Statsbudsjettet – bare søppel?

Det virker nesten som det går sport i å kritisere statsbudsjettet. Hver leir sitter på sin tue og ønsker seg mer til det de brenner for. I samme ånd tar jeg på meg avfallsbrillene og kaster en dom over denne ukens store nyhet, statsbudsjettet 2016.

Jeg skal ikke begrave meg i alle detaljer, men velger heller å kaste lys på to områder jeg mener er verdt å gi en tommel opp og to områder hvor jeg mener at regjeringen har bommet grovt.

La oss starte med det negative:

  • Det foreslås å gå vekk fra tidligere mål om 80 % gjenvinning. Isteden sier man at det nasjonale målet skal lyde: «veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten, og ressursane i avfallet utnyttast best mogleg gjennom materialgjenvinning og energiutnytting.» For det første er «best mulig» et ubrukelig måleparameter. Men det sørgeligste her er at regjeringen demonstrerer i klartekst at de hverken har skjønt eller tar inn over seg at vi står overfor en overgang til sirkulær økonomi, og mulighetene som dette innebærer. I desember vil EU fremlegge sin «circular economy package», som Norge vil måtte forholde seg til. Her vil ambisjoner og krav være på et helt annet nivå enn hva vi selv klarer i Norge, heldigvis. Det er kanskje redningen, for det grønne skiftet – som regjeringen i hvert fall snakker om – må følges opp med konkrete tiltak. Dette må bety høyere ambisjoner for utnyttelse av avfallsbaserte råvarer, ikke det motsatte.
  • Norge har lovet verden å senke klimautslippene med 40 % innen 2030 til klimatoppmøtet i Paris. Samtidig skriver de i statsbudsjettet at utslippene i Norge skal øke med 1 % frem til 2030… dette henger rett og slett ikke på greip. Min enkle konklusjon i forhold til dette, er at vi har en regjering som er i utakt og at de ikke evner å se alle de positive mulighetene et grønt skifte kan føre med seg.

Så til pluss-siden:

  • Det er omstillingskroner tilgjengelig for de som tar ballen og løper med den. Jeg er enig i Norsk Industri sin skryt av veksten i offentlig finansiert forskning – budsjettet er nå på 32,5 milliarder.  Både BIA (brukerstyrt innovasjonsarena) og Miljøteknologiordningen får økte midler. Det samme gjør gründere gjennom økte rammer for etablererstøtte. Regjeringen har kanskje ikke klart det enda, men Innovasjon Norge, som har makt i forhold til fordeling av mye av disse midlene, har tatt inn over seg mulighetene og behovet for et grønt skifte. Med bærekraft som et satsningsområde, forventer jeg at mange av tildelingen i hvert fall vil ha et lysegrønt preg. Og Anita – vi kommer snart og banker på med store vyer for bedre utnyttelse av det vi diskuterte under Arendalsuka
  • Dette kaster hver nordmann - hvert år! 46kg.

    Dette kaster hver nordmann – hvert år! 46kg.

    Reduksjon av matsvinn har vært høyt på både den politiske agendaen og i media gjennom 2015. En viktig grunn til det mener jeg at kan tilskrives to driftige damer i Matvett. De har virkelig bidratt til å sette temaet på agendaen på mange områder, blant annet gjennom forskningsprosjekter og kartlegging av hvor problemene oppstår. De har også vært viktige for avtalen som er inngått mellom myndighetene og bransjen om reduksjon av matsvinn. Og vi har vel alle snart hørt at hver nordmann kaster 46 kg mat i året – ofte demonstrert gjennom Matvetts matkasterbord. Derfor gleder det meg stort at det øremerkes 1 million til ytterligere satsning på deres utmerkede arbeid. I samme ånd er det svært positivt at momsen på mat som gis bort fjernes

I sum tenker jeg at budsjettet på avfallsområdet er «tyngst» på den negative siden, men med enkelte lyspunkter (flere enn de som er nevnt). Neste uke er jeg invitert av Nordisk Minsterråd til et arrangement i Paris i forbindelse med Klimatoppmøtet for å snakke om «the Nordic answer» til upcycling og sirkulærøkonomi. Jeg drar med en blandet følelse. Visst er vi gode på en del områder her oppe i nord. Noe av det kan vi til og med kreditere politikerne for. Men fremover tror jeg to forhold vil «utkonkurrere» norske politikere i overgangen til en sirkulær økonomi:

  • Ambisiøse EU-politikere, formalisert gjennom «the circular economy package». Denne tror jeg vil «spise» norske politikeres manglende visjoner til frokost
  • Næringslivet. Skal vi løse problemene for en verden som er i ferd med å gå tom for jomfruelige råvarer, så er det næringslivet som må føre an. Det er opp til næringslivet å utnytte mulighetsrommet i klimavennlige og ressursoptimaliserende forretningsstrategier. De som lykkes med dette vil i tillegg kunne oppleve økt konkurransekraft. Klimatoppmøtet er absolutt viktig – men også «just a point in time» – klimaproblemet kan i stor grad løses av et offensivt næringsliv som jobber målrettet hver eneste dag. Å legge til rette for at næringslivet får og tar en slik rolle tror jeg er vitalt.

Så – til Paris vil jeg først og fremst ta med meg eksempler på hvordan næringslivet kan være nøkkelen til et grønt skifte. Samt en klar melding om at politikerne ikke må mangle ambisjoner og vilje til å sette tøffe krav. Tiden er inne for å vise reellt lederskap. Det synes jeg ikke den norske
regjeringen evnet gjennom neste års statsbudsjett.

We all need to step up!

Uncategorized

Sirkeløkonomi på alles lepper. Endelig.

Forrige uke gikk Avfallskonferansen av stabelen. Med imponerende 1.100 deltagere er konferansen en møteplass for nær 1/6 av alle som jobber i avfallsbransjen. Tema i år var samfunnsansvar og industriell lønnsomhet.

Jeg sitter igjen med to hovedpoenger:

  • Private og offentlige aktører er 80 prosent enig, men tid og fokus rettes mot de 20 prosent hvor uenigheten består
  • Sirkeløkonomi er i ferd med å gå fra å være en kuriositet, til å bli et allment tema.
Fv: Nancy Strand, Pål Sommernes, Lars A. Lunde, Heikki Holmås, Åsmund Aukrust, Erik Osmundsen

Fv: Nancy Strand, Pål Sommernes, Lars A. Lunde, Heikki Holmås, Åsmund Aukrust, Erik Osmundsen

Det hele ble sparket i gang med en politisk debatt hvor vår konsernsjef Erik Osmundsen var med. Debatten var relativt god, men det var trist å høre at endel politikere henger fast i gamle dogmer og etablerte sannheter. Blant annet vil Heikki Holmås lovpålegge private aktører å benytte offentlig infrastruktur (!) – uavhengig av investeringer og løsninger er gode eller ikke. Holmås brukte Bergens nybygde «boss-sug» som eksempel. Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust mente at man kan legge til grunn at offentlige aktører er de som tar mest samfunnsansvar. Jeg skulle ønske det var slik, men min erfaring er faktisk ofte det motsatte.

TM_AK15Mye av taletiden ble viet sirkeløkonomi. Selv holdt jeg et innlegg hvor jeg argumenterte for behovet for nye og strengere krav knyttet til sirkeløkonomi. Vi trenger et regelverk som er ambisiøst om vi skal bevege oss i en reell retning mot å bli en råvarebransje – i ordets brede forstand. En overgang til sirkeløkonomien krever et godt og strengt regelverk som minstemål – men de store effektene tror jeg allikevel oppnås når aktørene angriper gjennom innovasjon! Jeg syns mange har misforstått mekanismene i sirkeløkonomi og er alt for opphengt i resirkulering og gamle metoder med fokus på begrensninger og reguleringer. Man glemmer at det må tilrettelegges for innovasjon. Gjennom sirkeløkonomien fornyer vi oss ut av problemet, med nye samarbeidsformer og teknologier.

Vise-borgermesteren i Antwerpen Philip Heylen holdt et meget interessant innlegg. Han sa blant annet at i og rundt Antwerpen sorteres 71 prosent av husholdningsavfall ved kilden. Kun 21 prosent går til forbrenning og 1 prosent til deponi. I Norge brenner vi opp alt for mye av råvarene. Sikkert 100 gode grunner til at Norge er annerledes, men her tenker jeg at det er stort spillerom for ambisiøse politikere, aktører og innovatører.

Det var flere gode eksempler som kan plasseres under sirkeløkonomi-paraplyen, som jeg vil trekke frem:

  • Unge fremadstormende gründere inntar bransjen og gjør seg bemerket, som for eksempel Velg Bedre og Kildeboksen.
  • Nye samarbeidsformer, hvor bilen NG Sustain og vårt samarbeid med studentteamet fra Høyskolen i Østfold fikk skryt under festmiddagen
  • Vi skulle gjerne ha vunnet årets innovasjonspris, men tar med oss en god 2. plass og gratulerer IRIS med et bra prosjekt
  • Et knakende godt og inspirerende innlegg av Anita Krohn Traaseth som har blitt en flaggbærer for sirkeløkonomi

I tillegg leverte vår juridiske direktør, CCO Runa Opdal Kerr en imponerende fremstilling fra scenen på temaet korrupsjon og kriminalitet i avfallsbransjen – etter at hun ble introdusert av konferansier Henrik Lystad som «hun som har satt compliance på agendaen i Norge». Runa har bidratt til den nylig publiserte UNEP-rapporten «Waste crime – waste risks»

På toget hjem fra Gardermoen var jeg stolt og glad for at sirkeløkonomi er så til de grader på plakaten og at jeg fikk bekreftet at Norsk Gjenvinning er med og leder an, men samtidig en smule nedstemt ved erkjennelsen av hvor kort mange politikere og viktige aktører er kommet. Det er langt igjen. Allikevel ser jeg veldig frem til neste års konferanse i Tromsø. Utover en tur til storslagne Nord-Norge, har jeg en ambisjon om at vi igjen skal stå på scenen og levere konkrete prosjekter som bevis på at sirkeløkonomi er den riktige veien inn i fremtiden.

Uncategorized

The time is now

Dette innlegget er skrevet som et gjesteinnlegg til bloggen for TRIPPEL-prosjektet. TRIPPEL er et program for samfunnsinnovasjon og Grønn vekst, initiert av SDG og GreeNudge, hvor Norsk Gjenvinning er invitert med sammen med aktører som TINE, Lerøy, Nortura, Cicero, Choice, Forsvaret og Studentsamskipnaden i Oslo. Sammen jobber vi frem bærekraftige konsepter, hvor de beste skal presenteres på EAT-konferansen 1. juni 2015.
——

THE TIME IS NOW

Før snakket man varmt om begrepet fra jord til bord. Nå er tiden kommet for å tenke fra bord til bord.

Verden står over for noen av de tøffeste utfordringene en kan forestille seg. Samtidig som vi opplever at klimaet vårt er i endring og jordkloden skriker etter endring i måten vi lever på, står vi overfor en velferdsendring som både er veldig positiv og enormt skremmende.

I løpet av de neste 30 årene kommer den bemidlede middelklassen til å multipliseres – og forbruket på verdensbasis kommer til å dobles mange ganger. Men ressursene strekker ikke til – vi har rett og slett ikke mer skog, jern, olje eller jord til å møte den enorme etterspørselen.

Så hvordan løser vi den floken? Norsk Gjenvinning gjør sitt – nettopp det å gjenvinne er en viktig del av det som trengs for å komme nærmere en levelig situasjon. Men er det nok? Nei, ikke alene.

Vi tror at tiden er mer enn moden for å implementere helhetlig sirkeløkonomisk tankegang. Hva er det, spør du kanskje deg selv akkurat nå? Det skal vi forsøke å svare litt på i linjene som følger.

Sirkeløkonomien som tanke har eksistert lenge. At det er lurt å bruke ting flere ganger, å sørge for at rett råvare kommer til rett sted og at markedet er best for å drive disse forandringene er ikke helt nypløyd mark for å si det enkelt. Men å sette det hele inn i en systematisk og økonomisk tankegang er ganske revolusjonerende.

Så – hva mener vi egentlig med sirkeløkonomi? For oss handler sirkeløkonomi enkelt sagt om å la markedet sikre mindre avfall, mer gjenbruk og økt bruk av sekundære råvarer i produksjonen av nye varer. Det handler om nye forretningsmodeller som fører til gjenbruk, ombruk og reparasjon av råvarer i omløp. Et tilleggselement er å erstatte fossile og mineralske råvarer med biologiske innsatsfaktorer fra skogen (sjekk f.eks. ut Cola sin «plant bottle»).

Vi tror markedet er nøkkelen til å få dette til å fungere. Ikke bare fordi lønnsomhet er nødvendig for å motivere folk til å ta riktige valg – men fordi det å velge riktig skal være lønnsomt. Økonomer og selskaper verden over er alt annet enn blinde for de dramatiske truslene kloden står overfor. Men – de ser også at det er næringen selv som må ta grep, rett og slett fordi vi ikke har tid til å vente på at politikere skal lage lovene og presse næringsaktører og folk til å ta bedre valg.

IMG_6829Hva er det så vi gjør i praksis? Vi har blant annet etablert en verdikjede for gjenvinning av kaffekapsler fra Nespresso. I et samarbeid med kaffeprodusenten og Hydro sørger vi for at materialgjenvinningen av kapslene blir 100 prosent. Kaffen går til biogassproduksjon, mens aluminiumen går til Hydro i Holmestrand.

Et annet eksempel er et nytt samarbeid med isolasjonsprodusenten Glava. Glass er den viktigste råvaren til Glavas produksjon av isolasjonsmateriale. Der de tidligere importerte glass fra Europa, mens vi eksporterte glass i rammer til forbrenning i Finland, har vi nå satt opp en løsning for glassknusing på vårt anlegg i Fredrikstad – hvor glasset nå inngår direkte i Glavas produksjon.

Begge eksemplene viser at man ved hjelp av innovasjon klarer å finne gode miljøvennlig løsninger uten hjelp fra det offentlige. Når det er sagt er ikke lovgivingen irrelevant for utviklingen. Vi kan ikke leve med gårsdagens regelverk når vi skaper morgendagens løsninger. Det må henge sammen. Og ikke minst må regelverket følges opp. Mangel på dette er en av de største innovasjonshemmerne i gjenvinningsbransjen. Det kan vi ikke fortsette å leve med!

Hva er det så, som skal til for en overgang til sirkeløkonomien? Det er selvsagt mye, og veien er lang. Men ett svært viktig moment er det vi kallervertikale samarbeid. Samarbeid mellom bedrifter og aktører (forskning, sosiale entreprenører, det offentlige, m.fl.) på tvers av hele verdikjeden. Gjennom slikt samarbeid kan nye forretningsmodeller forløses på en helt annen måte enn i den tradisjonelle kunde-leverandør sfæren, hvor diskusjoner om betingelser typisk regjerer. Nespresso sitt ønske om en gjenvinningsløsning ble forløst først da Hydro og Norsk Gjenvinning ga de selskap rundt bordet.

Forretningsmodeller som klekkes ut gjennom slike partnerskap representerer ofte det vi omtaler som reell bærekraft. Oversatt – løsningen gir et positivt bidrag til miljøet, samfunnet og bedriftenes lønnsomhet. Bærekraft skaper konkurransekraft.

Vi ser allerede en rekke konkrete eksempler på sirkeløkonomi i praksis. Oftere internasjonalt enn i Norge. Norge leder ikke utviklingen, men vi er godt i gang. Det betyr og at vi kan lære av andre som har kommet lenger enn oss.

Vi i Norsk Gjenvinning heier på, støtter og bidrar til alle som ønsker å være med å dra det nødvendige lasset mot overgangen til sirkeløkonomien. Vi mener at enhver bedrift må finne sin plassering i sirkelen. Gjennom dette vil man finne konkurransekraft. De som derimot ikke ser at de aktivt må ta del i denne utviklingen tror vi at vil bli kommersielt akterutseilt. Med andre ord – gjennom sirkeløkonomien ligger det store muligheter – for de som ønsker å lete og utvikle. Det er opptil menneskene i hver enkelt bedrift.

Uncategorized

Drømmer skal løftes

Anita Krohn Traaseth og hennes  «nye» Innovasjon Norge har invitert til Drømmeløftet. De sier selv at «de nå ønsker å mobilisere næringslivet og andre aktører i alle regioner til å diskutere innovasjon og omstilling – en satsning der skaperkraft i norsk næringsliv mobiliseres i møtet med de store utfordringene». Et viktig bakteppe er overgangen fra olje og gass-avhengighet og til et mer robust og ikke minst bærekraftig næringsliv.

Anita Krohn Traaseth, Kristin Clemet, Marthe Gerhardsen & Hermund Haaland

Anita Krohn Traaseth, Kristin Clemet, Marthe Gerhardsen & Hermund Haaland

Spørsmålet «hva skal vi leve av etter oljen» har jo blitt stilt mange ganger tidligere. Og diskutert. Men uten de store resultatene. Av flere grunner mener jeg at det er annerledes nå. Jeg likte spesielt det jeg hørte om at denne gangen er «fokus på å gå fra diskusjonen til å bli konkrete». Action! I tillegg begynner endelig klima å komme på agendaen – for alvor. I tillegg virker Krohn Traaseth som et rivjern. Jeg har tillit til at hennes team vil kunne lede omstillingsløpet på en måte nasjonen ikke tidligere har sett.

Det var kamp om mikrofonen hos Innovasjon Norge i dag. Mange har mye på hjertet om temaet. Vårt hjerte i Norsk Gjenvinning er i denne sammenhengen fremst av alt sirkelformet.

Her kommer derfor min invitasjon til Drømmeløftet:

Norsk Gjenvinning jobber for en sirkeløkonomisk tankegang. Vår visjon er at avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem. I en verden med økt befolknings- og velstandsvekst er det avgjørende å adressere ressursmangelen gjennom å utnytte knapphetsressurser så mange ganger som mulig.

  • Kompetanse om materialenes livsløp og deres mulige anvendelsesområder representerer derfor en stor verdi – en verdi som vil bli ennå mer verdifull
  • Samtidig så vet vi at videreutvikling av sekundære råvarer i dag kun skjer i begrenset grad i Norge 

Jeg mener at Norge burde skape konkurransekraft gjennom å utvikle løsninger for videreforedling og anvendelse av sekundære råvarer. Dette er et område hvor Norge kan skape fortrinn gjennom kompetanse og teknologiutvikling. Samtidig er dette den mest lønnsomme delen av verdikjeden.

Et viktig element av sirkeløkonomien er å utvikle løsninger for å erstatte mineralske og fossile råvarer med biologiske ressurser – fra skogen. Bioøkonomien er ett område hvor Norge har et godt utgangspunkt for å ta en ledende posisjon. 

Små og store bedrifter bør finne ut hvordan de kan spille en rolle i sirkeløkonomien, og derigjennom til reell bærekraft og det grønne skiftet. Reell bærekraft handler om prosjekter som har positiv påvirkning for miljøet, samfunnet OG egen bunnlinje. Vi erfarer at innovasjon og nye forretningsmodeller utløses gjennom vertikale samarbeid – når bedrifter fra hele verdikjeden samles og sammen angriper muligheter. Da ser vi at 1+1 >2 – Norge bør være offensive innovasjonsledere i en sirkeløkonomisk retning!

Så Anita – vi tar ballen for gjenvinningsbransjen! Vi ønsker å lede an. Både i forhold til nødvendig opprydding og økt compliance – da dette er et nødvendig grunnlag for innovasjonsløpet som leder mot sirkeløkonomiens brede inntreden i Norge. På den reisen skal Norsk Gjenvinning sitte i førersetet, men vi ønsker bussen full av engasjerte og mulighetssøkende medreisende.

Uncategorized