Fra ukultur og ulovligheter til Harvard

Harvard Business School har laget et case om Norsk Gjenvinning – «The turnaround at NG». Caset benyttes til undervisning på Harvard, men også ved andre læresteder rundtomkring i verden. Denne uken var konsernsjef Erik Osmundsen og jeg på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen for å jobbe med caset sammen med 60 engasjerte masterstudenter. 

Case

Caset er utarbeidet i samarbeid med professor George Serafeim ved HBS.

Caset handler om etiske dilemmaer som fulgte med snuoperasjonen i Norsk Gjenvinning etter at PE-selskapet Altor kjøpte konsernet i 2011. En snuoperasjonen som blant annet handlet om et oppgjør med tidligere (u)kultur i selskapet og i bransjen – alt i fra ulovligheter og uansvarlig adferd, til dårlig corporate governance.

Snuoperasjonen er godt dokumentert i mange kanaler. NG har fått annerkjennelse i media, fra myndigheter og ikke minst i form av nye kontrakter med kunder som bevisst velger compliance som viktigste innkjøpskriteria. Dette er vi stolte av.

Aften

Aftenposten 27. juli 2015

Vi mener at for å være en profesjonell leverandør, må vi først og fremst ha orden i eget hus. Vi må følge lover og regler, vi må overholde tillatelser fra myndighetene og vi må sikre forpliktelser vi har inngått i avtaler med kunder og leverandører. For oss er dette compliance. For å sikre god, langsiktig verdiskaping er det også nødvendig at vi utvikler tjenester på en måte som også er gunstig for miljø og samfunn. Når vi – og kundene – oppnår økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig gevinst, bidrar vi til reell bærekraft. Det vil si at compliance er en av grunnsteinene for bærekraft. Vi kaller det faktisk «Bærekraft 1.0».

NHH-professorene Sveinung Jørgensen og Lars Jacob T. Jørgensen er pionérer innen norsk høyere utdanning hva gjelder bærekraft og sirkulærøkonomi. De har skjønt at dagens studenter ikke kan utdannes til å bli gårsdagens økonomer. Akademia må følge den flodbølgen som er i ferd med å slå innover norsk og internasjonalt næringsliv. Et næringsliv som fortsatt består av veldig mange konservative beslutningstagere som først må «avlæres» for å gå en bærekraftig tid i møte. Dette gjelder heldigvis i mye mindre grad for kommende generasjoner og studentene vi møtte hos NHH. Det gleder meg!

På turen hjem fra Bergen stilte jeg fem spørsmål til konsernsjef Erik Osmundsen rundt dette temaet: 

– De siste ukene har du tatt med deg caset til Harvard og BI, nå var vi på NHH og fremover skal vi til flere universitets- og høyskolemiljøer. Hvorfor tenker du at det er viktig å prioritere dette i en hektisk hverdag?

NHH_ii

Erik Osmundsen, Lars Jacob T. Jørgensen og undertegnede.

Vi har et utrolig viktig samfunnsoppdrag i å treffe fremtidens ledere i en tidlig støpningsfase og bidra til modning rundt etiske dilemmaer. Jeg tror at det er kritisk for samfunnet at morgendagens ledere er mer på jakt ovenfor etiske problemstillinger. De må bli gode til å gjøre valg som er bra for både samfunnet og for bunnlinjen. I tillegg ønsker vi å rekruttere morgendagens ledere. Derfor er det viktig å få frem hvem vi er og hva vi står for. Vi håper at de som deler vår visjon søker seg til oss!
IMG_0813

Erik Osmundsen og tidligere styreformann Reynir Indahl foran studentene på Harvard.

– Hva tenker du om at Harvard Business School velger å skrive et case om Norsk Gjenvinning?
Det synes jeg er superspennende. Det er en stor annerkjennelse for alt det harde arbeidet som alle i Norsk Gjenvinning har gjort de siste fire årene. Det har unektelig vært tunge stunder og vi har stått i vanskelige valg. Når et av verdens ledende universiteter velger å trekke frem vår reise på et av sine prestisjekurs, er det en stor fjær i hatten til alle de som har bidratt langs veien.

– Hvordan vil du oppsummere dagen på NHH?
For det første er jeg veldig positivt overrasket over at det finnes et kurs som «bærekraftige forretningsmodeller», og at det i tillegg har så engasjerte studenter og professorer. Det er i seg selv et veldig godt tegn for fremtiden. Dette er et bra drevet og populært kurs. For det andre var det personlig veldig interessant å erfare hvordan unge studenter resonnerer rundt problemstillinger vi har stått oppe i. Jeg er imponert over hvor mye de evner å inkludere i refleksjonene sine i løpet av så kort tid.

Nhh_i– Har du noen anbefalinger til dagens studenter, som er opptatt av temaer som bærekraft, sirkulærøkonomi og compliance?
Mitt råd er å fortløpende bruke tid på å reflektere over etiske problemstillinger. Gjerne i form av case og dilemmatrening – se på så mange ekte eksempler som mulig, gjerne sammen med andre studenter. Diskuter og reflekter. Slik trening vil bidra til å gjøre studentene så godt skodd som mulig når de senere blir stilt overfor etiske dilemmaer. Se på de dagsaktuelle overskriftene om «panama papers» og uansvarlige reiseregninger. Har man reflektert over denne type problemstillinger er det enklere å trå riktig når man tar sine skritt i arbeidslivet.

– Er alt perfekt i Norsk Gjenvinning nå?
Vår ambisjon er 100 prosent ren, men vi kan aldri si sikkert at ikke lovbrudd vil skje i fremtiden, blant annet fordi man aldri kan sikre seg helt mot en utro tjener. Poenget er at vi jobber kontinuerlig for å redusere risikoen for at dette skal skje.

Nylig vurderte BDO vårt complianceprogram. De gjennomgikk policyer og prosedyrer, varslingskanaler, risikovurderinger, interne revisjoner, bakgrunnssjekker av tredjeparter og opplæringstiltak, samt kommunikasjon og rapportering. De intervjuet også flere personer i ledelsen. Konklusjonen fra BDO var at konsernets complianceprogram er i samsvar med BDOs forståelse av beste praksis for et slikt program. De mente faktisk at vi er et av landets beste selskaper på compliance, helt uavhengig av bransje. Det er flott, og dette vil komme våre kunder til gode fordi de tross alt tar stor risiko ved å være avfallsbesitter.

Mange er nok ikke klar over risikoen de tar ved å ikke stille spørsmål og kreve dokumentasjon på at avfallet deres håndteres skikkelig. Vi ønsker å tilby kundene en «forsikringspremie». Vi vil for eksempel i løpet av kort tid publisere en sjekkliste for avfallsbesittere – slik at de selv kan sjekke om deres praksis er ansvarlig. Ved siden av beste praksis på compliance og kontrollsystemer, jobber vi nå også systematisk og langsiktig på kultur med dette for øye.

NHH_iii

Undertegnede i gruppearbeide på NHH. 

 

Uncategorized

Drømmer skal løftes

Anita Krohn Traaseth og hennes  «nye» Innovasjon Norge har invitert til Drømmeløftet. De sier selv at «de nå ønsker å mobilisere næringslivet og andre aktører i alle regioner til å diskutere innovasjon og omstilling – en satsning der skaperkraft i norsk næringsliv mobiliseres i møtet med de store utfordringene». Et viktig bakteppe er overgangen fra olje og gass-avhengighet og til et mer robust og ikke minst bærekraftig næringsliv.

Anita Krohn Traaseth, Kristin Clemet, Marthe Gerhardsen & Hermund Haaland

Anita Krohn Traaseth, Kristin Clemet, Marthe Gerhardsen & Hermund Haaland

Spørsmålet «hva skal vi leve av etter oljen» har jo blitt stilt mange ganger tidligere. Og diskutert. Men uten de store resultatene. Av flere grunner mener jeg at det er annerledes nå. Jeg likte spesielt det jeg hørte om at denne gangen er «fokus på å gå fra diskusjonen til å bli konkrete». Action! I tillegg begynner endelig klima å komme på agendaen – for alvor. I tillegg virker Krohn Traaseth som et rivjern. Jeg har tillit til at hennes team vil kunne lede omstillingsløpet på en måte nasjonen ikke tidligere har sett.

Det var kamp om mikrofonen hos Innovasjon Norge i dag. Mange har mye på hjertet om temaet. Vårt hjerte i Norsk Gjenvinning er i denne sammenhengen fremst av alt sirkelformet.

Her kommer derfor min invitasjon til Drømmeløftet:

Norsk Gjenvinning jobber for en sirkeløkonomisk tankegang. Vår visjon er at avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem. I en verden med økt befolknings- og velstandsvekst er det avgjørende å adressere ressursmangelen gjennom å utnytte knapphetsressurser så mange ganger som mulig.

  • Kompetanse om materialenes livsløp og deres mulige anvendelsesområder representerer derfor en stor verdi – en verdi som vil bli ennå mer verdifull
  • Samtidig så vet vi at videreutvikling av sekundære råvarer i dag kun skjer i begrenset grad i Norge 

Jeg mener at Norge burde skape konkurransekraft gjennom å utvikle løsninger for videreforedling og anvendelse av sekundære råvarer. Dette er et område hvor Norge kan skape fortrinn gjennom kompetanse og teknologiutvikling. Samtidig er dette den mest lønnsomme delen av verdikjeden.

Et viktig element av sirkeløkonomien er å utvikle løsninger for å erstatte mineralske og fossile råvarer med biologiske ressurser – fra skogen. Bioøkonomien er ett område hvor Norge har et godt utgangspunkt for å ta en ledende posisjon. 

Små og store bedrifter bør finne ut hvordan de kan spille en rolle i sirkeløkonomien, og derigjennom til reell bærekraft og det grønne skiftet. Reell bærekraft handler om prosjekter som har positiv påvirkning for miljøet, samfunnet OG egen bunnlinje. Vi erfarer at innovasjon og nye forretningsmodeller utløses gjennom vertikale samarbeid – når bedrifter fra hele verdikjeden samles og sammen angriper muligheter. Da ser vi at 1+1 >2 – Norge bør være offensive innovasjonsledere i en sirkeløkonomisk retning!

Så Anita – vi tar ballen for gjenvinningsbransjen! Vi ønsker å lede an. Både i forhold til nødvendig opprydding og økt compliance – da dette er et nødvendig grunnlag for innovasjonsløpet som leder mot sirkeløkonomiens brede inntreden i Norge. På den reisen skal Norsk Gjenvinning sitte i førersetet, men vi ønsker bussen full av engasjerte og mulighetssøkende medreisende.

Uncategorized

På tide å kvitte seg med jula – men hvorfor er enkelte kommuner så bakstreverske?

Juletiden er over og om du ikke har kastet ut juletreet ennå, skjer det nok denne uken. Men hvor skal man gjøre av treet? Det er stygt, det bøsser og det passer i hvert fall ikke i søppelkassa.  Det er vel neppe alle som har en tur til gjenvinningsstasjonen øverst på gjøre-listen denne første uka i det nye året.
Også er jo spørsmålet om treet egentlig er søppel? Eller er det ressurser på avveie? Det er jo nettopp det det er. Med en god verdikjede kan treet ditt for eksempel bli blomsterjord. For faste lesere ringer nå sirkeløkonomi-bjella.

Mange kommuner har innført gode innsamlingsordninger. Oslo kommune henter nær 25.000 juletrær rundt i byen. Trærne fraktes til komposteringsanlegget på Grønmo, blir til kompost og kanskje tilslutt blomsterjord. I Trondheim hentes det langs veien, i Stavanger og Sandnes på sentrale steder og i Bergen bl.a. via en sentral mobil gjenvinningstasjon.

Avfallspyramiden => jo høyere opp, jo bedre!

Avfallspyramiden => jo høyere opp, jo bedre!

Men hva med for eksempel Asker og Bærum, Norges henholdsvis 5. og 11. største kommune målt i innbyggertall  med tilsammen ca. 180.000 innbyggere? Der nøyer man seg med å oppfordre innbyggerne enten til å levere det selv på gjenvinningstasjonene, eller å kappe av greinene å putte de i restavfallet og deretter benytte stammen som fyringsved. Dette er etter mitt syn en lite god måte å sørge for ressursutnyttelse på. For det første ser jeg ikke for meg at mange vil kappe av grenene for deretter å sage opp stammen (og tørkelagre den til neste vinter). For det andre utnyttes ikke ressursene som er tatt ut som jomfruelig materiale fra skogen (ref. figur  – avfallspyramiden).

Når det er sagt overrasker det meg ikke at Bærum kommune ikke er en foregangskommune i forhold til god ressursutnyttelse av avfall fra husholdningene. Juletrærne det her er snakk om er en liten, men symbolsk avfallsfraksjon, som strengt tatt ikke vipper tommelen rett opp eller ned i vurderingen av tilretteleggingen en kommune gjør rundt avfallshåndtering. Men Bærum kommune er bakstreverske på flere områder. Det verste eksempelet er matavfall, som i denne kommunen fortsatt ikke sorteres og således ikke utnyttes godt. Riktignok vurderes det. Men vurderingen er mildt sagt langtekkelig. Stay tuned – matavfall, og mangelen på biogass-innsatsfaktorer fra Bærum – kommer det snart en egen sak på.

Til slutt – vel overstått – og til de som har et juletretilbud tilgjengelig – sørg for kildesortering som bidrar til en mer effektiv ressursutnyttelse. Et lite, men godt sirkeløkonomisk bidrag. I mangel av tilbud her jeg bor, kommer jeg selv dessverre til å la juletreet stå i kompostbingen før den til våren får følge med annet hageavfall til gjenvinningstasjonen.

Uncategorized

Kildesortering – er det noe poeng?

På privaten får jeg mange spørsmål om husholdningsavfall. Er det noe poeng å kildesortere? Posene havner jo i samme bil, er det et spill for galleriet?

I 2012 kastet hver og en av oss 430 kg avfall. Er du en familie på fire, som jeg er, så kaster du altså drøye 1,7 tonn! Hvert år. Totalt 2.172.000 tonn i Norge. Med slike volumer sier det seg selv at mest mulig reinkarnasjon er ekstremt viktig for miljøet. Og for økonomien.

Først, et par begreper som det er nødvendig å ha styr på:

  • Materialgjenvinning betyr utsortert avfall som brukes til å lage nye materialer. For eksempel blir gammel plastemballasje smeltet om til nye plastprodukter.
  • Energigjenvinning betyr avfall som forbrennes. Varmen som frigis ved forbrenning brukes til å produsere elektrisitet og fjernvarme.
    .
Avfallspyramiden

Avfallspyramiden

I avfallsbransjen har vi en ledestjerne som heter avfallspyramiden. Poenget her er enkelt forklart å finne behandlingsløsninger for avfallet så høyt opp i pyramiden som mulig. Dette er i tråd med sirkeløkonomiske prinsipper. Det betyr for eksempel at ansvarlige aktører i avfallsbransjen faktisk jobber med å redusere avfallsmengdene – «maten» vi lever av.  Dette er ikke nødvendigvis intuitivt fokus i vår bransje. Jeg mener at det er vårt samfunnsansvar som fagekspert, å rådgi våre kunder slik at de kan redusere avfallet sitt.

For meg så går det et magisk skille mellom energi- og materialgjenvinning. Det er mange og gode grunner til å generere energi fra avfallet, men triggeren i meg utløses ikke av «fyrstikker», men av innovative løsninger som sender avfallet i sirkel på en måte som gjør at avfallet i det minste kan benyttes som innsatsfaktorer i nye produkter/materialer.  Det er dette forretningsutvikling og reell bærekraft i Norsk Gjenvinning handler om. Prosess- og teknologisk innovasjon, som dytter avfallet oppover i pyramiden.

I forrige blogginnlegg kunne dere lese at kravet til materialgjenvinningsgraden for kasserte biler øker til 85 prosent. I praksis innebærer dette at bransjen må finne nye metoder for gjenvinning av materialer som interiør og bilglass. Er du som gjenvinningsaktør reaktiv og fastlåst i tradisjonelt tankemønster oppfattes slike krav som ubehagelige tvangstrøyer. Ønsker man imidlertid å være i førersetet som en premissleverandør i bransjen, handler denne utviklingen om å ta samfunnsansvar gjennom å utvikle lønnsomme løsninger.

Om kildesortering nytter? JA, det finnes ikke avfall lenger. Det er råvarer. Riktignok utnyttes ikke råvarene godt nok overalt ennå, men det er en sak vi jobber med. I forhold til grønne og blå poser, eller plast og papir i samme bil, som mange stiller spørsmål rundt, så er ikke dette noe problem. Poser med ulike farger sorteres optisk, og enkelte «søppelbiler» har to kammer (avdelinger), så dette forringer ikke kildesorteringen til husholdningene.

I 2013 oppnådde Norsk Gjenvinning en samlet gjenvinningsgrad på ca. 85 prosent; 45 prosent av råvarestrømmen gikk til materialgjenvinning, 40 prosent til energigjenvinning og 13 prosent til deponi.

Norsk Gjenvinning er ikke en avfallsaktør men en råvareleverandør!

Norsk Gjenvinning hadde i 2013 en gjenvinningsgrad på 85%

Norsk Gjenvinning hadde i 2013 en gjenvinningsgrad på 85%

Fordeling av håndterte volumer i 2013 - i NG

Fordeling av håndterte volumer i 2013 – i Norsk Gjenvinning

Uncategorized

Grønt har blitt blått

Douze points de Zero, six points de Norvège

Forrige uke deltok jeg på Zerokonferansen for første gang. Nordens største og kanskje viktigste miljøkonferanse. Med godt over 1.000 deltagere og med en imponerende rekke av prominente navn som skulle entre scenen var forventningen store. På en måte ble det mye bedre enn jeg klarte å forestille meg. På den annen side ble jeg også skuffet og litt oppgitt. Store deler av Norge er i fornektelse og henger fast i gammelt tankegods. Det er så mange muligheter i «det grønne skiftet». Dette var da også temaet for årets konferanse.

Nordeas oljeanalytiker Thina M. Saltvedt evner å se de grønne mulighetene på tross av historisk tyngdepunkt innenfor petroleumsnæringen.

Nordeas oljeanalytiker Thina M. Saltvedt evner å se de grønne mulighetene på tross av historisk tyngdepunkt innenfor petroleumsnæringen.

Det skremmende baklyset handler jo om at klimaet vårt er i ferd med å gå helt av skaftet. Som Jan Egeland sa; «vi står oppe i en krise hvor utfallet er uvisst». For at verden ikke skal falle av knivseggen vi balanserer på, så kreves en kraftig kursendring. Det er mange grep som kan gjøres for å snu skuta, men mine hoved take-aways handler om reduksjon av utslipp (CO2) og ressurseffektivitet gjennom en sirkeløkonomisk tankegang (gjenbruk/ombruk av «avfall» og ved å erstatte fossile og mineralske innsatsfaktorer med biomaterialer).

Jeg var så heldig å være med på en lukket sesjon dagen før konferansen, med en av dens mest prominente gjester, Jeremy Oppenheim. Han har vært sentral i utarbeidelsen av FNs klimarapport. Det som er kult med denne rapporten er at den tar utgangspunkt i vekst. Et av spørsmålene de stilte seg var: «hvilke tiltak burde gjennomføres uansett – om man ignorerer klimaproblemene – og kun fokuserer på økonomisk vekst». Svaret de kom fram til var: de aller fleste! Grønn innovasjon betyr oftere og oftere høyere økonomisk avkastning enn tradisjonell brun tankegang. Etablerte sannheter har falt for de som våger å se ordentlig etter.

Det som gir denne argumentasjonen substans er de mange kule eksemplene fra næringslivet. For eksempel den norskutviklede hel-elektriske fergen Ampere. Dette er elbil 2.0! Ihvertfall. Maritim sektor ble trukket fram som en strategisk sektor hvor Norge kan lede an. Det tror jeg på. Vi må velge oss ut noen strategiske områder. Vi har vel alle hørt om «elektrifisering av norsk sokkel». Kanskje vi i tillegg skal tenke elektrifisering av internasjonale farvann?

NASDagen før konferansen fløy Norwegian og SAS med biodrivstoff på tanken fra henholdsvis Bergen og Trondheim, til Oslo. Biodrivstoffet var utviklet fra brukt frityrolje. Eller avfall, som noen kaller det. Avinor er ambisiøse i forhold til innfasing av biodrivstoff, og har bl.a. luftet innføring av en lav bioavgift på flybilletter. Flyselskapene, med Norwegian og SAS i spissen, stritter imidlertid i mot. Det vil ramme deres internasjonale konkurransekraft hevder de. Men slik er det jo ofte, når noen «forstyrrer» det etablerte. Man møter motstand.  Men det kan jo også tenkes at Norge som nasjon på sikt kommer bedre ut av å bli ledende på biodrivstoff, fremfor å være mindretallseier i et  skandinavisk flyselskap?

Eller hva med selskapet Tizir, som holder til i Tyssedal. De lager titandioksid, som finnes i alle slags type produkter, for eksempel tannkrem og tyggis. De benytter kull i produksjonsprosessen. Verstingen av verstingene når det kommer til CO2-utslipp. Gjennom betydelige FoU-investeringer de siste årene er de nå i ferd med å knekke koden for hvordan hydrogen kan erstatte kull i produksjonen. Om de lykkes vil det medføre massive reduksjoner i CO2 utslipp. Og det vil være lønnsomt. Og enda bedre, skaleringsmuligheten internasjonalt er stor.

Dette er eksempler som viser at Norge kan spille en stor rolle i forhold til internasjonale utslipp, og derigjennom klimautfordringen. Ved å lede vei. Akkurat som vi gjør gjennom en vellykket elbilpolitikk. Verden ser mot Norge. Og lærer. Det er dette det norske «elbileventyret» handler om. Ikke om de 50.000 bilene vi snart har på veiene bidrar med å redusere utslippene med X eller Y prosent. Det er fint nok det. Men dette handler om det grønne skiftet. Det er vel ingen som lenger tviler på om grønt versus brunt vil være lønnsomt for Elon Musk og hans medaksjonærer i Tesla?

Og vet dere hva Elon Musk driver med nå? Gjennom selskapet Solar City installerer han solcellepanel på husene til folk og på kontorbygg. Gratis. De får strømbehovet dekket fra taket sitt, til en lav forhåndsavtalt pris. Mot at han får overskuddstrømmen når strømgriddene i området en dag utvikles. Dette skjer i USA. I Bangladesh, et land med 166 millioner mennesker, og hvor halvparten ikke har tilgang på lys, så installeres det nå 70.000 solcelleenheter per måned! Fornybarindustrien har på kort tid skapt 100.000 arbeidsplasser i landet. I Norge hevdes det at gass vil være «broen» fra olje og til fornybart. Mulig det, men det er definitivt også mange som vil hoppe over denne broen å gå rett på fornybare kilder. Kanskje broens fundamenter står på ustødig grunn…

Styremedlem i Norsk Gjenvinning, Ylva Lindberg, snakket om bærekraft.

Styremedlem i Norsk Gjenvinning, Ylva Lindberg, snakket om bærekraft.

Vi ser ihvertfall mange eksempler på at grønt erstatter fossilt både på tilbuds- og etterspørselssiden.  Disse eksemplene er reell bærekraft i praksis. Det er lønnsomt for samfunn og miljø, i tillegg til bunnlinjen. Det er dette det grønne skiftet handler om.

Men hvordan ser egentlig virkeligheten ut? Og hva med Norge? Kommer vi til å gripe mulighetene vi har? Eksemplene over viser jo at noen gjør det. Men hva med vår dominerende petroleumsindustri. Som på ett vis er de som representerer problemet.  Er de offensive, og bruker sin kunnskap, posisjon og kapitalkraft til å omsverme de nye mulighetene? Jeg synes ikke det. Jeg oppfatter de som re-aktive og i forsvarsposisjon. Med begrunnelser om at verden kommer uansett til å trenge olje i lang tid fremover. Det er selvsagt sant. Men hva skjer når vind, og spesielt sol blir et reelt alternativ, og til lavere priser? Tilbudssiden vil se helt annerledes ut. Og hva skjer når transportsektoren etterspør elektrisitet i mye større grad enn fossilt? Etterspørselssiden vil se helt annerledes ut. Og som vi vet så reagerer finansmarkedet kjapt. Det er på forventningene om at dette vil skje at prisene vil reagere. Ikke den dagen det faktisk inntreffer.

Oljeeventyret har gitt Norge en fantastisk velstand. Men den opparbeidede posisjonen gir oss også en veldig god mulighet til å kapitalisere på det grønne skiftet. Så langt er jeg skuffet over det jeg har sett fra oljelokomotivene våre. Men det er ennå ikke for sent. Jeg håper i hvert fall noen rykker opp i angrep. Vi hørte på konferansen fra Bank of America Merrill Lynch at investorene begynner å fokusere på risikoen – dvs. usikkerheten – i brune investeringer.

Konferansen ble avsluttet med en partilederdebatt uten at dette bidro til lys i mørchet..

Konferansen ble avsluttet med en partilederdebatt uten at dette bidro til lys i mørchet…

Jeg tror uansett ikke at det er politikerne og det etablerte som vil lede an her. Til det er skatteinntektene (og korrupsjonsinntektene i mange oljeland) for høye. Omstilling fra det etablerte er også vanskelig når man egentlig har det veldig bra. Men myndighetene må heller ikke være en re-aktiv hemsko. Når næringslivet leder an, må ikke gårsdagens regelverk stikke kjepper i hjulene.

Det som imidlertid gjør meg optimist, er all innovasjonen jeg ser i næringslivet. Mange ser mulighetene. Og tar de. Flere vil gjøre det. Og det er da det tyngste lokomotivet entrer banen og forandrer spillereglene. Børslokomotivet. Når finansmarkedene virkelig glir i grønn retning – fordi det er lønnsomt – da er alt håp ute for status quo. Kraften og hastigheten blant verdens investorer og børser vil etter hvert bidra monumentalt til det grønne skiftet. Det er jeg helt sikker på! Det jeg er usikker på er om Norge kommer til å sitte i førervognen eller på en passasjerplass langt bak i toget.

Uncategorized

Sirkeløkonomien – mot til å tenke nytt?

mudjeans

Et eksempel på sirkeløkonomi i praksis: http://www.mudjeans.no/

Med sirkeløkonomien utfordres dagens forretningsmodeller. Man må våge å tenke nytt, utenfor boksen. Kunne du for eksempel tenke deg å lease din neste olabukse? Kanskje en litt drøy tanke for mange. Mud Jeans er et selskap som gir deg muligheten til det. 1.500 personer har kastet seg på tjenesten deres allerede. De sikter mot en million.

Se for deg at neste gang du bruker kopimaskinen på jobben så er den ikke bare leaset (leiet), den er ute på sitt liv nummer tre, fire eller fem. Som innkjøper av maskinen kjøper du en tjeneste, ikke et stykke hardware. Ikke en fysisk greie som du trenger på kontoret for kopiering eller utskrifter. Allerede i 1994 innførte maskinvareleverandøren Ricoh «the Ricoh comet circle™». Hver gang en maskin returnerer fra leietageren, blir den inspisert, demontert og gitt nødvendige oppgraderinger. Vips er den like god som en ny maskin og med samme garantier som en splitter ny en. Ricoh sikrer gjenbruk, energibesparelser og reduksjon av materialbruk gjennom å endre sin forretningsmodell. Åpenbart bra ut ifra et miljøhensyn, men de tjente jo penger også. Store penger. Det viste seg å være vinn-vinn. Dette, mine damer og herrer, er et konkret eksempel på det vi kaller sirkeløkonomien.

Vi snakker om et systemskifte og at økonomien må endres. Vi må vekk fra det lineære hvor vi utvinner ressurser, bruker de i ett produkt som deretter kastes. I Norge er vi rimelig gode på gjenvinning, men det er uansett ikke tilstrekkelig. Vi må over til sirkeløkonomien. En ny systemtankegang, hvor ressurser brukes om igjen og om igjen, og hvor vi tar i bruk alternative innsatsfaktorer enn de ikke-fornybare. At dette er ambisiøst? Helt klart. Men om du tenker deg om – finnes det egentlig noe alternativ?

Strategien kloden vår har valgt så langt er å forsøke å finne innretninger hvor ikke-fornybare ressurser brukes litt saktere. Uansett hvor flinke vi skulle bli til å bruke ressursene saktere, vil det jo bli tomt etter hvert, ikke sant?

Dette krever en helt ny tankegang. Som nevnt – et systemskifte. Det vil ikke skje i løpet av de neste 5-10 årene, men det vil skje gradvis. Min påstand er at selskapene som klarer dette på best måte, er selskapene som klarer seg best. Jeg tror at mange etter hvert vil innse at samfunnsansvar ikke lenger vil være noe man må vise frem i årsrapporten eller på en plakett på veggen. Man må rett og slett innrette sin virksomhet slik at den er reellt bærekraftig, slik at det man gjør både er bra for samfunnet, miljøet og bunnlinjen. Ellers vil kundene straffe en, de vil nemlig skjønne dette.

Hva er egentlig sirkeløkonomi?
I tillegg til et alvorlig og veldokumentert klimaproblem står verden overfor et ressursproblem. Ressursproblemet baserer seg på befolkningsvekst og velstandsvekst i voksende økonomier der Kina og India er førende. Det forventes faktisk nesten en fordobling av antall mennesker i middelklassen fra i dag og til 2030 fra 1,7 mrd til 3 mrd. Disse to hovedkreftene vil medføre ressursknapphet overfor de fleste mineralske råstoffer som vi anvender i dag.

I samarbeid med McKinsey & Company har velrenommerte Ellen MacArthur Foundation etablert en pedagogisk modell, som beskriver to hovedgrep for å håndtere dette ressursproblemet. For meg er denne modellen inngangsbilletten til sirkeløkonomien og det sirkulære samfunnet. Denne modellen er regenererende i design, hvor målsetningen er at ingenting mistes underveis. Alle innsatsfaktorer fanges opp gjennom sirkularitet og anvendes igjen på en bærekraftig måte.

Modellen beskriver en overgang fra den tradisjonelle lineære økonomien og til sirkeløkonomien. Isteden for et tradisjonelt fokus på gjenvinning, forsøker man å bygge forretningsmodeller og et tankesett hvor fokuset vris fra «bruk & kast» og til hvordan ressursene i neste runde utnyttes som verdier gjennom reparasjon, gjenbruk, vedlikehold og alternativ anvendelse.

Det andre skiftet modellen adresserer er å finne biologiske substitutter for mineralske ressurser i økonomien. Tanken er at på den ene siden vil ikke-fornybare mineralske ressurser bli såpass kostbare fremover at vi må finne rimeligere fornybare biologiske ressurser. På den andre siden opplever verden en gigantisk forsøpling av mineralske ressurser med lang nedbrytningstid (f.eks. plast).

Innenfor sirkeløkonomien snakkes det ofte om «fra vugge-til-vugge» – i motsetning til «fra vugge-til-grav». Det handler om å etablere verdikjeder hvor man legger til rette for råvarers evige liv. Dette kan for eksempel lettere oppnås gjennom at selskaper tilbyr en tjeneste – det du egentlig er ute etter når du kjøper en ting – fremfor salg av en fysisk vare. Dagens forretningsmodeller utfordres. Det vil møte motstand. Man må våge å tenke nytt, utenfor boksen. Utenfor det forventede og kanskje utenfor det allment aksepterte. Plutselig går du der med et par leasede olabukser…

Nøkkelord er nytenkning, vilje og lederskap. Og brått så erstattes den gamle graven av en ny vugge. Innenfor sirkeløkonomien har vi kun sett en spe start. I senere blogginnlegg vil jeg dele flere case, og ikke minst snakke om konkrete sirkeløkonomiske prosjekter som vi jobber med i Norsk Gjenvinning.

 

Er for øvrig generelt veldig åpen for innspill og kommentarer fra leserne. Hva tenker dere? Hva er dere opptatt av? Noe spesielt du har lyst til å høre om? osv…

Uncategorized

Avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem

_MG_0503Denne visjonen møtte meg da jeg i fjor våres tok mine første steg inn i avfallsbransjen. Med 13 år bak meg i finans tilsa nok min opptrente intuisjon at dette bare var en floskel som så godt ut på papiret. At det var hårete er det ihvertfall ingen tvil om. Men samtalene var spennende. Overraskende. Og jeg likte det jeg hørte. De trodde på det. Mine fremtidige kollegaer. Skikkelig. De brant faktisk for det. Og de var entusiastiske. Dette ville jeg være med på!

Jeg har ikke sett meg tilbake siden. Jeg har selv blitt troende.

Med denne bloggen ønsker jeg å fortelle deg de gode og positive historiene. Gjerne om gjenvinning. Har det noe å si at du står der ved kjøkkenbenken og sjonglerer avfallet ditt – med råvarene «våre»? Det skal jeg forhåpentligvis overbevise deg om. Vet du at en buss kan kjøre 100 meter på biogassen fra ett eneste bananskall og at gassen er klimanøytral? Vet du hva som skjer med asken fra et forbrenningsanlegg eller med de gamle (giftige) vinduene i huset ditt? Svar kommer!

Jeg er leder for forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning. Hos oss betyr forretningsutvikling ofte innovasjon. Å finne nye løsninger for avfallet. F.eks hvordan man kan bruke avfallet som en innsatsfaktor i et produkt? Hvordan kan vi gjenbruke avfall fremfor å dekomponere og gjenvinne det? Det handler om å etablere systemer for å gjenvinne avfall som ikke gjenvinnes i dag. Jeg jobber for eksempel med å utvikle gjenvinningsløsninger for båten din (ikke senk den eller legg den igjen på et skjær…) og for kaffekapslene dine.

Jeg ønsker å dele mine erfaringer, fra innenfor veggene hos Norges største gjenvinningsselskap. Jeg vil også mene noe om bransjen og ikke minst dens påvirkning og mulighetsrom i det større bildet. Som f.eks. da jeg nylig speed-datet ledelsen i Innovasjon Norge for å gi mine synspunkter til hvordan innovasjonskraften i kongeriket kan forbedres.

En fellesnevner for det jeg er opptatt av er at vi må jobbe for å bruke (ikke forbruke) ressursene flest mulig ganger før de «kastes». Gjerne ved å gi de evig liv. Med den befolkningsveksten og velstandsøkningen vi har i verden finnes det ikke noe alternativ. Det er rett og slett ikke nok ikke-fornybare ressurser igjen. I tillegg slippes store mengder klimagasser ut når jomfruelige råvarer/ressurser utvinnes – det er ikke bærekraftig.

Det er dette vi omtaler som sirkeløkonomien. Vi ønsker å gi ressursene et evig liv, eller ihvertfall et langt liv. La de sirkulere i et kretsløp. Om privatpersoner og næringslivet forenes om dette har det uante muligheter. For oss er det dette som er reell bærekraft – når det er bra for miljøet, bra for samfunnet og det er lønnsomt. Om en av disse faktorene mangler, tror vi ikke at løsningen har livets rett over tid.

Håper du har lyst til å bli med på reisen. Det er en utrolig spennende tid – og utviklingen vil berøre oss alle. Vi står rett og slett foran en ressursrevolusjon!

Uncategorized