Hva betyr EUs pakke om sirkeløkonomien?

Du produserer årlig ett tonn bygge- og riveavfall. Du bruker også ca. et halvt tonn stål per år. Europa importerer i dag halvparten av råvare-ekvivalentene som forbrukes. Det er et stort problem både økonomisk og for miljøet at ressursene, som du og jeg (for)bruker, ikke ivaretas på en mye bedre måte.

Dette er hovedbakgrunnen for at EU den 2. desember lanserte sin «pakke om sirkulærøkonomi».  Vi er i ferd med å gå tom for enkelte jomfruelige råvarer. Overgangen til en sirkulær økonomi, basert på gjenbruk, reparasjon, forbedring, materialgjenvinning m.m., hvor minst mulig av ressursene går tapt, er derfor ikke bare viktig – men vårt eneste alternativ.

I tillegg til mer bærekraftig ressursbruk ønsker EU å stimulere til økonomisk vekst og arbeidsplasser. Kampen om ressursene tiltar. EU ønsker å ta en ledende posisjon. Faktisk beregnes det at en overgang til sirkulær økonomi i Europa vil skape 580.000 nye arbeidsplasser og en årlig reduksjon på 450 millioner tonn klimagassutslipp. Pakken inneholder en rekke ambisiøse tiltak på mange fronter. Tiltakene skal gjennomføres i løpet av de neste fire årene. Her blir det hektisk.

Jeg skal ikke oppsummere innholdet – det finnes det andre som har gjort, for eksempel Regjeringen og Avfall Norge.  Jeg har imidlertid lyst til å reflektere rundt noen utvalgte områder:

Materialgjenvinning

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

I 2014 klarte vi her på berget å materialgjenvinne 37 % av husholdningsavfallet. I Norsk Gjenvinning materialgjenvinner vi cirka 45 % av næringsavfallet vi håndterer. Dette er ikke godt nok. Innen 2025 kreves 60 % materialgjenvinning. Innen 2030 65 %. Dette er ambisiøse, men oppnåelig mål, som vil kreve stor endringer i hele verdisirkelen. Mye hviler på innovasjon og utvikling i gjenvinningsbransjen. Og det kan ikke være noen tvil – det må bli slutt på å forbrenne råvarer – forbrenning, eller energigjenvinning, er kun løsningen etter at alle verdifulle materialer er utvunnet. En spennende bransje ble akkurat enda mer spennende!

Mat
EU tilslutter seg FNs bærekraftmål om å halvere matavfall innen 2030. I EU anslår man at 100 millioner tonn mat årlig blir til avfall. I Norge kaster vi som kjent mer enn hver femte bærepose. Man vil jobbe med å redusere matsvinn i hele verdikjeden, og ønsker blant annet å påby donasjon av mat som er spiselig (men ikke salgbar). EU tar til ordet for påbudt utsortering av matavfall. Svært positivt! Men skal privatpersoner og bedrifter sortere matavfallet så kreves gode behandlingsløsninger. Mange steder i Norge i dag brennes matavfall. Altså, forbrenning av vann (cirka 70 %) og kritiske ressurser som fosfor. Det må derfor utvikles gode løsninger som sikrer at matavfall «materialgjenvinnes» – i dag er beste metode utnyttelse til biogass og biogjødsel. Dette har vi allerede høyt på agendaen.

Produsentansvar
Et byråkratisk ord, men det betyr forenklet at produsenten av et produkt har et ansvar helt til produktet blir avfall. Dette finnes allerede for en rekke produkter, som biler, elektriske produkter og emballasje. Kombinasjonen av dette positive signalet, og økt fokus på plast og ikke minst marint avfall, får meg til å tenke på kampen om innføring av en produsentansvarsordning for fritidsbåter. Norsk Gjenvinning har kjempet for dette i snart 10 år. Riktignok er det på agendaen, eller i hvert fall på skrivepulten til Miljødirektoratet. Ett år på overtid av en allerede romslig behandlingstid. Om ikke innstillingen på nyåret peker i retning av et obligatorisk produsentansvar for fritidsbåter er Norge i utakt med utviklingen.

Styrking av markedet for sekundære avfallsbaserte råvarer

Strykejern laget av 30% resirkulerte materialer

Strykejern laget av 30 % resirkulerte materialer

Kan du og jeg velge å kjøpe resirkulerte produkter? Og hvis svaret er ja, har vi noen incentiver til å gjøre det? Selv trengte jeg nylig et strykejern – jeg kunne velge ett som var laget av 30 % resirkulerte materialer. Men i valget mellom de ulike modellene fantes ingen incentiver for å velge et mer sirkulært produkt. Det er en barriere. I mitt tilfelle var det nok yrkesskaden som var forløsende for valget. Nå starter arbeidet for å legge til rette for incentiver. Dette vil blant annet skje gjennom felles standarder (slik at produsentene er trygge på kvaliteten som kommer fra gjenvinning) og gjennom å gjøre det enklere å transportere avfallsbaserte råvarer innad i EU og EØS. Man ønsker å komme dit at nevnte strykejern kjøpes basert på økonomiske incentiver, i tillegg til de grønne.

Nytt område: Biomaterialer

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes...

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes…

En viktig del av sirkeløkonomien er å erstatte bruken av fossile råvarer med biomaterialer. Vi ser stor utvikling på området, kanskje best kjent gjennom Cola sin plant bottle, som går fra å være 25 % plantebasert til 100 %! Denne utviklingen vil tilta. Enkelte bioprodukter har imidlertid vært utfordrende å håndtere i tradisjonell avfallsbehandling, for eksempel noen bioplast-typer. Innblandingen av bioplast i fossilplast, har rett og slett forringet kvaliteten på plasten til gjenvinning, slik at sluttregnestykket har blitt negativt. Man setter derfor nå også fokus på å se på separat utsortering av biomaterialer.

Nytt område: Trevirke
Mer ambisiøse gjenvinningskrav for en rekke avfallstyper ble lansert, for eksempel for plast, glass, papir, metall og mat. Jeg biter meg imidlertid mest merke i treavfall. Materialgjenvinnig av treemballasje fra både husholdninger og næringsliv. 75 % innen 2030. Meg bekjent er vi i dag nær 0 %. Trevirke som avfallstype kvernes og sendes til forbrenning. Jeg har blitt ledd av blant bransjekollegaer når jeg tidligere har snakket om materialgjenvinning av trevirke. Jeg putter det på kontoen for etablerte sannheter, men det er ingen tvil om at dette er en stor utfordring for bransjen å løse. Jeg gleder meg!

Så er denne pakken løsningen på alt? Selvsagt ikke. Er den bindende nok? Selvsagt ikke. Men den er viktig. Viktig for Norge fordi at norske myndigheter ikke har vært spesielt ambisiøse og visjonære på avfallsområdet. Mulig man i Norge forledes av et veldig ensidig fokus på debatten om energiressurser. Det er ikke tilstrekkelig å snakke om oljestopp og CO2-kutt – vi må ta vare på alle våre viktige ressurser. Og attpåtil gjøre god butikk på det! Derfor mener jeg at denne pakken er riktig og viktig. Den staker ut en retning. Mål som alle må strekke seg etter. Og det er som kjent når man blir satt krav til at man utvikler seg. Ikke når man er «fat & happy». Utviklingen kommer (heldigvis) enten vi vil eller ikke. Spørsmålet er om vi skal velge å dilte etter EU, eller om vi selv skal se etter egne konkurransefortrinn for grønn omstilling?

Avfallshåndtering Sirkeløkonomi

Sommer & søppel

I sommer har jeg fartet mye i Norge og Sverige, hvilket har gitt meg gleden av å erfare en rekke avfallsløsninger. Ikke unaturlig har mange et mer begrenset arsenal av kildesortering på hytta. Det kan ha med plass å gjøre, eller med avstander, eller med kommunens tilbud til fritidsbeboerne. Men, det kan også ha med egen vilje og latskap å gjøre.

Behandling av husholdningsavfall. Kilde: SSB.

Behandling av husholdningsavfall. Kilde: SSB.

I mens mange av oss var på ferie, kom ferske tall for hva som skjer med nasjonens 2,3 millioner tonn husholdningsavfall.  Et (trist) faktum er at andelen av privat avfall som materialgjenvinnes synker. I 2014 er tallet 37 %. I 2008 var det 44 %.

Forbrenning (energigjenvinning) spiser materialgjenvinning til frokost. Hver dag. Dette er det flere grunner til, men her går vi baklengs inn i fremtiden.

Hyttersorteringssystem; papir & plast

Papir & plast

Jeg har forståelse for at det kan være vanskeligere å kildesortere på ferie. Det opplever jeg selv når jeg er på hytteturer. Særlig vanskelig kan det være for de som ferierer i båt eller campingvogn. Kommunene og bransjen må legge til rette for kildesortering også når man er på ferie. Vi må gjøre det enkelt for folk å ta vare på råvarene. Men jeg har også sett at – gidder man – så får man det til. Som for eksempel noen gode venner jeg besøkte utenfor Arendal. De har en liten hytte, men har på finurlig vis tilrettelagt for sortering av både plast, papir og matavfall (ref. bildet).

IMG_7875I Sverige tenker jeg at de er flinke. Det er de på mange områder, men jeg ble negativt overrasket over at i feriehuset jeg leide sorterte man kun ut matavfall. Dog kom jeg over biobasert «plast» på et realt turiststed. Glass laget av mais-stivelse. Viktigheten av å produsere mindre plastavfall har alle som har ferdes langs strendene i sommer sett. Plastavfall i havet er et enormt globalt og lokalt problem. I fjor ryddet frivillige – på en dag – over 320 km kystlinje for 130 tonn avfall, hovedsakelig plast.  Søppel i sjøen har også fått en del fokus i norske medier gjennom sommeren, f.eks. i et dagsrevy-innslag på NRK.

Mais-stivelse som erstating for oljebasert plast er ett eksempel på veien inn i den sirkulære økonomien. En annen interessant nyhet på området er engelske Selfridges, som stopper sitt årlige salg av 400.000 plastflasker – som et bidrag til å redusere plastavfall i havet

Den sørgeligste og mest forutsigbare gjengangeren i sommernorge er imidlertid fritidsbåter. Henlagte sådanne «snubler» man over på de merkeligste steder. Problemet har jeg skrevet om tidligere. Tre av fire båter som kasseres vet man ikke hvor havner! De ender ofte opp i naturen, over eller under vann. Det er uakseptabelt at Norge ikke har en etablert returordning for fritidsbåter. Byråkratiet for å få dette på plass er uforståelig tungrodd. Norsk Gjenvinning vil definitivt fortsette å jobbe mot myndighetene for å få en slik ordning på plass snarest mulig!

Med ønske om en fortsatt god sommer!

Fra en skog i Kragerø...

Fra en skog i Kragerø…

På en strand i Asker..

På en strand i Asker..

Uncategorized

Sirkeløkonomi på alles lepper. Endelig.

Forrige uke gikk Avfallskonferansen av stabelen. Med imponerende 1.100 deltagere er konferansen en møteplass for nær 1/6 av alle som jobber i avfallsbransjen. Tema i år var samfunnsansvar og industriell lønnsomhet.

Jeg sitter igjen med to hovedpoenger:

  • Private og offentlige aktører er 80 prosent enig, men tid og fokus rettes mot de 20 prosent hvor uenigheten består
  • Sirkeløkonomi er i ferd med å gå fra å være en kuriositet, til å bli et allment tema.
Fv: Nancy Strand, Pål Sommernes, Lars A. Lunde, Heikki Holmås, Åsmund Aukrust, Erik Osmundsen

Fv: Nancy Strand, Pål Sommernes, Lars A. Lunde, Heikki Holmås, Åsmund Aukrust, Erik Osmundsen

Det hele ble sparket i gang med en politisk debatt hvor vår konsernsjef Erik Osmundsen var med. Debatten var relativt god, men det var trist å høre at endel politikere henger fast i gamle dogmer og etablerte sannheter. Blant annet vil Heikki Holmås lovpålegge private aktører å benytte offentlig infrastruktur (!) – uavhengig av investeringer og løsninger er gode eller ikke. Holmås brukte Bergens nybygde «boss-sug» som eksempel. Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust mente at man kan legge til grunn at offentlige aktører er de som tar mest samfunnsansvar. Jeg skulle ønske det var slik, men min erfaring er faktisk ofte det motsatte.

TM_AK15Mye av taletiden ble viet sirkeløkonomi. Selv holdt jeg et innlegg hvor jeg argumenterte for behovet for nye og strengere krav knyttet til sirkeløkonomi. Vi trenger et regelverk som er ambisiøst om vi skal bevege oss i en reell retning mot å bli en råvarebransje – i ordets brede forstand. En overgang til sirkeløkonomien krever et godt og strengt regelverk som minstemål – men de store effektene tror jeg allikevel oppnås når aktørene angriper gjennom innovasjon! Jeg syns mange har misforstått mekanismene i sirkeløkonomi og er alt for opphengt i resirkulering og gamle metoder med fokus på begrensninger og reguleringer. Man glemmer at det må tilrettelegges for innovasjon. Gjennom sirkeløkonomien fornyer vi oss ut av problemet, med nye samarbeidsformer og teknologier.

Vise-borgermesteren i Antwerpen Philip Heylen holdt et meget interessant innlegg. Han sa blant annet at i og rundt Antwerpen sorteres 71 prosent av husholdningsavfall ved kilden. Kun 21 prosent går til forbrenning og 1 prosent til deponi. I Norge brenner vi opp alt for mye av råvarene. Sikkert 100 gode grunner til at Norge er annerledes, men her tenker jeg at det er stort spillerom for ambisiøse politikere, aktører og innovatører.

Det var flere gode eksempler som kan plasseres under sirkeløkonomi-paraplyen, som jeg vil trekke frem:

  • Unge fremadstormende gründere inntar bransjen og gjør seg bemerket, som for eksempel Velg Bedre og Kildeboksen.
  • Nye samarbeidsformer, hvor bilen NG Sustain og vårt samarbeid med studentteamet fra Høyskolen i Østfold fikk skryt under festmiddagen
  • Vi skulle gjerne ha vunnet årets innovasjonspris, men tar med oss en god 2. plass og gratulerer IRIS med et bra prosjekt
  • Et knakende godt og inspirerende innlegg av Anita Krohn Traaseth som har blitt en flaggbærer for sirkeløkonomi

I tillegg leverte vår juridiske direktør, CCO Runa Opdal Kerr en imponerende fremstilling fra scenen på temaet korrupsjon og kriminalitet i avfallsbransjen – etter at hun ble introdusert av konferansier Henrik Lystad som «hun som har satt compliance på agendaen i Norge». Runa har bidratt til den nylig publiserte UNEP-rapporten «Waste crime – waste risks»

På toget hjem fra Gardermoen var jeg stolt og glad for at sirkeløkonomi er så til de grader på plakaten og at jeg fikk bekreftet at Norsk Gjenvinning er med og leder an, men samtidig en smule nedstemt ved erkjennelsen av hvor kort mange politikere og viktige aktører er kommet. Det er langt igjen. Allikevel ser jeg veldig frem til neste års konferanse i Tromsø. Utover en tur til storslagne Nord-Norge, har jeg en ambisjon om at vi igjen skal stå på scenen og levere konkrete prosjekter som bevis på at sirkeløkonomi er den riktige veien inn i fremtiden.

Uncategorized

På tide å kvitte seg med jula – men hvorfor er enkelte kommuner så bakstreverske?

Juletiden er over og om du ikke har kastet ut juletreet ennå, skjer det nok denne uken. Men hvor skal man gjøre av treet? Det er stygt, det bøsser og det passer i hvert fall ikke i søppelkassa.  Det er vel neppe alle som har en tur til gjenvinningsstasjonen øverst på gjøre-listen denne første uka i det nye året.
Også er jo spørsmålet om treet egentlig er søppel? Eller er det ressurser på avveie? Det er jo nettopp det det er. Med en god verdikjede kan treet ditt for eksempel bli blomsterjord. For faste lesere ringer nå sirkeløkonomi-bjella.

Mange kommuner har innført gode innsamlingsordninger. Oslo kommune henter nær 25.000 juletrær rundt i byen. Trærne fraktes til komposteringsanlegget på Grønmo, blir til kompost og kanskje tilslutt blomsterjord. I Trondheim hentes det langs veien, i Stavanger og Sandnes på sentrale steder og i Bergen bl.a. via en sentral mobil gjenvinningstasjon.

Avfallspyramiden => jo høyere opp, jo bedre!

Avfallspyramiden => jo høyere opp, jo bedre!

Men hva med for eksempel Asker og Bærum, Norges henholdsvis 5. og 11. største kommune målt i innbyggertall  med tilsammen ca. 180.000 innbyggere? Der nøyer man seg med å oppfordre innbyggerne enten til å levere det selv på gjenvinningstasjonene, eller å kappe av greinene å putte de i restavfallet og deretter benytte stammen som fyringsved. Dette er etter mitt syn en lite god måte å sørge for ressursutnyttelse på. For det første ser jeg ikke for meg at mange vil kappe av grenene for deretter å sage opp stammen (og tørkelagre den til neste vinter). For det andre utnyttes ikke ressursene som er tatt ut som jomfruelig materiale fra skogen (ref. figur  – avfallspyramiden).

Når det er sagt overrasker det meg ikke at Bærum kommune ikke er en foregangskommune i forhold til god ressursutnyttelse av avfall fra husholdningene. Juletrærne det her er snakk om er en liten, men symbolsk avfallsfraksjon, som strengt tatt ikke vipper tommelen rett opp eller ned i vurderingen av tilretteleggingen en kommune gjør rundt avfallshåndtering. Men Bærum kommune er bakstreverske på flere områder. Det verste eksempelet er matavfall, som i denne kommunen fortsatt ikke sorteres og således ikke utnyttes godt. Riktignok vurderes det. Men vurderingen er mildt sagt langtekkelig. Stay tuned – matavfall, og mangelen på biogass-innsatsfaktorer fra Bærum – kommer det snart en egen sak på.

Til slutt – vel overstått – og til de som har et juletretilbud tilgjengelig – sørg for kildesortering som bidrar til en mer effektiv ressursutnyttelse. Et lite, men godt sirkeløkonomisk bidrag. I mangel av tilbud her jeg bor, kommer jeg selv dessverre til å la juletreet stå i kompostbingen før den til våren får følge med annet hageavfall til gjenvinningstasjonen.

Uncategorized

Kildesortering – er det noe poeng?

På privaten får jeg mange spørsmål om husholdningsavfall. Er det noe poeng å kildesortere? Posene havner jo i samme bil, er det et spill for galleriet?

I 2012 kastet hver og en av oss 430 kg avfall. Er du en familie på fire, som jeg er, så kaster du altså drøye 1,7 tonn! Hvert år. Totalt 2.172.000 tonn i Norge. Med slike volumer sier det seg selv at mest mulig reinkarnasjon er ekstremt viktig for miljøet. Og for økonomien.

Først, et par begreper som det er nødvendig å ha styr på:

  • Materialgjenvinning betyr utsortert avfall som brukes til å lage nye materialer. For eksempel blir gammel plastemballasje smeltet om til nye plastprodukter.
  • Energigjenvinning betyr avfall som forbrennes. Varmen som frigis ved forbrenning brukes til å produsere elektrisitet og fjernvarme.
    .
Avfallspyramiden

Avfallspyramiden

I avfallsbransjen har vi en ledestjerne som heter avfallspyramiden. Poenget her er enkelt forklart å finne behandlingsløsninger for avfallet så høyt opp i pyramiden som mulig. Dette er i tråd med sirkeløkonomiske prinsipper. Det betyr for eksempel at ansvarlige aktører i avfallsbransjen faktisk jobber med å redusere avfallsmengdene – «maten» vi lever av.  Dette er ikke nødvendigvis intuitivt fokus i vår bransje. Jeg mener at det er vårt samfunnsansvar som fagekspert, å rådgi våre kunder slik at de kan redusere avfallet sitt.

For meg så går det et magisk skille mellom energi- og materialgjenvinning. Det er mange og gode grunner til å generere energi fra avfallet, men triggeren i meg utløses ikke av «fyrstikker», men av innovative løsninger som sender avfallet i sirkel på en måte som gjør at avfallet i det minste kan benyttes som innsatsfaktorer i nye produkter/materialer.  Det er dette forretningsutvikling og reell bærekraft i Norsk Gjenvinning handler om. Prosess- og teknologisk innovasjon, som dytter avfallet oppover i pyramiden.

I forrige blogginnlegg kunne dere lese at kravet til materialgjenvinningsgraden for kasserte biler øker til 85 prosent. I praksis innebærer dette at bransjen må finne nye metoder for gjenvinning av materialer som interiør og bilglass. Er du som gjenvinningsaktør reaktiv og fastlåst i tradisjonelt tankemønster oppfattes slike krav som ubehagelige tvangstrøyer. Ønsker man imidlertid å være i førersetet som en premissleverandør i bransjen, handler denne utviklingen om å ta samfunnsansvar gjennom å utvikle lønnsomme løsninger.

Om kildesortering nytter? JA, det finnes ikke avfall lenger. Det er råvarer. Riktignok utnyttes ikke råvarene godt nok overalt ennå, men det er en sak vi jobber med. I forhold til grønne og blå poser, eller plast og papir i samme bil, som mange stiller spørsmål rundt, så er ikke dette noe problem. Poser med ulike farger sorteres optisk, og enkelte «søppelbiler» har to kammer (avdelinger), så dette forringer ikke kildesorteringen til husholdningene.

I 2013 oppnådde Norsk Gjenvinning en samlet gjenvinningsgrad på ca. 85 prosent; 45 prosent av råvarestrømmen gikk til materialgjenvinning, 40 prosent til energigjenvinning og 13 prosent til deponi.

Norsk Gjenvinning er ikke en avfallsaktør men en råvareleverandør!

Norsk Gjenvinning hadde i 2013 en gjenvinningsgrad på 85%

Norsk Gjenvinning hadde i 2013 en gjenvinningsgrad på 85%

Fordeling av håndterte volumer i 2013 - i NG

Fordeling av håndterte volumer i 2013 – i Norsk Gjenvinning

Uncategorized