, Mike Dongelmans, og undertegnede sendte derfor et felles tilsvar til Aftenposten, på hva vi mener var feilaktige påstander og et snevert syn på muligheter gjennom sirkeløkonomiske forretningsmodeller. Vårt tilsvar ble forkortet på vei til trykken – derfor følger en fullstendig versjon under:

Sirkeløkonomien er ikke spinnvill, men bra for både miljø og næringsliv
Produksjon av tradisjonell bomull er miljø-uvennlig, men hvorfor?  Bomull dekker ca. 5 % av verdens dyrkbare jord, mens produksjonen bruker ca. 36 % av verdens totale mengde bekjempningsmidler. Vi kan ikke fortsette som før. Vi er imidlertid uenig med forfatterne som forkaster grønn vekst og forfekter reduksjonisme og påstår at resirkulering ikke nytter.

Når råmaterialer går i kretsløp reduseres miljøbelastningen i forhold til produksjon basert på jomfruelige råmaterialer. Sirkeløkonomiens løsning for et mer bærekraftig samfunn er mer miljøvennlig produksjon og mindre avfall gjennom et lavere forbruk og resirkulering av råvarene.  I kritikken av sirkeløkonomi, høres det ut som forfatterne er fasthengt i «cradle to cradle» tanken, altså at et produkt resirkuleres tilbake som samme produkt. Vi jobber daglig med å oppnå mer enn dette. F.eks. en jeans kan bli en genser og en t-skjorte kan bli en jeans. Når fibrene er så slitte at de ikke kan resirkuleres mer, kan man ned-sirkulere til kluter eller isolasjon. Denne ned-sirkuleringen vil i nær fremtid kunne erstattes med opp-sirkulering via en kjemisk resirkuleringsprosess som gir nytt liv ved å lage nye viskosetråder og dermed nye produkter.

MJ_kretsløpPåstandene om «kortlevde resirkulerbare produkter» samt «langlevde ugrønne bukser» har ikke rot i virkeligheten. Mud Jeans er et tydelig bevis på at det er mulig å produsere kvalitetsklær med resirkulert bomull. Mud Jeans produserer gensere, cardigans og trøyer av over 80 % resirkulert bomull, og jeans tilsatt 20 % resirkulert bomull. Produktene er ikke dyrere og har ikke kortere levetid eller dårligere kvalitet. Teknologien går fremover! Det finnes ingen bevis for at jeans laget av resirkulert materiale har kortere levetid.

Forfatterne hevder på generelt grunnlag at sirkeløkonomisk tilnærming er gammeldags. Vi er uenige. Det som imidlertid er gammeldags er forfatternes syn på hva sirkeløkonomi er – og hvilket potensiale som ligger her. I en verden hvor befolkningen og velstanden øker, finnes det ikke nok jomfruelige råmaterialer til å opprettholde dagens forbruk. Da ville man ha trengt ikke-fornybare råmaterialer tilsvarende to-tre jordkloder. Ikke bare mangler fakta, men forutsetningene for innlegget er snevert og utdatert. For å løse miljøutfordringen må vi arbeide hardt med holdningsendringer hos forbrukerne. Vi kjøper en jeans fordi vi ønsker en ny, og ikke fordi den gamle er utslitt.  En økning av antall «levedager» på en jeans løser ikke denne problemstillingen.

MUD_Outdoor_Voorjaar2015_SocialMedia_800x800_9I Europa kastes årlig ca. 2,5 millioner tonn bomull. Som avfall genererer dette ca. 50 millioner tonn CO2. 90 % av det som kastes kan resirkuleres og brukes i produksjon av nye klær, og således erstatte nyproduksjon. Det brukes opptil 16 kg kjemikalier og 20.000 liter vann for å produseres 1 kg bomull (tilsvarer mengden bomull i en jeans pluss en t-skjorte). Disse tallene reduseres kraftig ved å bruke resirkulert bomull.

Vi mener at bærekraftige løsninger er de som er positive for både lønnsomhet, miljøet og samfunnet. La oss derfor unngå å lage motsetninger mellom det som er miljøvennlig og det som er lønnsomt. Dersom man skaper økonomiske incentiver for å opptre grønnere, mer ansvarlig og bærekraftig, da skjer ting i skala. Det er midt i dette taktskiftet vi er nå.

Mike Dongelmans, daglig leder Mud Jeans Skandinavia
Thomas Mørch, sjef forretningsutvikling Norsk Gjenvinning

Kilde:
http://www.clicknl.nl/nextfashion/wp-content/uploads/sites/5/2015/06/Rapport_TextielRecycling_def.pdf

Uncategorized

Sirkeløkonomi på alles lepper. Endelig.

Forrige uke gikk Avfallskonferansen av stabelen. Med imponerende 1.100 deltagere er konferansen en møteplass for nær 1/6 av alle som jobber i avfallsbransjen. Tema i år var samfunnsansvar og industriell lønnsomhet.

Jeg sitter igjen med to hovedpoenger:

  • Private og offentlige aktører er 80 prosent enig, men tid og fokus rettes mot de 20 prosent hvor uenigheten består
  • Sirkeløkonomi er i ferd med å gå fra å være en kuriositet, til å bli et allment tema.
Fv: Nancy Strand, Pål Sommernes, Lars A. Lunde, Heikki Holmås, Åsmund Aukrust, Erik Osmundsen

Fv: Nancy Strand, Pål Sommernes, Lars A. Lunde, Heikki Holmås, Åsmund Aukrust, Erik Osmundsen

Det hele ble sparket i gang med en politisk debatt hvor vår konsernsjef Erik Osmundsen var med. Debatten var relativt god, men det var trist å høre at endel politikere henger fast i gamle dogmer og etablerte sannheter. Blant annet vil Heikki Holmås lovpålegge private aktører å benytte offentlig infrastruktur (!) – uavhengig av investeringer og løsninger er gode eller ikke. Holmås brukte Bergens nybygde «boss-sug» som eksempel. Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust mente at man kan legge til grunn at offentlige aktører er de som tar mest samfunnsansvar. Jeg skulle ønske det var slik, men min erfaring er faktisk ofte det motsatte.

TM_AK15Mye av taletiden ble viet sirkeløkonomi. Selv holdt jeg et innlegg hvor jeg argumenterte for behovet for nye og strengere krav knyttet til sirkeløkonomi. Vi trenger et regelverk som er ambisiøst om vi skal bevege oss i en reell retning mot å bli en råvarebransje – i ordets brede forstand. En overgang til sirkeløkonomien krever et godt og strengt regelverk som minstemål – men de store effektene tror jeg allikevel oppnås når aktørene angriper gjennom innovasjon! Jeg syns mange har misforstått mekanismene i sirkeløkonomi og er alt for opphengt i resirkulering og gamle metoder med fokus på begrensninger og reguleringer. Man glemmer at det må tilrettelegges for innovasjon. Gjennom sirkeløkonomien fornyer vi oss ut av problemet, med nye samarbeidsformer og teknologier.

Vise-borgermesteren i Antwerpen Philip Heylen holdt et meget interessant innlegg. Han sa blant annet at i og rundt Antwerpen sorteres 71 prosent av husholdningsavfall ved kilden. Kun 21 prosent går til forbrenning og 1 prosent til deponi. I Norge brenner vi opp alt for mye av råvarene. Sikkert 100 gode grunner til at Norge er annerledes, men her tenker jeg at det er stort spillerom for ambisiøse politikere, aktører og innovatører.

Det var flere gode eksempler som kan plasseres under sirkeløkonomi-paraplyen, som jeg vil trekke frem:

  • Unge fremadstormende gründere inntar bransjen og gjør seg bemerket, som for eksempel Velg Bedre og Kildeboksen.
  • Nye samarbeidsformer, hvor bilen NG Sustain og vårt samarbeid med studentteamet fra Høyskolen i Østfold fikk skryt under festmiddagen
  • Vi skulle gjerne ha vunnet årets innovasjonspris, men tar med oss en god 2. plass og gratulerer IRIS med et bra prosjekt
  • Et knakende godt og inspirerende innlegg av Anita Krohn Traaseth som har blitt en flaggbærer for sirkeløkonomi

I tillegg leverte vår juridiske direktør, CCO Runa Opdal Kerr en imponerende fremstilling fra scenen på temaet korrupsjon og kriminalitet i avfallsbransjen – etter at hun ble introdusert av konferansier Henrik Lystad som «hun som har satt compliance på agendaen i Norge». Runa har bidratt til den nylig publiserte UNEP-rapporten «Waste crime – waste risks»

På toget hjem fra Gardermoen var jeg stolt og glad for at sirkeløkonomi er så til de grader på plakaten og at jeg fikk bekreftet at Norsk Gjenvinning er med og leder an, men samtidig en smule nedstemt ved erkjennelsen av hvor kort mange politikere og viktige aktører er kommet. Det er langt igjen. Allikevel ser jeg veldig frem til neste års konferanse i Tromsø. Utover en tur til storslagne Nord-Norge, har jeg en ambisjon om at vi igjen skal stå på scenen og levere konkrete prosjekter som bevis på at sirkeløkonomi er den riktige veien inn i fremtiden.

Uncategorized

NG-Sustain, en 100 prosent resirkulerbar bil

I Norsk Gjenvinning samarbeider vi med en rekke universitets- og høyskolemiljøer. Nå har vi inngått et spennende samarbeid med en ambisiøs gjeng fra Høyskolen i Østfold. De bygger en 100 prosent resirkulerbar bil, tuftet på sirkeløkonomisk tankegang. Med denne skal de delta i det store og internasjonale Shell Eco-Marathon i Nederland.

Dekan Kamil Dursun og Lill Michaelsen fronter prosjektet.

Vi liker prosjektet deres fordi det setter fokus på resirkulering og gjenbruk, samtidig som man forsøker å utvikle morgendagens mobilitetsløsninger.

Student-teamet jobber nå iherdig med å få bilen ferdig til avduking den 15. mai, og ikke minst til avreise til Nederland uken etter. Jeg har invitert de til å dele sin reise, og tankegods, på bloggen. Første innlegg, fra prosjektleder Lill Michaelsen, følger under:

Shell Eco-marathon er en internasjonal konkurranse med hovedmål om å introdusere nye teknologiske løsninger for fremtidens bruk av drivstoff. Her ønsket jeg og åtte andre ingeniørstudenter å være med. Vi satte sammen Team ØUC Shell Eco og skal i mai konkurrere med NG-Sustain – en 100 prosent resirkulerbar bil.

Bilen bygges i fra bunnen av

I Shell Eco-marathon finnes det flere konkurransegrener. En av dem er Urban Concept, hvor man skal produsere en konseptbil som ligner en ekte bybil. Dersom løsningene viser seg å fungere, kan vårt bidrag være starten på det som vil være fremtidens miljøvennlige bybil.

Vår visjon bak bilen er at fremtidens mobilitet skal være bærekraftig; transportmidler skal være 100 prosent resirkulerbare og man skal bruke fornybart drivstoff, samt nøye analyserte materialer. Vi ser for oss at resirkulering vil være svært viktig for å oppnå dette – noe som ledet oss til sirkeløkonomien. Vi brenner for sirkulære prosesser hvor man gjennom resirkulering og gjenbruk kan oppnå bedre utnyttelse av naturens råvarer. Dette har vært et av våre fokusområder når vi har planlagt og bygget bilen vår. Gjennom å bevege oss bort fra lineære prosesser som fører til tapping av naturens råvarer og økte mengder avfall, vil vi at NG-Sustain skal være 100 prosent resirkulerbar.

Høgskolen vi studerer ved befinner seg i Fredrikstad. Det gjør også Norsk Gjenvinnings største anlegg for resirkulering av biler, som per dags dato gjenvinner opp imot 95 prosent av bilen. Som pådriver av sirkeløkonomi og med sin brede kompetanse når det gjelder gjenvinning av biler, ble Norsk Gjenvinning raskt en partner vi ønsket i vårt prosjekt.

Deltagere i Team ØUC Shell Eco:

Jeg som heter Lill Michaelsen er teamets prosjektleder. Sammen med økonomiansvarlig Elise Tinnan og markedsansvarlig Marius Baltzersen utgjør vi prosjektets ledergruppe

  • Johannes Martin Gylseth, som lenge hadde hatt en drøm om å delta i Shell Eco-marathon, er utnevnt som leder for ingeniørteamet som består av Mathias Lindahl Karlsen, Per-Egil Ranum og Robert Paasche
  • I tillegg består teamet av Fredrik Johannessen, som er vår designer

Sammen er vi team ØUC Shell Eco, en sammensveiset og engasjert gjeng som tar samfunnsansvar og som gleder oss til dette eventyret som nå ligger foran oss!

Lill Michaelsen, prosjektleder

Team ØUC Shell Eco på besøk hos NGs anlegg på Øra

 

 

 

Uncategorized