Hva betyr EUs pakke om sirkeløkonomien?

Du produserer årlig ett tonn bygge- og riveavfall. Du bruker også ca. et halvt tonn stål per år. Europa importerer i dag halvparten av råvare-ekvivalentene som forbrukes. Det er et stort problem både økonomisk og for miljøet at ressursene, som du og jeg (for)bruker, ikke ivaretas på en mye bedre måte.

Dette er hovedbakgrunnen for at EU den 2. desember lanserte sin «pakke om sirkulærøkonomi».  Vi er i ferd med å gå tom for enkelte jomfruelige råvarer. Overgangen til en sirkulær økonomi, basert på gjenbruk, reparasjon, forbedring, materialgjenvinning m.m., hvor minst mulig av ressursene går tapt, er derfor ikke bare viktig – men vårt eneste alternativ.

I tillegg til mer bærekraftig ressursbruk ønsker EU å stimulere til økonomisk vekst og arbeidsplasser. Kampen om ressursene tiltar. EU ønsker å ta en ledende posisjon. Faktisk beregnes det at en overgang til sirkulær økonomi i Europa vil skape 580.000 nye arbeidsplasser og en årlig reduksjon på 450 millioner tonn klimagassutslipp. Pakken inneholder en rekke ambisiøse tiltak på mange fronter. Tiltakene skal gjennomføres i løpet av de neste fire årene. Her blir det hektisk.

Jeg skal ikke oppsummere innholdet – det finnes det andre som har gjort, for eksempel Regjeringen og Avfall Norge.  Jeg har imidlertid lyst til å reflektere rundt noen utvalgte områder:

Materialgjenvinning

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

I 2014 klarte vi her på berget å materialgjenvinne 37 % av husholdningsavfallet. I Norsk Gjenvinning materialgjenvinner vi cirka 45 % av næringsavfallet vi håndterer. Dette er ikke godt nok. Innen 2025 kreves 60 % materialgjenvinning. Innen 2030 65 %. Dette er ambisiøse, men oppnåelig mål, som vil kreve stor endringer i hele verdisirkelen. Mye hviler på innovasjon og utvikling i gjenvinningsbransjen. Og det kan ikke være noen tvil – det må bli slutt på å forbrenne råvarer – forbrenning, eller energigjenvinning, er kun løsningen etter at alle verdifulle materialer er utvunnet. En spennende bransje ble akkurat enda mer spennende!

Mat
EU tilslutter seg FNs bærekraftmål om å halvere matavfall innen 2030. I EU anslår man at 100 millioner tonn mat årlig blir til avfall. I Norge kaster vi som kjent mer enn hver femte bærepose. Man vil jobbe med å redusere matsvinn i hele verdikjeden, og ønsker blant annet å påby donasjon av mat som er spiselig (men ikke salgbar). EU tar til ordet for påbudt utsortering av matavfall. Svært positivt! Men skal privatpersoner og bedrifter sortere matavfallet så kreves gode behandlingsløsninger. Mange steder i Norge i dag brennes matavfall. Altså, forbrenning av vann (cirka 70 %) og kritiske ressurser som fosfor. Det må derfor utvikles gode løsninger som sikrer at matavfall «materialgjenvinnes» – i dag er beste metode utnyttelse til biogass og biogjødsel. Dette har vi allerede høyt på agendaen.

Produsentansvar
Et byråkratisk ord, men det betyr forenklet at produsenten av et produkt har et ansvar helt til produktet blir avfall. Dette finnes allerede for en rekke produkter, som biler, elektriske produkter og emballasje. Kombinasjonen av dette positive signalet, og økt fokus på plast og ikke minst marint avfall, får meg til å tenke på kampen om innføring av en produsentansvarsordning for fritidsbåter. Norsk Gjenvinning har kjempet for dette i snart 10 år. Riktignok er det på agendaen, eller i hvert fall på skrivepulten til Miljødirektoratet. Ett år på overtid av en allerede romslig behandlingstid. Om ikke innstillingen på nyåret peker i retning av et obligatorisk produsentansvar for fritidsbåter er Norge i utakt med utviklingen.

Styrking av markedet for sekundære avfallsbaserte råvarer

Strykejern laget av 30% resirkulerte materialer

Strykejern laget av 30 % resirkulerte materialer

Kan du og jeg velge å kjøpe resirkulerte produkter? Og hvis svaret er ja, har vi noen incentiver til å gjøre det? Selv trengte jeg nylig et strykejern – jeg kunne velge ett som var laget av 30 % resirkulerte materialer. Men i valget mellom de ulike modellene fantes ingen incentiver for å velge et mer sirkulært produkt. Det er en barriere. I mitt tilfelle var det nok yrkesskaden som var forløsende for valget. Nå starter arbeidet for å legge til rette for incentiver. Dette vil blant annet skje gjennom felles standarder (slik at produsentene er trygge på kvaliteten som kommer fra gjenvinning) og gjennom å gjøre det enklere å transportere avfallsbaserte råvarer innad i EU og EØS. Man ønsker å komme dit at nevnte strykejern kjøpes basert på økonomiske incentiver, i tillegg til de grønne.

Nytt område: Biomaterialer

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes...

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes…

En viktig del av sirkeløkonomien er å erstatte bruken av fossile råvarer med biomaterialer. Vi ser stor utvikling på området, kanskje best kjent gjennom Cola sin plant bottle, som går fra å være 25 % plantebasert til 100 %! Denne utviklingen vil tilta. Enkelte bioprodukter har imidlertid vært utfordrende å håndtere i tradisjonell avfallsbehandling, for eksempel noen bioplast-typer. Innblandingen av bioplast i fossilplast, har rett og slett forringet kvaliteten på plasten til gjenvinning, slik at sluttregnestykket har blitt negativt. Man setter derfor nå også fokus på å se på separat utsortering av biomaterialer.

Nytt område: Trevirke
Mer ambisiøse gjenvinningskrav for en rekke avfallstyper ble lansert, for eksempel for plast, glass, papir, metall og mat. Jeg biter meg imidlertid mest merke i treavfall. Materialgjenvinnig av treemballasje fra både husholdninger og næringsliv. 75 % innen 2030. Meg bekjent er vi i dag nær 0 %. Trevirke som avfallstype kvernes og sendes til forbrenning. Jeg har blitt ledd av blant bransjekollegaer når jeg tidligere har snakket om materialgjenvinning av trevirke. Jeg putter det på kontoen for etablerte sannheter, men det er ingen tvil om at dette er en stor utfordring for bransjen å løse. Jeg gleder meg!

Så er denne pakken løsningen på alt? Selvsagt ikke. Er den bindende nok? Selvsagt ikke. Men den er viktig. Viktig for Norge fordi at norske myndigheter ikke har vært spesielt ambisiøse og visjonære på avfallsområdet. Mulig man i Norge forledes av et veldig ensidig fokus på debatten om energiressurser. Det er ikke tilstrekkelig å snakke om oljestopp og CO2-kutt – vi må ta vare på alle våre viktige ressurser. Og attpåtil gjøre god butikk på det! Derfor mener jeg at denne pakken er riktig og viktig. Den staker ut en retning. Mål som alle må strekke seg etter. Og det er som kjent når man blir satt krav til at man utvikler seg. Ikke når man er «fat & happy». Utviklingen kommer (heldigvis) enten vi vil eller ikke. Spørsmålet er om vi skal velge å dilte etter EU, eller om vi selv skal se etter egne konkurransefortrinn for grønn omstilling?

Avfallshåndtering Sirkeløkonomi

Sirkeløkonomien er ikke spinnvill, men bra for både miljø og næringsliv

Et debattanlegg fra Ingun Grimstad Klepp, Kirsi Laitala, forskere, SIFO og Tone Skårdal Tobiasson, redaktør, nicefashion.org i Aftenposten den 16. juni handlet om «Spinnvill sirkeløkonomi: Det beste for miljøet er ikke resirkulering».

Utsnitt fra Aftenposten 16. juni 2015

«Angrepet» ble rettet mot sirkeløkonomi generelt, og tekstilbransjen spesielt. Gjenvinning av tekstiler kan vi litt om, men ikke like mye som Mud Jeans, som lager klær av resirkulerte tekstiler og deretter leaser ut plaggene. Det er av disse du om ikke lenge vil kjøpe «3 år med jeans». Daglig leder i Mud Jeans, Mike Dongelmans, og undertegnede sendte derfor et felles tilsvar til Aftenposten, på hva vi mener var feilaktige påstander og et snevert syn på muligheter gjennom sirkeløkonomiske forretningsmodeller. Vårt tilsvar ble forkortet på vei til trykken – derfor følger en fullstendig versjon under:

Sirkeløkonomien er ikke spinnvill, men bra for både miljø og næringsliv
Produksjon av tradisjonell bomull er miljø-uvennlig, men hvorfor?  Bomull dekker ca. 5 % av verdens dyrkbare jord, mens produksjonen bruker ca. 36 % av verdens totale mengde bekjempningsmidler. Vi kan ikke fortsette som før. Vi er imidlertid uenig med forfatterne som forkaster grønn vekst og forfekter reduksjonisme og påstår at resirkulering ikke nytter.

Når råmaterialer går i kretsløp reduseres miljøbelastningen i forhold til produksjon basert på jomfruelige råmaterialer. Sirkeløkonomiens løsning for et mer bærekraftig samfunn er mer miljøvennlig produksjon og mindre avfall gjennom et lavere forbruk og resirkulering av råvarene.  I kritikken av sirkeløkonomi, høres det ut som forfatterne er fasthengt i «cradle to cradle» tanken, altså at et produkt resirkuleres tilbake som samme produkt. Vi jobber daglig med å oppnå mer enn dette. F.eks. en jeans kan bli en genser og en t-skjorte kan bli en jeans. Når fibrene er så slitte at de ikke kan resirkuleres mer, kan man ned-sirkulere til kluter eller isolasjon. Denne ned-sirkuleringen vil i nær fremtid kunne erstattes med opp-sirkulering via en kjemisk resirkuleringsprosess som gir nytt liv ved å lage nye viskosetråder og dermed nye produkter.

MJ_kretsløpPåstandene om «kortlevde resirkulerbare produkter» samt «langlevde ugrønne bukser» har ikke rot i virkeligheten. Mud Jeans er et tydelig bevis på at det er mulig å produsere kvalitetsklær med resirkulert bomull. Mud Jeans produserer gensere, cardigans og trøyer av over 80 % resirkulert bomull, og jeans tilsatt 20 % resirkulert bomull. Produktene er ikke dyrere og har ikke kortere levetid eller dårligere kvalitet. Teknologien går fremover! Det finnes ingen bevis for at jeans laget av resirkulert materiale har kortere levetid.

Forfatterne hevder på generelt grunnlag at sirkeløkonomisk tilnærming er gammeldags. Vi er uenige. Det som imidlertid er gammeldags er forfatternes syn på hva sirkeløkonomi er – og hvilket potensiale som ligger her. I en verden hvor befolkningen og velstanden øker, finnes det ikke nok jomfruelige råmaterialer til å opprettholde dagens forbruk. Da ville man ha trengt ikke-fornybare råmaterialer tilsvarende to-tre jordkloder. Ikke bare mangler fakta, men forutsetningene for innlegget er snevert og utdatert. For å løse miljøutfordringen må vi arbeide hardt med holdningsendringer hos forbrukerne. Vi kjøper en jeans fordi vi ønsker en ny, og ikke fordi den gamle er utslitt.  En økning av antall «levedager» på en jeans løser ikke denne problemstillingen.

MUD_Outdoor_Voorjaar2015_SocialMedia_800x800_9I Europa kastes årlig ca. 2,5 millioner tonn bomull. Som avfall genererer dette ca. 50 millioner tonn CO2. 90 % av det som kastes kan resirkuleres og brukes i produksjon av nye klær, og således erstatte nyproduksjon. Det brukes opptil 16 kg kjemikalier og 20.000 liter vann for å produseres 1 kg bomull (tilsvarer mengden bomull i en jeans pluss en t-skjorte). Disse tallene reduseres kraftig ved å bruke resirkulert bomull.

Vi mener at bærekraftige løsninger er de som er positive for både lønnsomhet, miljøet og samfunnet. La oss derfor unngå å lage motsetninger mellom det som er miljøvennlig og det som er lønnsomt. Dersom man skaper økonomiske incentiver for å opptre grønnere, mer ansvarlig og bærekraftig, da skjer ting i skala. Det er midt i dette taktskiftet vi er nå.

Mike Dongelmans, daglig leder Mud Jeans Skandinavia
Thomas Mørch, sjef forretningsutvikling Norsk Gjenvinning

Kilde:

Click to access Rapport_TextielRecycling_def.pdf

Uncategorized

Kildesortering – er det noe poeng?

På privaten får jeg mange spørsmål om husholdningsavfall. Er det noe poeng å kildesortere? Posene havner jo i samme bil, er det et spill for galleriet?

I 2012 kastet hver og en av oss 430 kg avfall. Er du en familie på fire, som jeg er, så kaster du altså drøye 1,7 tonn! Hvert år. Totalt 2.172.000 tonn i Norge. Med slike volumer sier det seg selv at mest mulig reinkarnasjon er ekstremt viktig for miljøet. Og for økonomien.

Først, et par begreper som det er nødvendig å ha styr på:

  • Materialgjenvinning betyr utsortert avfall som brukes til å lage nye materialer. For eksempel blir gammel plastemballasje smeltet om til nye plastprodukter.
  • Energigjenvinning betyr avfall som forbrennes. Varmen som frigis ved forbrenning brukes til å produsere elektrisitet og fjernvarme.
    .
Avfallspyramiden

Avfallspyramiden

I avfallsbransjen har vi en ledestjerne som heter avfallspyramiden. Poenget her er enkelt forklart å finne behandlingsløsninger for avfallet så høyt opp i pyramiden som mulig. Dette er i tråd med sirkeløkonomiske prinsipper. Det betyr for eksempel at ansvarlige aktører i avfallsbransjen faktisk jobber med å redusere avfallsmengdene – «maten» vi lever av.  Dette er ikke nødvendigvis intuitivt fokus i vår bransje. Jeg mener at det er vårt samfunnsansvar som fagekspert, å rådgi våre kunder slik at de kan redusere avfallet sitt.

For meg så går det et magisk skille mellom energi- og materialgjenvinning. Det er mange og gode grunner til å generere energi fra avfallet, men triggeren i meg utløses ikke av «fyrstikker», men av innovative løsninger som sender avfallet i sirkel på en måte som gjør at avfallet i det minste kan benyttes som innsatsfaktorer i nye produkter/materialer.  Det er dette forretningsutvikling og reell bærekraft i Norsk Gjenvinning handler om. Prosess- og teknologisk innovasjon, som dytter avfallet oppover i pyramiden.

I forrige blogginnlegg kunne dere lese at kravet til materialgjenvinningsgraden for kasserte biler øker til 85 prosent. I praksis innebærer dette at bransjen må finne nye metoder for gjenvinning av materialer som interiør og bilglass. Er du som gjenvinningsaktør reaktiv og fastlåst i tradisjonelt tankemønster oppfattes slike krav som ubehagelige tvangstrøyer. Ønsker man imidlertid å være i førersetet som en premissleverandør i bransjen, handler denne utviklingen om å ta samfunnsansvar gjennom å utvikle lønnsomme løsninger.

Om kildesortering nytter? JA, det finnes ikke avfall lenger. Det er råvarer. Riktignok utnyttes ikke råvarene godt nok overalt ennå, men det er en sak vi jobber med. I forhold til grønne og blå poser, eller plast og papir i samme bil, som mange stiller spørsmål rundt, så er ikke dette noe problem. Poser med ulike farger sorteres optisk, og enkelte «søppelbiler» har to kammer (avdelinger), så dette forringer ikke kildesorteringen til husholdningene.

I 2013 oppnådde Norsk Gjenvinning en samlet gjenvinningsgrad på ca. 85 prosent; 45 prosent av råvarestrømmen gikk til materialgjenvinning, 40 prosent til energigjenvinning og 13 prosent til deponi.

Norsk Gjenvinning er ikke en avfallsaktør men en råvareleverandør!

Norsk Gjenvinning hadde i 2013 en gjenvinningsgrad på 85%

Norsk Gjenvinning hadde i 2013 en gjenvinningsgrad på 85%

Fordeling av håndterte volumer i 2013 - i NG

Fordeling av håndterte volumer i 2013 – i Norsk Gjenvinning

Uncategorized