Hva betyr EUs pakke om sirkeløkonomien?

Du produserer årlig ett tonn bygge- og riveavfall. Du bruker også ca. et halvt tonn stål per år. Europa importerer i dag halvparten av råvare-ekvivalentene som forbrukes. Det er et stort problem både økonomisk og for miljøet at ressursene, som du og jeg (for)bruker, ikke ivaretas på en mye bedre måte.

Dette er hovedbakgrunnen for at EU den 2. desember lanserte sin «pakke om sirkulærøkonomi».  Vi er i ferd med å gå tom for enkelte jomfruelige råvarer. Overgangen til en sirkulær økonomi, basert på gjenbruk, reparasjon, forbedring, materialgjenvinning m.m., hvor minst mulig av ressursene går tapt, er derfor ikke bare viktig – men vårt eneste alternativ.

I tillegg til mer bærekraftig ressursbruk ønsker EU å stimulere til økonomisk vekst og arbeidsplasser. Kampen om ressursene tiltar. EU ønsker å ta en ledende posisjon. Faktisk beregnes det at en overgang til sirkulær økonomi i Europa vil skape 580.000 nye arbeidsplasser og en årlig reduksjon på 450 millioner tonn klimagassutslipp. Pakken inneholder en rekke ambisiøse tiltak på mange fronter. Tiltakene skal gjennomføres i løpet av de neste fire årene. Her blir det hektisk.

Jeg skal ikke oppsummere innholdet – det finnes det andre som har gjort, for eksempel Regjeringen og Avfall Norge.  Jeg har imidlertid lyst til å reflektere rundt noen utvalgte områder:

Materialgjenvinning

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

Bygging av nytt forbrenningsanlegg i København. En dinosaur?

I 2014 klarte vi her på berget å materialgjenvinne 37 % av husholdningsavfallet. I Norsk Gjenvinning materialgjenvinner vi cirka 45 % av næringsavfallet vi håndterer. Dette er ikke godt nok. Innen 2025 kreves 60 % materialgjenvinning. Innen 2030 65 %. Dette er ambisiøse, men oppnåelig mål, som vil kreve stor endringer i hele verdisirkelen. Mye hviler på innovasjon og utvikling i gjenvinningsbransjen. Og det kan ikke være noen tvil – det må bli slutt på å forbrenne råvarer – forbrenning, eller energigjenvinning, er kun løsningen etter at alle verdifulle materialer er utvunnet. En spennende bransje ble akkurat enda mer spennende!

Mat
EU tilslutter seg FNs bærekraftmål om å halvere matavfall innen 2030. I EU anslår man at 100 millioner tonn mat årlig blir til avfall. I Norge kaster vi som kjent mer enn hver femte bærepose. Man vil jobbe med å redusere matsvinn i hele verdikjeden, og ønsker blant annet å påby donasjon av mat som er spiselig (men ikke salgbar). EU tar til ordet for påbudt utsortering av matavfall. Svært positivt! Men skal privatpersoner og bedrifter sortere matavfallet så kreves gode behandlingsløsninger. Mange steder i Norge i dag brennes matavfall. Altså, forbrenning av vann (cirka 70 %) og kritiske ressurser som fosfor. Det må derfor utvikles gode løsninger som sikrer at matavfall «materialgjenvinnes» – i dag er beste metode utnyttelse til biogass og biogjødsel. Dette har vi allerede høyt på agendaen.

Produsentansvar
Et byråkratisk ord, men det betyr forenklet at produsenten av et produkt har et ansvar helt til produktet blir avfall. Dette finnes allerede for en rekke produkter, som biler, elektriske produkter og emballasje. Kombinasjonen av dette positive signalet, og økt fokus på plast og ikke minst marint avfall, får meg til å tenke på kampen om innføring av en produsentansvarsordning for fritidsbåter. Norsk Gjenvinning har kjempet for dette i snart 10 år. Riktignok er det på agendaen, eller i hvert fall på skrivepulten til Miljødirektoratet. Ett år på overtid av en allerede romslig behandlingstid. Om ikke innstillingen på nyåret peker i retning av et obligatorisk produsentansvar for fritidsbåter er Norge i utakt med utviklingen.

Styrking av markedet for sekundære avfallsbaserte råvarer

Strykejern laget av 30% resirkulerte materialer

Strykejern laget av 30 % resirkulerte materialer

Kan du og jeg velge å kjøpe resirkulerte produkter? Og hvis svaret er ja, har vi noen incentiver til å gjøre det? Selv trengte jeg nylig et strykejern – jeg kunne velge ett som var laget av 30 % resirkulerte materialer. Men i valget mellom de ulike modellene fantes ingen incentiver for å velge et mer sirkulært produkt. Det er en barriere. I mitt tilfelle var det nok yrkesskaden som var forløsende for valget. Nå starter arbeidet for å legge til rette for incentiver. Dette vil blant annet skje gjennom felles standarder (slik at produsentene er trygge på kvaliteten som kommer fra gjenvinning) og gjennom å gjøre det enklere å transportere avfallsbaserte råvarer innad i EU og EØS. Man ønsker å komme dit at nevnte strykejern kjøpes basert på økonomiske incentiver, i tillegg til de grønne.

Nytt område: Biomaterialer

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes...

Biomaterialer er på fremmars. Her en blyant som kan plantes…

En viktig del av sirkeløkonomien er å erstatte bruken av fossile råvarer med biomaterialer. Vi ser stor utvikling på området, kanskje best kjent gjennom Cola sin plant bottle, som går fra å være 25 % plantebasert til 100 %! Denne utviklingen vil tilta. Enkelte bioprodukter har imidlertid vært utfordrende å håndtere i tradisjonell avfallsbehandling, for eksempel noen bioplast-typer. Innblandingen av bioplast i fossilplast, har rett og slett forringet kvaliteten på plasten til gjenvinning, slik at sluttregnestykket har blitt negativt. Man setter derfor nå også fokus på å se på separat utsortering av biomaterialer.

Nytt område: Trevirke
Mer ambisiøse gjenvinningskrav for en rekke avfallstyper ble lansert, for eksempel for plast, glass, papir, metall og mat. Jeg biter meg imidlertid mest merke i treavfall. Materialgjenvinnig av treemballasje fra både husholdninger og næringsliv. 75 % innen 2030. Meg bekjent er vi i dag nær 0 %. Trevirke som avfallstype kvernes og sendes til forbrenning. Jeg har blitt ledd av blant bransjekollegaer når jeg tidligere har snakket om materialgjenvinning av trevirke. Jeg putter det på kontoen for etablerte sannheter, men det er ingen tvil om at dette er en stor utfordring for bransjen å løse. Jeg gleder meg!

Så er denne pakken løsningen på alt? Selvsagt ikke. Er den bindende nok? Selvsagt ikke. Men den er viktig. Viktig for Norge fordi at norske myndigheter ikke har vært spesielt ambisiøse og visjonære på avfallsområdet. Mulig man i Norge forledes av et veldig ensidig fokus på debatten om energiressurser. Det er ikke tilstrekkelig å snakke om oljestopp og CO2-kutt – vi må ta vare på alle våre viktige ressurser. Og attpåtil gjøre god butikk på det! Derfor mener jeg at denne pakken er riktig og viktig. Den staker ut en retning. Mål som alle må strekke seg etter. Og det er som kjent når man blir satt krav til at man utvikler seg. Ikke når man er «fat & happy». Utviklingen kommer (heldigvis) enten vi vil eller ikke. Spørsmålet er om vi skal velge å dilte etter EU, eller om vi selv skal se etter egne konkurransefortrinn for grønn omstilling?

Avfallshåndtering Sirkeløkonomi

Ett år i rosa tjeneste

Det siste året har jeg blitt introdusert som rosablogger. Jeg har fått selfiestick, og ikke minst stick…av gode kollegaer.  Jeg har møtt mennesker og stått på scener jeg ikke forestilte meg før jeg lanserte «Lys i Mørchet» for nøyaktig ett år siden i dag.

11849404_601998243237128_1305634696_nI åpningsinnlegget skrev jeg at jeg ville dele erfaringer fra innenfor veggene hos Norges største gjenvinningsselskap. Det har jeg forsøkt å gjøre.  Å dele. Fordi jeg tror på åpenhet, spesielt når det kommer til innovasjon og nyutvikling. Jeg tror også på kraften i å fortelle de positive historiene. Ikke bare hva du skal gjøre, kildesortere for eksempel, men hvordan, og ikke minst hvorfor. Jeg tror ikke på skremselspropaganda. Folk flest møter det nærmest med apati.  Man må forstå poenget med «maset» som kommer fra sånne som oss, i gjenvinningsbransjen.

Men – at over 12.000 skulle klikke seg inn på en blogg om søppel, det var way beyond min villeste fantasi. Temaet er i utgangspunktet smalt. Søppel. Men det er åpenbart fler og fler som ser viktigheten, og ikke minst potensialet i å ta vare på ressursene våre.  Om jeg trodde at avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem i fjor, så er jeg helt overbevist i dag!

MINOLTA DIGITAL CAMERA

Foto: ScanStockPhoto

Foto: ScanStockPhoto

Foto: ScanStockPhoto

Nå er tiden moden for virkelig å takke alle dere som følger, deler og ikke minst leser. Men hva er det egentlig som fenger mest? Det er to områder som skiller seg ut. Mange av dere er virkelig opptatt av matavfall. Og enda mer matsvinn (det som kunne og burde ha vært spist). Innlegget fra EAT ble lest over 1.000 ganger bare første dagen. Et annet tema som vekker stor oppmerksomhet er innlegg om hvordan det er å jobbe i denne fascinerende bransjen – innleggene Fra finans til søppel, og forrige ukes innlegg om Andrea – uNG i NG.

Fremover blir det mer om bransjen, sirkeløkonomi og karriere. Og ikke minst innovasjon. Vi jobber med mange sirkulære innovasjonsprosjekter om dagen. Inkludert et veldig spennende (og banebrytende?) matavfallsprosjekt. Jeg hører gjerne mer fra dere lesere om hva som interesserer dere, og hva dere vil høre mer om.

Så da avslutter jeg nesten identisk som jeg gjorde i mitt første innlegg – håper du har lyst til å bli med videre på reisen. Det er en utrolig spennende tid – og utviklingen vil berøre oss alle. Vi er rett og slett midt inne i en ressursrevolusjon!

Uncategorized

Statsbudsjettet – bare søppel?

Det virker nesten som det går sport i å kritisere statsbudsjettet. Hver leir sitter på sin tue og ønsker seg mer til det de brenner for. I samme ånd tar jeg på meg avfallsbrillene og kaster en dom over denne ukens store nyhet, statsbudsjettet 2016.

Jeg skal ikke begrave meg i alle detaljer, men velger heller å kaste lys på to områder jeg mener er verdt å gi en tommel opp og to områder hvor jeg mener at regjeringen har bommet grovt.

La oss starte med det negative:

  • Det foreslås å gå vekk fra tidligere mål om 80 % gjenvinning. Isteden sier man at det nasjonale målet skal lyde: «veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten, og ressursane i avfallet utnyttast best mogleg gjennom materialgjenvinning og energiutnytting.» For det første er «best mulig» et ubrukelig måleparameter. Men det sørgeligste her er at regjeringen demonstrerer i klartekst at de hverken har skjønt eller tar inn over seg at vi står overfor en overgang til sirkulær økonomi, og mulighetene som dette innebærer. I desember vil EU fremlegge sin «circular economy package», som Norge vil måtte forholde seg til. Her vil ambisjoner og krav være på et helt annet nivå enn hva vi selv klarer i Norge, heldigvis. Det er kanskje redningen, for det grønne skiftet – som regjeringen i hvert fall snakker om – må følges opp med konkrete tiltak. Dette må bety høyere ambisjoner for utnyttelse av avfallsbaserte råvarer, ikke det motsatte.
  • Norge har lovet verden å senke klimautslippene med 40 % innen 2030 til klimatoppmøtet i Paris. Samtidig skriver de i statsbudsjettet at utslippene i Norge skal øke med 1 % frem til 2030… dette henger rett og slett ikke på greip. Min enkle konklusjon i forhold til dette, er at vi har en regjering som er i utakt og at de ikke evner å se alle de positive mulighetene et grønt skifte kan føre med seg.

Så til pluss-siden:

  • Det er omstillingskroner tilgjengelig for de som tar ballen og løper med den. Jeg er enig i Norsk Industri sin skryt av veksten i offentlig finansiert forskning – budsjettet er nå på 32,5 milliarder.  Både BIA (brukerstyrt innovasjonsarena) og Miljøteknologiordningen får økte midler. Det samme gjør gründere gjennom økte rammer for etablererstøtte. Regjeringen har kanskje ikke klart det enda, men Innovasjon Norge, som har makt i forhold til fordeling av mye av disse midlene, har tatt inn over seg mulighetene og behovet for et grønt skifte. Med bærekraft som et satsningsområde, forventer jeg at mange av tildelingen i hvert fall vil ha et lysegrønt preg. Og Anita – vi kommer snart og banker på med store vyer for bedre utnyttelse av det vi diskuterte under Arendalsuka
  • Dette kaster hver nordmann - hvert år! 46kg.

    Dette kaster hver nordmann – hvert år! 46kg.

    Reduksjon av matsvinn har vært høyt på både den politiske agendaen og i media gjennom 2015. En viktig grunn til det mener jeg at kan tilskrives to driftige damer i Matvett. De har virkelig bidratt til å sette temaet på agendaen på mange områder, blant annet gjennom forskningsprosjekter og kartlegging av hvor problemene oppstår. De har også vært viktige for avtalen som er inngått mellom myndighetene og bransjen om reduksjon av matsvinn. Og vi har vel alle snart hørt at hver nordmann kaster 46 kg mat i året – ofte demonstrert gjennom Matvetts matkasterbord. Derfor gleder det meg stort at det øremerkes 1 million til ytterligere satsning på deres utmerkede arbeid. I samme ånd er det svært positivt at momsen på mat som gis bort fjernes

I sum tenker jeg at budsjettet på avfallsområdet er «tyngst» på den negative siden, men med enkelte lyspunkter (flere enn de som er nevnt). Neste uke er jeg invitert av Nordisk Minsterråd til et arrangement i Paris i forbindelse med Klimatoppmøtet for å snakke om «the Nordic answer» til upcycling og sirkulærøkonomi. Jeg drar med en blandet følelse. Visst er vi gode på en del områder her oppe i nord. Noe av det kan vi til og med kreditere politikerne for. Men fremover tror jeg to forhold vil «utkonkurrere» norske politikere i overgangen til en sirkulær økonomi:

  • Ambisiøse EU-politikere, formalisert gjennom «the circular economy package». Denne tror jeg vil «spise» norske politikeres manglende visjoner til frokost
  • Næringslivet. Skal vi løse problemene for en verden som er i ferd med å gå tom for jomfruelige råvarer, så er det næringslivet som må føre an. Det er opp til næringslivet å utnytte mulighetsrommet i klimavennlige og ressursoptimaliserende forretningsstrategier. De som lykkes med dette vil i tillegg kunne oppleve økt konkurransekraft. Klimatoppmøtet er absolutt viktig – men også «just a point in time» – klimaproblemet kan i stor grad løses av et offensivt næringsliv som jobber målrettet hver eneste dag. Å legge til rette for at næringslivet får og tar en slik rolle tror jeg er vitalt.

Så – til Paris vil jeg først og fremst ta med meg eksempler på hvordan næringslivet kan være nøkkelen til et grønt skifte. Samt en klar melding om at politikerne ikke må mangle ambisjoner og vilje til å sette tøffe krav. Tiden er inne for å vise reellt lederskap. Det synes jeg ikke den norske
regjeringen evnet gjennom neste års statsbudsjett.

We all need to step up!

Uncategorized

Hvilket valg tok du forrige uke?

#Klesinnsamlingdagen oppsummert: miljøbesparelse på 6 millioner liter vann

Fredag 18. september inviterte Fretex, Røde Kors, H&M, Oslo Kommune, Østfoldforskning, Norsk Gjenvinning, Virke, Kompass & Co og Miljøagentene til dugnad for gjenbruk og gjenvinning av tekstiler. Klesinnsamlingsdagen ble markert med en gigantisk klesinnsamlingsboks på Jernbanetorget i Oslo, som ble fylt opp med over 1.000 poser gamle klær på vei til et nytt liv!

 

Frivillige fra gruppen Refugees Welcome to Norway tok imot to fulle Fretex-bokser med varme boblejakker for utdeling til nyankomne flyktninger.

6 millioner liter vann og to ganger rundt ekvator
Den store telleskjermen viste 1.038 innsamlede poser ved dagens slutt. Det tilsvarer en miljøbesparelse på over 26 tonn CO2, eller to turer rundt ekvator med bil, i tillegg til 6 millioner liter vann og halvannet tonn sprøytemidler. På toppen av dette kommer alle posene som ble samlet inn i Fretex-bokser, H&M-butikker og andre innsamlingspunkter over hele landet.

Rebruk, redesign og resirkulering
Klærne fra Jernbanetorget ble sendt direkte til Fretex’ sorteringsanlegg i Ole Devigs vei i Oslo og Refugees-gruppen startet utdeling av de varme boblejakkene allerede dagen etter. Alle klær som kan brukes igjen, blir brukt igjen. Resten blir enten sydd om eller resirkulert til alt fra pussefiller, isolasjon eller nye plagg av resirkulerte fibre. På den måten blir alle ressurser utnyttet på best mulig vis.

Sr. oljeanalytiker i Nordea, Thina M. Saltvedt, hadde ryddet skapet.

Sr. oljeanalytiker i Nordea, Thina M. Saltvedt, hadde ryddet skapet.

Til og med standen på Jernbanetorget får et nytt liv. Ungdommer fra Kompass & Co fikk jeansene fra jeansveggen tilbake for nye sy om-prosjekter. Gresset er allerede blitt plantet ut og også finérplatene venter et nytt liv i et nytt bygg.

Hver dag er en klesinnsamlingsdag: Null tekstiler i restavfallet!

Det er første gang så mange ulike partnere går sammen for å sette fokus på gjenbruk og gjenvinning av brukte klær og tekstiler. Hver nordmann over 9 kilo tekstiler hvert år. Skal Norge nå målet om null tekstiler i restavfallet, må hver dag bli en klesinnsamlingsdag. Det gir ikke bare store miljøbesparelser, men er en viktig kilde til fremtidig ny verdiskaping.

Landets største innsamlingsboks på Jernbanetorget.

Landets største innsamlingsboks på Jernbanetorget.

Uncategorized

Sommer & søppel

I sommer har jeg fartet mye i Norge og Sverige, hvilket har gitt meg gleden av å erfare en rekke avfallsløsninger. Ikke unaturlig har mange et mer begrenset arsenal av kildesortering på hytta. Det kan ha med plass å gjøre, eller med avstander, eller med kommunens tilbud til fritidsbeboerne. Men, det kan også ha med egen vilje og latskap å gjøre.

Behandling av husholdningsavfall. Kilde: SSB.

Behandling av husholdningsavfall. Kilde: SSB.

I mens mange av oss var på ferie, kom ferske tall for hva som skjer med nasjonens 2,3 millioner tonn husholdningsavfall.  Et (trist) faktum er at andelen av privat avfall som materialgjenvinnes synker. I 2014 er tallet 37 %. I 2008 var det 44 %.

Forbrenning (energigjenvinning) spiser materialgjenvinning til frokost. Hver dag. Dette er det flere grunner til, men her går vi baklengs inn i fremtiden.

Hyttersorteringssystem; papir & plast

Papir & plast

Jeg har forståelse for at det kan være vanskeligere å kildesortere på ferie. Det opplever jeg selv når jeg er på hytteturer. Særlig vanskelig kan det være for de som ferierer i båt eller campingvogn. Kommunene og bransjen må legge til rette for kildesortering også når man er på ferie. Vi må gjøre det enkelt for folk å ta vare på råvarene. Men jeg har også sett at – gidder man – så får man det til. Som for eksempel noen gode venner jeg besøkte utenfor Arendal. De har en liten hytte, men har på finurlig vis tilrettelagt for sortering av både plast, papir og matavfall (ref. bildet).

IMG_7875I Sverige tenker jeg at de er flinke. Det er de på mange områder, men jeg ble negativt overrasket over at i feriehuset jeg leide sorterte man kun ut matavfall. Dog kom jeg over biobasert «plast» på et realt turiststed. Glass laget av mais-stivelse. Viktigheten av å produsere mindre plastavfall har alle som har ferdes langs strendene i sommer sett. Plastavfall i havet er et enormt globalt og lokalt problem. I fjor ryddet frivillige – på en dag – over 320 km kystlinje for 130 tonn avfall, hovedsakelig plast.  Søppel i sjøen har også fått en del fokus i norske medier gjennom sommeren, f.eks. i et dagsrevy-innslag på NRK.

Mais-stivelse som erstating for oljebasert plast er ett eksempel på veien inn i den sirkulære økonomien. En annen interessant nyhet på området er engelske Selfridges, som stopper sitt årlige salg av 400.000 plastflasker – som et bidrag til å redusere plastavfall i havet

Den sørgeligste og mest forutsigbare gjengangeren i sommernorge er imidlertid fritidsbåter. Henlagte sådanne «snubler» man over på de merkeligste steder. Problemet har jeg skrevet om tidligere. Tre av fire båter som kasseres vet man ikke hvor havner! De ender ofte opp i naturen, over eller under vann. Det er uakseptabelt at Norge ikke har en etablert returordning for fritidsbåter. Byråkratiet for å få dette på plass er uforståelig tungrodd. Norsk Gjenvinning vil definitivt fortsette å jobbe mot myndighetene for å få en slik ordning på plass snarest mulig!

Med ønske om en fortsatt god sommer!

Fra en skog i Kragerø...

Fra en skog i Kragerø…

På en strand i Asker..

På en strand i Asker..

Uncategorized

Sirkeløkonomien er ikke spinnvill, men bra for både miljø og næringsliv

Et debattanlegg fra Ingun Grimstad Klepp, Kirsi Laitala, forskere, SIFO og Tone Skårdal Tobiasson, redaktør, nicefashion.org i Aftenposten den 16. juni handlet om «Spinnvill sirkeløkonomi: Det beste for miljøet er ikke resirkulering».

Utsnitt fra Aftenposten 16. juni 2015

«Angrepet» ble rettet mot sirkeløkonomi generelt, og tekstilbransjen spesielt. Gjenvinning av tekstiler kan vi litt om, men ikke like mye som Mud Jeans, som lager klær av resirkulerte tekstiler og deretter leaser ut plaggene. Det er av disse du om ikke lenge vil kjøpe «3 år med jeans». Daglig leder i Mud Jeans, Mike Dongelmans, og undertegnede sendte derfor et felles tilsvar til Aftenposten, på hva vi mener var feilaktige påstander og et snevert syn på muligheter gjennom sirkeløkonomiske forretningsmodeller. Vårt tilsvar ble forkortet på vei til trykken – derfor følger en fullstendig versjon under:

Sirkeløkonomien er ikke spinnvill, men bra for både miljø og næringsliv
Produksjon av tradisjonell bomull er miljø-uvennlig, men hvorfor?  Bomull dekker ca. 5 % av verdens dyrkbare jord, mens produksjonen bruker ca. 36 % av verdens totale mengde bekjempningsmidler. Vi kan ikke fortsette som før. Vi er imidlertid uenig med forfatterne som forkaster grønn vekst og forfekter reduksjonisme og påstår at resirkulering ikke nytter.

Når råmaterialer går i kretsløp reduseres miljøbelastningen i forhold til produksjon basert på jomfruelige råmaterialer. Sirkeløkonomiens løsning for et mer bærekraftig samfunn er mer miljøvennlig produksjon og mindre avfall gjennom et lavere forbruk og resirkulering av råvarene.  I kritikken av sirkeløkonomi, høres det ut som forfatterne er fasthengt i «cradle to cradle» tanken, altså at et produkt resirkuleres tilbake som samme produkt. Vi jobber daglig med å oppnå mer enn dette. F.eks. en jeans kan bli en genser og en t-skjorte kan bli en jeans. Når fibrene er så slitte at de ikke kan resirkuleres mer, kan man ned-sirkulere til kluter eller isolasjon. Denne ned-sirkuleringen vil i nær fremtid kunne erstattes med opp-sirkulering via en kjemisk resirkuleringsprosess som gir nytt liv ved å lage nye viskosetråder og dermed nye produkter.

MJ_kretsløpPåstandene om «kortlevde resirkulerbare produkter» samt «langlevde ugrønne bukser» har ikke rot i virkeligheten. Mud Jeans er et tydelig bevis på at det er mulig å produsere kvalitetsklær med resirkulert bomull. Mud Jeans produserer gensere, cardigans og trøyer av over 80 % resirkulert bomull, og jeans tilsatt 20 % resirkulert bomull. Produktene er ikke dyrere og har ikke kortere levetid eller dårligere kvalitet. Teknologien går fremover! Det finnes ingen bevis for at jeans laget av resirkulert materiale har kortere levetid.

Forfatterne hevder på generelt grunnlag at sirkeløkonomisk tilnærming er gammeldags. Vi er uenige. Det som imidlertid er gammeldags er forfatternes syn på hva sirkeløkonomi er – og hvilket potensiale som ligger her. I en verden hvor befolkningen og velstanden øker, finnes det ikke nok jomfruelige råmaterialer til å opprettholde dagens forbruk. Da ville man ha trengt ikke-fornybare råmaterialer tilsvarende to-tre jordkloder. Ikke bare mangler fakta, men forutsetningene for innlegget er snevert og utdatert. For å løse miljøutfordringen må vi arbeide hardt med holdningsendringer hos forbrukerne. Vi kjøper en jeans fordi vi ønsker en ny, og ikke fordi den gamle er utslitt.  En økning av antall «levedager» på en jeans løser ikke denne problemstillingen.

MUD_Outdoor_Voorjaar2015_SocialMedia_800x800_9I Europa kastes årlig ca. 2,5 millioner tonn bomull. Som avfall genererer dette ca. 50 millioner tonn CO2. 90 % av det som kastes kan resirkuleres og brukes i produksjon av nye klær, og således erstatte nyproduksjon. Det brukes opptil 16 kg kjemikalier og 20.000 liter vann for å produseres 1 kg bomull (tilsvarer mengden bomull i en jeans pluss en t-skjorte). Disse tallene reduseres kraftig ved å bruke resirkulert bomull.

Vi mener at bærekraftige løsninger er de som er positive for både lønnsomhet, miljøet og samfunnet. La oss derfor unngå å lage motsetninger mellom det som er miljøvennlig og det som er lønnsomt. Dersom man skaper økonomiske incentiver for å opptre grønnere, mer ansvarlig og bærekraftig, da skjer ting i skala. Det er midt i dette taktskiftet vi er nå.

Mike Dongelmans, daglig leder Mud Jeans Skandinavia
Thomas Mørch, sjef forretningsutvikling Norsk Gjenvinning

Kilde:
http://www.clicknl.nl/nextfashion/wp-content/uploads/sites/5/2015/06/Rapport_TextielRecycling_def.pdf

Uncategorized

Sirkeløkonomi på alles lepper. Endelig.

Forrige uke gikk Avfallskonferansen av stabelen. Med imponerende 1.100 deltagere er konferansen en møteplass for nær 1/6 av alle som jobber i avfallsbransjen. Tema i år var samfunnsansvar og industriell lønnsomhet.

Jeg sitter igjen med to hovedpoenger:

  • Private og offentlige aktører er 80 prosent enig, men tid og fokus rettes mot de 20 prosent hvor uenigheten består
  • Sirkeløkonomi er i ferd med å gå fra å være en kuriositet, til å bli et allment tema.
Fv: Nancy Strand, Pål Sommernes, Lars A. Lunde, Heikki Holmås, Åsmund Aukrust, Erik Osmundsen

Fv: Nancy Strand, Pål Sommernes, Lars A. Lunde, Heikki Holmås, Åsmund Aukrust, Erik Osmundsen

Det hele ble sparket i gang med en politisk debatt hvor vår konsernsjef Erik Osmundsen var med. Debatten var relativt god, men det var trist å høre at endel politikere henger fast i gamle dogmer og etablerte sannheter. Blant annet vil Heikki Holmås lovpålegge private aktører å benytte offentlig infrastruktur (!) – uavhengig av investeringer og løsninger er gode eller ikke. Holmås brukte Bergens nybygde «boss-sug» som eksempel. Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust mente at man kan legge til grunn at offentlige aktører er de som tar mest samfunnsansvar. Jeg skulle ønske det var slik, men min erfaring er faktisk ofte det motsatte.

TM_AK15Mye av taletiden ble viet sirkeløkonomi. Selv holdt jeg et innlegg hvor jeg argumenterte for behovet for nye og strengere krav knyttet til sirkeløkonomi. Vi trenger et regelverk som er ambisiøst om vi skal bevege oss i en reell retning mot å bli en råvarebransje – i ordets brede forstand. En overgang til sirkeløkonomien krever et godt og strengt regelverk som minstemål – men de store effektene tror jeg allikevel oppnås når aktørene angriper gjennom innovasjon! Jeg syns mange har misforstått mekanismene i sirkeløkonomi og er alt for opphengt i resirkulering og gamle metoder med fokus på begrensninger og reguleringer. Man glemmer at det må tilrettelegges for innovasjon. Gjennom sirkeløkonomien fornyer vi oss ut av problemet, med nye samarbeidsformer og teknologier.

Vise-borgermesteren i Antwerpen Philip Heylen holdt et meget interessant innlegg. Han sa blant annet at i og rundt Antwerpen sorteres 71 prosent av husholdningsavfall ved kilden. Kun 21 prosent går til forbrenning og 1 prosent til deponi. I Norge brenner vi opp alt for mye av råvarene. Sikkert 100 gode grunner til at Norge er annerledes, men her tenker jeg at det er stort spillerom for ambisiøse politikere, aktører og innovatører.

Det var flere gode eksempler som kan plasseres under sirkeløkonomi-paraplyen, som jeg vil trekke frem:

  • Unge fremadstormende gründere inntar bransjen og gjør seg bemerket, som for eksempel Velg Bedre og Kildeboksen.
  • Nye samarbeidsformer, hvor bilen NG Sustain og vårt samarbeid med studentteamet fra Høyskolen i Østfold fikk skryt under festmiddagen
  • Vi skulle gjerne ha vunnet årets innovasjonspris, men tar med oss en god 2. plass og gratulerer IRIS med et bra prosjekt
  • Et knakende godt og inspirerende innlegg av Anita Krohn Traaseth som har blitt en flaggbærer for sirkeløkonomi

I tillegg leverte vår juridiske direktør, CCO Runa Opdal Kerr en imponerende fremstilling fra scenen på temaet korrupsjon og kriminalitet i avfallsbransjen – etter at hun ble introdusert av konferansier Henrik Lystad som «hun som har satt compliance på agendaen i Norge». Runa har bidratt til den nylig publiserte UNEP-rapporten «Waste crime – waste risks»

På toget hjem fra Gardermoen var jeg stolt og glad for at sirkeløkonomi er så til de grader på plakaten og at jeg fikk bekreftet at Norsk Gjenvinning er med og leder an, men samtidig en smule nedstemt ved erkjennelsen av hvor kort mange politikere og viktige aktører er kommet. Det er langt igjen. Allikevel ser jeg veldig frem til neste års konferanse i Tromsø. Utover en tur til storslagne Nord-Norge, har jeg en ambisjon om at vi igjen skal stå på scenen og levere konkrete prosjekter som bevis på at sirkeløkonomi er den riktige veien inn i fremtiden.

Uncategorized