Eat.

Denne uken var jeg på Eat Forum. Det er skrevet og ment mye om denne konferansen i norsk media, hvilket jeg ikke har noen ambisjon om å gjenta. Dette er en kort oppsummering av erfaringen med mine avfallsfargede briller.

Eat handler om mat i både et helse- og et klimaperspektiv og samlet en imponerende forsamling ulike eksperter fra hele verden i Stockholm. Få var fra avfallsbransjen. Jeg traff ingen. Hva er egentlig vår oppgave i forhold til mat? Det er i hvert fall disse tre områdene:

  • Redusere matsvinn (mat som kunne og burde ha vært spist)
  • Utnytte matavfall på en best mulig måte
  • Bidra til løsninger som sørger for at dette skjer på en bærekraftig måte

Selv ble jeg invitert på grunn av arbeidet Norsk Gjenvinning har gjort i TRIPPEL-prosjektet. Et prosjekt som handler om samfunnsansvar og grønn vekst i matbransjen, adressert gjennom en rekke konsepter.

Mye har som nevnt vært skrevet om Eat i norsk media. Mye bra og opplysende (for eksempel i Aftenposten og på NRK, men jeg synes også at det ofte blir veldig tabloid og personfokusert. Denne delen av debatten bærer både preg av jantelov og at det er lett å angripe en kompleks problemstilling med forenklet argumentasjon og karakteristikker.

For det er ingen tvil om at verden ikke har klart å brødfø befolkningen. Minst 800 millioner mennesker lever i sult, minst 2 milliarder er feilernært. 9 000 barn dør daglig. Matproduksjon er den største kilden til klimagassutslipp, i en verden hvor over halvparten av maten som produseres ikke spises. Om få år er vi ikke lenger 7 milliarder, men 9 milliarder. I den mer velstående delen av verden er overvekt blitt blant de aller største helseproblemene, om ikke det største. Sukker ble utpekt som den største fienden.

Det verste er kanskje at problemet med hungersnød er løsbart. Det er både nok mat og penger i verden til det. Den svenske statsministeren, Stefan Löfven, argumenterte sterkt for at løsningen ligger i å redusere ulikhetene i verden. De 80 rikeste personene i verden eier like mye som de fattigste 3,5 milliardene. Det er åpenbart store ulikheter i verden, men det er også store forskjeller på lokalt plan. Löfven sa at på de 42 minuttene t-banen bruker fra nord til syd i Stockholm, så synker levealderen med fire år. Jeg har ingen slike tall for Oslo, men det forundrer meg ikke om det er samme utslag på t-bane linje 2, fra Kolsås i vest til Ellingsrudåsen i øst.

Dame Ellen MacArthurFor meg var det definitive høydepunktet å høre Dame Ellen MacArthur, damen bak Ellen MacArthur Foundation, som har satt sirkeløkonomisk tankegang i system, og ikke minst på agendaen. Hun representerer en helhetstankegang og en forretningsmessig løsningsorientering som er imponerende. Hun snakker om avfall som et symbol på et samfunn som har mislykkes. Sirkulære forretningsmodeller sørger for høyest mulig materialverdi gjennom mange liv. Hun snakker om å designe avfall ut av systemet og om tradisjonell gjenvinning som siste utvei. Utrolig inspirerende. Samtidig en påminnelse om at det er en lang vei igjen. Og en påminnelse om at avfallsbransjen har en sentral rolle som det vil bli utrolig spennende å fylle i tiden fremover.

MacArthur demonstrerer teorien med konkrete og lønnsomme eksempler. Var det en ting jeg savnet på Eat så var det nettopp dette. Flere konkrete eksempler på løsninger som tar oss dit alle er enig om at vi må komme. Når det er sagt, så er grunnlaget for samarbeid mellom mange av de smarteste «mathjernene» i verden lagt. Det Eat har fått til på ett år er intet mindre enn veldig imponerende. Eat runger langt ut over Skandinavia og har klart å få til noe som jeg ikke tror noen andre har klart. Det gjør meg optimistisk. Selv om det er langt igjen. Men som kronprinsesse Mette Marit sa i sitt personlige og følelsesladde innlegg: «it is the small drops of water that creates an ocean».

Uncategorized

Snål frukt smaker like godt!

Endelig! Bunnpris tar samfunnsansvar og starter salget av «snål» frukt og grønt. Dette er frukt og grønt som har en litt annen form enn vi er vant til – men de er like sunne og smaker like godt. Det mildt sagt tragiske utgangspunktet for disse misformede skapningene er at de vanligvis blir kastet.

Faktisk så kastes over 30 % av all mat som produseres pga. snål form eller «unormal» størrelse. Dette er et enormt ressurs-svinn som verden ikke kan leve med.

Nå selger altså utvalgte Bunnpris-butikker dette til en femtedel av prisen av «vanlig» frukt og grønt. Jeg er helt sikker på at dette vil slå an. Fordi det er en riktig ting å gjøre. Fordi folk synes det er forkastelig at fullgode varer kastes. Og fordi det er billigere. Vi har tidligere sett utenlandske initiativ, som Intermarché sin «inglorious fruits» kampanje, som kundene har tatt i mot med åpne armer – sjekk for eksempel ut denne gode videoen om kampanjen.

Det jeg ikke fatter er at andre, og større aktører, ikke følger etter. Det virker som de er usikre på om dette er noe kundene vil ha.  Da tenker jeg: hva kommer først – høna eller egget? Test det ut da vel! Ikke sitt på gjerdet. Jeg overbevist om at kundene ønsker dette velkomment. I tillegg skjønner jeg ikke hvordan aktører som lever av mat kan leve med situasjonen slik den er i dag. Dette er et enormt ressurssløseri. Det er store mengder matavfall som gjenvinningsindustrien ikke vil ha!

Jeg har tidligere skrevet om samarbeidsprosjektet TRIPPEL hvor aktører i fra ulike deler av matbransjen har kommet sammen for å utarbeide grønne og lønnsomme konsepter. I prosjektet har vi sammen utviklet bærekraftige løsninger som adresserer blant annet matsvinn (ikke matavfall – matsvinn er mat som burde og kunne ha vært spist – som snål frukt og grønt). Et av konseptene som har blitt testet ut er «KUTT Gourmet». På Universitetet på Blindern rigget man en restaurant som laget gourmetmat utelukkende av mat som ellers ville ha blitt kastet (pga «best før» dato). Konseptet ble en kjempesuksess – studentene stod i kø hver dag for å sikre seg en porsjon før det ble utsolgt. I etterkant har studentene laget et «opprop», hvor de krever at KUTT Gourmet blir et permanent tilbud.

Snål frukt, mat som er «utgått på dato», osv. handler først og fremst om ukunnskap og unødig skepsis hos forbrukeren. Gjennom å demonstrere at dette er mat av høy kvalitet, slik som Bunnpris og KUTT Gourmet er eksempler på, så hjelper man forbrukeren i å ta bedre opplyste og mer bærekraftige valg. Taperne her tror jeg blir aktørene som sitter igjen på gjerdet.

Sjekk ut Snål Frukt & Grønt på Facebook og se videoen de har laget: https://www.facebook.com/snalfrukt

Uncategorized

The time is now

Dette innlegget er skrevet som et gjesteinnlegg til bloggen for TRIPPEL-prosjektet. TRIPPEL er et program for samfunnsinnovasjon og Grønn vekst, initiert av SDG og GreeNudge, hvor Norsk Gjenvinning er invitert med sammen med aktører som TINE, Lerøy, Nortura, Cicero, Choice, Forsvaret og Studentsamskipnaden i Oslo. Sammen jobber vi frem bærekraftige konsepter, hvor de beste skal presenteres på EAT-konferansen 1. juni 2015.
——

THE TIME IS NOW

Før snakket man varmt om begrepet fra jord til bord. Nå er tiden kommet for å tenke fra bord til bord.

Verden står over for noen av de tøffeste utfordringene en kan forestille seg. Samtidig som vi opplever at klimaet vårt er i endring og jordkloden skriker etter endring i måten vi lever på, står vi overfor en velferdsendring som både er veldig positiv og enormt skremmende.

I løpet av de neste 30 årene kommer den bemidlede middelklassen til å multipliseres – og forbruket på verdensbasis kommer til å dobles mange ganger. Men ressursene strekker ikke til – vi har rett og slett ikke mer skog, jern, olje eller jord til å møte den enorme etterspørselen.

Så hvordan løser vi den floken? Norsk Gjenvinning gjør sitt – nettopp det å gjenvinne er en viktig del av det som trengs for å komme nærmere en levelig situasjon. Men er det nok? Nei, ikke alene.

Vi tror at tiden er mer enn moden for å implementere helhetlig sirkeløkonomisk tankegang. Hva er det, spør du kanskje deg selv akkurat nå? Det skal vi forsøke å svare litt på i linjene som følger.

Sirkeløkonomien som tanke har eksistert lenge. At det er lurt å bruke ting flere ganger, å sørge for at rett råvare kommer til rett sted og at markedet er best for å drive disse forandringene er ikke helt nypløyd mark for å si det enkelt. Men å sette det hele inn i en systematisk og økonomisk tankegang er ganske revolusjonerende.

Så – hva mener vi egentlig med sirkeløkonomi? For oss handler sirkeløkonomi enkelt sagt om å la markedet sikre mindre avfall, mer gjenbruk og økt bruk av sekundære råvarer i produksjonen av nye varer. Det handler om nye forretningsmodeller som fører til gjenbruk, ombruk og reparasjon av råvarer i omløp. Et tilleggselement er å erstatte fossile og mineralske råvarer med biologiske innsatsfaktorer fra skogen (sjekk f.eks. ut Cola sin «plant bottle»).

Vi tror markedet er nøkkelen til å få dette til å fungere. Ikke bare fordi lønnsomhet er nødvendig for å motivere folk til å ta riktige valg – men fordi det å velge riktig skal være lønnsomt. Økonomer og selskaper verden over er alt annet enn blinde for de dramatiske truslene kloden står overfor. Men – de ser også at det er næringen selv som må ta grep, rett og slett fordi vi ikke har tid til å vente på at politikere skal lage lovene og presse næringsaktører og folk til å ta bedre valg.

IMG_6829Hva er det så vi gjør i praksis? Vi har blant annet etablert en verdikjede for gjenvinning av kaffekapsler fra Nespresso. I et samarbeid med kaffeprodusenten og Hydro sørger vi for at materialgjenvinningen av kapslene blir 100 prosent. Kaffen går til biogassproduksjon, mens aluminiumen går til Hydro i Holmestrand.

Et annet eksempel er et nytt samarbeid med isolasjonsprodusenten Glava. Glass er den viktigste råvaren til Glavas produksjon av isolasjonsmateriale. Der de tidligere importerte glass fra Europa, mens vi eksporterte glass i rammer til forbrenning i Finland, har vi nå satt opp en løsning for glassknusing på vårt anlegg i Fredrikstad – hvor glasset nå inngår direkte i Glavas produksjon.

Begge eksemplene viser at man ved hjelp av innovasjon klarer å finne gode miljøvennlig løsninger uten hjelp fra det offentlige. Når det er sagt er ikke lovgivingen irrelevant for utviklingen. Vi kan ikke leve med gårsdagens regelverk når vi skaper morgendagens løsninger. Det må henge sammen. Og ikke minst må regelverket følges opp. Mangel på dette er en av de største innovasjonshemmerne i gjenvinningsbransjen. Det kan vi ikke fortsette å leve med!

Hva er det så, som skal til for en overgang til sirkeløkonomien? Det er selvsagt mye, og veien er lang. Men ett svært viktig moment er det vi kallervertikale samarbeid. Samarbeid mellom bedrifter og aktører (forskning, sosiale entreprenører, det offentlige, m.fl.) på tvers av hele verdikjeden. Gjennom slikt samarbeid kan nye forretningsmodeller forløses på en helt annen måte enn i den tradisjonelle kunde-leverandør sfæren, hvor diskusjoner om betingelser typisk regjerer. Nespresso sitt ønske om en gjenvinningsløsning ble forløst først da Hydro og Norsk Gjenvinning ga de selskap rundt bordet.

Forretningsmodeller som klekkes ut gjennom slike partnerskap representerer ofte det vi omtaler som reell bærekraft. Oversatt – løsningen gir et positivt bidrag til miljøet, samfunnet og bedriftenes lønnsomhet. Bærekraft skaper konkurransekraft.

Vi ser allerede en rekke konkrete eksempler på sirkeløkonomi i praksis. Oftere internasjonalt enn i Norge. Norge leder ikke utviklingen, men vi er godt i gang. Det betyr og at vi kan lære av andre som har kommet lenger enn oss.

Vi i Norsk Gjenvinning heier på, støtter og bidrar til alle som ønsker å være med å dra det nødvendige lasset mot overgangen til sirkeløkonomien. Vi mener at enhver bedrift må finne sin plassering i sirkelen. Gjennom dette vil man finne konkurransekraft. De som derimot ikke ser at de aktivt må ta del i denne utviklingen tror vi at vil bli kommersielt akterutseilt. Med andre ord – gjennom sirkeløkonomien ligger det store muligheter – for de som ønsker å lete og utvikle. Det er opptil menneskene i hver enkelt bedrift.

Uncategorized